Rosin

Labradoren min på 2,5 år (gammel nok?) kjeder seg litt for tiden og vil gjerne ha mer å finne på, så jeg leker litt med tanken på å begynne med "hundekjøring". Annet enn sånn hardcore alaskan husky 20spanns-greier finner jeg veldig lite (på norsk) om dette, men har sett noen youtube-filmer hvor én hund trekker en voksen person i en bitteliten tre/fire-hjulsvogn. Det ser kjempeteit ut, men det ser også ut som både eier og hund har det gøy! Er det noen her til lands som driver med slikt, og er labrador egnet? (Det påvirker kanskje risikoen for HD og slikt? ) Om det ikke blir aktuelt å trekke et menneske, så kunne det kanskje uansett vært bra for henne å trekke matvarer fra butikken og slike småting. Hva heter vognene man bruker til slikt? Når jeg søker på Finn dukker det bare opp "hundebarnevogner", så jeg tror jeg mangler noen grunnleggende begreper i hundekjøringsfaget...

Lundehunden min på 11 år går på Vom og Hundemat Digestive, men hun virker sulten nærmest døgnet rundt og sliter i tillegg med hard mage, så jeg lurer på om jeg skal tørre å teste litt grønnsaker på henne. Tror det hadde vært bra med litt mer fiber! Hun hadde IL/"lundehundsyndrom" for noen år siden, så jeg er ganske skeptisk til å eksperimentere med kostholdet hennes.. finnes det noen grønnsaker som er ekstra snille mot magen til hunder? Hun har ikke fått annet enn V&H de siste 4-5 årene...

Labradoren min (litt over 1 år gammel) leker slik med den 10 år gamle lundehundtispen min også.. og alle andre hunder hun møter - med mindre de er så dominerende og store at de klarer å sette seg i respekt (da legger hun seg på rygg istedet, åler seg rundt, helt idiot, og sparker de i ansiktet ). Tror det bare koker litt over når de blir veldig glade, og at de da mister det meste av kroppskontrollen. Her er det slutt på leken så fort slikt skjer, og etterhvert som min har blitt eldre har hun heldigvis roet seg noe...

Samboeren min ble veldig sint da han så valpen sitte ute alene så han har allerede snakket til de. Responsen var visst "vi skal la den gråte fra seg". Får se an litt, kanskje.. Det ligner mer en liten hundegård enn et typisk innebur, så litt plass har den jo. Den har også et sted å gå inn. Men et permanent bosted synes jeg ikke det der burde være for verken en valp eller voksen hund, helt alene. Det er en korthåret et-eller-annet (jack russel, beagle.. jeg så den ikke så nøye, men den var bitteliten), så det er ingen polarhund ihvertfall. Den gråt veldig da vi gikk forbi første gangen, da vi kom tilbake en times tid etterpå satt den fremdeles i hundegården, men var stille. Synes synd på den, jeg, den så temmelig "lost" ut. Har vel kommet rett fra moren/oppdretteren, vi har ihvertfall ikke sett/hørt den før i dag.

Har en nabo som nylig har fått seg valp, og den er allerede henvist til et bur ute alene. Den kan umulig være mer enn 8 uker, og står i et bur bak huset (man kan se den fra veien - jeg har ikke vært inne i hagen deres og snoket altså ). Er ikke dette litt drøyt, synes dere? Finnes det noe sted man kan melde i fra om dette dersom det viser seg at den må stå i dette buret hele døgnet over lengre tid?

Supert, da skal jeg prøve å få fanget den neste gang den er ute på tur...

Noen i borettslaget vårt har en liten hund de slipper ut alene iblant. I dag så vi den løpe rundt midt i veien utenfor borettslaget så vi fulgte etter den hjem for å snakke litt med de, men fant huset tomt - så de reiser visst fra hele bikkja, ute alene... Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre, annet enn å fortelle de at de bryter loven etc etc (noe samboeren min har gjort før, og som de tydeligvis ikke bryr seg stort om)? Om jeg får fanget den, er det noe sted jeg kan levere den f.eks?

Aah, men det er jo gode nyheter, de var fryktelig søte

Han er lei, ja. Han liker ikke å gå tur generelt, spesielt ikke hverdagsturer som foregår i kjente omgivelser. Selv mener han hunden får det hun trenger, og hun står i hans navn, så omplassering er garantert ikke aktuelt. Han ser ikke problemet, og mener jeg (og alle som er enige med meg ) i denne saken er "hysterisk" og ute etter å krangle om småting. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med ham, så jeg får bare fortsette å ha hovedansvaret, for hundens del. Trodde kanskje tilbakemeldinger fra hundefolk hadde gjort ham litt mer ydmyk, men han avfeier alt som ikke er i tråd med hans egne meninger og blir bare sint når jeg forsøker å snakke om det

Som regel er det jeg som går med de, så det ingen krise. Det er mer en prinsippsak, å forsøke å få ham til å innse at han ikke behandler hunden han selv har kjøpt slik han burde.

Den var amerikansk tror jeg (han har høyere tanker om amerikanske hundefolk enn norske vi er visst for dullete)

Ja, generelt sett er de mye oftere ute med meg enn ham, så det er ikke helt krise heldigvis. Men i perioder hvor han må ta mer ansvar, som f.eks nå som jeg pga ting ikke kan gå med de på en ukes tid, hadde det vært fint å kunne stole på at han ga de det de trenger. Labradoren er valgt og kjøpt av han, så det burde i teorien ikke vært et problem

Jeg er enig. Dessverre står han på sitt, og han fant nettopp en eller annen "labradortreningsnettside" hvor det står at 45 minutters gåtur om dagen er nok for rolige labradorer (ikke at jeg vil kalle vår rolig..), og den er visst veldig mye mer pålitelig enn norske hundefolk på et forum, og 45 minutter er jo nesten det han bruker på turen sin uansett, så sånn er det med den saken. Blæh

Jeg synes den ser fryktelig annerledes ut enn mange andre pudler jeg da, med ører som står ut og en snute som ser kortere ut enn på vanlige pudler. Forsøkte å finne ut hva denne klippen kalles, men kunne ikke finne noe som lignet overhodet. Men jeg skal altså ikke ha meg teacup-hund, om noen her fryktet det, så for min del er størrelsen lite relevant, jeg synes bare det er en veldig søt og fascinerende hund, denne puddelen jeg linket til Og shih-tzuen jeg kjenner "i virkeligheten" burde det nesten vært forsket på, for den er virkelig snål... Liten hund er veldig praktisk, og det ser hyggelig ut å kunne ha den med seg "overalt", men jeg hadde vært konstant nervøs for at den hadde blitt plukket opp av en måke/spist av en katt/forsvunnet i lyngen hehe

Ja... Det var samboeren min som absolutt ville ha labrador, så akkurat den krangelen her klarer jeg liksom ikke helt å la gå

Ja, min lille er med enten det er han eller jeg som går. Han går kun når han må (dvs når jeg ikke kan gå med de selv), så det er det nok ikke noe håp om Merker på vår også at å gå løs vs i bånd er to forskjellige ting. Løs løper hun non-stop, som en gal, og synes alt er kjempegøy.

Vi går ikke på noen kurs for tiden, nei. Det hun får av lydighetstrening får hun av meg, på mine egne turer. Godt å se jeg ikke er helt på jordet da... Hans reaksjon på denne tråden er "f*ck off, jeg har en fysisk aktiv jobb, nordmenn (han er engelsk) er hysteriske". Mannfolk...Han er oppvokst med litt andre holdninger til labradorer/hund generelt Jeg får vel bare ta over ansvaret for bikkja helt, for hennes del

Jo det stemmer, hun varsler en del, og det kan nok godt være fordi hun er understimulert..

Samboeren min og jeg er litt uenige ang. mosjonsbehovet på labradoren (1 år) vår, så jeg vil gjerne ha noen synspunkter fra "hundefolk" på dette. Han har en fast rusletur på ca 2 km, der halvparten av turen går på område hvor hunden får løpe løs. Resten av turen foregår i kort bånd. Dette mener han er mer enn nok, noe jeg ikke klarer å si meg enig i (når det er jeg som går med hundene blir selvsagt aktivitet mer i tråd med hva jeg selv mener er fornuftig ).så nå lurer jeg på hva andre folk mener om saken? Hunden er rolig og fin inne, ikke destruktiv, så det kan jo tenkes hun er fornøyd, men jeg klarer liksom ikke å se for meg at 2 km pr dag skal være nok for en så aktiv rase...

Jeg har vært på notorisk jojo-diett i over ti år, og har fremdeles ikke helt knekt koden helt, men det jeg har hatt mest suksess med hittil er å kutte alt av raske karbohydrater tvert. Skape en ny vane for hjernen, og lære kroppen å igjen hente energi fra fett, og stabilisere blodsukkeret. Desto lengre jeg holder ut, jo lettere blir det! Rekorden hittill er 3 uker, og da krasjet jeg kun pga en operasjon jeg måtte ha som stresset meg sånn at det plutselig ble umulig å ikke trøstespise Å spise nok mat generelt er også viktig (det betyr 1700-2000 kalorier for min del), og passe på at en fornuftig mengde av dette består av henholdsvis proteiner (gjerne opp mot 1 g pr kg kroppsvekt om man trener - noe man selvsagt bør fordi det bl.a reduserer stress ), fett (mettet fett er helt ok, og omega 3 er knall) og karbohydrater (en god kilde er stivelsesrike grønnsaker, spist sammen med fett og proteiner). Karbogrensen for min del ligger på rundt 50-100 gram pr dag. Mindre enn dette virker stressende på kroppen (og ketose er jo ikke alltid noe man orker å drive med) - mer og jeg begynner å slite med ustabilt blodsukker. Folk er jo forskjellige, hvordan man finfordeler proteiner/fett/karbs er ofte en individuell greie basert på gener, alder, aktivitet osv, men dette her fungerer ihvertfall for min del. Jo mindre sukker (og korn!) i hverdagen, desto bedre føler jeg meg. Så fort jeg blir stressa og ikke har noe sunt tilgjengelig, krasjer jeg rett i bakken og graver meg ned i sjokolade, så det gjelder å være forberedt hehe

Det er vel fare for at en slik artikkel i en så stor avis ("folk" sluker jo rått det meste som står i VG og Dagbladet ) vil gi inntrykk av at hundeavl er noe man kan/bør (?) drive med på hobbynivå... Håper dere i så fall inkluderer viktigheten av å sette seg inn i slikt som arv/genetikk, testing for sykdommer og gemytt, osv?

Disse jeg så lignet ikke på kloreker, de så helt ut som en vanlig kreps, bare veldig små. Kan de ha vært krepse"barn", da? Stakkars fyr (og kreps), i så fall! Nå ble jeg nysgjerrig, må nesten høre om han vet artsnavnet...

Mørke omgivelser, godt opplyst akvarie og superrent glass er visst en suksessoppskrift. Selv har jeg ingen av delene, så mitt ser fælt ut på alle bilder Rask lukkertid er vel også viktig vil jeg tro. Noen som har erfaring med minikreps? Jeg så noen i et akvarie her om dagen, ca 4 cm lange, men med ordentlige krepseklør. Utrolig søte, men jeg kan nesten ikke finne noe som helst om de på nettet (teacup-kreps? Hihi neida) de så ut som vanlige kreps, samme proposjoner og greier, bare veldig mye mindre! De var visst godt voksne Kule dyr, men de så ut som de kunne klippet dvergrekene mine i to...

Både labradoren og lundehunden har til nå røyta høst og vår, og ikke så mye utenom dette. Tror labradorens røyteperiode varte lengre enn lundehundehundens, og da var det hår absolutt overalt i hele huset Men jeg hadde hørt skrekkhistorier om labbiser, og var forberedt på at de røyter hele året. Det ser ikke vår ut til å gjøre, faktisk (hurra ).

Det samme kan sies om de fleste hunderaser. Nærmest ingen av de er friske lenger. Og mange av de ser like rare, eller rarere ut, enn denne puddelen. Den er jo rene ulven, sammenlignet med f.eks en engelsk bulldog eller en utstillingsschafer! Men dere er kanskje like sinte i tråder som omtaler disse rasene, hehe, hva vet jeg? Allikevel går det altså an å kalle hunder søte, uten at man selv er dyremishandler av den grunn. Man støtter ingen oppdretter eller skader noen hund ved å kalle noe søtt. Betaler man penger for de derimot, da er saken en annen, naturlivis.