Raksha

Nei, er endel uhellskull fordi folk regner med løpetiden er over. Vet om tisper som har stått og hatt vellykket parring med valper senere enn dag 22

Kanskje ting endelig går i orden, fått ny saksbehandler på nav og han var helt utrolig! Han hadde satt seg inn i saken min før jeg kom og hadde lagt en plan. Var en kjapp tur til legen i dag og, og til min gru så fikk jeg vite i går at legen min har et års permisjon for å jobbe på sykehuset, men vikaren virket veldig alright! Han skulle ordne med papirer nav etterspør, er første gang han prøver seg på nav-greier, så tipper han kommer til å gjøre en superjobb fordi det er ganske viktig. Og så skulle han henvise til ØNH pga tull med halsen min. Kanskje jeg både får lappen OG blir ferdig med Nav nå i løpet av året Det ville jo vært helt fantastisk... Men tør ikke tro på det. Nå er svigerfar kommet hjem og.

solgt

Ååh må ha abonnement for å se Har lest såvidt om det tidligere og det er helt umenneskelig.

Har du billappen? Da kan du ta hengerlappen så får du traktor inkludert. Aner ikke noe om oppkjøring på traktor da, kan hende det er easy peasy. Planen min er å gå om BE.

Aldri for tidlig å stresse! jeg har alt oblig i trinn fire igjen, minus forbikjøring... Jeg har fått den beskjeden flere ganger på kjøretimer... Ikke med hun jeg har nå, for hun er flink og herlig og jeg kan be om pause selv om jeg føler jeg ikke klarer ting. Så ser overhodet ikke bort i fra at det kan skje når jeg skal kjøre opp og...

Oppkjøring er bestilt ? er en stund til, men både jeg og kjørelærer skal bort hver vår gang så ææh! Men i dag hadde jeg veldig fine rundkjøringer!

Syns den var ganske enkel jeg og, dvs jeg hadde en feil jeg tror jeg ikke leste spørsmålet på, om vikeplikt, og tre jeg bare ikke kunne, og de hadde jeg ikke kunnet om jeg satt tiden ut heller, så da var det liksom bare å gå.

du er gæern du! Jeg brukte hele 8 minutter på prøven min, + 5 min som jeg brukte for å se gjennom. Så tidsbruk på prøva er hele 13 minutter, følte meg dødsteit som gikk så kjapt. Men stod med fire feil.

Det hadde aldri jeg klart ?

@Ia Jeg er bare litt hønemor på dine vegne så ikke byr deg om meg Er han glad i mat? Ta på dekken hver gang han skal få mat. Altså ikke lokke og lure, lag klar maten, bare grabb tak i minien, tre på han sele-/dekken/genser - whatever du skal ha på han og sett han ned rett foran matskåla.

Åååå blir helt sjuk av denne tråden, lyst til å bli fosterhjem igjen! Men nei, vi har nok. Få noen ting i boks først hvertfall. To av tre katter her elsker rått kjøtt/v&H, tredje blir dødelig fornærma over alt som ikke er tørrfor... Eller mus da, hun er en racer på å ta mus. Overraskende nok fungerer det fint med andunger og katter, og jeg hadde jo 11 kyllinger boende i stua og det var også null stress med kattene. Merkelige dyr.

@Ia se om han klør seg på samme måte som når han har på sele, bare uten selen. Og gjerne nå som det begynner å bli tempforskjeller ute og inne. Ikke så lett å legge merke til om man ikke ser spesifikt etter det. Regner ikke med han gjør det, jeg vil bare utelukke det

Klør han seg på ene siden? Sånn type at han gjerne ikke er helt borti med foten? Ikke nødvendigvis i øret, men hals/skulder? Rister han seg og begynner å klør seg sånn når han kommer inn etter å ha vært ute? Jeg snakker ikke manisk kløing altså - men mer sånn konsekvent i noen settinger.

Når jeg leser dette så slår det meg hvor mye bekymring og frustrasjon vi ble spart for med Hottie. Vi så ikke noe særlig tegn til at noe var galt på henne. Sist hun var hos vet. var i februar i forbindelse med en ørebetennelse. I juli samme år falt hun om med akutt hjertestans. På mange måter helt grusomt, men samtidig godt å slippe "syk hund"perioden... Håper virkelig det ordner seg så Gira får være gira lenge enda

Grattis!! Godt vi er flere gamliser som driver med lappen! Jeg har drevet litt av og på i maaaange år, men i sommer, sånn rett før jeg henta ny hund fikk jeg omsider motet meg opp til å ta teoriprøva. Kjørt litt etter det og måtte bare få betalt regning på kjøreskolen før jeg kunne forsette - så det er gjort, og nå har jeg to dobbeltimer booka neste uke! Så skal jeg presse litt på og høre om vi kan begynne med det obligatoriske, for jeg har bare igjen trinn fire av oblig. Tar manuel jeg og, etter å ha sittet på med automat noen dager så ønsker jeg meg virkelig automat! Men siden vi har intet mindre enn to biler (og pr i dag kun en person i husholdningen med lappen) som er manuelle, så blir det manuelt på kortet. Nyhunden er veldig stor del av motivasonen for lappen, for kan ikke dra på kurs uten lapp og bil. Samt at svigerfar som jeg har øvelseskjørt mye med siste året, nå har mista lappen midlertidig og ikke ønsker å få den tilbake fordi han syns han ser for dårlig. Jeg har lovet å være privatsjåføren hans.

Jeg er litt delt jeg, for de nye miljøburene til verpehøns er ikke ille altså. Men å gå sammen x'antall tusen høner uten tilgang på haner og lage småflokker er ikke nødvendigvis bra, det er mer plass pr høne i et miljøbur og dødeligheten er noe høyere i løsdrift enn i miljøbur. Men satser på at dette vil bedre vilkårene i løsdriften.

For gutta mine så er løping det viktigste. Båndtur er litt "sånnder" interessant. Salukien vil LØPE og så ligge på sofaen. Selvsagt tisse noen ganger da. Basenjien vil løpe og så vil han være med på alt vi gjør, tusle i beina, se hva barnet driver med, gå i veien osv. Rene båndturer er ikke han heller så glad i, men blir mye det på han siden han har utviklet veldig selektiv hørsel med aldern. Ingen av dem har noe interesse av mentaltrening utove det. Collien har behov for mer stimuli, nå er hun ganske mye yngre da, så klart alder spiller inn. Men hun trenger både fysisk og psykisk utløp. Men virker ikke som hun bryr seg nevneverdig om "hvor" det er da. Men hun trenger både å få brenne krutt med løping/leking/tur og trimme hjernecella. Får jeg av diverse grunner ikke gått noe særlig, så får hun løpe løs, blir med en tur i fjøset og gjerne opp på beitet til hestene, da er hun happy camper. Når det er sagt så er hunder ekstremt tilpassningsdyktige. Jeg var dårlig i 8,5 mnd under svangerskap, og hundene fikk KUN tisseturer og kjappe løpeturer på gården. Altså det jeg vil påstå er minimalt. Men de tilpasset seg veldig godt og det var aldri noe tull. Da hadde jeg forøvrig en riesen og gutta og så en saluki til istede for riesen siden hun ble avlivet pga. sykdom hos henne. Samvittigheten min var det verre med.

Gratulerer med et lite Lykketroll! <3

Fy fader så grusomt

Jeg har vært borte noen dager (fantastisk herlig!) og da har Idamor vært hjemme med pappan. Da jeg kom tilbake i går så dro vi rett i barnehagen og henta, og det var tydelig at hun har prata masse om det der, for de visste at jeg skulle komme med tog og greier. Og så hadde jeg love henne nye doktorleker, så det hadde de også fått høre. Hun hadde sagt til ei at hun ikke likte at mamma reiste bort, og da hun hadde svar at det trengte mammaer innimellom, så hadde hun bare smilt og ikke svart. Tipper hun tenkte "du er bare dum"

Er veldig lov å både bli sliten, drittlei og overveldet. Uansett hvor forberedt man er så blir det ikke som tenkt.

Så utrolig fin hun er

❤

Huff, det er det verste med å ha dyr og barn, døden... Vi mista jo Hottie i fjor sommer, brått og brutalt. Hun bare falt om og døde mens jeg hadde min datter og ei venninnes ene sønn med (4åringer). Jeg sendte vekk ungene da jeg skjønte hva som skjedde, men jeg hadde sagt høyt "herregud, hun dør!" før jeg løp bort til henne, før jeg sendte barna ned til huset etter hjelp. Så barna løp gråtende ned til huset og inn og ropte at Hottie var død. Vi snakket mye om døden med henne etter det, var vanskelig for jeg begynte jo å gråte når hun hele tiden spurte om igjen og om igjen om hvorfor hottie døde, om hjerte stoppa, hvorfor hjerte stoppa, hvorfor hadde hun blitt "gul i øya" (rullet med øynene) og laget rar lyd. Om igjen og omigjen og omgjen. Jeg tror jeg aldri har fått bearbeidet noen sorg så godt før, som med alle spørsmålene hennes som måtte svares på. Ikke at det er mindre trist, men gikk mye kortere tid før jeg kunne snakke om Hottie uten å begynne å gråte bare med tanken, enn det har gjort tidligere. Jeg lærte meg også at jeg måtte få lov til å si at "nå snakker vi om noe annet" når det ble for mye. For oss ble det viktig å gjøre det konkret for barnet. Forklarte at Hottie sitt hjerte var gammelt og sykt, og da kunne sånt skje. Vi fortalte at nå skulle vi begrave Hottie, det fikk hun være med på, og at når Hottie ble begravet så ble hun til en stjerne oppe i himmelen og der kan hun se ned på oss. Det verste for min datter var nok å se min sorg. Da jeg bar henne ned til huset mens Bonden tok med hunden, så klamret hun seg fast til meg og hikstet at hun ville ikke at jeg skulle dø. Så jeg måtte forklare at man dør ikke av å være lei seg, det er ikke farlig, og det går over. Og at jeg skjønte at hun syns det var skummelt å se mamma så lei seg, men jeg lovet at det kom til å gå bra. Har forsikra en million ganger om at hjertet til mamma og pappa og hennes eget, ikke er gamle og syke. Vi mista en hest før og etter det, men da var ikke hun med på samme måte, og var aldri like involvert i hestene som hun var med hundene. Da forklarte vi at de ble gamle og syke i hjertet sitt. Den forklaringen brukte vi også da bestemora døde nå i vår. Ja, har vært et år med mye død her på gården. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skulle gjort det i dag, om en av hundene skulle avlives og vi hadde tid til å forberede oss og sånt. For min egen del så tror jeg nok ikke jeg ville hatt barnet med på selve avlivningen. Ikke for å skåne barnet for døden, men for å skåne henne for min reaksjon. Men ville latt henne se hunden etterpå og vært med på begravelsen og sånt. Men sånt er så utrolig individuelt med hva som passer for det barnet og den familien. Da bestemora døde her så var jeg glad for at min datter allerede hadde opplevd død og sorg, for da hadde vi allerede en begrepsforståelse om døden inne.