Quack

Det funket aldri på min heller. Nå er det ni år siden hun var valp og vi trente gå pent i bånd, da, men jeg fant ut at det funket bedre å belønne henne for å gå pent, enn å stoppe hver gang hun dro. Hun gikk til enden av båndet, til det ble så stramt at jeg nesten ikke klarte å holde henne igjen, og der satte hun seg ned og peip. Det funket ikke å snu heller, det skapte bare masse frustrasjon for oss begge. Det skal sies at ingen av oss er spesielt tålmodig, da Nå går hun til enden av båndet, men det er alltid så løst at armen min kan henge rett ned eller svinge fritt. Hvis jeg korter inn båndet regulerer hun hvor langt fram hun går. Jeg lurer på om 100% positiv hverdagslydighet eller 100% positiv problemløsning skriver om å trene gå pent i bånd uten å stoppe/snu?

Min hund får aldri hilse på andre hunder i bånd, eller fremmede løse hunder. Nå er det vanskelig å unngå, selvfølgelig, ettersom mange ikke har kontroll på hunden sin, eller lar den komme bort til oss selv om jeg sier at vi ikke vil hilse. Hadde hunden min vært mindre ville jeg løftet henne opp. Hun er også sånn at hun ikke vil hilse, med mindre hunden vi møter er en sheltie eller langhåret collie. Her er en link om det å løfte reaktive hunder: https://www.facebook.com/185411808963123/posts/701589924011973/?d=n Om hunden er trygg på å bli løftet tar du den effektivt ut av en situasjon som ellers kunne blitt ekkel. Det er noe man kan ha i bakhånd om en fremmed hund kommer for nærmt, for eksempel hvis den er løs, og passeringstreningen ikke lenger er effektiv. Det er vanskelig å få hunden trygg hvis det med jevne mellomrom blir ekle møter dessverre, men kanskje kan man bruke løfting som «brannslukking» til hunden er blitt tryggere

Når man skal velge fôr er det viktigste å sjekke innholdsfortegnelsen, det finnes nettsider hvor man kan se oversikt og sammenligne mange av de typene som fins. Man må også ta med i beregningen hvilken hund man har, her spiller alder, helse og aktivitetsnivå inn. Ellers er det lurt å finne et fôr med flere proteinkilder, tre til fire tror jeg er anbefalt. Ofte er det sammenheng mellom pris og kvalitet, men ikke alltid. For å ta min egen hund som eksempel, og det jeg hadde i bakhodet da jeg fant fôr til henne: alder (hun er ni), hun er ganske kresen, og spiser ikke mat hun ikke liker. Alle «triks» som å fjerne maten med en gang hvis hun ikke spiste, funket ikke. Hun ble skikkelig tynn, til det punkt at det var farlig. Hun er moderat aktiv, og er ikke allergisk eller har problemer med mat, men sliter med fôr med høyt korninnhold. I tillegg liker jeg å bruke maten som godbiter, hun får ikke tørrfôr i skål. Vi prøvde flere forskjellige tørrfôr, blant annet Orijen, Acana og Canagan, men har nå landet på Vigor and Sage for seniorhunder. Hun digger det, og selv om hun får det daglig blir hun ikke lei. I tillegg får hun råfôr fra Mush hver dag, det introduserer tre ekstra proteinkilder pluss at hun synes det er supergodt. Når det kommer til sammenhengen mellom kornfritt fôr og DCM, tar jeg det helt med ro. Det er ingen klar sammenheng, ingen bevis, og mange hunder på «vanlig» diett har også DCM. Det er lite på nåværende tidspunkt som tyder på at en kornfri diett har skylda, spesielt ettersom mange millioner hunder i verden sjelden spiser korn, og allikevel ikke har DCM. Det er kjent at noen raser (blant annet golden retriever og cocker spaniel) har større sannsynlighet for å utvikle sykdommen, og i arbeidet som er gjort for å kartlegge DCM og diett er ikke alltid det tatt hensyn til. Det finnes ikke register over alle hunder som har DCM, og derfor vet vi heller ikke om antallet hunder som spiser kornfritt fôr som utvikler DCM er høyere enn normalen. Selv om det å fôre hunden med kornfritt fôr blir mer og mer vanlig, er det ikke en unormal oppgang i tilfeller av DCM, men det er mye mer snakk om sykdommen, og da stort sett i samme setning som «kornfri diett».

Min vegg-i-vegg nabo holder også på sånn... Jeg er fremdeles på jobb hver dag og hører det bare når jeg er hjemme, men jeg synes synd på hunden som må høre på det hele tiden. De flyttet inn i januar eller februar, og i begynnelsen holdt han på fra morgen til elleve-halv tolv om natta. Det har heldigvis roet seg nå, men hva han holder på med det aner jeg ikke

Jeg kjenner noen Bernere, og de er ganske tunge. De vil nok slite på lengre turer, spesielt i snø. De er heller ikke spesielt aktive, men lever godt med å daffe rundt i nabolaget. Her vil selvfølgelig linjer spille inn, men man har dessverre ingen garanti for størrelse. En annen ting som er lurt å tenke over, er mat. En stor hund trenger mer mat, og det er tungt å drasse på hvis man skal på langtur. I tillegg tar de større plass, kanskje man må ha større (og da gjerne tyngre) telt, det er vanskeligere å bruke kano/kajakk, og alt av utstyr som hunden må ha blir større og tyngre (dekken og sånn). Det er jo også det faktum at de færreste klarer å løfte/bære en så stor hund om uhellet skulle være ute. Jeg vil nok ikke si at de egner seg som aktiv turhund på generelt grunnlag. Hvis du virkelig har lyst på rasen, hvis den er «den eneste ene» ville jeg undersøkt oppdrettere både i Norge og utlandet, sett om noen avler lettere varianter, og hørt med dem om de tror rasen kan egne seg til det bruket du ser for deg. I tillegg kan du kanskje få lånt en og se om du trives med rasen, i alle fall møte flest mulig og snakke med eiere som bruker hunden aktivt.

Jeg har «doodle» selv, det vil si, jeg har en blandingshund som er halvt puddel. Skal jeg ha det igjen? Nei. Kommer ikke på tale. Jeg er selvfølgelig utrolig glad i hunden min, men jeg kan ikke stå inne for å få en til. Hun har mange fantastiske sider, hun er utrolig smart, grei med alle folk (inkludert barn), bryr seg minimalt om vi møter dyr på tur og tar tog/fly/buss/båt/bil som en helt. Dessverre har hun en helt forferdelig pels. Hun må klippes flere ganger i året, og røyter også noe helt ekstremt. Pelsen tover seg på to sekunder, det setter seg vanvittig med snø i den og den er ikke vanntett. Når det kommer bare litt regn på den blir hun våt helt inn til skinnet. I tillegg har hun slitt litt med sykdom. Når man kjøper blandingshund er sjeldent foreldrene testet i forhold til sykdommer og lignende. For noen år siden fikk hun noe som i følge en svært erfaren veterinær sannsynligvis var schæferrumpe. Det er en sykdom hvor fistler dannes rundt analåpningen, gjerne i forbindelse med analkjertlene. Dette var ganske vanlig på schæfer en stund (veterinæren hadde vært på en konferanse om det på åttitallet), men er nå så og si forsvunnet. Allikevel fikk min hund, som er 25% schæfer det. I tillegg har hun alvorlig innbilt svangerskap to ganger i året, noe som har ført til flere klumper som har vi måttet fjerne. Det er ingen garanti for at en renraset hund er frisk, men om man setter seg inn i rasen kan man finne mye god informasjon og ta gode valg om oppdretter. En blandingshund blir ikke nødvendigvis frisk, ettersom rasene man blander ofte har anlegg samme sykdommer. Både labrador/golden og puddel har for eksempel en god del HD og en del øyeproblemer. Om man avler renraset eller blander ikke noe å si - men testing av avlsindivider er viktig. I tillegg er det mange oppdrettere av doodle som kun er opptatt av å tjene penger. Det er «valpefabrikker» som DHH der alle tisper settes ut på fôr, og småskalaoppdrettere som får flere kull på tispen(e) sine og selger valpene til blodpris, uten å ha helsetestet noen av foreldrene. Det er jo litt det man betaler for når man kjøper renraset hund, at foreldrene har blitt røntget, øyelyst, DNA-testet og what have you. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare «doodleoppdrett», men alle designhunder. Med en gang man blander forskjellige raser, gir de et fancy navn og tar over 10000 kr per valp - da bør man som valperkjøper være skeptisk.

Jokking kommer ofte av stress eller usikkerhet. Jeg ville holdt barna og hunden adskilt sånn at det ikke skjer flere ganger (bruke barnegrind inne eller bånd feks) og trent på ro. I tillegg ville jeg sett på hvor mye aktivitet han er vant til, og hvor mye han får nå. Både mye mer eller mye mindre aktivitet kan føre til høyere stressnivå. Trenger han mental stimuli, kanskje? Det tar også en stund før en hund slår seg til ro i et nytt hjem, det i seg selv kan være stressende for han. Jeg ville nok tatt kontakt med en hundetrener som jobber positivt for litt starthjelp, ettersom dette er en situasjon som potensielt kan bli farlig, spesielt for det minste barnet.

Jeg har kjøpt fra godbit1.no, de var raske og billige. Ellers kjøper jeg mat i billigdisken på butikken (det som snart går ut på dato), ting holder seg lenge i fryseren liksom, så tar jeg bare opp det jeg trenger. Ellers får hun rester, jeg lagde vafler på lørdag så det har vært godbiter i helgen, og jeg blander ofte med tørrfôr for å ikke gi for mye mat. Min hund blir fort lei mat, så jeg kan ikke gi rent tørrfôr, men kan godt blande ut med det.

Det skjer med min når hun er sulten. Hvis det er lenge siden hun har spist kaster hun opp gult slim, så vidt jeg vet er det ikke helt uvanlig og heller ikke farlig. Nå får hun mat to eller tre ganger om dagen (morgen, ettermiddag og kveld) og det har ikke skjedd på flere år. Jeg tror jeg kunne samlet måltidene sånn at hun fikk mat morgen og kveld uten at det blir et problem, men hun får mat når vi trener.

Jeg hadde en kollega med en svart elghund, den var helt fantastisk. Lite lyd, skikkelig leken, kom på innkalling hver gang - jeg tror hun var et unikum. Hun var absolutt en hund jeg kunne tenkt meg. De jeg har møtt ellers har vært trivelige hunder, men ofte preget av å ha eiere/trenere som ikke helt vet hva de gjør, og lite aktivisering.

Det er alltid gøy å følge kulltrådene dine. Lykke til med valpene!

Jeg ville sett på ingrediensene i Eukanuba, om det kan være det han reagerer på? Jeg fôrer med Mush, kjøper 10 kg av gangen på felleskjøpet, det koster rundt 600 kroner, tror jeg. Jeg ga V&H før, men Mush er mye mer praktisk ettersom jeg slipper å dele opp den femkilos-pølsa. Mush har også mange forskjellige typer fôr med ulike blandinger av kjøtt, så det er enkelt å få flere proteinkilder. Jeg gir også tørrfôr, nå gir jeg Vigor and Sage, som min hund liker godt. Jeg har også gitt Orijen, Acana og Canagan. Jeg har vært fornøyd med alle, jeg byttet på grunn av at dyrebutikken endret på hvilket fôr de tar inn. Jeg tror det er lurt å se på ingrediensene og sammenligne og så kjøpe en liten pose med det fôret du synes ser best ut og se hvordan det går.

Jeg er stor fan av gaver som kan brukes opp, for eksempel sjokolade eller godbiter til hunden. Begge er noe jeg liker og har bruk for (nåja, lyst på). Jeg synes det er greit å gi bort også, ettersom de aller fleste liker sjokolade, og folk som trener hund bruker ofte mye godbiter

Jeg ville også dratt til veterinær, bare for å ta en sjekk. Ellers, hvordan er pusten hans? Hvis det er en fransk bulldog kan det hende at han ikke får puste ordentlig om natta (man puster generelt dårligere når man sover), og blir skremt av det. Jeg har sett flere kortsnutede hunder som våkner av at de ikke får puste. Det kan jo hende at han blir skremt av det?

Det har mest med linjer å gjøre. Politiet bruker schæfer fra brukslinjer, de er ulik de man finner på utstilling. Det er fine hunder, men de må brukes til noe, det er ikke sofahunder.