Aya

Jeg tenker litt sånn at foreldre er kjempestolte over barnet sitt og har et ønske om å vise frem det nye vidunderet - og at det er uavhengig av om barnet har et syndrom, funksjonshemming eller er friskt. Jeg vil tro at det er viktig for foreldrene å møte folk som er helt og fullt begeistret over nykommingen, uten å la seg merke med at det kanskje er et "annerledesbarn". Jeg tror absolutt ikke du kan gå feil med å gratulere og slikt @raksha

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

Nei, si det, jeg jobber med det enda Og det tror jeg man må hvis man har en tendens til grubling. Men pappa snakket i alle fall mye med meg om at det å tenke på ting og lure på ting er bare fint, men når tankene begynner å gå i de samme sirklene og det ikke føles bra, at man ikke finner noe svar på det man lurer på og man blir redd og lei seg av tankene sine, da må man prøve å finne noen måter å slutte med de tankene. Det kan være å tenke på noe du vet gjør deg glad, lese litt i en bok, hoppe litt opp og ned eller snakke med noen om det du grubler på - ish. Jeg var jo litt eldre enn Ask da, og jeg vet ikke helt hvordan man skal snakke med så små barn om sånt. Men jeg er veldig glad for at pappa snakket mye med meg om dette,for det sitter faktisk veldig i i dag. Jeg identifiserer lettere når tankene mine blir negativ og destruktiv grubling, og har noen måter å komme ut av grublingen på. Det funker ikke alltid, men det funker på mye! Nå høres jeg jo ut som jeg er fryktelig ustabil og depressiv til sinns, men det er jeg ikke altså

@ - jeg var også et tenkende/grublende barn - og er det enda (ikke barn da). Jeg ble alltid tatt på alvor av foreldrene mine, og de har alltid snakket voksent til meg. Så fort jeg ble gammel nok til å forstå begynte pappa og mamma også å lære meg at tenking var bra, mens grubling ikke er bra. Jeg tror faktisk det er et godt poeng med barn som har en tendens til grubling. Ask er jo for liten enda, men jeg synes du håndterer det veldig bra! Ta han på alvor, svar på det du kan (men "vet du hva, selv om mamma er voksen så har hun ikke alle svarene" er faktisk greit det også innimellom ).

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på )

@ - for en herlig kveld

Fy søren så heldige sonenungene er som har de foreldrene de har

EDIT: Må bare legge til (for jeg så at dette kunne se veeeldig selvhøytidlig ut), jeg skal ikke til Wed for å være noen slags reddende engel og skryter av det her altså Jeg skal dit med en haug med barneklær, vi fikk tilfeldigvis inn et helt Hiace-lass med klær til tvillinggutter på bruktbutikken min!

Jeg og har lyst å begynne med hard Yoga! Det er så kult å ha god kjernemuskulatur og være kjempemyk samtidig. Angående fett er det vel kondisjonstrening man må satse på så vidt jeg har forstått ...

Haha! Neida, for meg funket det jo som en motivasjonsfaktor! en 25 åring som er på alder med en 38 åring i kroppen sa nok for meg, kommer aldri til å slutte å trene!

Ja, det virker så kult! Jeg blir så inspirert av alle disse damen på instagram som bretter seg selv i fire og har kjempedefinerte magemuskler ... Vil og ha!

Jeg synes treningen stort sett har holdt seg grei i høst, selv om jeg trener mindre enn jeg skulle ønske. Er bare det at det er noe hver dag! I høst har ukene i gjennomsnitt sett sånn ut: Mandag - kettlebells, tirsdag - ordentlig tur med hundene, onsdag - kettlebells, torsdag - jakt/tur med hundene, fredag - jogging/tur, lørdag - jakt, søndag - jakt. Jeg har med andre ord holdt på kettlebellen, men skeiet ut meg joggingen. Jeg tester kondisen innimellom da, og har ikke noe problem med å klare 6 km rolig jogg hvor halvparten er i oppoverbakke, så all traskingen med sekk, gevær og tunge klær hjelper ;p Men nå kjenner jeg at lysten til å utfordre meg selv litt mer kommer. Jeg funderer litt på om jeg skulle meldt meg inn på enda et treningssenter, om jeg skal kjøre hardt på joggingen (men har litt problemer med et kne for tiden), eller om jeg skulle prøvd noe helt nytt ... F.eks. yoga (altså, hard yoga, ikke sånn pusteyoga). Evt. har jeg en pilatesvideo som er veldig god som jeg kunne begynt å bruke igjen ... Hva synes dere? Trenger å gå ned et par kg, vil gjerne bli mer smidig og myk, men det er vel utholdenhetstrening jeg mangler.

http://www.youtube.com/watch?v=NswJ4kO9uHc

Altså... Home start Vi har en fantastisk dame som kommer hit hver uke, og en dag spurte hun hva guttene ønsker seg til jul. Det var nemlig sånn at Home start gir julegaver til alle barna som får besøk av dem. Jeg tenkte det bare var en liten ting, så tenkte å foreslå noe klær eller noe. Så ringte hun meg i går og sa at de kjøper VOGNPOSER til oss! Det er jo dyrt! Men så veldig veldig velkomment hos oss Hurra!

Såå glad for å høre at du har positive opplevelser med Home Start! Det er så viktig å snakke om det gode sånne organisasjoner gjør, for det er jammen ikke lett å være frivillig basert organisasjon i dag. Fine gavene!!

Fine Leo, han har så fint uttrykk i fjeset!

Dette blir kjempegøy! Gleder meg til masse fantastiske Siribilder av en liten svart Yeti

Grattis med reven! Jeg har også lyst på glugge ... *Julegaveønske*

Himmel og hav, klart det er lov til å bli lei seg for noe sånt Rak! Dette synes jeg var utrolig lite gjennomtenkt/egoistisk av moren din. Klart du ønsker å ha dine der den dagen.

http://www.bt.no/meninger/debatt/Frekke-kjonnsaktivister-3014993.html Sjarmtrollet sitt det tenker jeg! Og fullstendig ute og kjøre også da - "Å overrekke sitt eget symbol som «gave» er ikke bare frekt, men ville bli sett på som usmakelig i alle andre tilfeller" - som om ikke det er helt normalt å overrekke sitt eget symbol, det være seg en bunad, en mariusgenser, en kofte, en "samekniv" eller lignende? Ja, og nå tok jeg det minst provoserende med artikkelen som eksempel.

Du røper ikke hint her vel!

Jeg sliter med å finne på hintet...

Hihi, nei - selv om det hadde vært typisk meg. Jeg røper bare hintet fra sist runde, da var Ida min hemmelige venn og hintet var bl.a. basert på et småbruk vi forelsket oss i som var med i barnetvserien Jul i Valhall

Puh, endelig fant jeg hint. Det var så lett sist, selvom Aya ikke syntes det, hihi. Jeg er forhåpentligvis ikke noe snillere nå

Pføy, hadde det vært denne runden du var min hemmelige venn hadde jeg sikkert skjønt det med en gang, det er jo Vallhalltid! ;P

Jeg er så glad fordi jeg har funnet den perfekte gaven. Jeg må bare få somlet meg til å pakke den inn og sende den. Jaja. Har ti dager på meg.

*Klipp*

Jeg ville bare si at jeg ikke likte innlegget ditt pga innholdet, men fordi det var veldig fint og jeg er veldig enig. Forøvrig, når jeg bruker ordet ensomhet tenker jeg ikke bare på de som er alene fordi de ikke har noen, men de som er ensomme fordi de har blitt frarøvet en trygg familietilknytning, som må velge å ikke være sammen med familien sin, som sliter med rus, sykdommer eller økonomi - ensomhet blir jo på mange måter resultatet. Det er forferdelig vondt uansett.

For meg handler det vel om de som er "deppa" bare for å være deppa, ikke fordi de har en diagnose, men fordi de åpenbart synes synd på seg selv, dyrker det negative, man synes det er tungt å være alene på julaften bare fordi man er alene liksom. Når man åpenbart ikke har noen lidelser men bare synes synd på seg selv, da får man pinadø skylde seg selv for denne sørgelige situasjonen også.

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt noen ganger jeg - skal vi være SÅ sterke og SÅ perfekte i dette samfunnet at man ikke skal synes det er vondt å være ensom - bare fordi man kan gjøre seg selv lykkelig om man prøver å snu situasjonen selv? Det er kjempefint for de som trives alene, men helt ærlig, hvis man tror det er så enkelt som det du skisserer her, da har man aldri opplevd virkelig ensomhet. Vi har ulike behov for sosial kontakt og stimuli for å ha det bra, men å få det behovet møtt er faktisk noe av det mest grunnleggende for å ha det bra i sitt eget liv. Noen av de skjebnene jeg har møtt gjennom jobben min har vært så hjerteskjærende ensomme at det virkelig river i hjertet. Man kan bare ikke si at "dette er ikke så ille - ta deg sammen og slutt å synes synd på deg selv" uten å virke rimelig avstumpet.

Det er fantastisk flott for alle dere som trives med å være alene i julen, men jeg synes det er ganske arrogant å "dytte" det ned over hodet på andre. "JEG synes jo ikke det er noe problem - så hvorfor skal du det?"-liksom. Enhver har ting i livet som tar stor plass, enten det er positive ting eller negative ting - og hva du opplever som vanskelig og vondt opplever kanskje en annen som helt greit. Det betyr ikke at din følelse er noe mindre viktig enn andres. Det er veldig, veldig mange som synes ensomheten blir ekstra tydelig i høytidene. Det er ikke nødvendigvis det at de ikke kan jobbe med å snu situasjonen til noe positivt og kose seg i eget selskap - mange gjør det hver dag resten av året. Kanskje også hver dag hele dagen resten av året. Men høytider er nå tross alt en tid hvor man blir påminnet ganske høyt og tydelig hva det er man ikke har, og som man kanskje savner veldig. Jeg synes ikke synd på de som feirer jul alene etter eget ønske. Jeg hadde klart det fint selv, hadde klart å kose meg til og med, i alle fall dersom det var selvvalgt - eller hvis jeg måtte jobbe (men visste at jeg var savnet). Men det er fordi jeg vet jeg er ønsket og elsket og savnet, jeg HAR noen, jeg er ikke tvunget til en ensomhet jeg ikke ønsker selv.

Jeg gikk på kurs med dachshundklubben, de holdt et veldig greit kurs på sviland, og jeg mener de nevnte at de hadde fellestreninger der også.

Faren min kjøpte seg akkurat en ny Leaf, og jeg synes den er helt suveren på alle måter - bortsett fra dette med kjørelengde på vinteren. Jeg kunne ikke hatt den som eneste bil, men som bil nr to - perfekt. Jeg synes den er romslig jeg, føles ikke liten og trang - en vanlig liten småbil med god plass til fire og trang plass til fem

http://aabelsuzanne.wordpress.com/2013/11/28/jeg-foler-meg-feit-fordi-fotballfrue-har-fodt/

Jeg ser absolutt poenget ditt @Marjan Jeg må si ... Etter å ha bodd i mange år veldig tett på det norske landbruket, også på en gård i flere år, har jeg fått et helt annet syn på landbrukspolitikk og matproduksjon. Jeg skulle ønske alle de som roper høyt om skyhøye subsidier og konkurranseutsetting av landbruket, bortskjemte bønder og så videre og så videre, kunne tatt et år på en gård med produksjonsdyr - tatt hele ansvaret. Jeg tror de aller fleste ville sagt noe annet etterpå

(Og ja, det er vel ingen hemmelighet at jeg brenner for et norsk landbruk av så mange mange grunner)

Et annet argument for norsk landbruk, som burde være ganske så viktige for hundefolket, er at vi har noe av det beste landbruket i verden når det gjelder dyrevelferd.

Det er et VIKTIG poeng. Det er bare å ta en titt over dammen, så har man en helt annen realitet. Forøvrig har jo Danmark også erklært sitt landbruk for kriserammet, etter å ha innført de grepene som den nåværende regjeringen ønsker å jobbe frem mot. Merkelige greier det der, at man ikke kan lære av andres feil?

Jeg synes det er en kjempeinteressant diskusjon! Jeg har akkurat skrevet en eksamensoppgave om menn og kvinners fordeling av ansvar for barn, tid i lønnsarbeid osv. i Norge, og dere er ikke akkurat alene om å føle det sånn ... For eksempel kan man si at likestillingspolitikken her til lands har fungert aldeles strålende - det er nesten ingen forskjell på menn og kvinner i arbeid utenfor hjemmet lenger. Det man "glemmer" å nevne er at 40% av kvinner jobber deltid (mot 13% av menn, i 2011, SSB) - og at blant mødre i par jobber nesten halvparten deltid. Det blir jo en litt annen side av det, og det er mange faktorer som ligger bak, men det ligger dypt begravet i samfunnet at omsorg for små barn i all hovedsak er mors hovedoppgave tror jeg.

Tusen takk for så mange gode forslag, nå gleder jeg meg!! Bilder skal tas!!!

Jeg lurer på om jeg rett og slett lander på det jeg ... Det kan jo bli ganske rimelig også, samtidig som det føles veldig fint og godt! Og så kan jeg lage det meste i stand på forhånd ... Vil ha i alle fall:

- Lefse med røkelaks og snøfrisk

- Lefse med sylte/juleskinke

- Små biter ribbe (kjøper bare i ferskvaredisken ) med tannpirker og sviske

- Medisterkaker

- Små medisterpølsebiter

- Kanskje noe kalkun i skiver, hvis jeg finner noe ferdig stekt?

- Waldorfsalat

- Saltbakte poteter?

Noe dere ville ønsket/savnet? Og hva slags dessert er godt? Hjemmelaget is? Med mandel i? Alle liker jo is, ikke alle liker riskrem, men jeg MÅ ha mandel i ett eller annet!