Pixie

Klart jeg vet det! Innlegget ble skrevet litt vel tidlig før kaffe så jeg var ikke presis nok: det var det han sa til meg i drømmen, at han var blitt homo pga meg (ikke interessert i kvinner overhode lenger, altså ikke bi). Skulle ha formulert meg bedre!

Liten vits i å legge seg tidlig når man vekkes av vonde drømmer flere ganger gjennom natta. Rett før alarmen ringte drømte jeg at jeg var inne hos eksen og ble møtt av en fremmed mann som gir rundt med bare et håndkle rundt livet, eksen hadde nemlig blitt homo...fin tanke å starte dagen med, at jeg var så dårlig som kjæreste og frastøtende fysisk at jeg hadde vendt ham av kvinner for godt.

Etter Uno dro har jeg blitt skikkelig sedat. Jeg går til jobb, går endel på jobb og går hjem etterpå, kanskje en handletur i helga. Ellers er det alt for mye sofaliv. Å ha hund var definitivt det sparket i rompa jeg trenger for å komme meg ut, håper virkelig det ikke er så lenge til det blir mulig igjen.

Jeg lar meg også overraske av annonser for parring. Som de som ville avle på en chihuahua fordi han hadde så godt gemytt, siden chihuahua var kjent for å tøye grenser...

Æsj, eksen har fått skikkelig influensa. Ble dårlig fredag kveld med lett feber, trossa seg gjennom helg i Oslo fordi han SKULLE ha med seg konserten, og har nå gått og lagt seg under dobbel dyne. Han sier selv at han ikke har følt seg så dårlig siden vi kom hjem fra Edinburgh i sommer, da lå han i senga og frøys så han rista med ca 40 i feber... Akkurat nå syns jeg det er litt kjipt å ikke være i samme hus som ham, er litt bekymra.Han blir liksom så himla dårlig når han først blir dårlig...

Irsk ulvehund og husky, den blandingen har jeg ikke sett før...

Sitter på hotellrommet i Oslo, godt fornøyd med Jethro Tull-konsert. Sliten og tom for ork bare... Første gangen på Oslo konserthus. Ikke visste vi da vi bestilte billetter at inngang G var opp mange trapper, vi visste heller ikke at det var mulig å gå opp de trappene inne i konsertlokalet, så vi gikk de spiraltrappene der man ser ut og ned hele veien opp mens det bare blir lenger og lenger ned... og jeg starta konserten med at høydeskrekken min slo inn for fullt og sendte meg inn i et panikkangstanfall. Det ga seg etterhvert, letta mye da jeg oppdaga at jeg kunne gå ned en annen vei for å komme ut. Likevel ganske ubehagelig, håper jeg slipper det der igjen.

Alt som har med fukt og drenering å gjøre er store røde flagg. Ikke bare fordi det er en stor og dyr jobb i utgangspunktet, men fordi det veldig fort kan vise seg å være større enn forventet og bli enda dyrere. Insektaktvitet ville jeg også vært skeptisk til om det kan gi fare for at dere må bytte deler av reisverk/bærende elementer, pluss at det kan være vanskelig å bli kvitt. Bad som trenger oppgradering kommer også an på: er det snakk om fukt, kraftig motfall i gulv eller dårlig arbeide (har gjort det selv-bad) kan det fort bli veldig dyrt, er det tørt og fungerende men umoderne er det nok noe man må leve med til man har råd til å pusse opp. El-anlegg kan også fort bli dyrt. Så om jeg var dere ville jeg vurdert om størrelse eller lokasjon kan endres, om det går an å få mer/nyere for pengene ved å bo litt mer usentralt. Å kjøpe oppussingsobjekt som førstegangshuseiere er et risikoprosjekt.

-27 ute. Det er bare unødvendig.

Ute er det -17 og synker stadig, inne er det 14,6 grader. Varmeovnen står på 25 grader og jeg tør ikke skru den opp mer, jeg har tint dørlåsen med varmtvann i pose så jeg fikk låst døra, og jeg fryser på tross av tre pledd, ulljakke og kakao i koppen. Vurderer faktisk å bare legge meg selv om det er alt for tidlig, det er varmt under dyna!

Ikke sant? Jeg venter på servicemann som skal fikse komfyren min. Jeg sa klart fra at jeg er hjemme mellom halv fire og kvart på fem. Er han ikke her innen den tid drar jeg bare, så får han komme tilbake en annen gang.

Jeg kjenner flere som har vært akkurat der du er nå, veid for og imot og kjent på at det er vanskelig å godta å være uføretrygda. En av dem har fortsatt å prøve i nesten to år etter at lege og nav begynte å snakke om ufør, nå har han ikke noe annet valg og angrer på at han lot det gå så lenge. Andre lyttet til legen og søkte ufør. De sier alle at det var en lettelse å faktisk få det. Ingen meldekort eller nye krav fra nav å forholde seg til, fast inntekt, mulighet for boliglån, bedre økonomi -men først og fremst en ro til å bruke den tiden de trenger på å bli frisk og komme videre. En av dem har begynt å selge kaker som sidejobb og koser seg veldig med det, en jobber 20% på biblioteket. En har ikke prøvd seg i jobb men har blitt mamma, det var også noe hun ikke helt turte før hun hadde uføretrygden som trygghet. Så jeg sier go for it. Det er ikke noe nederlag, du kommer deg i jobb når du er klar for det. I mellomtiden har du en trygghet og en ro du aldri får så lenge nav puster deg i nakken. Jeg ville gitt mye for å ha den tryggheten selv.

Innser at jeg kanskje har litt høye krav... er med i en singelside på fb bare for moro skyld, det hender at folk legger ut noe skikkelig teit. Så en kar som la ut et ganske bra dikt, tenkte kanskje det gikk an å slå av en prat... sjekka profilen hans på fb og tenkte "hm, snille øyne". Så så jeg profilbildet med hvit singlet og tribaltattoos... og luska stille ut av profilen igjen.

Har snakket med leieboerforeningen. I og med at han da faktisk har tatt grep for å rette opp mangelen (fjerne insekter med gift) så er det ikke noe mer å gjøre, da har han jo oppfylt sin plikt. De kan ikke hjelpe meg å få erstatning for møblene.

Det er færre kryp i leiligheten ihvertfall, etter at husvert har vært raus med giftspray. Det har gjort det umulig å kartlegge problemet da, det bare skjuler det. De hevder fortsatt at de nesten aldri ser noe nede hos dem, men jeg hører dem støvsuge vegger og kroker i gangen nede før kompisen fra Pelias kommer innom. De har ihvertfall gjort det klart at jeg ikke kommer til å få noen form for erstatning for møbler osv. Jeg har lyst til å flytte uansett, her har jeg ikke privatliv... pga insektgreiene har han fått for seg at det er greit å bare låse seg inn og sjekke feller mens jeg er på jobb. Noen ganger sier han fra i forkant, noen ganger sier de fra i etterkant, noen ganger sier de ingenting men jeg finner fotspor i snøen i trappa når jeg kommer hjem. Pga krøll i nettbanken ble ikke husleia overført da den skulle, så med en gang jeg kom hjem den dagen den skulle overføres sendte han fb-melding og spurte etter pengene. De fikk pengene sine morgenen etter, altså en hel dag forsinket. Noen reduksjon i husleie pga insektstyret var ikke aktuelt. Så jeg leter fortsatt etter et bedre sted å bo, så får jeg heller ta sjansen på at insektene har holdt seg i vegger og ikke lagt egg i møblene. Har ihvertfall ikke råd til å kjøpe møbler en gang til... Så det går ikke supert, men dagene går på et vis mens jeg venter på at ting skal bli bedre... Og takk for at du spør

jeg klarer å stå imot altså, bare savner å ha hund i huset...

Og der var jeg SÅ nær å sende mail om en basenji-tispe til omplassering... "det er for tidlig med hund, det er for tidlig med hund, det er for tidlig med hund" slåsegselvihodetmedfisksmiley

Da jeg omplasserte Uno satte jeg en pris på 5000 for ham på Finn-annonsen. Jeg ville satt en høyere pris om han ikke hadde ressursforsvar og mild separasjonsangst, fordi han var ung, frisk, frirøntget på AD og HD, renraset, NKK-registrert og forsikret fra han var valp + at vi hadde lagt ned en del ressurser på MH, lydighetskurs og sånt, samt at han kom med alt av utstyr og vel så det. Jeg ba riktignok om en veldig fair pris for bilbur og trimmebord da dette var ganske nyinnkjøpt og dyrt, så totalt betalte de 8000 for hund, alt av utstyr, leker og mat og et 6 mnd gammelt Variocage bilbur med alt av tilbehør. For meg var det viktig å ha en pris som ikke var urimelig i forhold til utfordringene hans men høy nok til å skremme bort useriøse kjøpere som ikke ville tatt de utfordringene alvorlig nok. Kjøperne syns det var en helt grei pris. Jeg tror nok at verdien på alt utstyr og mat han fikk med seg utgjorde ganske mange tusen det også...

Jeg liker egentlig at det er sortering her, men det tar veldig mye plass når hver husstand har en dunk til matavfall, en til restavfall, en til glass og metall og en til papp og kartonger. Og så liker jeg at kommunen endelig er lagt inn i Min renovasjon-appen, så jeg kan få varsel kvelden før de henter plast! Men jeg merker også at det er utfordringer med lite plass på kjøkkenet og ingen bodplass. Jeg får akkurat plass til en dunk til rest og en liten bøtte å ha papirposen til mat i under oppvaskkummen, og har en plastpose til plast og en til papp hengende på trappegelenderet. Når dette er fullt havner det på mellomlagring ute på trappa mi i en stor pappeske og en stor sekk til plast, det ser jo ikke akkurat pent ut. Savner å ha utebod til sånt!

Det er ikke SÅ vanskelig liksom!!

Har kommet frem til at om jeg hadde hatt mine egne søppeldunker hadde jeg klart meg med halv tømming på restavfall. Det er mye enklere å kildesortere nå når det er bare meg, og mye bedre å levere plastavfall når jeg vet at det er rent (eksen gadd aldri skylle av plasten). Så på en uke har restavfallsposen min fått en halvspist proteinpudding, alt annet går i matavfall, plast, metall eller kartong. Jeg må nesten være nøye og da, deler dunk med husverten som ikke kildesorterer i det hele tatt så restavfallsdunken fylles fort opp. Har vært på trening i dag, nå står det en hel kylling i stekeovnen og blir mat til mye av uka som kommer. 30 kr for en hel kylling på Spar, da kjøper jeg ikke kyllingfilet bare fordi det er enklere...

Har du snakket med legen om muligheten for at tarmen din ikke tar opp næringsstoffene slik den skal? Siden du forbrenner så mye i forhold til aktivitetsnivå? Har lyst å prøve yoga jeg også, trenger noe som kan hjelpe meg med avspenning.

Oi, det tror jeg blir mange ganger... Flytta visst 5 ganger før vi slo oss ned på Sunnmøre da jeg var fire år, der bodde vi fire forskjellige steder frem til jeg var ferdig med videregående. Etter videregående bodde jeg et år på folkehøyskole, så heim igjen, deretter flytta jeg til Sogn og Fjordane for å studere. Der bodde jeg på 6 forskjellige steder i samme bygd i løpet av ni år, før jeg flytta hjem igjen for en kort periode. Så flytta jeg hit til Toten og inn hos samboer, før vi senere kjøpte bolig og flytta inn der. Så flytta jeg ut nå nylig, bodde sånn halvveis i en leilighet i 1 mnd før jeg flytta inn der jeg bor nå. Jeg er fortsatt på leting etter noe litt mer varig, så jeg ser for meg å flytte en gang til i løpet av det neste halvåret. Jeg vil ha mer privatliv, her har jeg huseiers sikringsskap, loftsluke og modem i min leilighet og en husvert som ikke har skjønt at han ikke bare kan låse seg inn her lenger i tillegg til at det er så lytt at jeg ikke kan gå og legge meg før de er ferdige med å spise kvelds på kjøkkenet for å unngå å overhøre deres samtaler. Altså, 22 ganger på nesten 40 år.

Jeg lagde aktivitetsmatte ja, Kjøpte en billig dørmatte på Rusta (sånn svart gummi med masse hull i) og klipte i stykker to gamle fleecepledd i lange remser. Google "snuffle mat" så får du sikkert opp oppskrifter på knyting. Jeg klipte mine remser litt for korte, er det for lange er det bare mer å jobbe med. Sånn ellers har jeg nettopp spist en "tar det vi har i kjøleskapet"-salat bestående av stekt kylling, crispi-salat og skrelt agurk som var begynt å bli myk. Måltidet ble reddet av et glass av den nye smakssatte melken fra Tine med kaffe og kakao, den var god! Og selvsagt @Snoffe