Zappa

Jeg har en valpevennlig gutt Han synes valper er litt kjedelige, så han hilser litt, og så ignorerer ha stort sett bare. Vi bor i sentrum

Så kjekt! Jeg sender deg PM ?

Harly kan stille opp, han er super med valper

Jeg har jobbehelg nå frem til tirsdag morgen så vi kan tidligst tirs ettermiddag/kveld.

Bor på Søreide men har bil.

Det er helt supert. Jeg kan onsdag eller torsdag ettermiddag/kveld. Passer noe av dette for deg??

Kanskje lurt å la ho lande hjemme før ho skal ut på alt mulig?

Ellers, spanielklubben har treff på Myrbø på torsdager kl 18. Det var i allfall torsdagen som var, usikker på hvor lenge de skal holde på. De ulike hundeklubbene har sosialiseringer tror jeg, dvs jeg vet at Os hundeklubb har. Bor en i Åsane er kanskje Os litt langt...

Grattis med valp forøvrig :-)

Jeg er fullstendig enig med deg: selvfølgelig skal hun få lande først og fremst☺️ Erfaringsmessig går jeg utfra at det tar litt tid å få til et treff, hvis det er noen med stødige hunder som vil/kan møte oss.

Jeg kjenner til Myrbø og treffene der, men har tenkt at vi skal vente slik at hun ikke blir for overveldet av mange hunder. Tror det er nok i første omgang å få til et rolig treff med en eller to valpevennlige hunder. Det er nettopp derfor jeg har startet egen tråd og ikke "meldt på" i tråden om valp/hundetreff som også er aktiv her.

Og tusen takk for gratulasjoner☺️ Hun er foreløpig overraskende enkel som valp, men vi venter på når villdyret skal våkne?

Milli har akkurat "landet" i heimen. Hun kom tilbake til oppdretter grunnet allergi i første familien. Jeg vet hun har blitt introdusert for lam, sau, hest og gris, men vet ikke hvor mye hun har fått hilse på voksne hunder av andre raser.

Foreløpig (etter to dager) synes hun det er greiest å småbjeffe og knurre når hun ser andre hunder. Jeg skulle gjerne, så snart som mulig, ha fått introdusert henne til en stødig hund.

Er det noen av dere som kan hjelpe oss? Jeg har bil, så vi er mobile i Bergensområdet☺️

Kjempesøt

Hun er søt, utforskende og elsker å kjøre bil - hvis hun ligger fritt på setene. Imidlertid var hun i dag høylytt svært lite begeistret for introduksjonen til bilburet ....

Og så har hun kontaktsøken av det ekstreme (Utfra hva jeg er vant til). Akkurat det blikket på bildet følger meg så og si konstant når hun er våken❤️ Det skal bli kjekt å utforske mulighetene med henne etterhvert ❤️❤️❤️

Møt Milli, Zelfas Batgirl etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. I skrivende stund 13 uker og nyankommet i går. Vi er nyforelska❤️❤️❤️❤️❤️

http://s375.photobucket.com/user/Elin_Sparre_Pedersen/media/Facebook/Mobile%20Uploads/11295672_10206465993469267_8368901553966285208_n_zpsu3t7fckd.jpg.html?sort=3&o=106

Egen tråd!

Tror jeg kan love det, men akkurat for øyeblikket har jeg mer enn nok med å håndtere: "uæææh, det er 9 år siden vi sist hadde valp, og jeg husker ingenting"??????

Så koselig. Da har din og min felles mormor, og din valps mor er halvsøster til min hunds mor

Dette lover godt???

Som et resultat av blant annet denne tråden, ligger det nå verdens skjønneste 13 uker gamle springer-tispevalp ved siden av meg på gulvet.

Zelfas Batgirl, etter Desperados Zelda og Dexbenella Sirius Black. Jeg er forelsket❤️❤️

Bilde kommer, men det fordrer at jeg først setter meg inn i hvordan jeg poster bilder her.

Jeg lar resten bli opp til TS, hvis h*n er like allergisk som meg i mot pelsstell så er working linjer å gå for både på cocker og springer.

Jeg er ikke den største fan av mye pelsstell, men syntes det gikk greit med flaten. I vurderingen av cocker satte jeg amerikanerens pelsmengde som uaktuell, men til å leve med mtp engelsk cocker???

Da jeg gikk over på å undersøke ESS, fremsto de i positiv forstand mye mindre pelsen enn cockeren. Jeg har ved god hjelp av egen informasjonsinnhenting, kombinert med gode innspill fra dere Hundesonen-folk landet ned på at ESS med dual-linjer er det rette valget for meg.

Ellers er jeg mer enn middels opptatt av hund og ESS, så jeg koser meg med å lese deres ulike oppfatninger???

@Huldra Jeg er foreløpig noe påholden med å gå ut offentlig med navn her på forumet - er redd for å jinxe det, og er avhengig av å få gitt og tatt imot mer informasjon før det evt. kommer i boks

Tusen takk til dere alle for verdifulle innspill i denne tråden. Jeg er i skrivende stund i dialog med en oppdretter angående en aktuell springervalp, og kjenner at magen har gallopperende sommerfugler :drool: :drool: :drool:

Informasjon, drøftelser og private erfaringer dere har delt med dere i tråden og i PM, har hjulpet til at jeg ikke føler at jeg famler heeelt i blinde.......

Akkurat den unnskyldningen hørtes kjent ut, gitt Fra andre selskapsavlede raser/linjer, som opprinnelig var jakthunder, men som i dag bare er litt utrivelige

Ja, men det er noe i den. Dårlig gemytt, om enn genetisk, kan sikkert dempes litt om hundene er slitne fordi de brukes mye.

For min del er dette tankevekkende. Hva legges i det å være "utrivelig"? Og hva legges i det at en hund "må få brukt seg"? Utrivelige hunder er for meg hunder hvor årsaken som oftest er at de har mentale brister. Hva gjelder det "å få brukt seg", tenker jeg at alle hunder i større eller mindre grad selvfølgelig har behov for mental stimulering - men at utrivelighet (les aggresjon) skulle være resultat av mangel på stimulering.....??

Flaten min hadde behov for ulik type utfoldelse, og mangel på dette i spesielle perioder kom klart til uttrykk. Men ALDRI i form av aggresjon! Da heller ekstra pute-, skjerf- og alt- annet-henting for å få respons, eller spretting opp ved den minste bevegelse fra oss "hurra-meg-rundt-nå-blir-det-action!!!!!??????

Til sist lurer jeg på hvordan cocker-oppdrettere i det hele tatt tør å bedrive oppdrett hvis en slik mental brist ligger latent. Jeg har til gode å møte oppdrettere som har som mål å avle frem hunder med brister. Er det vi som har fordommer mot cockeren (jeg har ervervet meg noen etter denne tråden), eller er det kollektiv kennel-blindhet?

@: jeg har tenkt videre over følgende uttalelse fra den erfarne cockerpersonen

"I tillegg har omtrent alle cockere en periode i unghund-fasen der de har utpreget ressursforsvar, og da er det viktig med en eier som kan håndtere dette slik at det ikke utvikler seg videre."

Kan dette virkelig stemme? I min bok, med noe - men likevel begrensede - erfaring er ressursforsvar delt inn i to typer. Den ene er påført etter uvettig idiothåndtering fra eiere, den andre typen ser jeg for meg at ligger genetisk i arvematerialet. Den sistnevnte typen er alltid tilstede i mindre eller større grad, og må tas hensyn til. Den kan håndteres, men det krever en årvåkenhet fra eier. Er det virkelig slik at ALLE cockere har dette i unghundperioden, og hvis det håndteres riktig forsvinner det uten behov for fortsatt årvåkenhet?

Forstå meg rett: som hundeeier kreves det en bevissthet rundt dyrets atferd, men etter å ha levd med ekstra årvåkenhet mtp samkjønnsaggressivitet og overslagsbiting så falmer interessen brått sterkt for cockeren. Dog: jeg skal fortsette å samle inn informasjon før jeg tar en endelig avgjørelse.

Jo, det stemmer Kennel West Side Story og Kennel Twin Peaks. Det er jo noe TS kan sjekke opp i. De holder som sagt til litt utenfor Bergen. Min mor kan sterkt anbefale de når det gjelder å avle friske hunder ihvertfall.

Jeg er orientert om disse to og samarbeidet dem imellom. Jeg har tatt kontakt og venter ivrig på svar

Innspillene som er gitt i denne tråden er gull verdt! Jeg opplever til og med å ha blitt ørlite klokere☺️

Keep it comin'

Var overhodet ikke deg jeg refererte til så dont worry

Da er jeg enda mer forvirret ?

Ift trådens tema så tror jeg at det hos springer generelt er enklere å ende opp med en bra hund uten adferds-utfordringer enn hos cocker. Møtt en del trivelige cockere, men også noen helt motsatt, inkl enkelte med utpreget samkjønnsaggresjon ev generell hundeaggresjon/utagering. jeg har ennå til gode å møte en gretten springer

Aaaah! Jeg prater meg bort i egen tråd om energi o.l.

Det du sier om møter med noen utrivelige cockere er en av hovedgrunnene til denne tråden: håpet er jo (hvis det blir cocker) å få innsikt i hvilke linjer i rasen det er klokt å holde øye med for å kunne unngå helseutfordringer og aggressivitet.

Jeg har noen i slekta som måtte avlive cockeren sin da den var halvannet år grunnet aggresjon m/ bitt av barn.

Spørsmålet er om det er mulig å finne en cocker etter mine ønsker, eller om det er lurere å gå over til feks ESS.

Informasjonen siver inn, og jeg er innmari glad for det ?

@Kangerlussuaq: Jeg om mitt - jeg ser ikke noe vansker med å inkludere både flat og labrador i gruppen du kalte retrievere da du plasserte ESS energimessig som retriever ++

Dette synes jeg er artig; hvordan våre ulike oppfatninger av aktivitet kommer til uttrykk . @Huldra opplever at cockeren er mer aktiv / villere enn springere, mens @Kangerlussuaq formidler at hun opplever ESS som retrievere ++ hva aktivitet gjelder. Jeg for min del har en forestilling om at cocker (ikke jaktvarianten) umulig kan overgå flaten (da går jeg utfra min egen med høyt stress, samt topptrent).

Pelsen skremmer meg ikke (tror jeg... med mindre det er av type amerikaner). Effileringssaksen ligger klar, og jeg en eventuelt sportsklipp tenker jeg er grei. Imidlertid tror jeg at jeg hadde fått nervøst sammenbrudd og gått i emosjonell fosterstilling om jeg hadde hatt en krøllehund som hadde rullet seg i røsslyng

PS: jeg er tydeligvis fortsatt newbie på mentions, så er usikker på om de fungerer

Edit: forøvrig, hvis dere ser på profilbildet, er jeg ikke så ukjent med hunder som tar med seg naturen hjem...

Hvis du havner på spaniel, så undersøk linjene nøye mtp å få det du er ute etter. Det er tidvis svært stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger, og hvordan de kommuniserer det. De kan også legge helt andre ting i "aktiv" enn hva du gjør, eller en annen oppdretter gjør. Selv har jeg det inntrykket at cockere er mer heftige hunder enn springere (ergo mer aktive, ville osv), men kan ha noe med oppdragelse å gjøre. Ville absolutt ikke valgt jaktlinjer av noen varianter, da en god aktiv dual purpose-hund i de fleste tilfellene er nok for de aller fleste. Anbefaler deg å ta kontakt med oppdrettere du kunne vurdert valp av (selv om de ikke har valper), og forhørt deg. Spør om rasen; svaret du får vil nok si deg mye, også mtp hva de vektlegger og hvordan de ser på rasen. Og så må du møte noen individer da! Vi flytter etterhvert til Bergensområdet, men det finnes jo endel der fra før. Jeg har inntrykk av at folk flest liker å få besøk til hundene og snakke hund.

Det er god sannsynlighet for at jeg havner på spaniel. Jeg er, som jeg håper å ha evnet å formidle tidligere, fullstendig enig med deg angående viktigheten av å få oversikt over og få undersøkt linjene nøye. Det er nettopp det jeg prøver å få et initielt innblikk i her på Sonen, ved å etterspørre medlemmers spesialkjennskap. Siden jeg jo er mangeårig anonym nerdeleser av Hundesonen ( flere år enn jeg klarer å si uten å rødme), har jeg opparbeidet meg et bilde av hvilken kompetanse, kunnskap og erfaring mange av dere sitter inne med - en kompetanse jeg i stor grad har tillit til, eventuelt kan komplettere med min egen. Min vurdering er at jeg med denne samlede kunnskapen i større grad vil kunne forstå og tolke oppdretteres kommunisering av eget kennelmateriale.

Min erfaring med oppdrettere er positive. Jeg har en opplevelse av at de fleste søker det beste resultatet, men at enkelte er i større grad (ubevisst?) preget av kennelblindhet.

Herlighet - jeg har tydeligvis problemer med å fatte meg i korthet. Summa summarum er at jeg søker å snylte på Hundesonens allerede kjennskap til linjer og oppdrettere før jeg henvender meg til oppdrettere og rasemiljøet.

Ellers: så kjekt at dere nærmer dere Bergensområdet - jeg vil alltid være åpen for å møte individer og andre hundefolk

De jeg kjenner som har amerikansk holder de nedklipt mtp hundesport.

Vet du noe om mine fordommer tilknyttet øyne / stopp og mentalitet på amerikaneren har rot i virkeligheten?

Ifølge siste helseundersøkelse er det hudproblemer og ørene som er det største problemet i rasen. Men der kan nok mye forebygges med stell. Det å klippe rundt ørene, og unngå at hunden blir liggende fuktig over flere timer. Av de jeg kjenner så er der lite problemer når man steller hundene skikkelig. Våteksem kan forekomme. Furunkulose har jeg ikke hørt om hos noen av de jeg kjenner til men kan nok forekomme som hos alle andre raser.

Jeg er ekstremt opptatt av helse etter å ha hatt flere alvorlig syke hunder etter hverandre, derav allergi hos en collie, og kloløsning hos en pointerblanding jeg hadde, hjertesvikt hos en ung vorsteh med mer.

I det hele opplever jeg springeren som en ganske frisk rase. En venninne av meg har hatt flere som holdt seg friske og raske til de døde av alderdom 13 - 14 år gamle. Og jeg elsker gemyttet kombinert med anvendeligheten.

Takk igjen for nyttig informasjon. Jeg har lest her inne på Hundesonen i flere år (tilnærmet nerding), så jeg har fått med meg endel av de helseutfordringene du har hatt på hundene. Samtidig har jeg også gledelig notert meg at du/dere ser ut til å ha truffet blink på Lotta. Sett på bakgrunn av dette, setter jeg ekstra pris på din informasjon.

Springeren deles "uoffisielt" i tre varianter: Utstillingsvarianten (ofte mye pels), jaktvarianten (tildels lite pels) og dual purpose (som er en bruksvariant av den vanlige). Siste har bedre eksteriør enn jaktvarianten, som faktisk er den varianten som sliter mest ift skjelett (skuldre spesielt), og er mer fart i enn utstillingsvarianten. Men mindre pels ofte enn utstillingsvarianten. Min er dual purpose. Pelsen hennes er lettstelt, jeg klipper rundt og på øverste del av ørene, samt labber og thats it stort sett.

Søk på "dual purpose engelsk springer spaniel", Her er bla flere oppdrettere i Trøndelag av den varianten.

Innmari ålreit å få oppklart det der. Da har jeg noe spennende å dykke ned i.

Er det kjent at ørene på engelsk springer kan by på problemer? Dalmatineren startet med gjentatte ørebetennelser i tre måneders alderen, som gikk over til å bli kronisk. Deretter etterfulgt av furunkolose-diagnose. Så jeg er naturligvis mer enn middels opptatt av helse...

Hvor i landet ca bor du? Noen utstillinger i området du kan bruke til å opprette kontakt og sondere?

Jeg bor i Bergen, så vi har tilgang til flere utstillinger. Jeg har stilt ut tidligere og blitt kjent med de ulike miljøene på den måten. Denne gangen søker jeg å på en litt mer effektiv måte få hentet ut kunnskap og kjennskap på forhånd slik at jeg lettere kan orientere meg i møte med entusiastiske og engasjerte (potensielt kennelblinde) oppdrettere.

Jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt TS: Hvorfor ikke engelsk springer spaniel? Man kan der få tak i hunder som er mindre pelset enn de som ofte vises på utstillinger. Jeg liker ikke "pelsstell", og ble positivt overrasket over hvor lettstelt pelsen var på min. Anvendelig rase.

Amerikansk cocker har en pels som krever en del er mitt inntrykk.

Engelsk springer har også vært med i vurderingene, til tross for den samme potensielle øreproblematikken. Når du skriver om mindre pelsede hunder, sikter du da til jaktvarianten av springeren, eller er det variabler innenfor den vanlige engelske springeren?

Og ja: jeg følger deg på det å ikke være superbegeistret for pelsstell - selv om jeg har blitt vant til effileringssaksen

Jeg ville sondert rasemiljøet og deretter prøvd å finne noen som bruker hunden sin til det samme som du vil bruke din til og blitt bedre kjent.

Følger deg der, prøver bare med dette å begynne på sonderingen Har en oppdretter bla i nærheten som jeg vurderer å ta kontakt med, ønsker bare først å få litt forhåndskunnskap fra Hundesonen

Du har jo også forskjellige cockervarianter. Inntrykket mitt, ut fra de relativt få jeg kjenner, er at de amerikanske kanskje har litt mer motor.

Jeg må innrømme at amerikaneren er uaktuell grunnet mitt inntrykk av utfordringer med mentalitet, samt rennende øyne og stopp. Mulig det kun er mine fordommer?

Jeg ville ikke gått for cocker med jaktambisjoner, til det er mentaliteten for variabel og det samme er arbeidsegenskapene. Jeg ville sett på welsh eller engelsk springer spaniel av linjer som har blitt brukt aktivt. Det er fantastiske hunder på alle måter.

Welshen var en ny tanke - skal se litt nærmere på den.

@Sjokospaniel kan sikkert komme med innspill Hun har en av hver sort.

Edit: Og veldig unyttig opplysning, jaktcockere er helt fantastiske og rå hunder. Ihvertfall de jeg har møtt, elsker dem. Er det en hund som kan kalles lykkepille så må det være dem.

Så kjekt med svar fra dere! Har akkurat prøvd meg på min første multisitering som forsvant i det blå, blir derfor foreløpige enkeltsvar

Jaktcockeren er en av mine forelskelser. Jeg har jakttrent tidligere med flaten, men ikke gått jaktprøver. Jeg har slått fra meg jaktcockeren foreløpig, da jeg har inntrykk av at den virkelig har behov for å bli brukt til sitt formål.