Pixie

Alle kan melde seg inn i Ikea Family, det er gratis Tror det går greit, har drukket masse vann i dag. Jeg lever jo stort sett på kaffe og pepsi max, så det er ikke uventet sånn sett. Ikke så ille at jeg går i kne, men ubehagelig nok å rusle rundt på Ikea med.

Her også. Kjøpte 3 + 2 digre hyllesystemer å sette opp på "kontoret" dvs roterommet, sparte nesten 1000 kr på at det var Family-tilbud med 30 % rabatt. Nå hastespiser jeg lunsj før vi henter Uno hos svigers og jeg går tur hjem med ham mens gubben tar bilen og fikser middag. Tror jeg har en liten nyrestein på gang...

Uff, til de som trenger det!

Skal prøve det neste gang, men det er ganske likt det vi har gjort så langt. Så snart vi tar tak i huden der eller holder hodet hans fast biter han etter oss. Og han er veldig flink til å få det han stjeler stappet sammen inni munnen, så det er ikke ofte noe som stikker ut vi kan ta tak i. Og jeg føler vi er litt forbi valpebiting egentlig... han blir ett år 7. oktober...

Men det nytter jo ikke å brøle... og hvordan tar man en hund som svarer? Som løfter på leppa mot oss og møter hardt med hardt? Jeg er så nær å gi opp alt akkurat nå. Han kan være sånn en herlig hund det meste av tida, og så kommer det sånne her dager...

Jeg har brølt til hunden min i dag. Jeg er så grusomt sliten nå. Siste dagene har Uno vært ganske utfordrende, stjeler ting og biter oss når vi tar det. Å kommandere slipp eller bytte mot godis hjelper ikke, han er så kjapp. I går slapp han klokka mi, snappa godbiten ut av fingrene mine, plukka opp klokka mi igjen og var på vei forbi meg før jeg rakk å engang tenke på å ta klokka. Jeg stoppa ham, han beit etter meg. Han slapp klokka da han beit da... Så da måtte jeg bære en snerrende tulling bort og stappe ham i buret for time-out. Tre ganger i dag har han gjort det samme, alltid ender det med snerring, biting og time-out. Nå sist mens jeg bakte ut rundstykker var det gubben som måtte bære ham til buret, da beit faktisk Uno ham i halsen mens han bar. Gikk ikke hull på hud heldigvis, men det er ikke i det hele tatt greit lenger. Jeg stoler ikke på ham i det hele tatt, uaktuelt å ha ham rundt unger når han reagerer sånn. Samtidig er han tidvis så flink og så rolig og jeg kan se at treninga hjelper på noen ting, og så skjer det sånt hjemme som gjør at jeg føler at jeg bare gjør alt feil og aldri kommer til å få en brukbar hund ut av ham. Akkurat nå har jeg mest lyst å legge meg ned og grine. Skal snakke med instruktør på hundeskolen i morgen, vet de driver med privatkonsultasjoner også. For dette kan ikke fortsette.

Uno og jeg er påmeldt sporkurs helga etter ettårsdagen hans. Tenker det blir passelig feiring :-) Lillegubben har godt av å få kjørt seg litt og jobbe selv om det er andre hunder tilstede, jeg trenger å lære før jeg også begynner å lære bort feil ting.

Jeg skjønner det heller ikke. Min oppdretter har en lignende klausul, men hun vil ikke betale tilbake penger. Hun vil bare ha tilbake hunden "vederlagsfritt" dersom vi klager på at den har HD av sterk grad. Ikke pokker, jeg tror vi ville vært bedre i stand til å ta vare på en HD-hund enn hun er.

Uno vekker meg mellom seks og sju hver morgen han. Vi går ut så han får tissa og sånt, så går vi og legger oss igjen. Da er det ikke så nøye for han om vi står opp åtte eller halv tolv Han har gått og lagt seg og jeg har mest lyst å gjøre det samme, må bare ha mat. Bykveld med hundeskolen, miljøtrening og lydighetstrening med flust av forstyrrelser. Mange hunder, mye trafikk, skatepark full i ungdom- jepp, sliten hund

Forresten, gir dere stekt kyllingfilet til hundene? Lurer på om jeg kan bruke litt av middagen min til godbiter på kurs. Stekt med olje og litt Seltin, fant ikke salt.

Syns han er fin nå ja Jeg har fortsatt å stusse rundt øynene og oppå snuteryggen for å holde ansiktet mer åpent, men det har blitt ganske langt og litt krøllete oppå huet AN har jeg gravd frem et blomsterbed, dvs fjerna 4 bøtter med stein og sand for å få plass til litt blomsterjord og fire lyngplanter. Ryggen min syns jeg er teit.

Æsj, jeg funker ikke i dag. Hadde ei økt med hagearbeid i går (dvs graving og bæring av stein og grus) i tillegg til en aktiv dag med Uno som ble runda av med å måtte bære stor pakke hjem fra posten, nå får jeg betale for det. Må funke litt til senere i dag, må grave frem et blomsterbed og få planta ut lyngen som står på trammen. To Ibux til frokost og et par kopper kaffe så er jeg forhåpentligvis snart klar for å leke litt med han som nå sitter bak gardina og passer på nabolaget "Se da mamma, gravemaskiiin!"

Beklager, dette blir et langt svar... Nå er min littegrann eldre, 11 mnd, men jeg husker det var mer utrygghet rundt 8-9 mnd alder. Jeg vil tro det handler om hormoner og modning, slik barn kan ha perioder der de blir mer engstelige. Vår ble engstelig i mørket ute, og også alene hjemme etter "sovetid". Nå også hender det at han kommer frem fra soverommet om kvelden for å se at vi er her. Artig nok gjorde han det akkurat nå, sitter i døra og ser på meg og gjesper litt. Jeg bare prater rolig til ham, så snur han og går og legger seg igjen. Vi har hele tiden jobbet for at han skal kunne være alene med tilgang til hele huset. Det krever tilrettelegging og planlegging fra vår side fordi vi må sørge for at han er passe mett, har fått gjort fra seg, har fått utløp for energien sin og har fått tid til å roe ned litt før vi går. Det krever også at vi rydder bort alt han kan få tak i. Kan dere evt. sette opp barnesikring rundt komfyren? Her har det skjedd mye de siste månedene. Før hadde vi kompostgrinder stripsa sammen på høykant vi kunne stenge av gangen med, rett og slett fordi han satt limt inntil døråpningen og prøvde å presse seg ut når vi skulle gå. Noe av det er modning, noe er rett og slett vane(han har blitt vant til at vi går og kommer igjen), noe av det er rikelig trening på sitt og bli... men nå trenger vi ikke grinda lenger, vi kan kose litt på ham i gangen og få et nuss på nesa når vi knytter skolisser og så bare gå fra ham. Nå har vi da en unghund som ser på alenetid som hviletid. Han får mat, han får en skikkelig tur, han får litt kos med tyggebein i fanget mens jeg styrter kaffe, og så får han noen timer i ro og fred uten noen som forstyrrer ham. En sjelden gang blir han rastløs eller oppgira av andre hunder utenfor, da kan vi komme hjem til noe han har fått tak i og ødelagt, men stort sett møtes vi av en søvnig og fornøyd hund når vi kommer inn døra. Han har et bur og sover i det noen ganger eller legger seg der med et tyggebein, men stort sett ligger han andre steder. Han flytter gjerne på seg både på dagen og på natta, og veksler mellom å ligge mykt, hardt, varmt og kaldt. Om natta sover han for det meste på soverommet sammen med oss fortsatt, så han er nok fortsatt litt utrygg i mørket. Han vekker meg for en tissetur i seks/sju-tida, så går vi og legger oss igjen. Han har ødelagt sin del av greier og skapt en god del frustrasjon, men det har roa seg nå. Og så lenge vi menneskene legger tilrette før han skal være alene så er han rolig og trygg hjemme. Om vi derimot stikker av når han er sulten og rastløs eller oppjaga så kan vi regne med å finne noe tygget i stykker når vi kommer hjem. Beklager, men jeg klarer ikke å se trass eller utfordring eller obsternasighet fra hundens side i det du forteller. Glem rangstige, dominans og sånt. Du har en unghund med en kropp som bobler av hormoner, som er utrygg alene, som trenger ro og forutsigbarhet. Forutsigbarhet skaper du ved å gjenta mønstre. Om hunden skal være alene fra morgenen av: frokost, tur, litt kos, ha det bra. Hver bidige gang. Gjør det samme hver gang dere skal ut. Du har også en unghund av en rase som trenger å løpe av seg, hvordan imøtekommer dere det behovet? Selv vår lille "selskapshund" trenger å få løpt fra seg et par-tre gnager i uka, vi jogger eller går steder i skogen der han kan løpe løs eller i langline. De løpeøktene sørger for at han får fysisk utløp for energien. Vi deltar også på lydighetskurs og miljøtrening, de øktene sørger for at han får brukt hodet og blir sliten mentalt. Så jeg ville sett på hva du kan gjøre for å trygge unghunden din, skape så faste rammer rundt henne som mulig og se på om dere kan øke aktivitetsnivået eller de mentale utfordringene litt.

Hjemme fra nydelig bruksdag med hundeskolen, strålende vær og greie bikkjer. Uno har vært kjempeflink, har fått bade i Mjøsa i pausen før han fikk tørke i sola og rulle seg godt i lyng og blader. Nå sover han blytungt i gangen, bare så kjipt han blokkerer baderomsdøra og jeg må tisse

Her var det en som fikk tissetur i seks-tida, gikk og la seg, men kom i åttetida og mente at dagen hadde starta her også. Han fikk lite respons på det gitt... så da vi våkna igjen kvart over elleve var det dette vi våkna til Forøvrig er jeg litt oppgitt akkurat nå... Jeg er ikke helt i form og ganske sliten, men måtte likevel være den som tok Uno ut på tur for gubben skulle ned og trene. Jeg kosa meg i sola i skogen en times tid mens Uno fløy rundt, men er ganske ferdig nå... og gubben har tatt bilen til treningssenteret (under 10 minutter å gå) for å gå en time på tredemølle. Kunne han ikke bare blitt med i skogen da? Eller gått ut med Uno alene så jeg fikk hvile litt? Ikke har vi fått henta det pokkers gjerdet ennå heller, for det passer aldri for ham som er så sliten etter jobb... Skulle virkelig ønske jeg hadde lappen selv så jeg bare kunne gjort alle de her tinga som tar så lang tid!

Jeg kom på unghundkurs uten å kunne utgangsstilling fordi jeg var på valpekurs et sted som ikke brydde seg noe særlig om det eller lineføring eller kontakt. Jeg så hvilke fordeler det ga for dem som hadde fått dette inn alt på valpekurs. Kontakt og lineføring er fortsatt langt mer utfordrende for oss enn for dem, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde lært mer om dette tidlig.

Kappahl har en i frotté, de har en annen som er merket fleece så da får vi tro at denne faktisk er i frotté

At den var tørr kan tyde på freezer burn ja. Men jeg syns at siste batchen med taste storfe var lysere i fargen og mer finmalt enn den har vært før, tidligere har den mest av alt sett ut som karbonadedeig og lukta skikkelig kjøtt men nå så den grå og kjedelig ut og lukta lite. Uno vil ikke ha den enda han likte taste storfe veldig godt forrige gang vi kjøpte.

Rasestandard sier vel 36-40 cm høy og 10-12 kg, de fleste ligger rundt det. Men ja, det er variasjon. Samme med farge, det er mye variasjon selv om det er en del sort og hvitt. De kan også endre farger gjennom livet, mange som er ganske mørke kaffefargede som valper ender opp som lys kremfargede som voksne. Vår var kullsort med litt hvitt i men blir mer og mer grå i det sorte. På utstillinger går dommer ut fra rasestandard slik som for andre raser, så hunder som er langt utenfor rasestandard vil neppe bli stilt. Takk for det, jeg måtte vekke ham da vi skulle av Du kan finne mye god informasjon på sidene til NTTK: http://www.nttk.no/sider.php?s=72&m=7

Et eksempel på god avknapp: vår første litt lengre busstur

For soniser på Sunnmøre: vær obs. Spres også på fjesboka tror jeg. Har noe jeg tror jeg må fortelle. Forrige søndag var jeg på tur med lånt hund på Emblemsfjellet. På veg ned fra Bigtonhytta ble vi oppmerksomme på en mann som sto helt urørlig en 2-3 hundre meter lenger nede og så på oss mens han ventet. Han hadde stilt seg slik at vi ikke kunne unngå å gå tett forbi ham og da vi kom helt nærme satte han seg på huk og kalte på hunden flere ganger. Hun var redd og nærmet seg ikke. Da sa han at han så "antydning til angrep" og dro frem en kniv som han hadde holdt skjult under armen. Så sa han at han var blitt angrepet så ofte av hunder at han nå hadde tatt sine forholdsregler og gikk alltid med kniv. Dette er en sunnmøring med mørkt hår rundt de 40. Han hadde svart anorakk, grå lue langt ned i øynene, jeans og fjellsko. Utrolig guffent og jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om hunden hadde gått frem til ham da han ropte på henne. Tenkte det var best å si i fra.

Vil vel si ivrige og energiske på tur og rolige ellers, flinke å slappe av inne Det er store individuelle forskjeller og forskjeller mellom linjer både på energinivå, gemytt og størrelse så det er en fordel å snakke med oppdrettere om hvordan foreldredyrene er. På tibbegrupper på FB har det vist seg at størrelse kan variere fra små nette tisper på 5-6 kg til hannhunder på rundt 20 kg. Vår er langbeint og slank på 13,5 kg, både høyere og lengre enn rasestandard. Vi har jo en unghund med en del energi men jeg vil ikke si han er veldig krevende. Han får en tissetur om morgenen før frokost, en times tur eller 45 min jogging i skogen på formiddagen, sover og slapper av gjennom dagen og får ny langtur på 1 til 1,5 time på ettermiddag/kveld før han går og legger seg i åtte/ni-tida. Med unntak av en tissetur er han da rolig eller sover til sju-åtte om morgenen. I helgene eller om vi er syke tåler han helt fint at det skjer mindre, han kan like godt gå og legge seg igjen etter frokost og ligge til 12...får de ligge i senga kan de visst ligge så lenge du bare gidder Han trenger å få løpt fra seg noen ganger i uka, med langline i skogen eller med ball på fotballbaner osv. Han har ikke noe problem med å være med på enda lengre turer bare han får pause litt underveis. Hopp og sprett er noe man kan trene på, her er det også individuelle forskjeller. Vår er ung og litt uoppdratt så han hopper på folk for å få kos om han får lov, men mye mindre på meg enn på gubben siden jeg gir ham beskjed om å la være. Noen er snurrebasser hele livet mens andre er verdige frøkner fra de er valp... Men de kan absolutt skape liv og røre, de elsker å løpe rundt i hagen eller ute og sier ikke nei til en liten runde zoomies inne heller om de får lov. De er veldig tilpasningsdyktige og innretter seg fort etter eier og hvilket aktivitetsnivå de blir tilbydt. Det jeg ser i mange grupper er at mange eiere har mer enn en TT. Da har de selskap i hverandre og aktiviserer hverandre mer med lek, her må vi være med og leke en del siden Uno er enehund.

Hööks også, der er det 15% rabatt på alt hundeutstyr nå.