Enlivan

Jeg tror Royal Canin selger MYE pga markedsføringen. De er å se på alt av utstillinger, gir ut masse produkter med reklame på, og ikke minst denne "gimmicken" med rase-spesifikke for. Leser man derimot på innholdfortegnelsen, og ikke bare lar seg blende av de fine bildene på sekken, og den flotte bag'en eller fortønna du får med på kjøpet, kan man bli skremt! Det er jo nærmest fritt for kjøtt! De har vel (iallfall hadde) et for som er 100% vegetabilsk. Ja, ja... Folk får jo absolutt fore hunden sin med det de vil, men påstå at det er det beste for hunden er bare tull. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å fore hunden min på slikt for. Dette Vetivo-foret ser heller på innholdsfortegnelsen ikke bra ut i mine øyne.

Her er et eksempel på et hundefor veldig mange bruker. Kan noen gi meg EN grunn til at dette er et godt hundefor? SAMMENSETNING: tørket fjørfeprotein, ris, animalsk fett, hvete, maismel, hvetemel, vegetabilsk proteinisolat*, hydrolysat av animalsk protein, maisgluten, mais, vegetabilske fibre, mineralsalter, betefiber, fiskeolje, gjær, soyaolje, psyllium frø og skall, frukto-oligo sakkarider, boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde), grønn te og drueekstrakt (polyfenolkilde), hydrolysat av krepsdyr (glukosaminkilde), hydrolysat av brusk (kondroitinkilde).TILSETNINGSSTOFFER (pr. kg): Ernæringsmessige tilsetningsstoffer: Vitamin A: 22400 IE, Vitamin D3: 1000 IE, E1 (Jern): 46 mg, E2 (Jod): 4,6 mg, E4 (Kobber): 9 mg, E5 (Mangan): 59 mg, E6 (Sink): 178 mg, E8 (Selen): 0,1 mg - Teknologiske tilsetningsstoffer: Pentanatriumtrifosfat: 3,5 g - Konserveringsmidler - Antioksidanter.ANALYTISKE BESTANDDELER: Proteiner: 26% - Fett: 17% - Aske: 5,8% - Råfiber: 2,5%.*L.I.P.: Utvalgte proteiner som utnyttes meget godt av kroppen.

Ja, hunden er litt forandret fra ulven de opprinnelig stammer fra, men det er ikke mye. Hunder har et enzym i sin fordøyelse som ulver ikke har, som gjør at hunder kan til en viss grad nyttegjøre seg av små mengder karbohydrater. Derav skrev jeg 99% lik ulven. Hunder kan ikke nyttegjøre seg av store mengder karbohydrater, selv om de har vært tamme i årevis. Ja, heldigvis er det kommet tørrfor med høyere prosentandel kjøtt. Men hvor kommer kjøttet fra? Hva er alle disse animalske biproduktene som er i tillegg? Fjørfemel hva er det laget av? Det er få eller ingen krav til hva som tilsettes i tørrfor. Det er ingen kontrollorgan som sikrer kvaliteten av disse. Som kunde er man totalt prisgitt opplysningene fra produsentene. Den er heller skral. Det kommer stadig nye tørrfor, men les på innholdsfortegnelsen på de mest solgte merkene. Da kan du bli skremt! Nei, folk må selvfølgelig fore hunden sin med det de selv vil. Men bare ikke påstå at tørrfor er det beste man kan gi. For det er tull. Lettvindt og mye er billig. Men aldri i livet om det er best...

I overgangen fra tørrfor til rått, kan avføringen til hunden bli hard. Da er det så enkelt som å tilsette f.eks litt kokt ris eller moste grønnsaker, for å gjøre overgangen litt lettere. Det tar også rundt 3 mnd, før man ser virknigene av et forbytte, og jeg har inntrykk av at mange ikke gidder å vente en stund for å se over sikt. En hund er kjøtteter av natur. Hvor på veien ble det noe annet? Den har 99% likt fordøyelsessystem som ulven. Når man ser innholdsfortegnelsen på de fleste tørrfor, kan ingen med hånda på hjerte si at hunder skal ha mest mais, ris, hvetemel og soya som mat?? Ja, tørrfor er lettvindt og krever ingen innsats av hundeeier, men "that's it!" Det er iallfall ikke det beste en hund kan få. Jeg beklager, det tror jeg ikke på. At en hund kan overleve på tørrfor har vi jo alle sett. Folk overlever jo på Cola og Mc Donald's mat også. Men på sikt er vel ikke dette det sunneste alternativet? Det er mye overvekt, diabetes, kreft, tannsykdommer og hud/pelsproblemer m.m på hunder, noe jeg tror har sammenheng med hva de spiser. Pris på for har jeg personlig aldri tenkt på. At foret er sundt og naturlig er det viktigste.

Jeg har i mange år hatt stor interesse for hunder og foring. Jeg har lest mye og vært på forelesninger om for. ( Også forelesninger om tørrfor) Jeg har også sett Petfooled, som jeg virkelig kan anbefale for dem som er interessert i dette temaet. Tørrfor er "Big Business". Vi er "opplært" av tørrforprodusentene til å tro at tørrfor er den eneste rette måten å gi våre firbente venner det de trenger av riktig næring. Når det i virkeligheten overhodet ikke stemmer. Når man leser på innholdsfortegnelsen på en rekke tørrfor kan man bli skremt. Men en flott emballasje ser ut til å appellere sterkt til kjøperne. Når jeg har spurt hundeeiere hva de forer med, og hva foret inneholder, er det svært ofte jeg får høre at de ikke vet hva det er i foret. Men de fikk det med fra oppdretter, og da må det jo være bra??? Hunder er kjøttetere! De nyttegjør seg lite eller ingenting av karbohydrater, som populære tørrfor er proppet til randen med. I tillegg til karbohydrater, inneholder de fleste tørrfor svært lite ekte kjøtt. Det er mye beinmel og "animalske biprodukter" som kan være f.eks nebb, klør og hud som er til overs etter kjøttet er renset bort fra slaktet. Faktum er at vi vet utrolig lite om hva som skuler seg i disse tørrforkulene, og det skremmer meg at "alle" tror dette er det beste foret man kan gi hunden sin. Jeg forer hunden min på Vom og hundemat + at hun får fiskolje i tillegg siden jeg velger varianten uten laks. Hunden min er godt voksen nå, og har spist dette foret fra 9 ukers alder. Den har hvite fine tenner, god ånde, skinnende pels og har til dags dato aldri sprukket en tredepute. Avføringen er minimal og fast, og hundens generelle helse er topp. Jeg får ofte bemerkninger på hvor frisk og sprek den ser ut til å være. Jeg ser også til sammenligning andre hunder i vår omgangskrets som fores utelukkende på tørrfor, og i tillegg er yngre enn min, som sliter med tannstein, illeluktende ånde, flass, røyting ol. Nei, jeg kommer aldri til å unne min beste venn å knaske på disse tørre kulene

Jeg har gitt rå lammebein til min, men jeg følger nøye med. Har aldri vært noe problem.

Jeg bor et sted hvor det kryr av flått. Men å gi hunden min gift, sitter allikevel langt inne. Hunden min er heldigvis glatthåret, noe som gjør det lettere å se flåtten når de kravler rundt, men det er umulig å se alle. Så vi får prøve en sommer med dette hvitløkspreparatet, og se hvordan det virker. Om folk gir Bravecto eller Nexgard og hva alt heter er opp til enhver. Men JEG velger å ikke gjøre det. Jeg har sikkert mye "rart for meg" ifølge andre, når det kommer til hva jeg gir hunden min og ikke.

Så jo raskt at Nexgard er samme som Bravecto, så da utgikk dette også. Hvis man er usikker på hvitløk over tid, er jeg enda mer skeptisk til slike midler. Selv dyrlegen sa at senvirkningene var jo usikre, men siden hunder ikke ble så gamle var det ikke "så farlig". Vel, jeg er iallfall ikke interessert i å ta noen risk... Så da tror jeg det blir å prøve Dorwest istedet og kanskje kjøpe et ravhalsbånd i tillegg.

Takk Da skal jeg sjekke det.

Jeg tar gjerne i mot tips på bra flåttmiddel Er av den hysteriske sorten selv, så Bravecto er HELT utelukket. Forhørte meg litt om ravstener, men dette fungerer dårlig hvis hunden ofte bader, noe min liker...

Gå inn å les om produktet først. Iveren er å finne en måte å beskytte hunden mot flått på, som ikke går ut på å gi noe som virkelig ER giftig. https://hunde-sport.no/hvitlok-hunder-myter-sannheter/

Man har jo sett utallige hunder som er blitt stjålet når de er stått bundet utenfor butikker. For et mareritt å komme ut, og se at sin bestevenn er borte... Utenom å bli stjålet, kan de bli plaget og skadet og det er heller ikke lov å binde en hund ved butikkinnganger. Ei venninne av meg opplevde at noen hadde sluppet hunden hennes løs, mens den sto utenfor butikken. Den hold på å bli kjørt ihjel. Så, vær så snille, ikke bind hunden deres på utsiden av butikker o.l!

Hei, er det noen som har erfaringer med denne? Det påståes at den skal være effektiv mot flått?

Pen hund, men; Man skal ikke binde hunden utenfor en butikk e.l!

Det er jo veldig forskjell hva som fungerer fra hund til hund. Men ekstra gode go'biter er et eksempel, og late som du koser deg med dem selv også. Eller å gjøre seg til verdens morsomste klovn for hunden. Gå/løpe motsatt vei, samtidig som man gjør seg så festlig og morsom som overhode mulig. Eller å "finne" noe spennende på bakken og gjøre et stort nummer ut av det, så hunden blir nysgjerrig, osv, osv. Lys og trivelig stemme er et must. Det gjelder å lese hunden det gjelder, og prøve å se hva som vekker dens interesse.

Jeg har foret på V&H i over 10 år, og har aldri sett store fremmedlegemer i maten, ei heller store beinbiter. Jeg har bare hatt positive erfaringer med råforing. Nå skal ikke jeg påstå at veterinæren lyver, men jeg vet at mange veterinærer er imot å fore rått. Min egen veterinær inkludert. Veterinærer tjener penger på å selge for de har i sin praksis, og er ut i fra det jeg har hørt og observert, veldig lite opplyst om foring av hund. Jeg har tidligere jobbet på veterinærklinikk i 3 år, og i den perioden ble jeg skremt over hvor dårlig veterinærer er når det kommer til foring. De er til gjengjeld utrolig gode på å selge spesialførrfor til 'gud og hvermansen', og mener det er løsningen på mange problemer, uten å finne grunnen til f.eks kløe, hunder som er stive og støle, eller diare. Etter jeg sluttet i den jobben, sluttet jeg også å stole blindt på veterinæren...

Det er mange ting som man tenker man ikke hadde orket med når man ser det på avstand. Men så sitter man plutselig der, med et hundehold som ikke ble helt slik man hadde forestilt seg. Det har jeg selv fått erfare, og da er det plutselig ikke så enkelt som å kvitte seg med hunden. Man blir jo glad i disse firbente familiemedlemmene da... . Jeg har fått en hund med mange "diller", og har måttet tilrettelegge mye for den. Å omplassere har aldri vært et alternativ. Men jeg ville aldri overtatt en slik hund jeg har fra noen andre. Til det hadde det vært for mange "dealbreakere" Jeg kunne aldri kvittet meg med hunden min fordi den ikke ble slik jeg ideelt sett ville den skulle bli. Å skaffe seg en hund er 'for life' for meg. Den eneste grunnen til at jeg hadde kvittet meg med hunden min, var hvis den hadde bitt noen med overlegg. Det hadde vært dealbreakeren for meg.

Jeg har absolutt min mening om hvilken raser jeg personlig synes er pene, og hva jeg aldri ville hatt selv, ene og alene pga utseende. Men så kan jeg treffe på en rase jeg i utgangspunktet ikke liker, som kan sjarmere meg i senk. Ingen regel uten unntak. Det er veldig få raser jeg synes er direkte vakre, og som kan ta pusten fra meg. Men noen av dem som kan det er Dobermann, Glatthåret Vorsther og Rhodesian Ridgeback, En hund er i mine øyne vakker når den er glatthåret, har en stram funksjonell kropp med stram hud og blank pels, hengeører, lang rett nese med fin stopp og helst mørke øyne. Jeg liker ikke ekstreme trekk, slik som lang og/eller ekstrem tykk pels, flate neser, masse løs hud, alt for stor/liten og runde rygglinjer og overvinklede bakben og hoder uten stopp for å nevne noe.

Jeg har også sett dokumentaren, og er heller ikke overrasket. Dessverre, må jeg vel si. I tørrfor-industrien er det mye "grums". Det er heller ikke slik at dyrt for er lik kvalitet. Bare se på innholdsfortegnelsen på f.eks Royal Canin Medium Adult, der de tre først ingrediensene er; mais, maismel og hvetemel! Hvor er næringsverdien i dette for en hund? Deretter kommer tørket "svine og okseprotein" hva nå enn det i realiteten er. RC Medium Sensible er enda verre; SAMMENSETNING: Ris, tørket fjørfeprotein, hvetemel, animalsk fett, hvete, maisgluten, vegetabilsk proteinisolat*, bygg, hydrolysat av animalsk protein, betefiber, soyaolje, mineraler, fiskeolje, vegetabilske fibre, frukto-oligo sakkarider (0,34 %), hydrolysert gjær (kilde til mannan-oligo-sakkarider), boragoolje, tagetes erecta ekstrakt (luteinkilde). Det er ikke mye kjøtt å spore i dette "kvalitetsforet". Tørrforprodusentene er også mestre i å finne på diverse ord som gjør at tørrforene høres flotte ut, uten at de kan gi noen utdypende forklaring på hva dette betyr. Noe som også blir tatt opp i filmen. Nope, tørrfor er 'Big Business', og noe vi kunder er blitt lære opp til å tro at er det beste for hunden vår. Men i realiteten finnes det MYE bedre alternativer der ute.

Du får jo V&H Digestive også. Det har 12% fett inneholder kokt ris. Den er fin for hunder som sliter med hard mage eller overvekt. Kanskje verdt et forsøk?

Da er det ikke bare meg som kan reagere hvis folk blander seg, og vil ha et ord med i min hundeoppdragelse. Jeg synes iallfall det er hundeeiers oppgave å oppdra og korrigere sin egen hund slik eieren er mest komfortabel med. Av egen erfaring har andre en helt annen toleransegrense med hunder som ikke er sin egen, og oftest er den mye mindre enn hva de har med sin egen. Det er så enkelt som; Min hund, mitt "problem", din hund, ditt "problem".

Jeg er ikke imot å ta råd fra andre, bare så det er sagt. Det er jo slik vi lærer. Men da skal det være fra folk som vet hva de snakker om, og har til hensikt å hjelpe. Noen "råd" føles mer som kritikk, og da blir det feil i mine øyne. Når folk man trener med eller gå tur sammen med ikke liker visse sider ved oppførselen til hunden din. Det kan være at den piper fordi den er utålmodig, bjeffer på et eller annet, eller ikke kommer direkte på innkalling osv. Det er da jeg til tider får høre at; 'Å, få den hunden din til å holde kjeft da!' 'Det der hadde jeg ikke godtatt, da hadde jeg gjort "sånn og sånn"', 'Det der er så irriterende, det må du få bort'. Og så har vedkommende som gir alle disse kommentarer og råd, en hund som har MINST like mange negative sider, men så mange forklaringer på hvorfor det er slik og at det ikke kan gjøres noe med. Da virker det på meg som at det er lettere å oppdra andres hunder isteden for sin egen. Mulig jeg forklarer meg litt feil her, men dette har jeg irritert meg over en stund.

Det er jo litt som du sier. Du har andre krav til hunden din, enn kanskje andre har til sin. Jeg tenker også på hvis man har en utfordring. Jeg har f eks en hund som kan bjeffe i møte med andre hunder. Jeg har min måte å takle dette på, men jeg har en kamerat som hver gang vi går tur sammen og dette skjer, må blande seg. Han hever stemmen og kjefter på min hund mens jeg er der, for så å fortelle meg hvor uakseptabelt dette er og at jeg må ta hunden min sånn og sånn. Hvorpå hans egen hund rundt neste sving kan ruse mot mennesker å bjeffe. Men dette er noe helt annet må jeg skjønne, og så får jeg masse forklaringer på hvorfor dette skjer og at straff har ingenting for seg da hans hund er usikker og at hvis han straffer den blir den bare mer usikker osv.osv... DA blir jeg irritert. Det var bare et eksempel. Han har så mange "løsninger" på min hund sine utfordringer, men bare unnskyldninger når det kommer til hans egen. Derfor tittelen; Er det lettere å oppdra andres hunder... Jeg har ingenting mot å ta imot råd og tips, men når det blir på denne måten blir det bare feil. Det virker som min kamerat synes bare hunden min er teit og fortjener hard straff for sin oppførsel, mens hans hund (med et liknende problem) har mer grunn til å oppføre seg slik, og kan ikke bare straffes. Jeg hører slike kommentarer på stevner, utstillinger, treninger og turer hvor hundefolk er sammen. Man kan se en hund som ikke oppfører seg fint i f eks utstillings-ringen. Og tilskuere som vet akkurat hvordan de skulle tatt denne hunden. Så går de inn med sine egen, som slettes ikke trenger være et prakteksemplar men da overser de det hele og unnskylder den. Derfor lurte jeg på om det er lettere å se andres feil, og være mer "kald" når det gjelder å korrigere og oppdra andres hunder.

Jeg må si jeg lurer veldig på det. Jeg hører ofte hundefolk, både kjente og ukjente har sterke meninger om hvordan andre hundeeiere skal oppdra hundene sine. Da gjerne med hard hånd, for å "bli kvitt problemet en gang for alle". Selv har de sine egne utfordringer og problemer, men det har de tusen forskjellige unnskyldninger for. Andres problemer er "easy fix". Jeg må si jeg er litt lei... Det kan være både sårende og provoserende når man får slike råd/kommentarer om hvordan man skal ta tak i sin firbente venn å vise hvem som bestemmer, når man ikke engang har spurt vedkommende om råd. Og enda mer provoserende blir det når vedkommende lar sin egen hund ture frem, med all verdens unnskyldninger om at "den er bare sånn" ol. Dette ble litt rotete, men hva synes dere? Er det lettere å se andre hunders feil enn sin egen sine? Hvorfor er det slik? Er det lettere å oppdra eller korrigere en hund man ikke er følelsesmessig involvert i? Lar vi våre firbente slippe unna straff eller liknende fordi vi lar oss sjarmere av denne "dotten" vi er så glad i?

Hvetekimolje? Fåes kjøpt på hesteutstyrbutikker og muligens hos felleskjøpet.