Shokata

18 minutter siden, 2ne skrev:

Syns du det er greit om valpekjøper betaler litt mer om kleinspitzen blir for liten og da? Siden pommer er dyrere? 

Det er det samme på pudler, det koster mer for en toy eller dverg enn en mellom. 

@Kåre Lise, det er ikke spesielt realistisk at en schäfer blir en meter høy, men for all del, fortsett å kverulere om freaks of nature fremfor tilfeller som faktisk skjer jevnlig i andre raser  

Jeg synes i utg.pkt. at når man kjøper en rasehund, så kan man forvente det som står i rasestandarden (jada, jeg vet at det tidvis er fryktelig vanskelig å få til det). 

Er det prisforskjeller på 5000+++ på pudler også? 
Var jeg ikke klar over. Skjønner virkelig ikke hvorfor, men det får være mitt problem  
Ser heller ikke hvorfor en pomme skal være verdt mer enn en kleinspitz.

11 timer siden, QUEST skrev:

https://www.dinside.no/okonomi/pomeranian-var-for-stor--far-erstatning/61311559

Her ser vi at en toy  pomeranian som ble litt for stor ble ansett som ´feilvare´ og oppdretter ble nødt til å betale kjøper tilbake 5000,- av kjøpesummen, ennå kjøper skulle ha hunden som turkamerat. Hunden var altså både frisk og rask og feilte ingenting annet enn at den ble litt for stor i forhold til standard. 

Hva mener dere, er det riktig? Hvor skal grensen i så fall settes for hva som ansees som så graverende feil at oppdretter er erstatningspliktig? Og da tenker jeg ikke bare på størrelse men også andre feil som ikke går ut over helse eller funksjonalitet. En whippet f.eks skal ha rosenører. Hvis jeg kjøpte en hund med lette ører, burde jeg da fått erstatning?

Hvis omtrent ethvert standardavik skal ansees som grunn for erstatning, så blir det fort ´spennende´å være oppdretter..

 

Akkurat når det kommer til pommer, så må jeg innrømme at jeg synes det er "greit" å få igjen litt om den blir en kleinspitz. 
Eneste grunnene er at pommen i utg.pkt. koster mye mer enn en kleinspitz (og det jeg antar er lagt til grunn i denne saken, uten at jeg har lest).
Hadde rasene vært priset på samme måte ser jeg ingen grunn til det.

Eneste jeg tenker umiddelbart er å fjerne piggen på abboren før servering (ryggfinne og sidefinner).
Ville ikke servert saltvannsfisk som er fisket på grunna heller (særlig på sommeren). Er skitekkelt å finne kveis i fisken.
(sånt noe ga vi til måkene  den type fisk altså)

Jakt og fiske er for meg noe av det mest naturlige som finnes.
Oppvokst på fisk og elg, i en familie som jakter. 
Skulle gjerne jakta selv, men foreløpig blir det ikke. 
Tullinger finnes overalt, i alle grupperinger i samfunnet, men mitt inntrykk er at majoriteten som jakter er skikkelige folk.
Er litt mer usikker på de som "jakter i sinne og frustrasjon" (hvis jaktlagene som tar rovdyr er rammet av rovdyrene), 
men av en eller annen grunn er det ikke denne typen jakt jeg tenker på når man sier ordet jakt...

1 time siden, QUEST skrev:

Ser jo at ganske mange her sier at de bruker tørrmopp. Hvordan fungerer egentlig det, sånn i forhold til støvsuger?  Ser for meg at det kan bli vanskelig i krinker og kroker og under sofaer og bokhyller f.eks? 

Jeg synes ikke det er trøblete å moppe kontra å støvsuge. 
Pga denne tråden støvsugde jeg i går  istedetfor  å moppe.
Jeg tørrmopper ikke så ofte, men jeg mopper med fuktig mopp to-tre ganger i uka (eddikvann).
En gang i uka drar jeg frem sofaen for å komme til under  
Hår i senga sitter i sengetøyet, så det havner i trommelen etter vask.
Hår i sofa kan lett fjernes med fuktig microfiberklut (føler det funker bedre enn støvsuger ifht mengde jobb), eller man tar av putene og banker dem litt ute. Jeg støvsuger riktignok under putene iblant da. Mest sand der faktisk.

Uten at jeg har sjekka her nå, så kan denne siden være et sted å lete

https://sites.google.com/site/oftovet/

Vaskemaskin og tørketrommel!
Har nettopp lidd meg gjennom fire dager uten trommel (bestilte på nett da den gamle tok kvelden, fordi butikkene bare hadde inne sånne dyre varianter  ), og det var slettes ikke moro. Måtte ut å kjøpe enda et tørkestativ, og likevel holdt det ikke
Vi er fire voksne i huset, og to hunder, og vi har syke mengder klesvask (og halvparten er helt sikkert unødvendig).
Oppvaskmaskinen er en god nummer tre (ganske sikker på at jeg ikke trenger den den dagen de håpefulle flytter hjemmefra).
Trenger jeg støvsuger til noe, så kan det sikkert enten hoppes på eller smelles i veggen (ute) noen runder. 
Glemmer ofte at jeg har støvsuger, fordi jeg slutta å bruke den pga allergihund (og sånne vaner sitter tydeligvis lenge etter at hunden ikke er mer). 
Microbølgeovn er kjekt og ha, men neppe noe jeg ville savnet. 
 

Jeg skulle aldri ha annet enn korthårshund (og her snakker vi kort, uten underull og sånt tull  ).
Liker det fremdeles veldig godt, men hjelpes så fantastisk pelsen til huskydyret mitt er!
Myk og god! 
Spiller ingen rolle at man må støvsuge og moppe hele tiden. Den pelsen er verdt det!  

6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er vel ingen som sier at man skal unnlate å fortelle om defekter, selvsagt hadde det beste vært å informere kjøper så snart haleknekken ble oppdaget. Men jeg synes oppdretter får urettferdig mye kritikk her, det er ikke nødvendigvis sånn at vedkommende er useriøs og driver med svindel og bedrag. Kanskje vurderte vedkommende haleknekken til å være irrelevant for en familie/turhund, og det har jeg ingen problemer med å forstå.

Det er ikke bare "best" å informere. Når du registrerer kennelnavn forplikter du deg til et par småting. 
Å opplyse om både feil/defekter og rasetypiske sykdommer/lidelser m.m. er jaggu en av de forpliktelsene.

Jeg kjenner ikke oppdretter, men det spiller liten rolle for meg om vedkommende synes noe er ubetydelig.
Det er en feil. Feil opplyser man om. Så tar man eventuell diskusjon om prisavslag etterpå.

20 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men hadde TS avstått fra kjøpet om h*n hadde visst om dette på forhånd? Nei, TS skriver jo selv at det ikke er hunden som er problemet. Dermed blir utfallet nøyaktig det samme. For meg fremstår dette som at man er ute etter å lage konflikter av en filleting. Er det rart det er krig i verden...

Jeg ser ikke helt logikken i at man skal unnlate å fortelle om defekter (og her gir jeg faktisk blanke i om det er en defekt som har en praktisk betydning i hverdagen, eller ikke) fordi det kommer en førstegangskjøper som sier h*n vil ha en familiehund. 
Hvor mange har ikke starta feks. med å gå på utstilling med nettopp familiehunden?
Hvordan i huleste skal man kunne vite at man ikke videreutvikler hundeinteressen sin underveis?

En haleknekk er da vel ikke noe noen i utgangspunktet ønsker på hunden sin.
Det er arvelig, selv om det nesten alltid er uproblematisk for hunden.
Jeg synes det vitner om dårlig dømmekraft å unnlate å gi valpekjøper VALGET, all den tid den knekken senest ble oppdaga av veterinær...)
Om man ikke ønsker å gi prisavslag, så bør man uansett informere.
 

Rampungen har vokst litt siden sist jeg posta
Hun er en aldeles fantastisk flott hund, og en knallgod makuleringsmaskin  
Har vært flere ganger på Ikea i år enn jeg har vært tilsammen før...
Er selvhjulpen nok til at alle dører må låses (for hun kan i aller høyeste grad åpne dem) og hun har vært til stor hjelp under oppussing (gått bak meg og slikka maling av veggen  ). 
Etter noen runder med opprørte lyder fra maleren (meg) sukka hun bare og gikk og la seg.
Pix, stakkars, har begynt å få grå hår 

Har vært der med en hund. 
Sjekket på forhånd med noen jeg visste om som brukte klinikken, og spurte om inntrykket av ham.
Mitt inntrykk er like godt som jeg fikk forespeilet.
Grundig og nøye, og flink til å forklare og vise (i mitt tilfelle hvordan kneet lukserte).
På direkte og tydelige spørsmål fikk jeg ditto svar. 
Jeg ville ikke bekymret meg for å gå dit for undersøkelser  

Høydemålet på dobbeltburet hadde vært kjekt å vite. Poster du det når du vet?

Siden allergiutredninga allerede er starta vil det komme en reservasjon i forsikringa ifht allergi.
Det lønner seg såvidt jeg vet aldri å bytte forsikring på hund under utredning, eller hund med påvist sykdom.

*klippet fra www.agria.no*
B.7 Særskilte bestemmelser
A Atopi/Allergi
Utredning og behandling av atopi/allergi erstattes under forutsetning av at hunden ikke har vist symptomer på øre- eller hudlidelser (herunder eksempelvis gjentatt eller kronisk ørebetennelse, fortykket hud, kløe, utslett, slikking) før forsikringen ble tegnet eller i løpet av karenstiden. Viser blodprøven antistoffer før det har gått tre måneder etter nytegning, regnes allergien som påbegynt før forsikringen ble tegnet.

Jeg tenker at prisen forteller noe om hunden, og at det ikke spiller noen rolle i så måte om den selges som familie-, hobby- eller avlshund. 
Jeg tenker i utgangspunktet at man tar halv valpepris for en unghund/voksen, men at man fint legger på litt for en hund som er helsetestet (og frisk).  
Stort pluss for at det ikke er en problemhund (da spiller ikke helsetester og premieringer like stor rolle, for min del).
Premieringer på utstilling kan man kanskje ta noe ekstra for (men der tenker jeg mer på titler).
Hvor mye utstyr som følger med kan også gjenspeiles i prisen. 
Jeg har absolutt ingen fasit på dette...
 

Har akkurat vært borti lignende... 
Min valp (7 mnd.) ville ikke ha middagen sin forrige mandag.
Utover ettermiddagen kasta hun opp et par ganger. Gress osv. Ikke noe som bekymra meg da.
Spyinga tok seg opp gjennom natta, men hun drakk greit. 
På morgenen spruta det blod ut bak. 
Hun var inne hele dagen hos veterinær. Starta med å røntge buken (uten funn) og ta blodprøver. 
Crp på 100 og forhøyede leververdier. Ingen feber. Slapp og i dårlig form.
Lå på drypp (væske og antibiotika) til stenging (kveld), ble tatt UL (uten funn) og var hjemme på natta. 
Var på klinikken dagen etter også. Begynte sånn smått å få i henne mat igjen, samt fikk mer AB og væske.
Neste kveld ble det tatt kontrollprøver. Crp nede på 35 og leververdier midt på treet. 
Fikk AB frem til i går, samt Andapsin (smører slimhinnene.
Venter på svar på avføringsprøvene (ble sendt til Tyskland). 
Aner altså ikke hva som utløste dette, men det ga stygge symptomer. Håper prøvene forteller noe.
Hun var veldig dårlig første dagen... Virker bra igjen nå. Spiser skånemat (og inventar  )

Er tilsatt smak, ikke lukt. Jeg bomma  
Vet ikke hvor man ellers får sånne, men jeg mener det er på Pets jeg har sett sånne i fysisk butikk.
https://animail.no/nylonben-vanilj.html

https://animail.no/nylonring-vanilla-14-5-1.html

Sånne tyggebein av vinyl (eller hva det nå er) som er tilsatt lukt? 
Kjøpte en snål "pinne" (skulle være en tryggere form for trepinne, laget av tre og noe kunstig) som min syntes var morsom noen minutter innimellom. 
Den ble bare kjøpt fordi den var prisdumpa  
Tipper sånne ting som lukter er kulere (men sjekk om det er ok å gi, eller om de potensielt herper diettopplegget)

Helt ærlig så er det lite som provoserer meg mer enn de som prøver å omplassere allergihunden(e) sin(e).
De mener det nok godt (for hundens del), men det er så forb... egoistisk å dytte dette over på andre.
Dessverre ser jeg fra tid til annen folk som har gitt opp. Enten pga økonomi eller fordi de ikke klarer å tilpasse seg hunden.
Og det er greit. Det er helt, helt greit å ikke klare å stå i det. Noen tilfeller er faktisk så krevende at det er helt innafor å gi opp. 
(Dog vært borti et tilfelle der eier mente det ikke var noe annerledes enn å redde en gatehund, så derfor var det visst ok å tilby, for penger, en hund som helt klart var sjuk, men ikke engang ferdig utredet).
Jeg kan garantere at INGEN som vet hva det går i ville tatt mot en sånn hund, og da gjenstår faktisk bare de som ikke skjønner omfanget. Og det er søren meg så urettferdig å la disse menneskene få oppleve det, selv om de bare vil hjelpe, og hopper i det med begge beina og glorie på slep.

Den "liker"-knappen skulle vært bytta ut med en "jeg forstår"-knapp... 
Store lass med sympati til alle dere som har allergihunder. 
Det er tungt, det er slitsomt, det er trist og leit, og jeg unner ingen å slite med dette. 
Ikke minst er det forferdelig for hundene.

@Tuvane Jeg skjønner virkelig ikke at folk får seg til å gjøre dette med vitende og vilje. 
Det hjelper søren så lite med vakre hunder (eller gode bruksemner), om de klør seg halvt forderva  
Man får aldri utnytta det potensialet likevel, så å avle på allergi med gluggene vidåpne er renspikka idioti 

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Jeg hadde ALDRI kjøpt hund med allergi. Har allergihund nå, og for min del er det både svindyrt og slitsomt. Min er allergisk mot lagermidd, husstøvmidd, diverse fôr og pollen.

For øyeblikket går hun på Apoquel, og trenger ikke særlig tiltakt utenom det på middallergien, men får hun i seg mat hun ikke tåler blir hun rød og sår på poter og ører med en gang. Apoquel koster oss ca 2500 for 100 dager. Tror det lengste vi har sluppet dyrlegen i strekk siden hun fikk allergi er 3mnd.

Det der med "å bo" hos veterinær tror jeg de færreste klarer å sette seg inn i...
Er jaggu ikke sikker på at jeg hadde opphold på så mye som tre måneder engang 
Det er så slitsomt at jeg ikke har ord 

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har aldri hatt hunder med allergi og ei heller har det vært noen i familien. Så jeg har (heldigvis) ingen erfaring med slikt. Hvordan arter egentlig livet seg med en slik hund, både for hund og eier? Både husstøv og lagermidd er jo noe som finnes i de fleste vanlige hjem. Må man manisk vaske hele huset på ukesbasis og unngå alle fødemidler som kan inneholde midd f.eks? 

Må hunden gå på sterke medisiner hele livet? Jeg går ut fra at alvorlighetsgraden av allergien er variabel, som hos mennesker? Er det relativt stor sjanse for at allergien 'eskalerer' og bare blir verre og verre? 

Til du /dere som har erfaringer med allergihunder, ville du kjøpt en hund som har nevnte allergier, basert på din(e) tidligere erfaringer? 

Da min hund fikk påvist atopi (husstøvmidd og lagermidd) i tillegg til fôrallergi, moppa jeg gulvet daglig. 
Droppa vaskemidler og brukte eddik i vannet (det har jeg fortsatt med fordi gulvene føles ufattelig mye renere). Etterhvert holdt det med et par ganger i uka. Støvsuging droppa jeg fordi det virvler støvpartikler rundt når man støvsuger. 
Skifta på senga flere ganger i uka (valgte dette fremfor å prøve å hindre hund i senga, et valg jeg ikke ville gjort på nytt).
Pga at fôrallergien var kjip kunne jeg ikke fôre rått. Tørrfôret bodde i fryser, og ble tatt opp porsjonsvis. Gikk altså fra råfôring til tørt pga allergier. 

Min klarte seg på immunterapi og medisinsk shampo (i perioder måtte hun dusjes flere ganger i uka, og jeg hater intenst å stå i dusjen med hund og stoppeklokke...). 
Allergier kan eskalere, og nye kan utvikles. Noen er hardt rammet, andre kan fint leve med dem, både med store og små tilpasninger.

Hadde ikke overtatt allergihund under noen som helst omstendighet.
De tilpasningene og tilretteleggingene man venner seg til når hunden blir syk er ikke noe jeg ville VALGT. 
Oppstår de er saken en annen, men det kunne ikke ramla meg inn å overtatt hund med kjente allergier.
Man overtar potensielt en hel masse sorg og bekymringer, og også av økonomisk art.

7 timer siden, Krutsi skrev:

På mennesker kan man få forhøyet verdier på en av leverproteinene hvis man har hatt en betennelsestilstand i kroppen over lengre tid. Litt usikker på hvordan det er på hund da. Når du i tillegg nevner forstørret lymfe og mandel, så tenker jeg betennelse. Men kreft kan også gi så masse forskjellige symptomer, så jeg skal verken påstå det ene eller det andre.. 

Håper jo det er noe så enkelt

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Advarer mot litt nerdefaktor her:

Men vet du om det var noen unormale verdier i differensialtellingen på røde blodceller? 

Til meg var blodprøvene fine og dyrlegen anså de som normale, men allikevel var det en undergruppe som var litt forhøyet. På mennesker kunne en forhøyet verdi av denne typen, være et symptom på kreft.

 

Og jeg føler virkelig med deg altså! Jeg er bare litt farget av å kunne snakke om litt slike vonde ting, så jeg er kanskje litt for ærlig innimellom.. 

Nerdefaktorer er fint
Det eneste jeg fikk beskjed om var at leververdiene var "rare" (ingen utdyping jeg husker noe av, men ble sagt at det kunne være innenfor hennes normal), og at korttidsblodsukkeret var høyt (langtidsen var normal). 

Jeg har mista så mange at jeg fint klarer å snakke om ting, så jeg setter pris på rett frem kontra innpakka.

Legge til: En av symptomene i forrige uke var tykt, hvitt skum i halsen, samt væske som bobla ut av nesa. Det bare forsvant av seg selv over helga.

Akkurat nå, Mari skrev:

Du, det var veldig hardt. Men allikevel er jeg glad på hennes vegne at det var slik hun døde. Med unntak av det siste døgnet var hun ikke spesielt sykt eller plaget. Hun levde livet sitt slik som hun alltid hadde gjort helt fram til de siste dagene. I etterpåklokskapen skulle jeg ønske at hun slapp det siste døgnet, det er sårt å tenke på. Men ellers tenker jeg at hun hadde en fin død, mens for meg var det selvsagt helt grusomt å miste henne så innmari fort. Om det gir mening? 

Stor klem til deg. Du er jammen ikke i en god situasjon nå 

Det gir mening 
(og takk <3 )