Miloficent

Tror nok du vil støte på samme problemstilling angående det å være alene hjemme med alle førerorienterte raser. Noen mer enn andre kanskje. Ellers er det jo individuelle forskjeller på hver valp. I Atlas sitt kull har ingen hjemme alene problemer, men noen av valpene tok det fortere enn andre. Spør også oppdretter om det er noe separasjonsangst i linjene, det lønner seg uansett hvilken rase dere går for? Personlig ville jeg ikke valgt jaktversjonen av ess med mindre dere har planer om å virkelig bruke hunden. Enig i det @tillien skriver om at det sikkert kan funke om dere er innstilt på det, men det er mye hund i en working springer altså - tross størrelsen. Verdt å nevne at working springer er mye mindre enn standard springer, sånn ift hvilken str dere vil ha. Min er jo standard ess, men vil si han er mer fra brukslinjer enn utstillingslinjer sånnsett. Han har ikke mye pels enda kontra de andre hannhundene vi har møtt på hans alder. Så du kan jo være heldig! Ellers venner du deg fort til pelsstellet, det er helt overkommelig. Hilsen hun som har en korthårs jeg aldri har børstet som første hund?

Du sier noe der angående skuffelse ut til ruta. På eldste kaster jeg ball til han når han står i ruta, men da kommer jo uansett belønningen fra meg og forventning mot meg. Hadde en periode han begynte å rygge halvveis mot ruta, det løste seg med å kaste ball før han snudde og begynte rygge. Når du sier leke - da mener du bare at jeg kaster/legger ut en leke, så slippe han ut mot leken? Også lurer jeg på om du har et ord for «target» eller løpe ut? Eller holder du bare i halsbånd og slipper? Det skal jo til slutt bli «rute» som kommandoord, men tenker om det kanskje kan hjelpe han å vite oppgaven?

Jeg har en slik sak, ikke heeelt den samme, men jeg trykker på knapp så kommer godis ut av maskinen. Det har jeg ikke tenkt på faktisk! Bare plassere maskinen rett ved targeten da? Den lager litt lyd når godbitene kommer ut, tror nok han kobler det fort som evt belønningssignal (for å unngå at han løper til meg for belønning). Targeten er stor nok til at han kan få begge poter på den, det er en avklipt del av en yogamatte. Men jeg kan absolutt se om jeg kan få en til target? Vi har ikke lagt på stå på target enda, var usikker om det ville forverre fart ut men det kan jo også hende han blir mer «på» hvis han får en oppgave på targeten? Nå bare brainstormer jeg litt. Jeg har lagt ut matskål noen ganger i ruta, det syns han er gøy og får stor fart! Må sies at han løper lett ut fra meg når han skal hente dummy eller vi driver med feltsøk. Jeg har derimot vært usikker på hvordan jeg skal gjøre overgangen fra matskål til target i ruta. Han vet jo det er mat i skålen. Virker ikke som targeten er like mye verdt? Det du sier om skikkelig, skikkelig god belønning hver gang vi driver med target kan jo evt endre dette? Da bare begynne på «ny» ved å stå nærme (etter at vi har hatt en del økter på å løpe ut til matskål)? Takk for masse gode innspill!?

Jeg har lært inn ruta på eldste hunden ved å legge en targetmatte inn i ruta og etterhvert fade ut targeten. Han elsker å løpe ut til target og har generelt mye futt & fart når vi trener lydighet. Sååå jeg tenkte «easy peasy» å lære inn dette med minstemann Atlas og. Vel, vi har støtt på noen utfordringer jeg er litt usikker på hvordan skal løses. Vi startet som vanlig med klikk & belønn for pote på target. Den er grei og han forstår oppgaven. Men med en gang vi øker vanskelighetsgrad og flytter oss, så traver han altså sååå sakte bort til targeten. Har prøvd å belønne med leke, men han syns det er mest gøy å løpe tilbake til meg og ikke ut fra meg. Har prøvd å løpe sammen med han til targeten, men det blir egentlig litt rotete og unøayktig ift potene på targetmatten. Jeg kan prøve å få noen til å holde han, løpe bort med leke slik han løper forbi ruta i farten jeg ønsker - men hva har han egentlig lært da? Kan targetstick være noe? Noen har sagt jeg bør legge på en kommando på å løpe til target nå (for at han lettere skal forstå target = løpe bort dit), men jeg vil ikke legge på før farten er der. Prøver å holde han igjen og gire han opp, men samme fart. Farten øker om vi er nærmere matten og jeg evt løper med han, men da kommer vi oss ingen vei??‍♀️

Jeg syns det høres ut som om engelsk springer spaniel kan passe dere fint! Har selv en ESS på 9 mndr. Han vokter ikke og bjeffer ikke inne, selv om eldste hunden min varsler & bjeffer. Bjeffer når han blir gira på trening eller i lek med andre hunder, men ikke problematisk i hverdagen sånn sett. Han er jo også en hormonbombe for tiden? Angående turene dere går og det dere nevner lenger ned mtp aktivisering/hjernetrim, så syns jeg det høres fint ut for en ESS. Viktig å tenke på at de er veldig førerorienterte og liker godt å tilbringe tiden sin med flokken. Lurt å tenke på også ift alenetrening - sett gjerne av mer tid enn hva dere tror dere trenger på treningen. 4 uker ferie er feks ambisiøst (syns jeg). Jeg hentet han mens jeg skrev bachelor nå, så har hatt god tid? Ellers har jeg kjøpt av en oppdretter som avler de mer for bruks enn utstilling (jeg trener min i div hundesporter), så sjekk oppdretter og linjer der. Welsh kan funke det også, men da ville jeg absolutt hentet fra Sverige feks. Mye rusk i mentalitet på wss her i Norge desverre. Opplever ess som en mer stabil rase?

Tips til regndekken som faktisk holder hunden tørr? Bruker det som regel på morgen/kveldstur, sjeldent på hovedtur. Jeg forventer nesten ikke at et dekken klarer å holde ute ekte vestlandsregn i over en time, men de blir altså gjennomvåte av de regndekkene vi har nå på bare 15-20 min?

Jeg syns også dette er vanskelig! De får vanligvis alltid 3 turer til dagen, men om vi på kvelden har en treningsøkt så blir turen mindre. Om vi er noen timer på kurs eller trening så får de også mindre tur. Men unghunden i hus må få rase fra seg vertfall en gang til dagen - også fordi jeg vil han skal få bygge muskler. Det gjør man jo ikke på samme vis med en LP-økt for eksempel. Eldste i hus er megafornøyd etter 30 minutter med trening (inkl pauser og med doturer utenom) og kan sove i flere timer, mens unghunden krever både fysisk og mental stimuli for å virkelig finne ro. Nå er han jo i en krevende alder også, så det spiller jo inn vs. den eldste som er 4 år og ganske avbalansert inne. Litt rotete forklart kanskje? Men prøver å se an hundene og se an hvilke aktiviteter vi har gjort de siste dagene og hva planen er for resten av uken. Eksempel: Mandag - tur x3, passeringstrening, gå pent i bånd ol. Tirsdag - liten luftetur, vannapporttrening, hjem/hvile, lydighetsøkt så kveldstur senere. Onsdag - miljøtrening i byen, korte lydighetsøkter ila dagen, så løpe i langline-tur senere.

Ah okei! Min er HD fri, men symptomene hennes kan jo absolutt minne om HD ja. Min hadde ingen begrensninger på tur mens han var «syk», men det var de første skrittene eller feks hvis han skulle ut å tisse - da var han skikkelig halt. Etter røntgen og samtale med kirurg i Bergen ble vi enig om smertestillende (Neurontin og Metacam) og ro i fire uker. Deretter 5 minutter med opptrapping av tur hver uke. Har hatt to tilbakefall (skikkelig halt ol.) men da har vi gått tilbake på medisiner noen dager. Så har det roet seg. Nå er han med på stevner, fjellturer og trekker sykkel & meg i sele. Han blir aldri «friskmeldt» da vi ikke har fjernet det i nakken hans, men veterinær & kirurg er utelukkende positiv til at han har gått fra å være så halt til haltfri/symptomfri nå. Om det skulle blitt skikkelig galt igjen, så operer vi. Vil helst unngå det, da det er en ganske kritisk plass mtp nerver og den slags.

Min startet med å halte på frembein, for å så vekselsvis halte på begge bakbeina. Var særlig ille etter mye aktivitet og deretter hvile. Problemene kom når han skulle reise seg opp og var stokkhalt de første stegene, løsnet etterhvert som han gikk litt. Vi tok røntgen av hele hunden og viste seg å være problemer med nervesystem pga en lite bruskbit i øverste nakkevirvel. Den har nok vært der hele livet, men flyttet på seg og derfor skapt problemer. Han er helt fin nå (dette skjedde i Februar i år) og er uten smertestillende? Ikke sikkert det trenger vær det, vi sjekket nøye rygg og resten av kroppen hans hos fysio først. Men hun henviste oss videre til veterinær pga den ustabile haltingen på bakbeina

Jeg hentet hjem nummer to Desember 2019, så han er nå rundt 9 måneder. Har en hannhund på straks 4 år fra før. Hannhunden har aldri vært noe glad i viltre og overivrige hannhunder, valper har heller ikke vært noe stas - aldri stygg med de, men vil helst ikke ha noe med de å gjøre. Dette har gått over all forventning! Etter at valpen hadde vært to dager i hus lekte de sammen og eldste tillot valpen å ligge nær han. Det var helt fantastisk å se på! Nå er jo «valpen» blitt irriterende unghund, men eldste er fremdeles like tålmodig med han. Eldste er dog seg selv med andre unghunder, men han skiller godt på «mine og dine». Veldig gøy å se hvordan de har utviklet seg som flokk! Har satt noen regler som feks at de får ha sine bein i fred uten at noen får stjele, mat separat (når han var valp) og mye egentid/aktiviteter på hver av de.

Nå har jeg min første springer og han er straks 9 mndr. Han er ganske lik retriever i væremåte; leken, spretten, ivrig og veeeldig sosial! Nå er jo kanskje tolleren litt unntak på noen punkter der vs de andre retriverene? Springeren er ikke den du vanligvis ser i de høyere klassene, men om du velger standard springer fra aktive foreldredyr/oppdretter som avler på bruksegenskaper, så får du ganske greit med futt i de altså. Min springer (nå er han jo også tenåring, så ta det i betraktning) er ikke superfan av terping, men så lenge øktene holdes korte, motivasjonen oppe og frustrasjonsterskel lav - så gjør han alt! I tillegg er de utrolig matglad, så det er lett å belønne. Han elsker i tillegg å leke, men det har vi jobbet med siden han kom i hus? Planene for min er LP, rally og muligens bruks.

Vi har flere portiser i hundeklubben som er kjempekule! De driver med rally og de er motiverte og engasjerte når de trener. De går også overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg har fått veldig godt inntrykk av rasen, selvom det ikke er min type hund?

Vi er desverre like dårlige? Men vi skal gjøre så godt vi kan! Ønsket er jo ikke at hundene skal bli bestevenner, men omgås uten noe tull. Det er jo litt styr med bånd og gjerder inne, spesielt når vi nå i sommer skal på hytteturer med flere andre også.

Munnkurv har vi faktisk ikke tenkt på nei. Jeg er så usikker fordi noen ganger tar schæferen hintet, mens andre ganger ikke. Jeg er redd for at han tar eldste sin beskjed (knurring og stivt kroppspråk) som en «invitasjon» til å bråke - det er jo worst case scenario, men det er 14 kg vs 32 kg om det de skulle gått løs på hverandre. Vel, skulle ønske vi bare kunne skrudd av den anspentheten som en bryter. Vi prøver på fredag og ser an stemningen mellom de, samtidig som vi også prøver å være avslappet (så godt det lar seg gjøre).

Schæferen mistet nok litt viktig sosialisering som valp pga hundesykdommen ifjor, og har nok ikke møtt så mange voksne hunder som gir beskjed og ikke ønsker å leke. Men er enig med deg at hvis vi hele tiden tar vekk schæferen før han når eldste, så vet vi jo ikke hva som kan skje. Det kan jo ende med at schæferen faktisk bare tar beskjeden. De går helt greit overens ja, men hvis schæferen (når begge er bindt i bånd) står og bjeffer på eldste, så knurrer eldste. Så er litt «tension» mellom de, men det virker som om de ikke har funnet utav ting helt enda. Nei, men se kommentar rett ovenfor mtp at han mistet nok litt viktig sosialisering som valp. Men han går overens med andre hunder, inkl min yngste på 8 mndr. Han er dog voldsom og litt «bøllete», men en schæfer og en spaniel har litt ulike måter å leke på. Det skal sies at i bånd er situasjonen mer anspent mellom schæferen og den eldste, der de har knurret og glefset etter hverandre - men situasjonen løs er en annen. Jeg vet jo at å være i bånd kan trigge

Gratulerer med unghund i hus! Bare fortsett å tren, så skal du se at det en dag lønner seg. Selvom den veien føles laaaang akkurat nå. Min eldste roet seg rundt to år gammel, men alt var ikke bare «dritt» frem til da. Plutselig falt det på plass noen brikker her og der! Nå har jeg en unghund på 8 mndr og dagene er veldig varierende hvor mye han faktisk er tilstede - er jo så mye annet gøy?

Ja, sant det du sier. Eldste ligger vel 90% av dagen i sofaen, men han kan «legg seg» i annen seng evt. Hvordan skal vi løse situasjonen dersom schæferen (eller eldste for den saksskyld) går bort til hverandre? Kan nesten med sikkerhet si at eldste kommer til å gi beskjed. Vi er så redd for slåsskamp?

Ja, tenker samme som deg at vi kun prøver to og to - det er jo disse to eldste som er «problemet». Både og, eldste ligger i sofaen mens schæferen kan ligge overalt, men han har en hundeseng en evt kan si gå å legg seg. Vi prøvde dette en gang med å bare slippe de løs, men da løper schæferen bort til eldste som ligger fredfullt i sofaen og da reagerer eldste med å knurre. Så vi har fjernet schæferen før de har nådd bort til hverandre. Bør schæferen bare få beskjed om å legge seg igjen? Han er kjapp og sterk, men vi sitter jo i sofaen med eldstemann. Vi ønsker jo de kan gå rundt i fred og ro, endre liggerplasser og den slags. Men at «legg seg» kan være en start - om du tenker slik? Nei ingen av de er aggressive eller har vært i slosskamp. Eldste har knuffet litt med et par, men da har han forsvart seg. Ellers ingen problemer med andre yngre hannhunder, han blant annet leker veldig godt med en malinois unghund. Eldre hannhunder eller hannhunder på samme alder vil han ikke leke med (leker sjeldent med noen da?), men takler fint å være løs i leilighet med en som er jevnaldret. Det virker som schæferen leser situasjonen feil. Eldste er tydelig i språk om å ønske avstand, men schæferen durer på.

Nå har det gått to måneder siden jeg skrev dette innlegget, men fremdeles er ikke ting helt på gli enda. Foreløpig er alle hundene sammen inne i leiligheten, men i bånd. Evt adskilt med kompostgjerder, men da må mine være på delen lengst borte fra oss mennesker - ellers river schæferen ned gjerdene dersom han må være lengst fra oss. Vi ønsker såå innmarri at de kan være løse sammen inne, men aner ikke hvordan vi skal gå frem. Schæferen og min eldste på 4 år er ikke bestevenner, men de kan snuse på samme flekk og gå relativt nær hverandre på tur (så lenge schæferen ikke inviterer til lek eller noe - noe som forøvrig er rart han gjør, da han burde vite godt han eldste ikke vil leke?). Slik jeg ser for meg scenarioet ved å bare slippe de løs inne er: schæferen går bort til eldste, han knurrer og ønsker avstand, schæferen bryr seg ikke og de sloss. Boom, relasjon helt ødelagt. Vi har jo en på 8 mndr også inni dette, men det er mest «kritisk» med schæferen og eldste. What to do?

Jeg syns rallylydighet er veldig gøy, men det at det skal såå lite til for å bli disket kan sette en brems på humøret☹️ Vi hadde vertfall en super dag på stevne idag tross alt, Milo presterte utrolig godt med tanke på pøøøsregnet (han hater regn og vil helst verken sitte eller dekke). Det ble med en sur disk da rumpa ikke var helt i bakken ved en sitt, men vi har en dag til imorgen - da er det meldt sol? Så langt er rallykarrieren vår preget av 3/3 disk, så jeg håper hellet vårt snur? Både hund og fører har en tendens til å miste hodet litt!

Jeg hentet hjem hund nummer to desember ifjor, har også alltid ønsket å ha flere. Min eldste var 3 år når jeg hentet valp, det er jeg veldig glad for? Han er voksen, trygg og ikke minst godt vandt med kommandoer og den slags. Det kom veldig godt med når valpen var mindre og vi øvde på å feks ikke leke inne. Vurderte valp når eldste var 2 år, men glad jeg ventet et ekstra år mtp modenhet. Den eldste er en blanding på 14 kg og valpen (som forøvrig er 8 mndr nå) er en engelsk springer spaniel. De leker litt ute sammen (dralek eller løpe etter hverandre), men ikke så mye. Springeren har mye mer lek i seg og er mer spretten, mens eldste vil snuse og markere på ting??‍♀️

Jeg syns også alenetrening er vanskelig, faktisk noe av det verste med å hente valp? Min er nå 8 mndr og har vært alene i 6 timer, så vi er godt i gang sånnsett, men her også gikk det treeeeigt. Tok lang tid før vi var over 10-15 minutters grensen. Jeg har han alene med tilgang på hele stuen + kjøkkenet. Aldri ødelagt noe (så der er jeg heldig!). Han er alene med eldste hunden, men bryr seg mest om det faktum at jeg går. Pleier gi fryst kong med feks vom&hundemat inni, kan det være noe? Ingen av mine vil ha tyggebein når jeg drar. På eldstemann sin trening skilte jeg av med kompostgjerder, men han er livredd de gjerdene så det var ikke noe problem med flytting av de sånn sett. Ellers går det fint å bytte rom, men da må dere kanskje belage dere på å starte med færre minutter igjen, da det er et «nytt» sted. Masse lykke til - det ordner seg etterhvert!

Ja, det får han? Vi har også innegjerdet område han kan løpe villmann på, noe han også gjør? Han er ikke nok utvokst i kroppen til at jeg kan kjøpe trekksele enda til han, men har non-stop sin line harness og fester han i magebeltet. Ikke helt optimalt, men noe krutt må jo ut. Vi har prøvd oss litt frem nå, og funnet ut at det enkleste å starte med er her i nabolaget og på asfalt. Så etterhvert på slutten av turer andre steder! @Sanne @Vestlandsjenta Jeg svarer litt på det dere også nevner her? Dette tipset faktisk instruktøren min meg om for noen dager siden. Altså å ta en liten runde tilbake før båndet blir stramt, så da blir det å snu når han er gått forbi meg. For når han har gått forbi meg, så kommer han til å dra i båndet. Så etterhvert når han forstår tegningen så kan han få snuse med slakkt bånd. Godt å høre jeg ikke er den eneste som blir frustrert over spinnvill unghund???

Ja hun sier noe lurt og kanskje det er mer gjennomførbart på et senere tidspunkt. Men akkurat nå så drar han umiddelbart, sånn typ jeg får gått ett skritt. Han er bedre i nabolaget (kjedeligere I guess) enn hvis vi kjører nye steder. Så jeg kan absolutt teste det ut her i nabolaget??

Åh, typisk?