Smartingen

Hmm, svært vanskelig... Nesten slik at det må være garanti på dyret: Hund med garanti på at den er innforbi rasestandarden uten feil 20 000,- Hund uten garanti til turbruk og kos 15 000,- Det er dyr da... Måte på hvor mye som kan garanteres altså. De vokser og blir forskjellige.

Jeg liker jula, liker stemningen, julematlukta når man går tur i byggefeltet på kveldene, klementinavhengigheten, kjekke filmer på TVen og den fine pynten. Selv pynter jeg knapt selv, men elsker juletreet til mamma. Vi er liten slekt og er maks 8 samlet på julaften, så ikke så mange å handle gaver til sånn sett. Men alle liker det likevel Samholdet og sånn kommer liksom litt ekstra frem. Jeg skjønner ikke heeelt hva man skal stresse med, utenom å få svoren på ribba sprø. Men nå jeg ikke egen familie og barn, så kanskje jeg innser slikt etter hvert. Og julegaver, eller gaver generelt tenker jeg at det er tanken som teller. Jeg vil heller ha en gave som skriver meg, enn at verdien på den er høy

Kontakt kontakt kontakt. Og innkalling innkalling innkalling. Også må jeg si jeg ble litt frustrert, for det er så utrolig kjedelig å ha en redd hund som blir enda reddere andre hunder fordi løse hunder springer bort til de (selv om de bare vil leke). Hadde nok prøvd å ha hunden i bånd til jeg var mer sikker på at innkallingen virket, spesielt der du kan møte folk og hunder.

Grunnferdighetene som Canis nevner i sin Lydighet i Teori og Praksis er jo veldig grunnleggende da. Grunnferdighetene setter man etterhvert sammen til ferdige øvelser opp til i alle fall øverste klasse i lydighet (slik jeg har forstått det). http://hundetidsskrift.no/wp-content/uploads/2015/06/grunnferdighetsskjema.pdf Edit: jeg er enig i at grunnmuren må bygges opp av disse "små" tingene. Å trene hele øvelser som for eksempel innsitt (?) før hunden har lært bakpartskontroll eller at bakbena finnes, blir som å bygge hus uten grunnmur...

Kjempefine bilder! Gu som jeg gleder meg til å bli voksen og ha et stort hus med stor hage og bli crazy cat lady med en bjørn og sikkert et titalls mynder...

Greit å vite det er vanlig. Tror dere dette kan være uheldig?

Er dette vanlig? Han min er ganske normal i magen og tåler en del virker det som, men hver gang vi går tur med hundevenner der det blir mye løping ender avføringen opp med å bli løs. Typisk at første dose er fin og normal men så blir det løsere og løsere. Dette er altså bare på de turene der det er masse løping. Slik er det egentlig på hver "løpetur". Formen er jo fin og neste dag er alt normalt igjen.

Canis er vel og bra, men det er nå grei variasjon blant instruktører der også. Ser jo flere på forumet nærmest har dårlig erfaring med Canis fordi instruktøren har sagt det ene og det andre. Men misforstå meg rett, "filosofien" til Canis og klikkertrening er kult! (Selv om det står i Lydighetsbibelen at man skal "skremme" valpen om den spiser søndagssteika di)

Fysioterapaut

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur Jeg ser det altså ikke

Vi har alltid hatt semi-katter- Typisk inne på natten, ute på dagtid, og kom og gikk som de ville når vi var hjemme. Tror ikke jeg kunne hatt ren innekatt, med mindre den valgte det selv.

et annet forum jeg er med i er det slik at Days won er antall dager du har fått flest likerklikk. Litt usikker om det er antall likerklikk per dag, eller den dagen du postet innlegget som har fått flest likerklikk...

Bor halvannen time unna, så når det eventuelt blir utstilling får jeg få hjelp av henne

Takk! Jeg har jo alltid tenkt på det, men føler det er litt større press på å ha fin pels og sånn og det sliter jeg litt med + at jeg har lyst å vente til han lander enda mer, sånn i hodet Takk! Ja, slik har jeg egentlig alltid stilt ut greyhounden jeg hadde, men nå som jeg plutselig hadde en som ville holde kontakt tenkte jeg å benytte meg av det men jeg skjønner hva du mener, så skal prøve ut det også. Jeg ser virkelig ikke sånn med vinkler og sånn. Jeg ser ikke hva som er bra og hva som er dårlig. Aldri fått det til...

Ja, her kommer da en slags månedlig oppdatering da Vi har det nå greit. Til tider mye som skjer, men tror vi klarer oss fint. Går nå en instruktørutdannelse og det er kjempespennende. Skulle ønske jeg var flinkere til å trene hund, eller mer strukturert, for hunden er kul mens jeg er lat. Men vi går en del turer da, det blir jeg liksom ikke helt lei av Og han er fotogen som alltid: Vi har jo skog og hei ca overalt her. Man kan gå langt eller kort, grus eller sti eller utenfor sti. Eneste som er dumt er at ALT starter med oppoverbakke... Slik er det å bo nedi en dal Ofte er vi på tur med "tanten" til Galileo, Yette. Det er vel søskenkjærlighet det der, de leker og krangler og herjer og slapper av. Også er det litt morsomt å se hvor mye bjørnen har vokst! Også har jeg prøvd å stille opp hunden, men jeg ser jo ikke om han er fin eller ikke Han bare står greit

Jeg vil tro at bjeffing fra forventning om gøy besøk er enklere å trene vekk enn instinktiv bjeffing.

Greyhound øyner: "Foretrekkes mørke"... Hadde en med lyse øyne og det ble aldri kommentert annet enn dommer som skrev "øyner med farge som solen" noe jeg tolket positivt. Foretrekkes blir liksom så vagt.

Men altså, hva er du ute etter i en hund @Angelina? Tror en liste over krav og ønsker om egenskaper i en hund blir mer nevenyttig enn å finne ut om EN enkelt rase passer eller ikke.

Avbalansert tolker jeg som rolige og stødige og harmoniske. Jevne. Har fortsatt til gode å se den egenskapen hos min, for å være ærlig. Nå har jeg knapt erfaring med briard, men de få jeg har møtt skulle jeg ønske var mer avbalansert Kanskje det er slik som kommer når de er ferdig utvokst, men jeg kunne gitt opp litt ro hjemme for å få mer ro utenfor hjemmet.

barbet er en liten rase i Norge og har heller ikke egen klubb. Kan sikkert være lurt å søke om de på forum i for eksempel Sverige http://revulen.no/barbet/index.html

De er fra Frankrike alle sammen? Har sikkert utviklet seg fra omtrent samme rase inn i forskjeliige raser. Står på Wikipedia at den er stamfar til flere raser med samme pels, deriblant briard.

Måtte pele min ut av en bjørnebærbusk da... Lite moro.

Dårlig gjort, mange bra diskusjoner og svar på spørsmål. Og ekspertsvar og artikler.

Svarer også i denne tråden. Jeg tror også jeg har fått en svært aktiv fyr av en briard. Gleder meg til han lander om noen år, for til tider er det krevende. MEN han er rolig inne, i alle fall alene. Min er glad i folk, for glad. Han spiser gjerne på de. Han har et stort "jaktinstinkt" så tør ikke lengre å ha et avslappet forhold til bånd når vi skal inn og ut av bil og hus. Ikke så mye vokt, har jobbet med det fra starten av. Men kan selvsagt boffe på ting når det er mørkt og sånn. Usikker på om min er samkjønnsagressiv eller bare dust, men foreløpig har vi et leven når vi ser andre hunder. Kan også være fordi vi har hatt begrenset muligheter til sosialisering. Jeg trener på det hver gang vi møter hunder, så foreløpig anser jeg det ikke som et stort problem og satser på at det er alderen (som så mye annet) Min hann tåler en trøkk, han tryner, reiser seg opp og fortsetter. Han er morsom og leken og teit og dust. Det går ikke en dag uten at jeg må le, eller gråte, fordi han finner på noe. Masse arbeidsvilje og jeg tror han kunne nådd langt med en bedre hundetrener. Du må ikke være redd for å støvsuge da... Også er han så glad i kos! Altså, hvis du kommer hjem til meg og gjør den feilen at du koser med han og klør han litt, ja da sitter du ikke alene resten av kvelden altså.

@Siri kan fortelle masse og masse generelt, jeg kan si bare ting om min hund