Nå er jeg lei av å sitte å gruble og fundere for meg selv, so here we go.
Hentet valp første uka i november, og jeg elsker jo den lille dotten allerede. Han er en tervhann på nå 11 uker.
En flott valp, veldig glad i folk, miljøsterk og passe opptatt av meg. Er ganske mye vakt i ham, men det er jo tross alt en belger- og vaktinga er egentlig ikke noe stort problem. Problemet er at han er fryktaggressiv mot andre hunder. Har merket det litt her og der helt siden jeg fikk ham, og nå har det bare blitt verre og verre, og jeg har ligget flere netter med en klump i magen og nesten kjempa for å ikke helt sammenbrudd. Nå er jo dette min første valp, og jeg har jo mye planer for oss- men føler aggressjonen hans hans har satt en brems for alt. Nå er jo jeg ganske overtenkende fra før, men har virkelig gjort mitt beste for å holde hodet kaldt og ikke gjøre situasjonen verre enn hva den er. Nå er jo jeg ganske overfølsom da, så jeg har jo gått lenge å tenkt på hvordan dette skal gå, rett og slett blitt litt deppa. Og dette merker jo sikkert den lille.
Jeg både jobber og bor på hundesenter, men har prøvd å balansere sosialiseringen. Kvalitet over kvantitet, og ikke overøst ham med noe nytt hele tiden. Så jeg har brukt mye tid med ham alene sånn at bare vi skal få litt tid sammen, utforske verden og drive med litt trening. Han har møtt en del mennesker fram til nå, og annet enn en person i kjeledress (skummelt!) så har det ikke vært noe problem eller skepsis. Har også bare latt ham møtt trygge, selvsikre og språksikre hunder som bor her fra før, og som han kommer til å bruke mye tid med. Det er da 3 maller, 2 som er sjefen sine og 1 som bor her i vente på omplassering.
Valpis går inne i kennelen med mye bråkete hunder rundt seg uten noen stor reaksjon. Bare nysjerrighet. Samme når vi er ute og han løper forbi hundene som står i luftegårdene, han enser de ikke engang. En sjelden gang er han tilogmed bortom og hilser litt. Første gangen han møtte de 3 mallene som allerede bor her, reagerte han med frykt og sinne. Et veldig sinne. Det var i rolige omgivelser, og han møtte alle 3 hver for seg, men det hjalp ikke. Han har blitt ganske fortrolig med alle tre nå da, men han er en skikkelig pitbullterje når han leker, og han napper, biter og leker veldig voldsomt.
Hadde det bare vært lekinga som hadde vært så voldsom, så hadde jeg ikke tenkt så mye over det. Han er litt bøllefrø, og han er vokal. Noen valper er jo bare sånn.
Men han blir veldig fort redd, og reagerer da med å gå i forsvar, med et alvorlig sinne. Han hyler og knurrer og blir helt fra seg. Har aldri sett sånn oppførsel fra en så liten valp før. Jeg har fulgt med han som en hauk siden han kom, og han har aldri hatt noe ekle opplevelser med verken folk eller fe her. Oppdretter sier han har vært en leken, glad og "normal" valp hos de også, hvor han lekte fint og ryddig med sine brødre. Hun sier også at ingen av brødrene hans har dette problemet.
Han fikk hilse på en veldig tålmodig og flink schæfertispe for et par dager siden, som bestandig har vært flink med andre hunder og valper, og jeg hadde jo trua. Han fløy på henne, og var illsint. Gikk rett i angrep, flere ganger, med flerrede tenner. Det satt en støkk i meg, og jeg klarer liksom ikke å finne ut av jeg kan gjøre oppi alt. Det er ikke noe mål, ei heller realistisk at han kommer til å bli sosial med andre hunder, men aggressjon.. det går ikke, spesielt siden jeg har den jobben og boplassen jeg har.
Så, hva er lurt å gjøre? Og evt ikke gjøre? Råd, tips og erfaringer mottas med et stort takk.
Mvh supersliten valpeeier
