Aya

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt

Ja, ikke sant! Men det er veldig forskjell på type jobb, da jeg hadde deltidsjobb i butikk og på sykehus var det en "gå hjem fra jobb og være ferdig med jobb"-greie, og da hadde jeg ingen problemer med å gjøre det bra på skolen i tillegg. Hadde et snitt på B/A med 60% jobb ved siden av, ingen problemer, jeg ble bare mer strukturert. Men nå er jeg daglig leder og har bare en helt annen type jobbhverdag. Men, på mitt masterstudie jobber 90% av studentene mellom halvt og fullt ved siden av fulle studier, så det handler jo bare om å være flink jente og jobbe litt ekstra hardt! Phu. Må bare bli ferdig med denne tekoppen først

*Sutre sutre* Altså, jeg er veldig glad jeg har jobben min, og jeg går helt opp i den og tenker jobb ca 30/7. Jeg drømmer ganske ofte om jobben også, og føler vel egentlig at jobben eier både meg og livet mitt. Det er en 50%-stilling, men i praksis en grenseløs stilling, jeg kunne jobber 200% om jeg ville det. Nå har jeg jobbet mye et par uker, og bare skvist inn litt lesing innimellom, men problemet er at jeg bruker så mye tankevirksomhet på jobbrelaterte greier at det blir veldig lite plass til studier igjen! I dag er jeg nødt til å lese helst en tre-fire timer, men jeg har også masse jeg må gjøre av jobbmailer og jobbtelefoner, og da ender det jo med at jeg prioriterer det i stedet. Dette blir to krevende år!!!

Jeg er på mitt sjette år som fulltidsstudent nå, og har alltid jobbet ved siden av, og har alltid fått høre at det nok ikke går av foreleserne. Siste året på bacheloren jobbet jeg 60% ved siden av. Det går helt fint å ha en helgejobb f.eks, og pengene kommer jo godt med. Dessuten er det bra å ha arbeidserfaring.

De aller færreste har mulighet til å være lenger hjemme enn det de har av oppspart ferie (fem uker), nei inkludert. Det har gått fint med alle mine valper. Allerede andre uken hjemme begynner jeg f.eks å gå alene på do, ut og hente avisen osv - bare et par minutter. Så økes tiden gradvis. Kanskje kan du få noen andre til å lufte på dagtid når du bytter til SFO, kanskje du kan ha valpen i bilen og lufte noen ganger i løpet av dagen, kanskje må valpen være alene hele dagen. Det går jo greit for majoriteten av norske familiehunder.

Nei, det var absolutt ikke det jeg mente, og jeg håper ikke jeg blir oppfattet slik. Det var derfor jeg brukte resten av innlegget på å skrive mer om hva jeg hadde gjort, og lite av det var "wait it out" - det er iallfall ikke det jeg mener. Men, jeg tipper allikevel dette er bøllete unghund-atferd, det er jo ikke uvanlig i det hele tatt.

Dette er helt sikkert et aldersrelatert problem, og det vil gå over. Men klart, det er forferdelig slitsomt når det står på! Jeg ville også fortsatt å binde han når hun har mulighet til det, og selv gå ut av syne. Da forsvinner jo all morroa. Ellers tenker jeg at du burde gi grime et nytt forsøk, og evt. bruke både halsbånd og sele (og to bånd). Da har du selen til når han går fint og oppfører seg, og halsbånd til når han skaper seg og du trenger med kontroll. Så, bryte situasjonen ved å fysisk fjerne deg fra han så langt det er mulig, hjernevaske på øvelser som sitt når han er rolig, bruke halsbånd/grime og prøve å holde deg selv rolig. Jeg hadde en unghund innom en periode med akkurat samme tendenser, og så lenge vi forholdt oss heelt rolige var det mye mindre givende for henne å holde på sånn. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, liksom. Lykke til, dette fikser du fint!

Jeg synes Charlie var en perfekt Christian, iallfall sånn som han var på det nederste bildet. Ana - litt mer usikker, men med litt mørkere hår så kanskje ...

Om det var ett glefs i en overslagshandling så hadde jeg ikke avlivet. Men to bitt i hver underarm - nei, en sånn hund ville jeg ikke hatt. Jeg tror biteterskelen for denne hunden er relativt lav - og jeg tipper den ikke gir gode nok signaler i forkant. Jeg er nemlig rimelig sikker på at jenta hadde sluppet dersom hunden hadde sagt fra med et skikkelig knurr f.eks? Hvilke barn ville fortsatt å holde fast hunden da? I tillegg er det som flere andre har nevnt, sånn at vi må gjøre mange ting som hunden ikke liker gjennom et hundeliv. Hvis tennene sitter så løst, hvordan er det da med håndtering ift kloklipping, hos dyrlegen, i forbindelse med smerte osv? Jeg synes jo også eierne er fullstendig på trynet her, de har skapt en farlig hund gjennom å ikke skjerme hunden fra barnet, men nå er realiteten at hunden har gitt dette barnet tre bitt opp igjennom. Den erfaringen hunden sitter igjen med nå er jo at det å bite er en god løsning for å komme seg ut av en ekkel situasjon. En slik hund vil ikke jeg ha.

Jeg har jobbet 60% ved siden av å være fulltidstudent (med standard undervisningsopplegg, omtrent hver dag med andre ord) - og det gikk helt fint. Man blir effektiv og flink til å prioritere. De dagene jeg ikke var på jobb ble brukt til studier, og lite tid ble dillet bort.

Det går over. Og det er veldig god ballast å ha med seg i livet, som du sier. Men klart det er krevende å stå i det. Du er flink Mari!

Ikke noen konkrete personer altså, men iallfall noen å ringe og undersøke mer med. Jeg fortalte historien din til en kollega av meg, som også er daglig leder av en frivilligsentral, og han ble veldig engasjert. Men jeg krysser fingrene for Home Start, for av de er jo spisset direkte inn mot akkurat folk i deres situasjon.

Ååh, nå ble jeg glad Wed!! :D Hvis ikke det fungerer har jeg forhørt meg litt rundt i det frivillige miljøet og har et par mulige back up-planer for dere

Jeg har shoppet stauder på halv pris i dag, og resultatet er akkurat nå; to primula bullesiana, to geranium sirak og to verbascum rosetta. I tillegg har jeg satt 50 tulipanløker, 35 krokus og 25 perleblomster. Jeg skal ha inn litt mer stauder etter hvert, men det får bli til våren. Har lyst på klematis klatreplante i det ene hjørnet. Mest sannsynlig har jeg gjort en drøss med feil og satt sammen ting som ikke er fine sammen (men i følge hun på gartneriet skulle det nå kunne blomstre fra tidlig til sent), men jeg er lærer best gjennom å prøve meg frem. Det er jo innmari koselig å holde på i hagen da!

*Ler* Skulle kanskje spesifisert det, men jeg tenkte å plante ting nå som kommer opp til våren! Riktignok dummie, men ikke SÅ teit. Er det ikke flere ting enn vårblomster man kan plante nå? Stauder og slikt? Eller må de plantes til våren? Bedet er: - Ca tre meter langt, litt under en meter dypt - Står i solvegg - Tørker nok normalt fort vil jeg tro

Vi har et blomsterbed som går langs husveggen (ja, jeg er klar over fuktskadepotensial osv, men det er nå der det ligger), og jeg tenkte jeg skulle plante noe i det i helgen. Jeg er HELT idiot på hagearbeid, og trenger tips til hva jeg kan putte i bedet for at det skal være blomster der gjennom hele sesongen. Jeg elsker krokus og tulipaner, så må ha noen av de ... Men de forsvinner jo etter hvert. Og jeg kunne tenkt meg noen stauder. Ikke ALTFOR høye, og ikke klatrete. Litt forskjellige farger er fint! Vi bor i typisk innlandsklima, 250 m over havet ca. Ka dokker tru?

Jeg er ikke den rette til å svare ift ball og pinner, men at jakt er en selvforsterkende aktivitet er det ingen tvil om. Min forrige hund forandret seg fra lydig, avslappet, kunne gå løs over alt til å bli en innbitt rådyrjager etter et par ganger hvor hun fikk synspåvirkning og sjansen til å jage. Hun kunne aldri mer gå løs uten at risikoen var der - fikk hun rådyr i nesa forsvant hun bare. (Dette var en BC)

Jeg går første år på en master i år, og kombinerer fulltidsstudie med en 50-300% jobb. Jeg har bokstavelig talt allerede stressrygg og kronisk klump i magen Men jeg får det nok til hvis jeg bare tar meg i nakken og får jobbet nok med skolen, istedenfor å alltid prioritere jobb. Det er herlig å være student da, skulle gjerne vært det på fulltid og mer til! Lykke til folkens!

Det synes jeg også er vanskelig, men dessverre må jeg bare venne meg til å kontrollere det - samboer snuser nemlig fremdeles.

Ja, altså, jeg skal absolutt ikke fortsette å ha en snus innimellom når jeg får lyst på, det blir kun på fest. Ellers skal dagene mine være snusfrie. Jeg hadde ikke klart å f.eks hatt en fem snus i uka og holdt meg til det! Vil ikke det heller

Jeg har vært heeelt ute å kjøre denne uken pga sinnsyke nerver, så jeg har hatt en snus i dag og to i går. Fysj og fy, men samtidig - jeg nekter å se på det som en sprekk eller tilbakefall. Jeg har ikke hatt noen problemer med å ikke ta mer enn de jeg har tatt, og jeg har fremdeles "slutta å snuse". Så jeg fortsetter med godt mot, jeg har ikke en sånn innstilling til det at jeg aldri mer skal ha en snus, jeg vil snuse på fest f.eks - men jeg skal være snusfri i hverdagen og rett og slett ikke være en snuser Det er jeg knakende fornøyd med, og det er innmari deilig å slippe å ha den leppa hele tiden! EDIT: Sinnsyke nerver grunnet skummel skyteprøve, ikke pga angst eller lignende.

Jeg var en sånn som utsatte og utsatte, helt til jeg ble nødt til å ta den pga lang reisevei til jobb. Jeg syntes det var PYTON. Jeg var helt vanvittig nervøs før hver eeeneste kjøretime, ikke for å kræsje eller dø eller noe, men fordi jeg får fryktelig prestasjonsangst og takler veldig dårlig å ikke være flink til det jeg driver med (og derfor sitter jeg akkurat og angstbiter negler fordi jeg skal på skytebanen om en time ). Men altså, da jeg fikk lappen ble jeg plutselig veldig glad i å kjøre bil! Og det er en vanvittig lettelse å ha bil når man har hund altså. Lykke til! EDIT: Jeg øvelseskjørte forresten bare to ganger fordi jeg bodde langt hjemmefra (fordi jeg utsatte det så lenge). Hadde derfor mange kjøretimer (tortur når man omtrent må på angstmestringskurs foran hver time). Jeg holdt på å stryke på oppkjøringen, men det var kun grunnet nerver, og heldigvis så sensor det, og jeg stod på første forsøk.

Tygg sterk tyggis og/eller puss tennene hver gang du får lyst på brus. Ingenting frister med en gang man har pusset tennene.

Jeg synes du skal kjøre på med syklingen! Det er jo absolutt ikke noe negativt med det, og ti km er overkommelig. Jeg syklet en periode med to mil hver vei, og det orket jeg bare ikke hver dag (hadde heller ikke faancy landeveissykkel til 70 000 akkurat), men syklet tre ganger i uken. Dusjet på jobb og hadde verdens deiligste arbeidsdager, frisk og våken! Etter jobb hva det deilig å rusle ut til sykkelen med lydbok på øret og suse forbi køen. Nå har jeg rundt 4 mil hver vei, så da er det helt uaktuelt Men dette klarer du!! Drit i hvordan andre oppfatter deg, mest sannsynlig tenker de bare at du må være sprek som orker å sykle med tung sykkel ^^ Man får mye gratis med lettvekterne

Jeg synes faktisk akkurat dette er kjempevanskelig. Min svigermor er helt elendig når det gjelder hilsing, bor i nabohuset - og mine hunder liker henne jo ikke lenger. Hun er veldig brå, veldig "klask-klask" oppå hodet og litt brysk i stemmen. Samtidig sier hun "dere må bli kjent med meg nå!!", og ønsker tydeligvis en annen respons fra hundene. Men hun er ikke norsk, snakker ikke veldig godt og har veldig vanskelig for å "ta" korrigeringer. Derfor har jeg ikke sagt noe til henne enda, men jeg skjønner jo at jeg er helt nødt. Vet bare ikke hvordan!