Raksha

Tusen takk, dere! Jeg vet jeg overreagerer når jeg er så frynsete som nå. Jeg må finne en løsning som får dagene til å gå i hop uten å slite meg ut. Jeg er jo alene med henne hele dagene/nettene, får litt avlastning om kveldene/tidlig natt (nå ligger hun på fanget til bonden og prater og nekter å sovne). Han avlaster det han kan når han er inne altså - men med jobb + gård så har han ikke nok timer i døgnet. Og om natta så sover han så tungt, og jeg så lett - så da får jeg ikke helt til å vekke han, for jeg kommer ikke til å klare å sove uansett. Men etter beskjed fra både lege, HS og osteopaten i går om jeg ser innmari sliten ut og MÅ ta litt mer vare på meg selv og få mer søvn (og nei, jeg nevte ikke med et ord at jeg er sliten), så har jeg bestemt at den tiden Bonden er i fjøset om kveldene er "hellig" da skal vi ligge på soverommet og amme/halvsove/lese - what ever - bare meg og hun. Så kommer svigers da så sier jeg bare at vi sover, de får komme når Bonden er inne. Vi lå i over tre timer i kveld - duverden det var godt det! Sov litt innimellom og kosa masse og bare stengte ute hele verden. Boka jeg tok med inn for å lese ligger fremdeles uåpnet. Grunnen til at jeg styrer med amming er at jeg mistenker at hun får mer mageknip enn nødvendig av MME'en. Så hadde vært verd å prøve - jeg har jo melk. Men hvor mye? Kan i det minste prøve igjen tenker jeg og se om jeg får det opp nok til at jeg kan fullamme. Sånn for å toppe en drittdag så fikk jeg mageknipgreie igjen, sånn jeg hadde noen ganger under svangerskapet. Slapp heldigvis da jeg snakket med lege - men fy så vondt det er når det står på! Edit: Besøket gikk forsåvidt greit, hadde urolig unge med mageknip, så forsvant først en gang for å amme og lage flaske. Så satt vi en liten time før hun ble urolig igjen og jeg forsvant inn igjen. Tipper svigermor ikke var spesielt imponert - men det driter jeg i.

Finner du ett hjørnetallhull så er det veldig ofte et "mot"hull en plass. Sikkert noe som har lukket seg og lagrer puss. Det går veldig fort! Hunder kan jo bli ømme og få blåmerker og sånt. men da merker man det somregel ganske fort gjerne verst dagen etter, og så blir det gradvis bedre. Men jeg finner alltid to tannhull om det først er ett, er bare ikke så lett å se dem.

Snakket jo med deg da Rose døde?

Sitter i den knipa nå jeg, har ett. Og liker det ikke, men får ikke omplassert henne, og det er lite voksne marsvin som selges her. Vi skal ikke drive med marsvin når hun går bort, så desverre bor hun alene.

Hun er så nydelig Besøket kommer i ettermiddag en gang, aner ikke når - jeg er ikke informert og orker ikke gå inn og høre. Er ikke mitt besøk *negativ og barnslig* Og ja, jeg sutrer sikkelig nå. Men ja, er fryktelig sliten igjen, ble alt formye i går og kjenner at jeg får jo aldri henta meg inn etter svangerskapet, så akkurat i dag føler jeg meg som verdens dårligste mamma som ikke har nok melk som kan mette ungen sin engang, og har bare lyst til å legge meg under dyna med henne og gråte. Men det løser ikke en dritt.

Ikke ta dette for en bombastisk sannhet - men de mener vel det har med at fordøyelsessystemet er det siste som modnes, og det er ganske mye som skjer de første mnd. Og noen barn har mer umodent fordøyelsessystem som takler overgangen fra navlestrengnæring til morsmelk/mme dårligere. men det er veldig mange teorier og veldig få svar. Desverre. Kolikk er en samlebetegnelse på mage/luftsmerter - "kravet" er i følge apotek 1: Kolikk defineres som intens og utrøstelig gråt og uro som varer i mer enn tre timer i døgnet, i mer enn tre dager av uken, i mer enn 3 uker. Bortsett fra mye gråt og uro er barnet ellers friskt og viser god utvikling. I følge den definisjonen har lillemor her kolikk, faktisk. Er vel også påvist noe arv, og er også "bevist" små sammenhenger med matintolreanser senere i livet. Er foreksempel vanlig at cøliakibarn har hatt kolikk, ikke dermed inneforstått at alle kolikkbarn får cøliaki eller matintollranser, eller at alle med slike problemer hadde kolikk som spedbarn, men det kan være en sammenheng.

Urolig snuppe her og i dag. Her sa osteopaten at all mageknipen kan han ikke ta vekk, men han håpet han kunne ta vekk noe, og at hun uansett sover bedre og slapper bedre av. Noe mageknip må vi regne med. Skal en tur inn til ammeveiledning i morgen, så regner med vi får veid før og etter amming for å se om jeg faktisk har noe melk å skryte av, eller om det virkelig er så lite som det virker som. Wed: dere får klamre dere fast til at det GÅR over! Og det er jo ikke alle som har effekt av kiro, desverre. Husker da jeg gikk til kiro selv, det var etter nakkesleng da, så jeg hadde jo et traume i nakken, men fytti ******* så dårlig jeg var de første gangene etter behandling. *grøss* Så at ting blir verre før de blir bedre er desverre ikke ukjent. :\ Men med sånne små knøtt så må man nesten ha noe man "vet" funker for å orke å gå gjennom "verre før bedre"perioden og ting er så usikkert nå.

La dem skrike og gå ut og trekk pusten innimellom. For både deres og guttas sikkerhet. Edit: Eh - hørtes frekt ut ser jeg. Men jeg fikk den beskjeden i dag, at holder hun på sånn, og jeg er alene, og ingenting hjelper - så gå heller vekk litt og trekk pusten. Frustrert og stressa mamma/pappa klarer ikke roe ned.

Ja, det gjør jo det. Har i grunnen kun tenkt at det bare blir søl, men tror jeg må vurdere det. Bonden er desverre like sliten som meg, så er ikke så mye å hente der. :\ Nå banner jeg litt over at jeg ikke ringte tynset i dag og avtalte å komme inn der i morra. Rett og slett fordi jeg er litt barnslig. Søskenbarna til svigermor har ringt henne og spurt om å få komme for å hilse på Ida. WTF? Og hun har selvsagt sagt at jaaada, er bare å komme i morra. *knurr* Vel vel - damene er kjempehyggelige, og det blir inne hos svigers - men kjenner at de såre tæra min ikke akkurat ble mindre såre nå. Så hadde vært innmari til pass for dem om vi var borte i morra. Jaja, jeg ringer nå tynset i morra tidlig uansett, så kan jo hende de vil ha oss inn da. *barnslig* Da sier jeg ikke "nei, vi får besøk".

Mari: Oida! Skjønner godt at det blir mye Elzorro: Huff Du skulle hatt helsesøster her du. Hun har ikke vist noen slike tendenser enda. Fikk beskjed av lege, helsesøster OG osteopat at jeg MÅ sove mer. Så da må jeg vel snart høre på dem. *sukk* Men er ikke såååå lett da. Legger meg når hun roer seg om kvelden/natta - sånn engang mellom midnatt og 4. Kommer vi oss i seng rundt midnatt er det jo uansett opp og mate kl 4, og jeg må opp og ordne flaske, holder ikke med amming... Så sover jeg til hun våkner igjen, somregel halvannen time - hvis jeg sovner da. Og så ligger hun ved bryst til hun blir uttålmodig og skal ha flaske. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å sove mer jeg. Hun sover ikke så mye på dagtid nå pga magen, og samme med kvelden. Det er jo fremdeles mye søvn i forhold til dere med virkelige problemer! Jeg er stort sett alene med henne da, Bonden er i koma om natta og jeg kan virkelig ikke vekke han når han skal opp på jobb, og når han kommer hjem fra jobb så skal han i fjøset. Uansett klarer jeg ikke sove om hun er urolig, og stua er jo vegg i vegg med soverommet... Men jeg skal høre med ammepoliklinikken om vi kan komme dit på fredag og få litt hjelp med ammingen, og se hvor mye melk jeg faktisk har og om det er håp om å få opp produksjonen uten å knekke meg selv fullstendig.

Kanskje det fremdeles er håp? Her fant han et punkt i nakke/rygg som er spent. Han mente det gjør at hun ikke klarer å slappe skikkelig av i kroppen. Han forklarte mer om hvordan det påvirker mage og fordøyelse også, men det har jeg glemt alt. Han fant og stivhet i bekkenet. Så vi skal tilbake på mandag. Ida sluknet som et lys før vi kom ut av kontoret.

Huff det kan da ikke være godt for han heller å ha det slik.

Var han redd før han fikk chip? Er nok kynisk nå, men dette er da virkelig ikke hunden dere ønsket dere. Selv om han er en herlig hund...

tror jeg på! Styrete nok med en Måtte snu og hente stelleveska med lommebok og alt i, og likevel fikk jeg ikke med meg helsekortet. Håpløst! Dæven! Et kg mer ja... og en uke eldre... store gutter var en unge til inne i dag, hun var over 5 og omtremt samme alder. Æsj, skal dere tilbake? Altid hørt at man ikke skal avvise før etter behandling nr 3

lars er fantastisk! Lille flisa mi er ikke så stor. 3760g og 54,5 cm lang. Helsesøster syns nok ho er litt vel lita og hun har flatet ut kurven sin litt, så veie igjen om to uker. Og så skal hun ringe ammepoliklinikken og høre med dem, for jeg har veldig lyst til å prøve å få til fullamming.

Fineste Yodelgutta Også syns jeg deter så godt å lese at nærhetsbehovet til Ask blir tatt så alvorlig. Jeg skal ut å farte på egenhånd med snuppelure i dag. 6ukerskonroll og osteopattime. Fant ut at vetoretten min om at pappan SKAL være med skal forbeholders når hun skal få spøryter. Han må nemlig ta fri fra jobb.

Åh masse lykke til!

Der blir det mange fine miniLyraer

Her er planen at datteren skal få egen hund når hun er gammel nok til å begynne å mase om det - tenker sånn rundt skolealder. Og da er det selvsagt for meg at hun får gå småturer alene med den helt fra starten. Selv begynte jeg å lufte naboens bichon da jeg var 4. Fikk egen hund da jeg ble 12 - og luftet "alt" på fire bein, gjerne flere samtidig, fra jeg var 10 til jeg ble 15. Første ordentlige hundeslagsmålet hvor jeg selv ble bitt, opplevde jeg ikke før jeg hadde vært hundeeier selv i 14 år. Kommer noen på døra her så kan det vurderes å la dem få med seg en hund, men jeg må kjenne vedkommende.

Ser litt på leker på ebay - men hvordan vet jeg om de er trygge? Mye som kommer fra kina for eksempel.

Lille Knotten her har blitt 6 uker gammel Og vi fikk vår første "hjemmestrikka" gave av venninne av mamma. Nyydelig teppe i alpakkaull.

*misunnelig*

Nå har jeg aldri kommet dit at jeg har hatt konkurransehund å pensjonere i "pensjonsalder", men jeg tenker jo som dere, at det er bedre å gi seg - spesielt hunder som ikke viser smerte. Hunden merker jo negativ forskjell på om dere trener til konkurranse eller om dere kosetrener og fokuserer på det hunden syns er artig og som fungerer for kroppen.

Nei, er jo nevnt mage/tarmproblemer - og så har vi alle sykdommene som finnes på rasen som "ingen snakker om" som kloløsning, spondylose, allergier, kreft, øyensykdommer, mentalitet osv osv. Kombinert med vill og gal,så forundrer det meg ikke en milimeter at den er på toppen i skader/sykdommer. Ser også i sammenheng med prisen for å forsikre rasen som gir en ganske klar indikasjon på at rasen HAR problemer, selv om raseklubben og oppdrettere stikker huet i sanden og synger "lalalalala". Men naiv som jeg er så kjøper jeg heller riesen igjen enn endel andre verstingraser. Cavalier står vel heller ikke på lista, og pr i dag hadde jeg ikke tatt det eller annen kortneset hund om jeg så fikk betalt for det. En annen ting er jo hvor representativ er lista? Syns det stod veldig lite om hvordan undersøkelsen er utført - men mulig jeg leste fort?

Hei Twix! Nydelig