Min valp (whippet) 3,5mnd har et par problemer jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal ta tak i. 1. Hjemme alenetrening. Jeg henta han i Tr.heim og ble i tr.heim noen dager så vi kunne bli litt kjent før vi satte oss (meg, hunden og den nye valpen) i bilen og kjørte den lange turen hjemover til Vestfold. Før bilturen hadde vi trent på å være i bilburet (et stort reisebur til katt), men så fort han ikke hadde umiddelbar mulighet til å nå meg (lukket burdør) begynte han å pipe. Spilte ingen rolle hvor lenge jeg satt ved buret, så lenge døra var lukket, ville han ikke roe seg. Vi trente mye på dette, men ingen fremgang å se. Noen dager senere var det på tide å dra hjem. Jeg kan ikke ha en valp på fanget mens man kjører bil, ikke ha valpen løs i bilen heller, så reiseburet var eneste mulighet. Buret ble satt fast i baksetet sammen med min eldste hund. Han kunne se meg, høre meg, men ikke nå meg. Han hylte i 4 timer! Så høyt at han sprengte trommehinna mi! Vi stoppet flere ganger for å prøve å roe han, men så fort døra ble lukket var det på'n igjen. Han var vant til å sitte i bur i bil, men da sammen sine søsken. Det ble endelig stille (han sovna vel) og jeg kjørte resten av veien hjem uten stopp. Jeg har fra første stund (fra "bli kjent uka" etter vi kom hjem, hvor vi bare holdt oss hjemme og han fikk masse oppmerksomet, kos og være med hvor enn jeg gikk i huset) sett tegn til en form for separasjonsangst. Han fikk sove i senga den første uka, så i et bur med åpen dør rett ved senga en mnds tid og det gikk helt fint. Så flytta jeg buret utenfor soverommet, i en inngjerdet del av gangen med åpen dør på både buret og soverommet, så han kom inn noen ganger og sjekka om jeg fortsatt var der for så å legge seg i buret igjen. Det gikk også helt fint! Jeg kjøpte et stort bur som begge hundene kunne sove i og satte inn en "skillevegg" (kompostgjerde fra biltema) og delte gangen i to med slike kompostgjerder så de har hver sin del å være på (grunnen til at jeg skiller dem kommer senere) og det går også helt fint! De siste par nettene har jeg lukket soveromsdøra slik at han ikke lenger har tilgang til meg, men jeg sover lett og våkner når han piper og må på do. Jeg liker å sove lenge, så vi må ut i hagen en gang iløpet av mårran. Jeg har også begynt med at han må vente til jeg har vært på badet før han får komme ut av gangen og starte dagen. Han piper litt da dette er nytt for han, men er helt rolig så dette vil nok også gå bra innen kort tid. Dette har tatt tid fordi jeg har tatt det i hans tempo da jeg vet han har problemer når han ikke har mulighet til å nå meg, og det at jeg har tatt det i hans tempo er nok også grunnen til at han har godtatt å bli flytta fra senga til buret, flytta buret til gangen og nå er soveromsdøra lukket. Vi har også trent mye alenetrening, brukt alle triksene i boka. frem til for noen dager siden har han fått være på stua mens jeg er ute av huset. Jeg har gått ut, kommet inn igjen med en gang, så gradvis økt tiden. Han er inne mens jeg klipper plena, rydder i hagen, går ut med søpla. Piper litt iblant, men ikke stressa. Så jeg tok sjansen og dro alene på butikken en dag for tre uker siden. Det tok en times tid. Jeg hadde på opptaker og hørte igjennom alt og han er for det meste rolig. Piper iblant, men finner noe å leke med/tygge på og sover i hundesenga. Dette takla han fint! En Glad, men rolig hund møtte meg i døra og jeg oppfører meg som om dette er det naturligste ting i verden, tar av meg skoene og går inn. Gir han godbit når jeg har satt ting i kjøleskapet. Vi fortsetter alenetrening med at jeg går ut alene med søpla, klipper gresset, går en halvtimes tur med eldste hunden, kommer inn og oppfører meg som om det er det naturligste i verden og gir han ikke belønning før jeg har kommet inn og satt meg. De siste par ukene har jeg lagt merke til at han hopper opp i sofaen og følger meg med blikket ut vinduet. Dette gjorde han ikke tidligere. Men jeg tok sjansen igjen og dro på handletur alene. Denne gangen kunne jeg høre han via telefonen, da jeg hadde en telefon hjemme og en på stua så jeg kunne høre alt "live". Piper litt når jeg forsvinner ut av synsfeltet, men så blir det stille. Etter 7min begynte han å pipe mer, høyere og høyere, så hyle! Samtalen ble brutt (dårlig dekning) og jeg håpet han hadde roa seg, for vi hadde jo trent så mye på dette og det gikk jo bra den gangen før hvor jeg dro på handletur alene... Jeg kom hjem til et hus med en avis som var revet i stykker så jeg så han ikke hadde roet seg, men heller funnet noe å ødelegge (tegn på stress), Så vi tok et par skritt tilbake i hvor lenge han kan være alene og fortsatte. Kom igjen til det tidspunktet hvor jeg trodde jeg hadde gitt han nok tid og trening og dro igjen ut på handletur uten han. Da kom jeg hjem til knuste telysholdere og pynt som var revet i fillebiter over hele stua, kjøkkenet og gangen................................................................................................................ Etter SÅ mye trening og at det gikk sååå bra til å ta mange skritt tilbake........ og at det bare blir verre? Vel, jeg tar ikke lenger sjansen med å ha han på stua, så nå som han har hatt tid til å venne seg til det nye buret og inngjerdingen, begynte vi med alenetrening der. Tidligere kun brukt som soveplass. Når jeg ser han begynner å bli veldig trøtt, viser jeg han veien til buret som han frivillig legger seg i og blir liggende. Og jeg har gradvis flytta meg lenger bort mens han holder på å sovne. Han ser opp hver gang jeg flytter på meg, men når han ser jeg fortsatt er der, bare lenger borte, legger han ned hodet igjen. Og dette gjentas. Har kjøpt kamera så jeg kan følge med på når han begynner å våkne og gå ut av buret, så jeg kan komme før han begynner å pipe og gi han en trygg følelse av å sove alene i andre enden av huset. Jeg har kjøpt adaptil/DAP(?) for å ha i stikkontakten som jeg begynte å bruke igår og håper det hjelper litt. Igår måtte jeg forlate huset en stund for å kjøpe bil, så jeg viste hundene til gangen, ga dem noe å bite på og håpet dette skulle gå bra, for de sover jo der hele natta uten problem!!! La tlf nr 2 i gangen hvor hundene er (hvor de har tilgang til hver sin del av gangen) og satte tlf på autosvar så jeg kunne følge med. Det gikk bra i ...5min etter jeg hadde forlatt huset, så begynte pipingen, så høyere piping, så hyling og jeg hørte han prøvde så godt han kunne å bite istykker grinda som deler gangen mens han fortsatte å hyle!! Og sånn holdt han på helt til jeg kom hjem et par timer senere, og da hadde han klart å hoppe over grinda og var på eldste hundens side. (jeg hadde heldigvis tømt gangen for alt som kunne ødelegges) Hver gang han har vært hjemme alene har han fått kong med leverpostei for å ha noe å være opptatt med, men sist rørte han den nesten ikke. Idag tok jeg dem med på en kjøretur (festa i hundebilbelte, ikke bur) og jeg gikk inn på noen butikker. Hadde med mobil nr 2 så jeg lytta på hva som foregikk i bilen hele tiden. Helt stille!! Han har også tidligere vært i en bil alene, flere ganger og han bare sover... Så kom vi hjem, lekte, spiste, fortsetter alenetrening som gikk på samme måte som dagen før, men nå med adaptil(?) i kontakten. Så måtte jeg bort en times tid for å fikse noe på bilen og hundene var igjen i hver sin del av gangen. På handleturen hadde jeg vært innom en hundeutstyrsbutikk og kjøpt en muskelbit han viste stooor interesse for, så jeg ga han den da jeg dro, ringte tlf nr 2 og jammen var det stille i hele 15min!!! Jeg sjekka også kameraet og så at han lå i buret og koste seg med den biten, men plutselig!!! så begynte pipinga og hylinga og rivinga/bitinga i (den nå forsterka) grinda igjen! Og etter en stund klarte han jammen å dra så hardt i grinda at det blytunge buret (som er festa til grinda) flytta på seg og grinda gikk opp så han igjen var på samme side som min eldste hund. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.... Jeg har prøvd "alle triks i boka", gitt han gooood tid til å venne seg til nye situasjoner og jeg kan ikke ha han med hver eneste gang jeg skal noe. Hvordan kan så god alenetrening gjøre han enda verre neste gang jeg må røre meg ut døra uten han?? Han blir jo hysterisk! Så var det problem nr 2 (som forklarer hvorfor jeg har skillevegg i buret og gangen) Da jeg henta valpen hos oppdretter og kom inn døra der jeg overnatta, la han seg med en gang til å sove. Etter han hadde sovet og spist, så han at det var en valp til i huset (1mnd eldre), som han kasta seg over og bet til den andre valpen ble livredd, fikk vondt oghylte!! Dette gjentok seg hver gang en av oss mennesker var bittelitt uoppmerksom og han så muligheten til å få taki den andre valpen. Dette skjedde 3 ganger før vi ble enig om å holde de adskilt (ene i sofaen og andre på gulvet og omvendt.) Min eldste hund var også der, men valpen brydde seg ikke noe særlig om han. Heller ikke om meg, og det tok et par uker før jeg følte noe som helst kontakt mellom oss, og eneste gangene han "brydde seg" om at jeg var i nærheten var når han enten ville noe (tisse, opp i sofaen, mat osv) eller bare lå der og så dumt på meg. ...ja, så brydde han seg VELDIG når jeg ikke var i umiddelbar nærhet, såklart. Da vi kom hjem, møtte vi katten min i døra. Valpen og katten hilste veldig pent med å lukte litt i ansiktet på hverandre, så gå videre. Valpen sovna.. Han sov mye den første uka (noe valper gjør). Sove, tisse, spise, tisse, sove, tisse, snuse litt, tisse, sove.. Innimellom lekte han også med eldste hunden, Jeg syntes lekingen så litt voldsom ut og det var mye lyd og tenner fra valpens side, men jeg gjorde ikke noe, for valpen sovna fort igjen og valper kan jo som kjent være litt voldsomme og biteglade. Så begynte valpen å kvikne mer og leken varte lengre og lengre og det begynte å bli tydelig at hunden ikke syntes at dette var gøy, men heller vondt og prøvde å vise til valpen at dette ikke var noe særlig, uten hell. Jeg håpet det skulle roe seg ettersom de ble bedre kjent, men nei. Etter tre uker fant jeg et sår på labben til hunden, så enda et. Så enda et sår på andre forlabben. DA var det mer enn nok, og fra da har jeg stoppa leken etter kort tid, for sånn oppførsel skal jeg ikke ha noe mer av! Hunden prøvde å si ifra, men er for "snill" til å virkelig si ifra, så da måtte jeg gripe inn og skille dem med en gang jeg så et minste tegn til voldsomhet fra valpen. Så samtidig som valpen skulle få sin 12ukersvaksine, fikk jeg resept på en 10dagers antibiotikakur til hunden. Jeg må fortsatt skille dem, hver dag, og heldigvis holder det som oftest med et klapp (brå lyd) eller kommandere hunden til å hoppe opp i sofaen. Ingen flere sår siden den dagen jeg fant de tre sårene, men sannsynligvis er dette fordi JEG stopper leken og ikke fordi valpen har blitt "snillere". Jeg tok med valpen til et vennepar med schæfertispe for å se om han er slik mot alle hunder (2 av 2 til nå), de hilste rolig, snuste litt på hverandre, så gikk schæfern inn og vi ble stående ute en stund. Da vi gikk inn, sovna valpen fort og sov til vi skulle hjem igjen. Heldige meg avtalte playdate med en annen whippet (hann, 6mnd). Der gikk det bra en stund (da de løpte og lekte), men så begynte valpen å jokke på whippeten, jeg skilte dem, roa ned valpen, slapp han ned igjen, men det gjentok seg etter en kort stund, så vi dro hjem igjen. En annen dag dro vi igjen til venneparet med schæfer og valpen har blitt større og sover ikke like mye, så mens schæfern lå rolig på gulvet, løp valpen rundt henne, snusa, terga litt. Så schæfern begynte å gå mot eier mens valpen fortsatte å løpe rundt i hele stua, så stilte han seg opp for å begynne å jokke på henne. Jeg tok han bort straks og han fikk seg en "timeout". Han ble satt ned, men fortsatte å terge selv om hu sa ifra om at dette ikke er greit og flytta seg osv. Så vi dro hjem. Denne valpen kommer fra en seriøs oppdretter som har gjort en kjempejobb med sosialisering, miljøtrening og alt som hører med og det ser ut som min valp er den eneste med slike problemer. Jeg fikk høre da jeg hilste på han første gang at han var den "stille tenkeren" i kullet og jeg tenkte jo det ville bli noen områder man må jobbe ekstra med (for ingen valper er helt feilfrie/perfekte), men jeg føler ikke jeg kommer noen vei med alenetreningen og at han er så lite grei med andre hunder. Føles også som jeg er alene med å ha en valp som har problemer man ikke bare kan kalle "valpestreker" med et smil bak. For Separasjonsangst så sterk at trommehinna mi sprenges, at han prøver å rive istykker grind, og at han biter andre hunder til blods er ikke noe å smile av, heller ikke noe jeg syns går under "valpestreker"!! Dette innlegget ble veldig langt, men jeg mener det må stå ganske detaljert for å forklare situasjonen og håpe noen har råd og tips som kan hjelpe oss videre. Det skal nevnes at denne valpen er sterk psykisk. Jeg har tatt han med på mye miljøtrening og han tar alt med nysgjerrighet, glede og ro og er en utrolig herlig valp på de aller fleste måter! <3