Raksha

Må vekke Ida om vi skal rekke noe før 10/11 Ida hilser og sier at det er en helt ny verden å finne ut at når mar knærne hunder seg så er det superenkelt å sette seg opp, og sitte på kne og slå armen ut og kaste seg fremover mot mamma er bare superkult!! Av en eller annen grunn så syns ikke mamman at det er like kult kl 23-30 men hallo bagateller! Dere som har barn som fikk eget rom ånn rundt 1årsalder, hvordan gjorde dere det? Putta dere bare senga inn der og vips så sov barnet der hver natt? Eller hadde dere noe tilvenning? Vi flytter jo, så tenker hun skal få bli trygg i huset før vi legger henne på eget rom, men litt usikker på om vi skal ta noe tilvending eller bare satse på at det ikke er noe problem? (hun våkner i løpet av natta og skal oppi vår seng, regner med det fortsetter da).

Jeg vil heller ikke gå tur i ku"flokk" med hund, selv om de allerfleste kyrne bare er nysgjerrige og lekne. En leken ku på mellom 500 og 850 kg (nrf) er ikke noe å spøke med. Våre er veldig nysgjerrige på alt, både hunder og folk og de flokker seg sammen rundt det som potensielt er interessant. Eneste gangen jeg har sett agressiv atferd er om det kommer hund inn i fjøset rett etter kalving. Stokk er nok ikke dumt å ha med seg, og gjøre seg stor og morsk.

Mine hunder blir aldri mer enn 5, så alt over 5 er gammelt. Neida, litt seriøst, man regner veteran på utstilling fra 8 år? Regnes som " senior" av forselskapene (og vet?) når de passerer 7? Jeg vil si at 10 er en gammel hund for de fleste raser, 7-8 syns jeg vel grensa fra voksen til "godt voksen" går - men "gammel" går litt på hunden også - vi har en straks 10 år gammel hund her, og han har vært gammel i kroppen så lenge jeg har kjent han (4 år) pga stivheter og vondter. Men jeg kjenneri grunnen ikke veldig mange som har hunder som leve særlig lenge etter fylte 10 år, om de i det heletatt blir 10.

Går ikke an å sove, hilsen Ida. *gjesp*

Tusen takk dere Ser heldigvis veldig bra ut, hun har ikke vondt og etter to smøringer med en krem jeg er veldig glad i så er det også mye mindre rødt og hovent. Testa temperaturen på omtrent der vannkrana stod og jeg klarte ikke å holde hånda under der. Så lille snuppa mi tåler tydeligvis en støyt. Bonden har nok litt vondt av meg, for han kjøpte cola og stratos til meg og matet kaniner og hunder helt uten at jeg engang har hinta om at det hadde vært fint om han gadd. Fine fine Bonden, er så glad hans reaksjon da jeg ringte å sa han måtte komme fordi jeg hadde brent ida, var å slippe alt han hadde og komme løpende og bare gjøre som jeg sa, ikke begynne å kjefte og smelle fordi det var min feil (for det var det jo!) og ikke sa noe på at tårene mine trilla nesten hele veien til legevakta og i det heletatt. Han er god han. Idaliten sover søtt i senga si, hadde veeeldig mye kryping og undersøking hun måtte få unna før hun kunne sove, men viste ingen tegn på smerter.

Ja var det legen sa og, at det kunne bli verre, så vi skal følge godt med og smøre ofte. Så kunne hun få paracet om det virker som hun får vondt. Nå er hun blid og fornøyd heldigvis.

@Martine To timer ca nå, var hos legen en time og et kvarter etter at hun brant seg.

Ida lå på fanget mitt og smilte til legen da

Husker E sitt uhell ja. :/ nei ingen blemmer enda, kan komme men heldigvis stort sett 1.grads og noe 2.gradsforbrenning. ikke så stort område som først fryktet, skjønner ikke at det kan ha gått så bra, siden vannet i rørene er rett under kokepunkt. Har rett og lett hatt griseflaks. @Pippin&Symra huff ja, ser ut som det gikk veldig bra heldigvis.

Åh fy jeg er helt skjelven og kvalm. Heldigvis ser det ut som det gikk så bra det kunne. Jeg skulle vaske ida i vasken etter en katastrofebleie, stilte inn rett temp og skal ha henne oppi, da kommer vi åpenbart borti krana og det fosser glodvarmt vann nedover låret hennes, fikk begynt å kjøle ned og ringte Bonden for å få hjelp, og ringte lege vakt, de ba oss komme. Så verre ut enn det var og vi slapp nok med skrekken. Holde det fuktig med kremer og etterkontroll i morgen eller onsdag.

Ida ble tydeligvis veldig inspirert av gutta til wed. Hun kryper! Litt sjelven i knea og ikke helt sikker på rekkefølgen av armer og bein enda, men hun prøver ordentlig!

Jeg tror jeg ville trent på det rett og slett. Korte økte i starten. Gå mat og godis ut, gå ut og belønn ofte når han et stille. Rett og slett alenetrening, bare ute.

En bc av rette linjer syns jeg høres perfekt ut

Funderer på å la 150litern bli stående med pumpe gående, planter og tetra, men ta med meg ancistrusene og de rekene jeg klarer å fange og putte i en 19liter og ta med påflytting. Vet at 19 liter er litt vel lite for ancistruser da. Men er så glad i dem at jeg vet ikke om jeg vil reise fra dem, og gidder ikke flytte 150litern for et år. Hva annet er kult å ha i 19literskar?

Det er klart, man trenger ikke kjøpe malle, eller aza, om det er labrador man ønsker seg. Er jo en grunn til at rasene som står høyest på lista over neste firfotinger hos oss er golden og løwchen liksom, ikke riesen (som faktisk er hjerterasen min over alle). Men feil hund i feil hjem skjer, der man ser det før det får store konsekvenser, så er jo omplassering et reelt alternativ, men jeg syns ikke det bør komme som siste løsning etter at en hund har blitt såpass "misforstått" at den har måttet bite "uprovosert" - legg merke til hermetegnene. Jeg har og har hatt omplasseringshunder, jeg har skaffet min bror en omplasseringshund. Vår elskede Nevrotika foreksempel, sikker på at Tøfflus her inne kunne skrevet bok om alle de løse skruene hennes, og hvordan hun ikke fungerte i det miljøet og hjemmet hun bodde i, til tross for mye jobbing (og bedring). Mens jeg kan skrive bok om hvor godt hun passer inn hos oss. Hvor enkel hun er, hvor stødig og søt hun er med barnet vårt osv. Veldig godt eksempel på feil hund i feil miljø. og jeg tror alle parter er veldig glade for at hun ikke bare ble avlivet, at hun fikk en (ok -. hun har vel fått flere) sjanse til. Men samtidig så sitter jeg jo også med en hund der JEG ikke ser på omplassering som et reelt alternativ. Den dagen han ikke fungerer bra nok hjemme hos oss så blir det å ta et siste farvell. Det er ikke sort hvitt, alt skal ikke reddes, men hvor er grensene? Mange ville sikkert avlivet Hottie, men se hvor godt hun har det nå? Og ikke minst, vi med henne? Eneste tilrettleggingen vi gjør er at hun slipper å være helt alene hjemme, hun har alltid Kasko eller Lupin der. Mens andre igjen sikkert ville prøvd å omplassere Kasko, mens jeg ser på det som fullstendig uaktuelt pr i dag. Vi hundefolk klarer jo ikke bli enige om én definisjon på drittbikkje engang For meg er ikke drittbikkje ensbetydende med at den har det best uten puls. Drittbikkjer er hunder som avviker negativt fra ""normalen". Som ikke fungerer optimalt i tiltenkte miljøer, som krever tilrettelegging i mer eller mindre grad enten av psykiske eller også (ja faktisk) fysiske årsaker. Rett og slett hunder som avviker negativt fra realistiske forventninger. En saluki som ikke løper forelsempel. Vil være drittbikkje for en som ønsker å drive LC - ikke avlivningsgrunn, men den fungerer ikke. Jakthund som ikke jakter osv. "familiehund" som ikke tåler familielivet and so on.

Er det et urbredt problem? Jeg har basenji og salukier liksom, jeg forlanger ikke at de skal være labradorer noen av dem, men jeg forlanger at de er trygge rundt folk generelt og rundt barnet mitt spesielt. Basenjien hadde en periode der han ikke fremstod som trygg rundt folk (langt unna å bite, heldigvis) da stod avlivning ganske nært, måtte bare sjekke at det ikke var smerter som gjorde det, så han fikk jo den berømmelige sjansen. Det var smerter, sterke smerter, når de forsvant var han slik jeg forventer og krever at han skal være for å kunne få bo hos oss (og i hans tilfelle: leve. Han er ikke noe man omplasserer.)

Smile var ikke aktuelt, men vi er da sånn ca på samme bilde? Holder vel det? "Bli"kommandoen er ikke helt inne enda Er bare 6 dager mellom dem, men syns gutta ser mye eldre ut.

Virkelig! Hun var ikke sjenert i det heletatt til henne å være Hun tok jo i mot den bitegreia fra deg, hun har brukt 4 dager på å tørre å ta ting fra bror liksom. Og hun var mer enn 2 cm fra meg. Fremdeles i sjokk jeg. Lover veldig bra for barnehagestart hvertfall. Jaa, vi må holde kontakten så de får se hverandre igjen snart. Tydelig at det der var gøy! Ida er helt utslitt Hadde ikke hjerte til å vekke henne, så hun sover i bilstolen, i sofaen.

Som småbarnsmor, eventuelt bare mor? Så ser jeg at grensene for hva jeg aksepterer av dyr jeg har i hus er en helt annen enn da jeg bodde alene og kun hadde meg selv å tenke på og ta hensyn til, Mulighetene for, og ønsket om, å tilrettelegge for "special needs"hunder/katter/hester/whatever - er helt anderledes nå enn det var før. Så grensen min for hva som er en ok hverdagssituasjon for meg og mine, er mye strengere enn hva den var. Dermede har jeg også lavere terskel for å kalle en hund en dritthund. Nå mener jeg ikke at alle dritthunder har det best uten puls, langt der i fra, det er også dritthunder som passer utmerket godt inn i hverdagen vår, Men jeg er ikke lenger villig til å tilrettelegge i alle bauger og kanter, enten det er mentale eller fysiske issues som krever det. Egoistisk? Ja, garantert.

Smokk her og, heller det enn fingre av samme grunn som 2ne nevner. Hun får foreløpig ha smokk når og hvor hun vil. Vi har hilst på skjønneste gutta til wed i dag. for noen sjarmtroll. Spesielt han ene syntes at min bror var veldig festlig og holdt på å le seg fillete bare av å se på han. Og han andre var jo den kosegutten med meg. Idamin storkosa seg, har aldri sett henne så frempå og selvstendig før Det der var artig! Bror prøvde å ta bilde av alle tre da, må få han til å sende dem til meg så jeg får sett om det ble noe bra.

Men definisjonen på drittbikkje da? Er bitt terskelen? Resursforsvar? Seperasjonsangst? Hundeagressjon? Destruering (fordi den kjeder seg alene hjemme) ? Nervøs/redd? Bråkebøtte? Jeg er i de aller fleste tilfeller for avlivning der hunder biter mennesker, resursforsvarbiting er vel kanskje unntaket. Hvertfall slike saker som blir fremstilt i media. Men jeg har også sett mange "drittbikkjer" bli flotte harmoniske hunder i et mer passende hjem. Har jo drittbikkje selv, som ikke fungerte skikkelig i tidligere hjem, men ingen av de tingene som var et problem der er et problem hos oss. Selv om hun aldri ville finne på å bite, så er/var hun likefullt en drittbikkje som virkelig ikke fungerte der hun var. Nei, alt må ikke reddes, men det er forskjell på å gi den en sjanse i et nytt hjem, og på å la den være kasteball. Og hvor grensa går hvor hva som er drittbikkje "nok" er forskjellig etter hvem man spør.

Oppdaterer denne . Katzina får ppiller en gang i uken, og det har løst hele problemet Hun er litt rar dagen før hun får ppille, men ikke sånn hun har vært.

Her er munn og tenner innmari fasinerende, så jeg har stort sett fingre i munnen om jeg ikke følger med. Hun har heldigvis kommet over nesefasinasjonen, stort sett. I morra skal vi treffe wed og gutta Litt spent på om lille frk, mammadalt blir fullstendig overkjørt, eller om hun syns det er greit. Hun er jo ikke vant med barn på sin alder i det heletatt.

Hvem hadde trodd at den som skulle være flinkest med Idamor er min bror (og truls !) Ida og bror har forsiktig nærmet seg hverandre og selv om hun ikke er trygg nok til at han får løfte og herje for mye, så har hun det kjempemoro med han, og han har det minst like moro med henne.

Hvordan ikke få passe ungen min: Le og gjøre narr istedenfor å prøve og roe og trøste når hun blir lei seg og redd fordi mamman hadde tenkt seg en tur i dusjen alene... hun ble med meg på badet.