Shokata

Stress kan få hunder til å jukke, både på hanner og tisper. Enkelte tisper lukter godt for mange hannhunder hele tiden. Det kan selvfølgelig også være blankt løp (uten blod). Det er i utgangspunktet meningen at hunder skal tømme analkjertlene selv, men ikke alle gjør det. Om hunden blir for løs i avføringen vil det ikke være noe hjelp i den til å få klemt ut analkjertelvæske. Det finnes andre grunner også. Om hun virker "øm" og reagerer på at du tar på henne bak (i området rundt halen), så kan det være greit å få en veterinær til å sjekke om hun har tette analkjertler (om det er betent etc.) Har aldri hatt hund med sånne plager selv, men vet av noen som har vært så plaga at de har operert til slutt.

Hvis hun aker, så kan det være at hun sliter med analkjertlene (noe som lukter mindre godt, og som andre hunder også gjerne kan finne interessant).

Jeg velger å legge denne posten i debattkjelleren nettopp fordi emnet oppleves utrolig ømtålig, og jeg ønsker å kunne diskutere temaet uten at man skal måtte "gå rundt grøten" i for stor grad. Jeg har kommet dit at jeg synes det er vel så vanskelig å skulle anbefale en oppdretter som å fraråde. Å anbefale noen fordi man selv har vært fornøyd med et individ, er noe jeg selv har gjort, og som jeg ser mange gjør uten å blunke. I ettertid har jeg i enkelte tilfeller blitt sittende og føle meg som tidenes verste tulling, som har bidratt til at noen har fått en lei opplevelse. Å fraråde er dessverre fryktelig vanskelig, og grunnene til det er flere. En er at man ikke skal "baksnakke", og om det kommer ut at man har advart noen, så kan det smelle tilbake, på forskjellige måter. En annen er at det er ansett som ganske ufint å uttale seg negativt om oppdrettere (med mindre det dreier seg om blandingsavl, for da er det fritt frem). Det er litt i samme gata som å si noe negativt om veterinærer, på en måte. Dette gjør det igrunn ganske vanskelig, fordi man da aldri kan si noe som oppfattes negativt, mens det er helt innafor å skamrose noen. Er det rett og riktig? Eller finnes det ok måter å formidle på, uten at man sverter unødig og oppleves som en "ryktespreder"? Noen som har gjort seg noen tanker om dette?

Det er mer enn nok mennesker som ikke har et forhold til hvor maten kommer fra. Synes likevel ikke at det kvalifiserer til å skrive om barnesanger. Man lærer faktisk ikke noe mer om kyr og sauer som mat, hvis man later som de ikke er det. Om man velger å ikke spise kjøtt, så er det like greit som å velge motsatt. Barn klarer ikke å ta slike valg før de er relativt store, og jeg tør vedde på at foreldrene styrer kostholdet deres uansett hvilken sang man synger.

Ingen parkeringshus i nærheten av jobb? Sånn i tilfelle rottefelle når våren kommer? Eventuelt silvershade, så lenge det lar seg gjøre? Frøken Hittehund (nykommeren som har vært her i 2,5 mnd.) er ikke spesielt glad i å være alene, så er noe usikker på om det vil funke å sette dem igjen hjemme når leiligheten blir folketom på dagtid (om et par uker). Har parkering i garasje på jobb, så de kan være med dit, og de kan egentlig være inne også, men to unge huskyer er jeg smått usikker på om er en hit sammen med eldre mennesker som er lette å velte

Etter fire fordømt lange uker er Naya omsider ferdig med løpetiden. Måtte det bli lenge til neste gang! Hun har vært temmelig "høy" disse ukene, og jeg håper hun lander greit nå snart. Tydelig at hun er en skikkelig hormonella To og en halv måned har hun vært hos oss nå, og hun føles fremdeles veldig riktig (takk og lov!). Det ble mer hund enn jeg først antok, men hun er absolutt verdt hver et blåmerke og skrubbsår Hun har det nemlig noe travelt i nedoverbakker til tider, og ørene er visst bare til pynt. Men hun responderer ofte på "skal du ha?", så det er vel det som er stoppkommandoen vår i fremtiden Fått X3-strikk fra Baggen, noe som har gjort turene litt mer behagelig ifht strikkhoppeffekt Kløv har vist seg å være gull for å få roa ned nepa hennes litt, så det bruker vi innimellom. Hun trenger helt klart å få jobbe litt, og selv om hundene sleper på anker (meg) hver dag, så har jeg innsett at vi er nødt til å få tak i kickbike snart (fordi jeg søren ikke tør å sykle med hund som har ører til pynt!). Shiri er behagelig rolig og enkel i forhold til Naya, noe som er ganske interessant. Glad hun kom først, ellers hadde jeg sikkert fått tropesjokk av Naya Det er innimellom smått slitsomt med to unghunder i hus, men det er selvvalgt, så jeg skal heller dunke hodet litt i veggen når ingen ser meg Det er høst, omsider, og siden vi har hatt nattefrost kan det se ut til at mye av hjortelusfluene har tatt kvelden. De rakk såvidt å dukke opp før de forsvant igjen. Ikke akkurat lei meg for det Sitter og venter på at det skal bli middagstid-ish, sånn at det blir litt mindre folk i marka. Søndag OG sol.... Har innsett at verden er full av godværsturister

Jeg hadde nok fortsatt å skylle med saltvann, og avventa til i morgen, med mindre det utvikler seg enda mer ila dagen. Er du usikker, så ring og snakk med vakthavende veterinær. God bedring til hunden din

Hypotetisk; du bor skjermet, og avlsdyrene dine trenger ikke å få nevrotiske anfall pga omgivelsene... Uten å fortsette å spinne på den der, så kan man fort gjøre seg noen tanker. Har også hørt valper omtalt som dominante (de som er som de skal, og er frempå og sjekker ut ting og folk) og underdaninge (de som er usikre, skeptiske og trenger mye tid på å bli varm i trøya). Jeg får omtrent svettetokter over dette. For det blir så innmari feil.

Her er du inne på noe av det jeg har tenkt, og som man kanskje ser bedre i tilfeller hvor man endrer eksteriør kontra når man tuller med mentalitet.

Noen ser ut til å tenke at ca alle hunderaser skal passe til ca alle mennesker (ref. "hund er hund, og de blir som du oppdrar dem" ), og for å få til det må man endre. Jeg tror ikke endringene er til det gode. Og lite er vel mer behagelig enn reserverte hunde (selv om sosiale happy go luckys også er herlige).

Vet du hva det er hun ikke tåler? Min allergihund slutta å klø av Hills, men ble ugg i magen. Hun sto en stund på Dr. Clauder's, og senere kunne jeg gi Acana (opprinnelig råfôret hund, som ble virkelig dårlig av rått da allergien brøt ut). Det kan være verdt å prøve våtfôr eller tørrfôr med en proteinkilde. Allergi er noe skit, og det tærer voldsomt mens man prøver å finne gode løsninger.

En annen ting som egentlig skulle med, er dette med å endre egenskaper (ifht rasestandard). Det finnes vel ikke EN rasestandard som sier at en rase skal være engstelig/usikker/redd (eller aggressiv for den saks skyld), og likevel er det realiteten for en del hunder (som gjerne skal være reserverte). Ingen ønsker seg hunder med redsler og kjip mentalitet, men er det ønskelig at man endrer reserverte hunder til å bli sosiale og omgjengelige? Endrer vi noe mer når vi går inn og fikser? Blir de feigere (og dermed reddere) når de mister reservertheten?

Interessant spørsmål (som jeg dessverre ikke kan svare på). Jeg tenker litt at du må ha et godt sikkerhetsnett som kan hjelpe deg med å ivareta hunden godt hvis du får dårlige perioder. Håper du finner ut av ting, og at du kan få en firbeint terapeut i hus. Masse lykke til!

Temaet kom igrunn opp i en rasetråd, fordi jeg stussa på en formulering som satte igang tenketingen En del raser er beskrevet i rasestandard som reservert (gjerne med en bisetning om at de ikke skal være nervøse eller redde), mens realiteten tidvis viser seg å være noe annerledes. Gjemmer oppdrettere seg bak ordet reservert, når de velger det som i noen tilfeller kan anses som uegnede avlsdyr, grunnet redsler/usikkerhet/nervøsitet? Lærer man valpekjøpere at det er sånn hundene skal være, at dette er normalen? Av egne erfaringer vil jeg påstå at det finnes oppdrettere som beskrevet (men jeg påstår absolutt ikke at dette er normalen for alle, så langt derifra). Hvor langt drar man det innen en rase før man innser at det som skulle være reservert nå er noe helt annet? Og hva skal til å innse at man er der?

Kan selvfølgelig se den (hvem søren har lyst på redde hunder?), men har man ikke da allerede feila et sted? Eller har man bare pynta på realiteten i rasestandarder som beskriver reserverte hunder (ev. utilgjengelige), som gjerne også nevner at redsler er diskvalifiserende feil? Igrunn en annen diskusjon, som hører hjemme i en annen tråd enn en rasetråd

Kanonfin valp Kan jeg spørre hva du mener med å hjelpe til i avlen med azawakher med godt gemytt? Uten å ha lest rasestandard, og med lite rasekunnskap, så mener jeg å huske at disse skal være svært utilgjengelige for fremmede. Er det dette man mener man skal endre på?

Prisene varierer veldig fra klinikk til klinikk, så det lureste er å sjekke flere (om du har flere i nærheten). Du bør uansett komme deg til veterinær ila kort tid, for å få en oversikt over hva som skjer i munnen til hunden din. https://www.anicura.no/fakta-og-rad/hund/tannlosning-hos-hund/

Har ikke hatt rasen selv, men møtt noen individer (et fåtall). Mitt inntrykk av en rase jeg ikke selv har erfaring med, er at det er en del allergi, epilepsi og noe mentalt grums. Hvis jeg har oppfatta ting rett bør man ikke nødvendigvis ønske seg en "myk" kortis (da myk og mentalt svak kan finne på å være samme sak). Dette er bare en oppfatning, et bilde jeg har dannet meg ut fra ting jeg har snappa opp rundtom.

Finn er for meg ikke noe verre sted å annonsere enn facebook. Om etterspørselen er større enn det som produseres, så kan man sikkert lene seg tilbake og gløtte på ventelista, men sånn er det ikke for alle raser. Det tar også tid å bygge anerkjennelse I enkelte raser slipper nok oppdrettere å annonsere, men mange er nødt til det. Og da velger man jo å annonsere der man treffer kjøpere (noe annet hadde vært utrolig tåpelig). Jeg har ingen problemer med å kjøpe hund som er annonsert på Finn. Det har jeg gjort senest i august...

Takk

9 måneder etter sin første løpetid, fikk Shiri sin andre. Da hun gikk ut av løp heiv Naya seg på. Ingen anelse om hvor mange løpetider hun har hatt før, men hun har hvertfall det nå! Så... da ble det noen uker med båndhunder da (hahahaha, jeg bare tuller! De er alltid kobla ). Naya har begynt å slappe godt av her nå, noe som går ut over pynteputer og lammeskinn (fuskevarianten). Hun legger seg godt til rette og bruker dem som sutteklut. Virkelig deilig å legge seg på sånne puter etterpå.... har prøvd! Har bestilt X3-strikk fra Baggen, som jeg får ila uka. Skal bli kjekt, da X2 ikke er fast nok. Er vanskelig nok som det er å stoppe, når hundene tar rennafart etter et ekorn eller rådyr, om jeg ikke skal ha strikkhopp-effekt i tillegg Har funnet ut at det er fint å ha halsbånd med navn på (helst mange!), og nå har de to hver! Skal sikkert ha minst et til, i en sprek farge Tror de må få med "Hoppedill" og "Hittegods" Naya mugga seg da jeg skulle ta bilder...

Det er aldri enkelt... det er vondt, vanskelig og urettferdig.

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt). Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.). Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din.

Så bitteliten og så søt!

Har hatt: Pondus, Kizz (ble stort sett bare kalt Smulen), Pixie, Spinny, Vega og Yatzy Har: Shiri og Naya Kizz, Pixie, Spinny og Yatzy var navngitt da jeg fikk dem (Naya sitt opprinnelige navn vet jeg ikke).