Avata

HeleneFS Dette med jogging er kanskje ikke din greie? Jeg begynte jo sånn smått med en elendig kondis, såpass at jeg trodde jeg skulle daue :xpå en kort (kjempekort ) tur (storrøyker på den tiden + overvektig + astma ), så for meg var det jo en prestasjon å klare den lille turen sammenhengende ! Derfor har jeg følt mestreningfølelse ved hver ekstra meter jeg klarte. Og nå er jeg rett og slett totalt avhengig, dagen blir jo ikke det samme uten Kanskje du skal finne noe som du trives med. Det er også veldig bra å gå tur, jeg la jo på meg når vi mistet hunden vår, jeg orket rett og slett ikke å gå tur alene - så når jeg hadde lagt på meg litt for mye, og innså det selv ( det tok litt tid da ) så begynte jeg med joggingen.

Jeg fikk ikke vektnedgang før etter et halvt år med prøving. Det hadde litt med faktorene som at jeg ikke var helt villig til å cutte ut alle middager jeg spiste, og jeg er heller ikke interessert i å telle kcal (kan bli litt for intens ved å telle kcal i mat og trening). Jeg var heller ikke særlig motivert når jeg begynte, men var i gang med litt jogging. Nå 2,5 år senere, fra 89kg til 65kg, og jogging som begynte med 1km(! hehe) som har økt til 2,3mil flere ganger i uken, så gjør jeg det jeg må for å ikke gå opp i vekt. Jeg tror at det ikke er for alle å telle kcal, men heller tenke, hva som er sunt og med mindre kcal, enn det en egentlig kunne ønske seg der og da. Jeg velger heller is, med 130kcal, pr 100g, enn sjokolade med 540g pr 100g. Og så tror jeg at det å tenke at mat er mat, og ikke det beste i verden, hjelper en del på, fordi da stopper en når en blir mett og ikke overspiser, fordi maten er så fantastisk. For eksempel så tror jeg på middelveien, enn å kutte alt ut. Ene dagen jeg hadde løpt litt lengre enn planlagt (første gang jeg løp 2mil), og uten planlegging så var de 2 milene på en halv kopp kaffe - uten vann eller noen ting. Så kjøpte jeg en liten sjokomelk (250ml) fordi jeg trodde jeg skulle svime av. Da fikk jeg en reperimande av svigermor som mente sjokolademelk ikke er godt for folk, det hadde hvertfall hun aldri spist/ drukket... Selvsagt så er ikke sjokomelk sunt, men det er faktisk oppbyggende for en som nettopp har jogget (løpt) langt. Veel da tror jeg vi har mistet litt fokus. Kroppen skal ha et visst nivå av karbohydrater, protein og fett. Det er når det blir for mye av en eller flere av disse tingene at det blir usunt. Så å finne sin egen vei, for å ta av de kg en ønsker er den beste måten. Hilsen ei som ikke teller, men jogger med livsgnisten i behold og spiser det jeg "vil" !

Trenger vel ikke å nevne rase På denne turen så hadde vi hatt han i ti mndr og trent ham opp, fra sofatilværlse/ terasse- vakthund til en brukendes rottis me som kunne søke det meste opp med presisjon og raskehet. Forstår ikke helt dette forumet og bilder. Enten blir det to bilder, eller så blir det ingenting

Tenker det er en fordel å presentere seg selv Ser det er en del fra Canis her, og der var jeg også ganske aktiv med nicket Spiderwoman. Døvingen som jeg hadde da, ble syk, tarmkreft med spredning, som førte til avliving. Så etter det har jeg ikke hatt noe særlig engasjement til hund, siden jeg mistet den beste hunden noen sinne, som det fremdeles renner en tåre og to for nå og da. Hvil i fred, verdens beste Bamse <3 Nå letes det da etter en ny hund (endelig klar, til å åpne hjertet for en aktiv livskompanjong). Er selvsagt veldig kresen, siden Bamse var min sjelefrende som hund. Nok om det, så er jeg da her i dette forumet. Har sett en stund på dette forumet og ser at det er aktivt, noe canis tydeligvis ikke helt er. Så Jeg er klar for debatt (som jeg elsker) og for å ta del i et nytt internett samfunn for hund. Andre hobbyer er Jogging, fisking, skogsturer, telt- turer og trening av hund

Nydelig <3

Raksha: Har hatt en kastrat, som også var døv. Han var verdens beste med rette grenser. Så det er ikke selve ballene som jeg reagerer på. Men når en har letet i det vie og det brede etter en voksen hund som kan minne om den fantastiske hunden en hadde tidligere, så er det dessverre skuffende å møte en hund med fryktaggresjon. En har kjørt i 6t og gleder seg til å se den stødige kjekke hunden som skal bli den neste familie/tur/søks/jogge hunden og så møter man en hund som ikke vil hilse og i tillegg ikke klarer å se snurten på en hale til en annen hund før brølingen er i gang. Så her er det en sammenheng mellom trening/gener og en eier som tror at kastrering fikser slike problemer kjapt. Og når det ikke skjer, så blir det omplassering. Så MIN erfaring som skrevet tidligere er at kastrering ikke endrer adferdsproblemer (ikke hormonell adferd). Men slik som tispa vi hadde for mange år siden, så hadde jeg sterilisert hvis ikke hun hadde blitt bedre med mer mosjon, når hun hadde innbilt, for hun hadde det ikke særlig bra, slik hun ble da. Heldigvis så ble hun bedre med skikkelig trening og mindre mat.

Jeg har tydeligvis litt fordommer mot kastrering, har jeg merket meg. Vi har nå sett etter en voksen hund i flere mndr (ganske kresne ja), etter 2 år uten hund. Så når jeg leser annonser om omplassering og tar kontakt med eier for et møte og får da høre at hunden er kastrert - ja da, da blir det ikke noe møte. Tankene mine da går mer mot at hunden har vist aggresjon mot andre hunder - som eier ikke har klart å håndtere. Eller at hunden har vært så aktiv/stresset og krevende at eier ikke har klart å håndtere den (altså masse uvaner?). Så først kastrerer de unghunden sin, og så omplasser de den? Nei, altså, det er ikke greit i mine øyne. Da er det flere ganger at jeg har tenkt at først har de kjøpt seg en hund/rase som de ikke takler fordi de liker utseendet og så kutter de balla på den for å se om de får den til å bli en håndterlig liten lat selskapshund - katt?. Dessverre så har de dermed ødelagt en hund for livet, som risikerer å bli en kasteball, eller enda verre at hunden blir avlivet. Så kastrering er en litt for lettvint løsning for min del, som tydeligvis ikke endrer adferd noe særlig (etter min erfaring).

Vet om flere hunder som har sluttet når eier gir annanas før de får gå ut.men det kommer kanskje an på hvor ekstrem hunden er da.

Det går an å gi enkle tips Avani uten at en sitter å synser? De hundene jeg har vært borti som har hatt slike tendenser som din hund, er hunder som jeg har opplevd med et enormt ressursforsvar/ eller veldig sterk vilje/driv. Husker ei vennine vokste opp med en hund som knurret til moren i hus. Moren kunne ikke røre hunden, mens alle andre var den superlydig mot og en riktig så god hund. Moren var ganske nervøs av natur og litt redd hunder, når de valgte å ta inn en hund, fordi resten av familien hadde så stort ønske om en hund. Moren ble naturligvis reddere jo større hunden ble og jo mer redd moren ble, jo mer knurret hunden og tilslutt kunne ikke moren gå forbi hunden, fordi den stilte seg i veien og knurret. Hunden ble omplassert til en hundevandt mann og den knurret aldri til den nye eieren. Så til ts: Regner med at hunden er skikkelig sjekket av veterinær, slik at det ikke er en fysisk årsak. Det er det første en bør gjøre når hunden viser avvikende adferd. Beste tipset som jeg kan gi uten om å innhente en som har god peil på hund til å hjelpe deg og analysere situasjonen rundt hunden din er: Innfør hverdagslydighet, sett opp regler, vær konsekvent og rettferdig. Jeg leser av innlegget ditt at du har flyttet på hunden fysisk og at du er redd for hva hunden skal gjøre (bite), det er ikke en god situasjon. Første bud: det er en hund, den skal lye på kommandoer, ikke bli flytta/bært på. For en periode så hadde jeg heller ikke klappet hunden/eller prøvd å susse den, la hunden komme selv, gi henne da litt kos med skryt og avslutt gjerne med en godbit. Når hunden knurrer så skal den henvises til plassen sin og overses, den skal ikke få noe respons på at den knurrer. Så bør du se på om hun får nok fysisk/psykisk stimuli? Kanskje du kan øke på med hjernetrim, eller finne en ny måte å stimulere henne på. Noen hiver ut et lite godbitsøk i hagen, det betyr ikke at det går under søk, fordi det blir på et for lite område, og hunden får ikke alltid så veldig mye stimuli av det. Håper du finner en som kan hjelpe deg med denne situasjonen, slik at du kan få et trivelig hundehold !

Så en trenger ikke rabiesvaksine til Sverige/ fra Sverige til Norge? Gjelder dette kun Sverige?