frk-franzen

Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner oppfatter jeg som ekstremt gneldrete. De bjeffer på det aller meste og i mange hverdagslige situasjoner. Noe kan du nok trene bort, men som flere sier så ligger det veldig naturlig for hunden å lage lyd.

Spent på hvordan dette gikk... sånn til sammenligning så angrep naboen vår søsteren min sin hund (vi bor i samme borettslag). Whippeten til søsteren min måtte avlives. Eieren til den andre fikk en god «bot». Min søster ønsker hunden avlivet, men det har foreløpig ikke skjedd.

Hun elsker godbitsøk, og jeg gjemmer ofte godbiter inne. Flott om det er med på å roe hennes stress, da skal jeg gjøre det mer Om hun hopper opp på meg eller barna når vi spiser får hun beskjed om å gå å legge seg, da gjør hun som regel det, dette er ikke noe som gjør meg spesielt sint så jeg bruker en vanlig, bestemt stemme. Om hun fortsetter kan jeg gjerne bli litt strengere. Hun bjeffer ekstremt når hun blir glad når det kommer noen hun kjenner, det er nok i disse situasjonene jeg blir mest utålmodig og irritert, men jeg blir aldri rasende eller tar henne fysisk, ofte om hun ikke slutter så holder jeg henne til hun roer seg, hun virker ikke redd da, bare veldig giret. Hun er ikke redd meg ute, men om vi går steder hun ikke er vandt, spesielt om hun er i bånd, holder hun halen lavt og virker stresset. Dette har hun også gjort siden hun var valp. Jeg vil påstå i forhold til situasjoner inne har hun flere muligheter der hun kan legge seg og føle seg trygg mens hun har oversikt. Jeg er usikker om grunnen til at hun skjelver og opptrer redd i disse situasjoner er for at hun merker at «noe» skjer. Når jeg lager meg frokost eller går på badet på morningen er hun ofte veldig spent og skjelver, og jeg tenker det er fordi hun er vandt med at jeg drar på jobb etterpå. Hun liker ikke at jeg drar som sagt, men hun lager ikke lyd (jeg bor i borettslag) og har sovet når jeg kommer hjem. Hun høres jo ut som en hund som ikke har det greit og er helt nervevrak sånn jeg legger det frem, men det er hun altså ikke. Hun er tøff og kul, har vært med på gjørmelabben og opp preikestolen og på telttur, er hoppende glad i de fleste situasjoner. Men så er det enkelte ting hun syns er nifst og jeg syns det er så ubehagelig når det virker som at JEG plutselig er så skummel i visse situasjoner og det gjør meg upassende nok irritert.

I forhold til krav så er det helt enkelt - for eksempel så får hun ikke prøve å hoppe opp på meg elle barna når vi spiser, hun må helst legge seg på stua (vi har åpen løsning), hun får heller ikke bjeffe som en gal når vi får besøk... Takk for tips med spor, dette var noe vi drev med litt på gøy før. I forhold til det du spør om simira så har jeg egentlig ikke gjort noe konkret, hun var en høyt ønsket hund, kjøpet ble veldig impulsivt og jeg merket ganske raskt at hun var relativt engstelig og stresset av seg. Vinhar egentlig alltid hatt et veldig fint forhold og jeg har lært henne mye triks og vi går mye tur, både i nærområde og på skogstur eller topptur når vi får tid i helgene. Hun virker jevnt over til å være en lykkelig hund, om enn litt stresset... og det er ikke sånn at hun er redd meg hele tiden, det er når jeg «gjør» ting rundt om i huset.. hun ligger som sagt alltid på fanget eller inntil meg. men takk for alle tips og innspill

Dette er et veldig vanskelig innlegg å skrive... Men jeg håper på råd og erfaringer. Min lille selskapsblanding på snart 4 år har helt siden jeg fikk henne som valp vært veldig engstelig. Hun er lettlært, glad, sosial osv, men også veldig underdanig. Hun legger seg på rygg for både hunder og mennesker, dette har hun alltid gjort. Hun kan legge seg på rygg når hun skal få på båndet for eksempel. Hun har også «et snev» av seperasjonsangst, skjelver og krymper seg når hun ser jeg skal gå, men ser at hun har sovet når jeg kommer hjem. I det siste har hun blitt en del verre, hun er redd meg - skjelver mye mer enn før. Hun har alltid hatt dette med skjelving og piping, men nå har spesielt skjelvingen eskalert. Når jeg går rundt så krymper hun seg og gjemmer seg kanskje, kryper langs gulvet og spretter fort unna om jeg går forbi henne eller skal ta noe i nærheten av henne. Hun ligger ellers i fanget mitt når jeg sitter på sofaen/ligger i sengen og fotfølger meg når jeg går... Jeg har aldri straffet henne fysisk, men jeg har krav til henne og er konsekvent og bestemt, men vennlig. Det som er, er at jeg kjenner jeg blir irritert, til og med litt sur når hun oppfører seg sånn. Jeg regner med at hun plukker opp mitt humør og vi er inne i en ond sirkel.. men dette er en følelse jeg per nå ikke klarer å bli kvitt... det at hun er redd meg gjør meg frustrert og lei, jeg har aldri behandlet henne stygt, skremt henne eller noe lignende jeg kan komme på, og denne følelsen går over i sinne (inni meg) når hun holder på... jeg holder kanskje på med husarbeid og hun løper rundt som en stakkar.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, helt ærlig. Jeg har en annen hund som ikke oppfører seg sånn....: Har noen opplevd lignende? Eller har råd? hunden er forresten frisk og rask, er ikke lenge siden vi var hos veterinær med sjekk osv. Hun har dog og har alltid hatt svært dårlig matlyst og er relativt tynn/undervektig.

Så mange fine bilder med snø!!! Her har vi ikke hatt snø i hele vinter, kommer nok ikke heller

Jeg har 3 katter og 2 hunder. Den ene katten min var en kosepus deluxe og la seg ofte oppi vasken når jeg var på badet osv... hun virker til å ha ganske lav status i flokken vår og blir jaga av hundene om ikke jeg passer på. Hun virker ikke redd, men hun er absolutt ikke sånn hun var før jeg fikk hund. Jeg syns det er bra du reflekterer over situasjoner du kan komme opp i, det gjør deg mer forberedt. Jeg tenker ikke at katten min har dårligere livskvalitet, men det er veldig synd at hun ikke lenger kan komme opp i fanget mitt uten at hundene (eller spesielt den ene) klikker. Hadde jeg hatt et mer bevisst forhold til det FØR jeg fikk hund hadde det kanskje ikke blitt så voldsomt. Rasekatten min derimot har enormt mye glede av hundene

Kineseren min har en slags vorte i ansiktet som hun klorer på så det blir sår. Hun har nå på skjerm (hadde først sånn pute, men da klarte hun klø i det). Såret væsker mye og ser ganske ekkelt ut, selve såret er ikke stort, men det er et spetakkel rundt selvet såret... det ser nok verre ut siden væsken fra såret setter seg i pelsen. Hun har hatt denne skjermen to dager, jeg prøver å vaske såret med litt varmt vann, saltvann og pyrisept. Har noen erfaringer med sånn type sår? Hvor lenge kan det gå før jeg kontakter dyrlege? Hun liker ikke at jeg renser - da piper hun (men utrolig nok er det ikke vondt når hun selv klorer i det..) men hun er en pyse, piper litt når vi klipper negler også, type piper FØR jeg i det hele tatt klipper. Ellers er hun blid og fornøyd, virker ikke preget.

Det var «forbudt» med hund et tursted i nærheten av meg, dette pga beitende kviger. Har forstått at disse kan være direkte aggressive mot hunder og har derfor stor respekt for forbudet. Nå kan man gå med hund der, men du må over en liten bit før du kommer til inngjerdet område uten kviger, men jeg syns fremdeles det er nifst. Har blitt jagd av sau der før, det var også skummelt! ? Ellers har jeg aldri i dette distriktet sett forbud mot hund noen steder, jeg bor på «bondelandet» med mye beitende dyr.

Heisann :) søsteren min har katter fra dyrebeskyttelsen, de har katteaids. Kan jeg overta klorestativ etter henne til mine katter, eller vil de være smittebærere?

Har meldt meg inn en hundeklubb etter å ha gått rallykurs i helgen. Dette kurset er noe jeg har gledet meg voldsomt til og er veldig motivert til å trene videre målet er å starte konkurranse i vinter tror jeg. Nå skal straks datteren min trene fotball og jeg hund

Ja selve prisen syns jeg hørtes helt OK ut, det er mer det at de i tillegg til å selge hunden (dyrt, selv om hunden sikkert er verd det) i tillegg vil ha penger fra et eventuelt kull...

Leste nettopp en annonse med en gordon setter tispe til 30k. Voksen, trent hund. Men om de skal avle på henne, vil de i tillegg ha prisen for en valp... Er det vanlig???

Akuratt nå vurdere jeg å melde Penny på agilitykurs for newbies men det står at hunden må kunne grunnleggende lydighet, hva mener de med det egentlig? hun kan jo flere kommandoer og triks, men vi har aldri gått på kurs og hun kan ikke noe særlig innen lydighet liksom..

Meget forvirrende. De kan ikke kalle en labrador/puddel blanding det samme som en am.cocker/puddel blanding det samme liksom .... ALT er kan ikke være cobberdog. Blir så sint! Folk blir jo faktisk lurt trill rundt...