Rosin

Huff ja kanskje det, den virker aktiv og frisk nå, men det kan jo hende den får problemer etterhvert. Sammenlignet med bulldog, dachs, mastiffer og andre "raringer" ser disse pudlene relativt "naturlige" ut i mine øyne, men som alle andre raser har de sikkert sin andel ulumskheter dessverre. :/ Tviler ikke på det!

I lundehundens tilfelle er det utvilsomt en del likheter, ja, haha. "Man får de ungene man fortjener" er jo et ordtak, og det stemmer litt med hunder også tror jeg. Lundehunden er asosial, sær, lettere nevrotisk og prioriterer MAT foran det meste. Hvorvidt det er rasen eller meg som er årsaken til det vet jeg ikke, men vi ligner godt på hverandre

Ja det er sikkert gode grunner bak den lange snuten, den er jo mer naturlig, og naturlig er jo bra (svære tunge ører er kanskje en annen sak, de ser både teite ut og er usunne), men jeg snakker altså om den estetiske siden av saken Jeg dør litt hver gang jeg ser en ny post fra denne, forøvrig https://www.instagram.com/littlerosie_xx/ Tenk om de kunne avlet frem en sunn sånn en??

Hold deg unna den i Berlin ihvertfall.. Fantastisk sted med utrolig mange dyr, men jeg ble helt trist over hvor knøttsmå innhegningene var

Bra det ikke bare er min!:P Etter å ha hatt typisk liten, gneldrete spisshund i 10 år hadde jeg ikke trodd ett enkelt, grovt boff fra en stor hund kunne måle seg, men joda.. Det er kommer jo så høyt og brått at man nesten får hjertestans

Mjau mjau Det jeg mente var at vanlige pudler ikke er spesielt søte, sånn generelt, mens mange av teacup-pudlene faktisk er det. Størrelsesmessig er det ikke så nøye for min del hvorvidt bikkja er 2 eller 3 kg, jeg synes tekoppene er finere med tanke på eksteriøret. Rundere i hodet, ikke så spisse!

Vi bruker bur til labradoren. Det er samboerens hund, og i england hvor han er fra er det helt vanlig med bur så det var liksom ikke noe spørsmål. Hun sover i det om natten, og da hun var mindre var hun i bur når hun var hjemme alene for å hindre at hun og huset ble skadet. Det har fungert fint. Hun går i buret og legger seg for å sove om kvelden, og når hun hører skumle lyder ute går hun i buret og gjemmer seg (hun er en pinglebikkje ). Hun virker som en normal hund i mine øyne, så jeg tror ikke hun har tatt skade av det.

Bruker grime på labradoren. Hun er ett år nå og helt vill når vi passerer andre hunder. Istedet for å få armene røsket av har vi brukt grime de siste månedene. Hun er fremdeles ikke vant til den, og prøver å få den av seg iblant, men jeg har ikke klart å finne noen tegn på at den faktisk skader henne så vi har fortsatt. Hun er mye lettere å kontrollere med grimen, og jeg tenker å fortsette med den til hun har vokst fra seg galskapen og roet seg (Vi bruker helt kort bånd når vi går med grimen, så hun ikke får nakkesleng når hun hiver seg mot ting og blir holdt igjen. Vet ikke om jeg hadde turt å la henne virre rundt med langt bånd og grime!)

Huff Den jeg kjenner er 12 år og frisk som en fisk, men hun er vel kanskje unntaket. Hun kom jo heller ikke fra en som aktivt forsøkte å avle frem ekstra små hunder heller, så helse var sikkert prioritert mer i avlen der Synd, jeg fikk nesten lyst på en teacup-puddel. De er utrolig søte, og ser veldig annerledes ut enn vanlige pudler (nesten så man lurer på om de er renrasede)! Men å støtte uetisk avl er jo ikke aktuelt, selvsagt

Har forsøkt å ignorere henne en tid nå, men synes ikke det hjelper. Blir gal snart, jeg trodde ikke labradorer var så bjeffete! Hun bråker jo mer enn lundehunden min (!), haha. Tar veldig gjerne imot tips til å få henne til å holde munn! Vil ikke godsnakking/å berolige virke forsterkende?

Denne jeg kjenner til ble kjøpt for 500 £ (hunden er kjøpt og bor i england) for 11 år siden, men dette var visst en vanlig utstillingsoppdretter, ikke en som "spesialiserte" seg på tekopphunder. 40 000 er jo helt sykt, da burde det ringe noen varselbjeller... Så de er genetiske dverger? Huff da har de vel mye helseproblemer kanskje

Noen jeg kjenner har en "teacup" shih tzu og den er så vanvittig liten (typ marsvin - det er helt sprøtt ) at jeg har blitt litt småfascinert. Andre, normale, shih tzu'er er så mye større enn henne at de ikke ligner samme rase overhodet... Har fått med meg at det er mye shady greier i forbindelse med salg av slike små, og at prisene ofte er helt sinnsyke, men hva er egentlig slike teacup-hunder, genetisk/biologisk sett? Dverger? Er de avlet frem bevisst, eller er de tilfeldige "defekte" individer i kull med normale valper? Er det mer sykdom på de enn på normalt store hunder av samme rase?

Ja man skulle jo tro rå innmat etc var det mest naturlige/det som ligner mest på hva en hund ville spist "i naturen"... jeg får det liksom ikke til å stemme at en hund ikke skal tåle noe slikt. IL'en hun fikk for noen år siden hendte etter et fôrbytte, fra én type tørrfôr til en annen. Hun har også iblant i det siste vist tegn til magesmerter etter å ha fått litt tørrfôr som godbiter, så tørt er tydeligvis ikke ideelt det heller... Skrøpelige små raringer Hva gir du som hovedfôr, @bardmand?

Mmh ja, jeg vet det er en del som er imot negative reaksjoner. Jeg må innrømme jeg sliter veldig med å bare sitte der og holde kjeft når hun helt plutselig, ut fra ingenting, bjeffer kjempehøyt og nesten gir meg hjertestans... UTROLIG irriterende Hun er 1 år, og vi har hatt henne siden hun var valp, så hun er jo ingen "problemhund" slik jeg ser det, men jeg trodde den beryktede spøkelsesalderen skulle vært slutt nå?

Labradortispen vår har blitt 1 år nå, og hun har så lenge jeg kan huske bjeffet på lyder. Hun gjør det kun når vi er hjemme, og hun bjeffer på alt av ukjente/skumle lyder. Det er heldigvis ikke snakk om gneldring og langvarige bjeffetokter, det kommer kun ett "BOFF" pr lyd, men det er allikevel utrolig irriterende. Iblant begynner hun også å pipe, og går og gjemmer seg i buret sitt. Hun oppfører seg ikke nervøst når vi går tur med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fryktelig pysete når vi er hjemme? Hvordan bør jeg takle det? Samboeren klarer å ignorere det, mens jeg ofte på ren automatikk sier skarpt Nei!, rett og slett fordi jeg skvetter hver eneste gang hun gjør det (og det er flere ganger om dagen..), og blir forbanna

Ja når hun er syk får hun altså ikke vanlig fôr, da gir vi ris og kokt kylling

Jeg har en 10 år gammel lundehundtispe som hadde IL ("lundehundsyndrom") for noen år siden, og viser i ny og ne tegn symptomer fremdeles. I dag har hun kastet opp et par ganger og har åpenbart veldig vondt i magen, så da begynner jo tankene å surre... (skal ringe dyrlege i morgen, ja). Jeg har foret henne på Vom og Hundemat Digestive siden sykdommen, som har et fettinnhold på 12%, men lurer på om noen her kjenner til råfôr som er enda lavere?

Hmm, jeg fikk Didrikson Angelina i posten i dag, og kan ikke si jeg er sånn kjempeimponert. Den er veldig tynn, tror den blir kald når (hvis ) det blir ordentlig vinter, og den var trang og rar i armene :/ Jeg bestilte i min vanlige størrelse, kanskje den hadde hatt bedre passform i en størrelse større. Den stoore påsydde lappen i nakken var også temmelig irriterende. Det skal ikke være lett, haha Jeg ser det står "vannavstøtende" på de fleste vinterparkaene fra Fjellreven, men det lureste er vel å gå for vanntett her i mildværet

Det ble en Didriksons Angelina på meg Jeg er fremdeles usikker på hvor varm den egentlig er, den står jo ikke listet under vinterjakker på Didriksons nettsider, men den får sånn skryt for å være varm på diverse forum rundt omkring at jeg tenkte å gi den en sjanse. Vestlandsvinter har jo nesten blitt normen her på østlandet også etterhvert, det blir sjelden under -5, så jeg håper den duger!

Kjempelekker!

Har hørt at slikt kan skje med syntetisk for, @Elisabeth00 , at det har en god del kortere levetid enn dun. Ganske kjipt når man snakker om jakker i Nuuk-prisklassen @Bruv , i hvilke temperaturer synes du Kyla begynner å bli for varm? Bruker du bare "vanlige" klær under om vinteren, eller må man ha ull og lag-på-lag under også for at den skal klare streng kulde?

Begge disse står på kandiatlisten Didriksen Angelina spesielt, den er visst veldig populær, men jeg finner lite info om hvor bra den er når det er ordentlig kaldt.. Hvor mye kulde tåler den, @Rottisembla ? (sånn ifølge deg selv slikt er jo individuelt, men allikevel..)

Er på jakt etter en parkas som fungerer i kulde (om den kan holde meg varm i -15 med en ullundertrøye + tynn ullgenser under f.eks) samtidig som den må tåle regn, sludd og våt snø (som er det vi har mest av, i våre patetiske Østfoldvintre ) Noen som har erfaring med Didriksonsparkaer f.eks? Har også kikket på Fjellrevens Nuuk, Kyla og Polar Guide, men de ser så like ut alle sammen at jeg ikke aner hvem av de som passer best til mitt bruk. Det er så dårlige beskrivelse på nettsidene, de får jo 90% av jakkene til å høres identiske ut

Teacupmoments Mye skog, mye tekopper, litt hund, og litt andre ting

Jeg synes det mest hensynsfulle er om man får til et fornuftig kompromiss. Selv om man har et hundehold hvor én person har fullt ansvar, er man jo allikevel to mennesker som lever sammen, og med mindre man planlegger å ha bikkja i et annet hus vil den jo påvirke samboerens liv også. Hundehold er jo en ganske omfattende affære, det blir ikke som å ha en hamster i et bur i kjelleren liksom... Med mindre den ene parten blåser fullstendig i alt som har med hundeholdet å gjøre, er vetorett innenfor rimelige rammer en grei regel, synes jeg. Jeg hadde ikke latt samboeren min nekte meg en rase fordi han ikke syntes den så kul nok ut f.eks, men hadde han vært redd for den eller vist nok om den til å føle seg sikker på at den ville vært for vanskelig å håndtere, hadde saken vært en annen. Samboer ville på liv og død ha labrador, noe jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for men sa ja til fordi jeg regnet med at det ville være en uproblematisk hund å ha i hus (og for å ha mer å si i valg av neste hund ), men en labrador er jo noe helt annet enn en doberman... Om man vet noe ikke fungerer for deg/dere, synes jeg dette bør respekteres