yoloomg

"Eg har en fin han hund som er 3 år i juni å veldig klar for parring. Dette er noe han trenger sårt siden eg av prinsipp ikke har ønsket å kastrere. Ville han skulle få beholde den livlige personligheten sin. Tross alt, er det en 50/50 dobermann/rottweiler unggutt med et helt nydelig og hensynsfullt lynne. Han er glad i lek og uteliv, snill som et lam, med en intelligens som overrasker hver eneste dag. Finnes ikke aggressiv, men veldig leken og ivrig å går best ilag med hunder av litt størrelse og god selvtillit. Små selskapshunder er ingen match for gutten min Kis, vi trenger en tispe med litt fart og spenning i som kan utfordre og samspille i lek og moro."

Jeg har nok lite å komme med når det gjelder selve rasen, men vet med meg selv at neste "turhund" ikke skal være så stor og tung. Per i dag så har jeg problemer på tur i blant, med min 45 kg hund. Det hender jeg går plasser der det er mange gjerdekløyver, bratte partier med tau/wire og lignende. Og hvis hunden da sliter, så har jeg nubbesjans. En ting er også tyngden, men de kiloene er ganske uhåndterlig fordelt. Så leter du etter en turhund, ville jeg anbefalt noe lettere...

Selvfølgelig får den lov å knurre.

Tips til hva som er høyt nok? Dette er en stor hund, den har hoppet over 1 m på jakt etter en katt ?

Takk for tråder, får ikke helt til søkefunksjonen på mobil ☺️

Jeg skal gjerde inn hagen min slik at hunden kan gå løs i hagen ? det er ikke snakk om en hundegård der hunden skal være lenge uten tilsyn. Området rundt er stort sett jorder, det kan komme vilt og «løse husdyr» på jordene, og dette er en hund med høyt jaktinstinkt. I tillegg er hunden stor og tung. Hagen er nokså stor så greit om det ikke er det dyreste alternativet ? hvilke gjerder passer her? Hvordan hadde du gjerdet inne tomten din?

Mindre farlig er det ikke, iallefall ikke slik jeg mente det. Men en fugl som støkkes opp flyr vekk og er vanskeligere å forfølge. Annet vilt og sau er det verre med. Fugler og dyr støkker man opp uansett iblant, og hunden skal ikke jakte for seg selv, men erfaring tilsier at om hunden er løs og møter på et dyr så er det kjekt å ikke ha jaktinstinkt.

Hvordan er det med jaktinnstinktet hos både stående og apporterende fuglehunder? Leser jo at flere av de stående fra kontinentet sporer og jakter mye annet enn bare fugl, og mange går blodspor. Jeg på en annen side ønsker ikke at hunden skal ta etter rådyr, elg og sau, mens "fugl" er ikke så farlig. Blir det å velge vekk en del raser? Hva med retrieverene, er de greie å ha løs mtp vilt og jaktinnstinkt?

De selger en del av disse proffe løsningene brukt på finn, bare et tips. Ellers tror jeg hadde satt opp noen pinner(hva er vel et bedre ord på det?) og lagt over en stokk, enten på høyde med hjulbuen inni, eller lavere alt etter som. Fått tak i ei HDF/MDF plate og plassert oppå. Muligens avstivet på midten. Under der hadde jeg plassert slike bokser med lokk og hjul, og laget til en stopper bak slik at de ikke triller innover.

Hadde dette problemet i høst, flere ganger på do om natta og neste dag måtte jeg på jobb. Jobba heldigvis 3 min kjøring hjemmefra og kunne stikke hjem i lunsjpausen for å lufte hunden. Har nå flyttet litt lengre vekk fra jobb og tenker at jeg da tar med hunden i bilen og lufter den hyppig mens jeg er på jobb.

@simira Min var vel rundt 6-7 måneder når han begynte, roet seg med kjemisk kastrering, men når den gikk ut begynte det igjen. Jeg hadde gitt han både fysisk og mental stimuli, og fokus på ro, og gjorde ALT riktig. Så ingen forskjell på rolige dager eller aktive dager. Det var så lite som skulle få han til å bikke over, en sykkel, et barn og en som spylte bilen med hageslangen og jeg hadde en hund som hørtes og så ut som den mannevonde hunden som hang i armen min. Turer i skog var noe greiere, men mange "klikk" der også. @Kleopatra Din høres nøyaktig ut som min, er ikke noe vondt i de, det bare koker over. Jeg var veldig fornøyd med den kjemiske kastreringen. Den er også reversibel. Den tok liksom toppen av tullet.

Har opplevd lignende. Ting som hjalp merkbart: Kjemisk kastrering. Stå på båndet/holde halsbåndet slik at han ikke får bitt, telle til 10 og gå videre. Funket ikke telle til 10 en gang, telte jeg til 10 en gang til. Dette forsvant når hunden ble kjemisk kastrert, kom tilbake når chippen gikk ut. Han er nå kastrert og dette forekommer da kun hvis det snør og han er løs, for da er livet gøy. Nå holder det at eg tar han i halsbåndet og går noen steg, eller knipser på båndet, så er han rolig igjen. Har hatt mange tårevåte turer fordi dette var flaut og vondt og skikkelig kjipt, unner ingen det.

Klart, uten tvil. Men etterpå så sørger jeg for at det ALDRI skjer igjen og kommer definitivt ikke til å være en del av treningen/hverdagen.

Jeg er kanskje litt preget av min hund, som krever en "avstraffelse" får å komme ut av en utagering/fiksering og fokus på meg, men da er fokuset på helt feil grunnlag (jeg er skumlere enn den passerende hunden). Og ja, jeg har vært der, i frustrasjon og sinne, men det er flere år siden. Hvorfor ikke trene inn en kontaktlyd, istedenfor å trampe i bakken eller klappe i hendene? Man vet ikke om hunden blir skremt av klapp og tramp, men hvorfor ikke gjøre det litt greiere om den faktisk blir litt redd? Mine "stappe godis i munnen"-brannslukkinger er ikke belønnende, i bestefall motbetingende. Så, når vi havner i de situasjonene der hunden utagerer fordi jeg ikke rakk å brannslukke, kontaktlyden funker ikke, ja da drar jeg hunden vekk fra situasjonen. Jeg gjør det ikke verre ved å være skummel og uforutsigbar.

Nå har jeg ikke sett episoden, men vil bare kommentere det du sier om brannslukking. "Brannslukking" i mitt hode er nå noe mange må gjøre, meg inkludert, titt og ofte, nettopp fordi vi ikke kan kontrollere miljøet 100%. Men jeg mener virkelig at brannslukking er noe helt annet enn å skremme hunden til å se vekk fra triggeren. Jeg slukker branner hver uke på tur. Det skjer i møte med katter, sauer og hunder. Men min brannslukking går ut på å stappe en hånd godbiter i trynet på bikkja til vi er på den avstanden at vi kan trene eller at triggeren er forsvunnet. Nei, hunden lærer ikke en pøkk, men jeg får heller ikke en utagering som kan gjøre situasjonen vondt verre. Brannslukking trenger ikke å være skremmende, bare det å føre hunden vekk til man er på avstand er jo også en grei måte å stoppe hunden på.

Men er "High Limits Hundesenter" et tungvint navn? Mja okey, kanskje det ikke klinger såååå bra, men synes jo det er greit og forklarende?

Hva heter butikken? Hva har dere kalt hundekursene?

Beaglier - "Litt fakta om rasen: Beaglier er en blanding av Beagle(mor) og Cavalier King Charles Spaniel(far). Dette er en designer rase som er veldig populær i Australia. " Pomshih - "Mor er shih tzu, far er pomeranian. Dette er en blanding som gir herlige valper, snille og lekne. Som regel blir pelsen mest lik Shih tzu, og da vil de røyte veldig lite. Er som regel også hunder som bjeffer lite." PomChiTib... Portutoller... Også 30 000 kr for en doodle... Det var min tur på Finn.no idag.

Men du visste jo heller ikke at tispa var drektig, du var jo på besøk der to ganger. Ikke sikkert de heller visste det. Og sannsynligvis hadde det vært for sent med abortsprøyte når dere hadde funnet utav det. Blandingsvalper tjener man da ikke stort mye penger på, og tjuvparring tar man seg ikke betalt for, tvert i mot.

Veldig spennende rase! Virker på meg mer som en stående fuglehund enn en spanieltype, da de tar stand(leser jeg). Sikkert en skikkelig kul hund for jegere, men om tanken "bare" var hundesport og familiehund, hadde jeg gått for noe annet.

Var det jeg også stusset litt på ? Visste ikke om det var noe eget om man blandet hårlagene ?

Finner ikke igjen annonsen nå, men kom over "ulvesikre" valper på Finn... De var ulvesikre(husker ikke nøyaktig ordlyd) fordi de aldri gikk mer enn 60 meter fra fører. Det var blanding av langhåret og korthåret vorsteh.

Helt ærlig, lever den tilbake. Det er kjipt nå, men som andre sier, du kommer til å angre mange ganger på at du ikke gjorde det. Og etter mye snørr og tårer og frustrasjon og fortvilelse så må du nok ta en lignende avgjørelse senere. Det er kanskje litt kynisk, men jeg unner ingen en problemhund. Dere har barn, og får sikkert besøk, og bor kanskje i tettbygget strøk, det kommer til å være mennesker overalt. Og da, med en så stor hund som nå knurrer på sønnen i huset, så blir det ikke moro. Så må dere flytte ut i hyttiheiti og barna får ikke ha besøk fordi hunden vil spise fremmede...

Ja, bryt posisjonen, gå noen skritt fvf og ny sitt. Det skal koste å gjøre feil har jeg nylig lært og jeg selv har vært dårlig på akkurat det. "den prøver jo så hardt så den må jo få belønning" har jeg ofte tenkt, og får feil posisjon og feil ting og feil alt Men de 5 sekundene må du jo shape deg frem til, går du fra 1 sek til 5 sek, ja da legger den seg, men gradvis fra 1 til 5 så skal du få det til

Takk, dette kom jeg ikke på i farta, men det er jo egentlig det som er noe av det viktige.