melle89

En teori jeg har er at blandingen kanskje føler seg uttrygg inne, noe som jeg vil tro har oppstått gjennom redelsen for når det er takras på vinteren... Og at han derfor blir veldig gira når jeg kommer hjem fordi han vil ut av huset? Kan jo være et eller annet som har trigget denne redelsen nå i sommer.. Nei jeg får filme ham mer framover så jeg får sett mer av hva som foregår når jeg er borte.. Litt kort info om takrasredselen : Startet da vi flyttet hit vi bor nå (6 år siden). Men var lite snø/stabile vintre de første årene så var bare enkeltepisoder med noe sutring og uro vi opplevde. Vinteren 2015 var ustabil og mye snø, dermed mye takras. Blandingen ble veldig redd, og det gikk 4 mnd fra første takras til han var stabil rolig igjen gjennom natta. Mannen min hadde da sovet på stua med hundene da det var eneste som roet ham ned til det nivået at han ikke vekte hele huset. Vinteren 2016 var det heldigvis lite takras, men vi safet så mannen min sov nede sammen med hundene hver natt det var snø. Denne vinteren gikk ganske bra.

Det går jo an å evt teste det ut.

De har vært sammen i 6 år, så vet ikke helt hvordan det evt blir.. Har vært noen enkelttilfeller alene hver for seg som har vært uproblematisk, men nå når dette stresset har satt seg så blir jeg usikker.. Men er et alternativ å ha de mer med i bilen sammen evt (bare at ingen av dem ikke å kjøre bil, whippeten aller verst..). Og både sommer og vinter er det jo en ekstra utfordring ifht temperaturer i bil.

Har fått filmet i dag, var borte 30 minutter. Hørte ulinga inne, brukte en time i stallen før jeg gikk inn. Ingen reaksjon på at jeg åpner hageporten, ytterdør o.l. Så på film at de er stille når jeg er borte, ligger rolig. Men når jeg kommer kjørende hjem er det blandingen som starter det hele, whippeten gjesper først og henger seg på men gir seg raskere enn blandingen. Blandingen brukte hele 5 minutter før han ble helt stille og la seg ned, han vandret de femminuttene rundt og stresset og ulte (stoppet og lyttet innimellom) imens whippeten lå/sto i senga. Frykter blandingen har hatt dette gående en god stund uten så mye lyd at vi har hørt ham, og så har whippeten til slutt blitt påvirket av hans stress og dermed tatt etter. Fordi ofte når vi har kommet hjem sitter/står blandingen på gulvet før han går til senga etterhvert, så det kan ha vært dette har begynt i det små og gradvis eskalert. Han har liksom over lang tid ofte vært litt "på" når vi har kommet hjem.. Blandingen har forresten en historikk med nerver/nervøse reaksjoner, bl.a. har min mann sovet nede i 1.etasje sammen med hundene de siste to vintrene fordi blandingen er så redd takras (syter og vandrer, men er roligere når mannen min er der). Skal til dyrlegen på sjekk med blandingen, kan jo være noe som han kjenner på som er kommet gradvis. Tenker å teste ut å henge for vinduene og hindre utsyn og se om det har bedrende effekt. Samt å få skaffet meg muligheten til å få filmet de over lengre tid (brukte kameraet i dag, filmer maks 30 minutter av gangen) og dermed se om det er mer han reagerer likt på når de er alene. Og bruke god tid fra jeg kommer hjem før jeg går inn i huset som Bjornal nevner, så jeg ikke kommer inn imens de uler, men at roen har lagt seg. Men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor blandingen gjør dette. For som nevnt, regelen er aldri tur, mat og oppmerksomhet når jeg kommer hjem (vi har halve stua avdelt med lang romdeler pga lite barn) Dette pga begge to får økt stressnivå om de vet ting kommer til å skje med en gang jeg kommer inn. Både i går og i dag hadde de vært 1 time ute pluss fått maten sin på forhånd, og da er de vant til at ingenting kommer til å skje med det første. Frykter at dette blir vanskelig å få bort siden blandingen nok har noe nervøst stress i seg av en eller annen grunn når han gjør det, ikke ren forventningsglede som i "Jeg vet jeg får tur når hun kommer hjem", "jeg vet jeg får mat når hun kommer hjem" o.l. Om dere skjønner hva jeg mener Og så forferdelig leit av whippeten har blitt "smittet"...

Alt som vanlig ja QUEST. Ja får skaffe webkamera og filme simira. Var hos legen en tur nå og da jeg kom hjem var det uling igjen, men ikke så ille og langvarig som sist. Jeg stod i garasjeporten og lyttet kanskje 7 sekunder så ble det stille. Før jeg dro så hadde de fått mat og vært ute på gården sammen med meg en time, så da vet de egentlig at det ikke kommer til å skje noe mer på ei stund (om det er forventningstress det bunner i). Rare greier..

Nei, alt er som vanlig. Hundene er også helt som vanlig utenom disse episodene. Mulig at det er meg/min bil som trigger det men vet ikke enda. For den ene gangen det skjedde var jeg borte en liten tur og min far kom på besøk (hundene kjenner ham godt, hundene var forresten inne som de bruker når de er alene). Han parkerte rett utom hagegjerdet og hadde gått seg en liten runde og sett seg rundt på gården imens han ventet på meg. Han satt i hagen da jeg kom hjem. Han hadde ikke hørt en lyd av hundene før jeg kom kjørende, da satte de igang...

Hei! Har to voksne hunder på 6 (whippet) og 10 år (blanding dalmatiner/border collie), som plutselig har begynt å ule og bjeffe når jeg kommer hjem etter å ha vært borte noe som er helt uvanlig! Dette har nå skjedd sikkert 10-12 ganger på kanskje 1,5 mnd. Lengre mellom de første gangene og tettere mellom de siste gangene. De har tilgang til vindu hvor de ser hagen og deler av gårdsplassen, men det har de hatt hele tiden. (Vi bor på gård). Kan evt hindre utsyn å se om det hjelper. Jeg hører dem i det jeg går ut av garasjen (de ser meg ikke der). Har nå i det siste gått bort til vinduet og bedt dem legge seg på plassene sine og deretter gått inn. Roer seg med en gang. I dag var jeg borte ca 2 timer og det var et voldsomt leven i det jeg kom hjem! Verre enn tidligere. De får ikke umiddelbart tur/mat eller noe som kan gi forventninger med at jeg kommer hjem. Det er i såfall bare enkelttilfeller. De pleier ikke bry seg til vanlig, de er bak ei grind så ingen hilsing foregår heller. Blandingen kan varsle en gang iblandt til vanlig når det banker på døra eller at det kommer besøk når vi er ute. men whippeten har aldri tatt etter, oftest ikke brydd seg med å se fram under dyna en gang om han ligger i senga si inne. Men i det siste har jeg faktisk hørt ham kommet med et bjeff i noen enkeltepisoder hvor den andre har varslet ute. De første gangene jeg hørte uling når jeg kom hjem syntes jeg det var bare whippeten jeg hørte (men usikker, mulig begge bare blandingen lavt), tenkte han kanskje ulte i søvne. Men er bare blitt verre for hver gang og blandingen er nå med på det. Whippeten bjeffet også gjentatte ganger i dag i tillegg til uling. Blandingen bare uler. Noen som har opplevd lignende? Synes det er rart at så voksne hunder plutselig skal begynne slik.

Det jeg har gjort med min masekopp var å ha klare grenser på aktivitet og ro, og å fjerne så mye som mulig av forventningstress. Dvs. man går tur, og når man kommer inn skjer det ingenting før neste tur flere timer senere. Inne skal hunden ligger rolig og hvile. La hunden sove og virkelig slappe av før noe nytt skjer. Du skal være den som starter og avslutter aktivitet. Man ønsker jo å gi hundene en innholdsrik hverdag men i noen tilfeller bør man etter min erfaring unngå dette i en periode man jobber mot å minske masing. Start all aktivitet som tur når hunden er rolig og avslappet, ikke urolig da kan den forbinde uro med at den får aktivitet. Min pep mye for forskjellige grunner før, men etterhvert som jeg fant ut hvordan få bukt med dette er det nå sjelden det skjer. Jeg ville i en slik periode du jobber med i fjerne masing unngått å stå i ro på tur siden det fører til piping, til du har det mer under kontroll innendørs

Takk for alle svar, jeg kommer til å følge magefølelsen jeg hadde i utgangspunktet om den grove grusen. Er bare å fortsette å veksle mellom å ha gåpauser eller svært sakte sykling med hundene på asfalten de partiene grusen er for grov og de ikke kan bruke gresskanter ytterst. Den fine grusen med jevn overflate er heldigvis ok som underlag, men forferdelig dumt de ikke brukte den hele veien..

Hei Fram til nylig har vi hatt en fin lang grusvei å sykle på, så godt som steinfri såfremt den ikke har vært nyskrapet. Men nå er det blitt lagt asfalt her, og ytterst er det lagt grus. Noen steder er det ok underlag, hardt pakket finere grus med ganske jevn overflate. Men så er det innimellom strekninger med grovere stein løst på toppen. Vil si det er 50/50 med ok/grovt underlag. Har foreløpig bare syklet korte turer da jeg har vært usikker på underlaget, og der underlaget har vært grovest har vi delvis syklet svært sakte på asfalten i stedet. Legger ved to bilder av underlaget (et bilde av det grove underlaget og et bilde av det greie). Hva tenker dere om det groveste? Det er mellomstore hunder jeg har, en whippet og en blanding. Er det bare å gradvis venne dem på og løpe på det grove (er redd for å feilvurdere og vil ikke de skal bli såre)? Bruke potesokker? På forhånd takk for evtentuelle svar

Hele reaksjonsmønsteret hans er en stor stressreaksjon. Starter kanskje med at blikket stivner, ingen blunking. Fokuserer på den eldste. Stresshormoner produseres og går ut i blodet og musklene, kroppen reagerer deretter med de utfall du beskriver. Det er derfor det er så viktig å stoppe ham allerede det første øyeblikket Og be ham bli der han er rolig mentalt (kan ta litt tid, avhengig av hvor mye stress det er i kroppen hans).

Jeg tror et godt alternativ for whippeten er å bruke en lang barnegrind/romdeler (dette er nok den lengste tror jeg http://www.jollyroom.no/babyutstyr/barnesikring/barnegrinder-trappegrinder/skrugrinder/babydan-flex-xxl-romsdeler-svart). Feks i et hjørne i rommet dere bruker mest, så han ikke har mulighet til å oppsøke den eldste. Da får han en egen avdeling der dere er, og ikke alene på et rom. Da får han opphold seg i samme rom som den eldste og, uten å ha mulighet til å fortsette den uønskede adferden. Og den eldste får fred, blir tryggere og får høyere selvtillit. Whippeten har et reaksjonsmønster som må endres, og det endres ikke om deres dag er slik du skriver : " Det er ikke noe tvil om at det er Whippeten som er dusten her, og siden eldsten heller viker unna så fortsetter det og som Maysofie sier har han vunnet alt for mange ganger. Jeg kan gå en hel dag å fotfølge Whippeten for å holde ham i sjakk når de er sammen, mens eldsten er som limt fast i føttene på meg og går som sagt med huet hengende i gulvet. Straks eldsten går to meter fra meg er Whippeten der med en gang, og starter det med å bjeffe ham i trynet, dunke borti han og løpe rundt ham som en hodeløs høns. Han styrer eldsten konstant. " (tips til to siste setningene : når den eldste går vekk fra deg, ikke la whippeten gå ett skritt i hans retning. Stopper du ham med en gang, får han aldri mulighet til å verken bjeffe, dunke inn i ham). Så mine tips: whippeten bak grind inne, ellers når ute sammen med den eldste ikke tillat den minste overinteresse mot ham. Stopp whippeten det sekundet du ser han bare tenker tanken! Har han gått et skritt i retning den eldste med intensjon om å bølle har du korrigert for sent! Time-out har jeg ingen tro på gir effekt, whippeten må lære å være rolig sammen med den eldste, og for å lære det må den få oppleve ro/balanse i situasjonen så ofte som mulig, ikke bli fjernet fra den. Og en ting til - grunnen til at den eldste henger rundt beina dine, kuet og med hodet lavt trenger ikke være kun pga whippetens oppførsel med også pga måten du reagerer på. Den eldste føler kanskje den må dempe både whippeten og deg. Hvordan reagerer whippeten om du koser med den eldste? Kommer den bort og "blander seg", stopp den en meter eller to unna (du merker fort hvilken avstand som behøves), ble den bli der og gå tilbake og fortsette å kose med den eldste. Dette hjelper deg på å kontrollerer whippeten i andre situasjoner også.

Åh, Borzoi... Fantastisk flotte hunder du har!

Herlig tråd Legger ved et bilde av mine hunder

Hei! Nå har jeg sett to ganger med få dagers mellomrom at min whippet på 4,5 år har lekket noen dråper urin. Dette har skjedd etter at han har sovet, og har reist seg opp å gått frem på gulvet. Da har det blitt ca 4 dråper på gulvet begge gangene. Det har da ikke vært på tide med tissetur (bare tre timer siden tur sist det skjedde). Og han har lagt seg igjen etterpå. Noen som har opplevd lignende? Greit å få litt informasjon før jeg evt ringer veterinær. Han er i vanlig form. Endret : dyrlege kontaktet

Takk for mange svar og gode råd! Jeg har innsett at jeg må si tydeligere ifra på hva som er uakseptabel oppførsel. Har alltid sagt kort og greit nei og så evt en lett blokkering, men må nok si NEI så det virkelig når inn mellom ørene Det å få ham til å sitte når sele/dekken/halsbånd skal trees over hodet fungerer fint, har startet med det og kan overføre det i flere situasjoner Ellers så kan han gå å legge seg på kommando, bli på plassen sin og er veldig flink på det. Han er også flink når vi møter folk ute, og jeg holder ham nær og sier de ikke kan hilse Men skulle bare ønske han var like rolig og flink når han ikke var under kommando også Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan han er, fordi han kan ha varierende stressnivå og da blir jo oppførselen deretter. Som med dekken feks. Han kan gå uten å ense dekkenet noen ganger eller han være stikk motsatt Skal skrive svar i tråden her etterhvert - og fortelle hvordan det går med treningen

Ville bare skrive en kjapp kommentar på at jeg har lest alle kommentarene deres hittil, og er svært takknemlig for at dere har tatt dere tid til å svare meg! Har vært mye opptatt både i går og i dag, men satser på å skrive tilbakemelding på kommentarene asap

Takk for tips! Skal se på linkene når jeg får tid. Han løper løs daglig, vi bor på gård og har stor inngjerdet hage + han er med løs på gårdsplassen og i stallen. Går også mye løs på tur når det ikke er båndtvang. Når det er båndtvang sykler vi i tillegg til vanlige turer i bånd.

Jeg har en whippet på 4,5 år. Han er snill og trygg, og egentlig rolig og behagelig, rett og slett en kjempehund på mange måter!.... Men han er delvis slitsom i enkelte settinger, får et høyt stressnivå og uro. Han har vært en liten håndfull og vi har kommet langt med flere ting. Men her er de situasjonene vi fortsatt strever litt med. Situasjoner han stresser seg opp i er : Når vi skal ut. Spesielt om bånd taes frem. Jeg er nøye med at det er jeg som inviterer hundene med på tur. Og det skjer kun når de ligger rolige i sengene sine. De må så gå bak meg til yttergangen (lar jeg whippeten gjøre som han vil løper han i forveien, kommer i retur, løper i sirkel foran meg osv.). Samme når vi kommer inn fra tur, være rolige i gangen så gå bak meg inn til stua. I gangen har han vært fæl til å pipe og tråkke rundt omkring. Nå piper han svært lite pga mye rotrening, og at han aldri får viljen sin med piping. Men uro har han fortsatt. Han gnir seg inntil både meg og den andre hunden, hopper opp når jeg tar på sko / finner frem bånd. Jeg må blokkere ham når sele og dekken skal på, for når han berøres gnir han seg ofte hardt mot meg eller den andre hunden. Rett og slett ufin oppførsel. For å holde stressnivået lavt venter jeg alltid med å gå ut til han er stille og rolig (nå er han svært flink til det). Vanligvis tisser de i hagen løse og får kun hovedturer i bånd. Men en periode i fjor begynte jeg å ta alle tisseturene i bånd også, rett og slett for å fjerne forventningene han får når båndet taes frem. Og det hadde god effekt og hjalp mye! Den andre hunden kan gjerne legge seg ned i gangen før tur. Han er helt rolig, men kanskje han gjør det for å dempe den andre også? Når vi får besøk. Må ha hilseforbud når besøket kommer. Hundene bak grind eller under kommando i sengende sine, evt holde dem ved meg i sele/bånd ute. Overfaller besøket med hopping om han har mulighet, kan da eskalere til skikkelig intens jojo-hopping hvor han hopper så kraftig at bakbeina forlater bakken, selv om personen det gjelder ikke gir hunden noen som helst kontakt (feks bare står og tar av seg sko eller jakke i gangen, totalt uforberedt på at det kommer en hund i det hele tatt) (Dette smitter da over på den andre hunden om de er sammen.) Går deretter egentlig raskt lei av besøket, og er lite interessert i kos. Vil bare overfalle dem så er han ferdig. Har hatt hilseforbud i lang tid, han er roligere nå og vi kan se det an hvem som kommer og i hvilken situasjon det er i. Men må hele veien ha tydelige rammer. Han er roligst rundt min svigerfar som han ser oftest, da trenger jeg vanligvis ikke gjøre noenting for han bryr seg stort sett lite. Jeg har jobbet endel med kontakttrening rundt folk og det har vært til stor hjelp. I fjor vår eskalerte dette. Nærmeste nabo passet en hund deltid over en periode. Og plutselig en dag var jeg ikke i tvil om at den hunden måtte være en tispe, for begge hundene reagerte kraftig på lukter etter denne hunden. Whippeten har lite erfaring med tisper, møtte en tispe noen ganger før dette, og da var han veldig ydmyk men ble tydelig seksuelt opphisset i form av jokking. En gang etter i fjor vår ble han svært ivrig på min andre hund, en da 8 år gammel kastrert hannhund. Han oppfører seg delvis som om han er en tispe. Han blir da svært intens og skal slikke ham på tissen, lukte og slikke i sengen han har ligget når han reiser seg og slikke på tisset når han har tisset. Må tisse over hans tisseflekk og har noen få ganger sett tendenser til jokking (stopper ham lett med et "nei"). Dette varierer i intensitet, men det er slitsomt til tider. Den gamle hunden har jeg levert to urinprøver til dyrlegen, brukt forhudsrens og tatt blodprøve (i forbindelse med en annen sak). Ingen funn. Har opplevd at vi står i gangen og gjør oss klar til tur så MÅ han bare styrte inn tilbake til stua for å undersøke senga den andre hunden har vært i. Den andre hunden lar ham holde på. Jeg prøver selvsagt å hindre whippeten i å utføre den slags oppførsel. Han tisser nå også på alt han kommer over ute, også ting som vi skal bruke som høytrykkspyler, vannslange, høynett og høyposer, biler o.l. Han liker ikke dekken.. Gnir seg inntill alt han kommer over i perioder (husvegg, hekken, meg, andre hunden, kvister osv.) biter i dekkenet og styrer på. På en voldsom måte. Men kan også gå veldig fint, alt etter stressnivået antagelig.. Virker som dette ikke er uvanlig med whippet, etter hva jeg har funnet ut i senere tid..? Jeg ser i ettertid at det er endel jeg kunne gjort annerledes fra han var valp. Men lett å være etterpåklok. Det har vært litt dårlig grensesetting, antagelig. Jeg bestemte meg før valpen kom i hus at jeg ikke skulle være hard med ham på noe vis. Uønsket oppførsel overså jeg eller evt fjernet ham fra situasjonen. Nå også blir det bare lette blokkeringer som kun bare stopper den uønskede adferden der og da. Føler vi er inne i en evig sirkel med ro-trening. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget nå er at jeg merker et høyere stressnivå etter at vi var på tur i en skog det ferdes mange hunder forrige uke, de ble svært ivrige der pga alle luktene. Viste seg at vi hadde gått rett bak ei tispe så det var ikke så rart. Greier ikke helt å slå meg til ro med at det er sånn det skal være resten av hans liv. Min andre hund er en blanding av dalmatiner og border collie, aldri vært slikt stress med ham. Men han har andre issues igjen da, mer usikker i noen situasjoner. Men hundene sammen stresser seg gjerne opp mer enn om de er alene. Tanken slår meg jo i blandt; hvordan hadde whippeten vært som kastrert... Er redd han evt da blir usikker på noe vis (lest om det). Kastrering ser jeg ikke lett på! Eller er det rett og slett "bare" tydeligere grensesetting som skal til? Og hvordan? Skulle ønske jeg kunne fått whippeten til å bli mer ydmyk (kanskje ikke riktig ord men dere skjønner vel), ikke så busete, brå og intens. Jeg prøver hele veien å være rolig selv for å unngå å være en kilde til stress. Han er en veldig fin og flink hund på mange måter - men delvis slitsomt med dette stresset som hele tiden må holdes i sjakk så godt det lar seg gjøre. Har lest alt jeg har kommet over om stress, rotrening o.l. Men føler jeg likevel står fast og håper noen kan se på oss med nye øyne og komme med noen tips og råd

Kan fortelle om min whippet hannhund, som er 4,5 år. Han er svært snill, god, trygg på alle mennesker vi møter og en fredelig sjel. Ingen vaktinstinkt, røyter minimalt og er svært enkel på mange vis! Stødig fyr! Går pent i bånd og ved sykkel. Og så er han vanvittig vakker <3 MEN han maser... noe vi har og fortsatt fokuserer på å minimere. Han blir også lett overivrig i noen få situasjoner, dette jobber vi også med å dempe. Jeg har aldri oppmuntret til dette. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne gjort ting annerledes fra starten av - men det er jo lett å være etterpåklok. Vil si at på disse to punktene har han vært og er fortsatt mer krevende enn min dalmatiner/border collie blanding har vært noen gang. Han har også jaktinnstinkt, og jakter vilt han ser. Men kommer raskt tilbake av seg selv. Har ikke en sjans til å rope han tilbake om han ser vilt. Begge hundene mine kan oppdage vilt samtidig fra samme utgangspunkt, og blandingen kommer på innkalling, og bryr seg lite. Det er deilig! Whippeten kan også delvis gå og speide etter vilt. Men han er super på innkalling når det ikke er vilt i syne Et annet minus med min whippet er at han synes lite om å være ute om ikke noe skjer (i hans oppfatnig ihvertfall)... Såfremt det ikke er sommer og sol så er det å være i ro ute litt kjedelig, selv om vi er ute sammen med ham. Kan sette seg på trappa og se litt misfornøyd ut Selv om han har klær på er han lite robust mtp temperatur også. Enten tur/aktivisering eller sove i seng. Alt imellom er unødvendig (satt på spissen ).

I dag har hundene vært med ute å gjort noe stallarbeid på morgenen, ca 30-40 minutter På kvelden ble det sykkeltur til en fin liten skog med populær tursti. Lenge siden vi har vært der. Mange lukter å fordype seg i der for hundene. Vi var nesten ute av skogen da det kom en stor løs hund løpende mot oss, men stanset noen meter unna. Eieren ropte fra huset sitt ved skogen men hunden hørte ikke etter. Eier kom og beklaget, hun hadde akkurat vært ute i skogen selv med de to hundene sine, og hadde nok akkurat tatt av båndet hjemme eller noe sånt, og den ene hunden hadde løpt avgårde. Fikk ikke helt med meg hva som hadde skjedd. Men imens vi stod der og pratet kom det en hund til av samme slag løpende - den hadde hun stengt inne men den hadde fått opp døra. Skulle være med den også vel! Men det var heldigvis snille hunder, så alt gikk veldig bra. Veldig fornøyd med hvor bra hundene mine taklet situasjonen, de var rolige og flinke. Stolt hundemamma da Turen tok 1 og 1/2 time.

Nå har hunden min vært stille to hele netter og morgener på rad!! Jeg er overlykkelig - endelig Håper det varer! Og det skal absolutt settes opp snøstoppere på taket til neste vinter!

" Hvis din hunden skal ha på seg ThunderShirt i mer enn to timer om gangen, anbefales det at du fjerner ThunderShirt hver en til to timer i første perioder. " Blir det evt for lenge med hele netter etter tilvenning?

Har prøvd adaptil i veggen uten effekt..

Ja, han har vært nervøs på andre ting før. Han var 9 mnd når han kom til oss. Var da redd for knirking i ei dør vi hadde på leiligheten vi bodde i da(kun dersom døren lå inntil og ikke ordentlig igjen), da oppsøkte han oss og var veldig lav i kroppen. Da vi flyttet inn her på gården, 4 1/2 år siden, var det endel fluer inne, var nylig sluttet med kyr i fjøset. Han reagerte da på at vi slo fluene. Han ble redd, og trakk seg unna og stilte seg ved ytterdøra eller inne på badet. Vi måtte ta fluejakten imens han var ute, og vi sluttet å slå fluer om han var inne. Dette hang faktisk i ganske lenge. Vi kuttet selvfølgelig ut å slå fluene, men han reagerte også dersom vår andre hund jaktet på dem sommeren etter. Han har opplevd å fått strøm av gjerde. Da ble han nervøs en periode for det han forbandt strømmen med. Han var også inne i fjøset da forutleggeren ble ødelagt, og det ble en vanvittig høyt smell. Etter det nektet han å være med inn, og ble svært nervøs om han ble med. Har løst dette ved å legge ut godbitsøk der inne, samt leke litt med ball (jeg har to hester, så er greit å kan ha med hundene samtidig med at jeg gjør stallarbeid noen ganger.) Men han er generelt litt usikker i noen situasjoner, blir anspent (resier bust/høy hale og hodeføring) om feks en person kommer gående mot oss på veien (men kan gå i sentrum der det er mange mennesker uten problemer), om han ser noe "skummelt" o.l. Kan varsle på besøkende og fremmede lyder. Han er på en måte litt mistenksom til ting, i forhold til den andre hunden vår som er svært trygg og stødig, og lar seg ikke vippe av pinnen på noe vis. Henger seg aldri på uønsket oppførsel den andre hunden gjør som varsling o.l.