Zappa

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Så flotte bilder Så ut som en fin tur!

Tusen takk! Det var en herlig tur hvor også jeg fikk utfordret meg mentalt på det å sove ute i minusgrader. Neste mål er vintertur med telt

8 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Så herlige bilder av fine Milli  

Takk skal du ha, Jeg er latterlig forelska i den hunden

6 timer siden, Mirapusen skrev:

For en fin frøken

Tusen takk, jeg er fullstendig enig med deg

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:

1 time siden, Kokospaniel skrev:

Jeg lurer en smule på; hvor finner folk ut om valper og andre hunder for tida? Det er jo (nesten) ingen oppdrettere som har oppdaterte hjemmesider lengre jo. Facebook må en jo vite hvilke kenneler som har hvilke innehavere og så har de ofte lukka profiler. Egner meg vist dårlig som spion...

På finn er mye av det som faktisk kommer av kull med veldig dårlig info og ikke hverken kennel- eller oppdretternavn. Er fullt navn eller skikkelig kontaktinfo vanskelig? 

Jeg er så sær at jeg gjerne vil sjekke for innavl/hofter/albuer og annet knask i slekta før jeg treffer valp. For store øyne og myk pels kan jo sjarmere en stein...

Er jo avhengig av hvilken rase, da.... Hvis du er ute etter cocker, er min erfaring at det kan være lurt å kontakte enkelte personer i styret til Spanielklubben.

Lykke til, uansett hvilken rase du lukter på

15 timer siden, enna skrev:

Noen dager her i livet er triste. Fikk i ettermiddag vite at min kusine nå er døende av kreft. Ingenting å gjøre for henne - hun var full av spredning i hele kroppen. Tanta mi er knust - naturlig nok. Håper ikke hun også dør av dette - hun har hatt noen tøffe år bak seg og dette er jeg redd kan ta knekken på henne helt.
Livet er ikke for pyser.

Så vondt å høre! Alle varme tanker oversendes

3 timer siden, Kokospaniel skrev:

Ingen hund mer. Helt ødelagte nyrer. Hvordan divaen har klart å skjule det, er en gåte. Men bedre å la ho slippe når ho ikke ville spise i det hele tatt. Vanskelig med nyrefor til en som ikke spiser...

Så vondt! Varme tanker oversendes

10 timer siden, Sofie & Aska skrev:

En merkedag!! I dag runderte Aska og jeg 800 m og besto, og dermed er hun nå A-godkjent redningshund! Vi har nådd et så langsiktig mål!! Nå ligger alle enheter på lading og beredskapsekken er pakket! 

For en hund

For en hund OG fører!!!!! Gratulerer så mye

Vi hadde litt mere tid denne helgen i Gaupne, og når Inger Handegård ( kennel Desperado) trekker frem kameraet, er det bare å fryde seg? 

Alle bildene her er tatt av Inger Handegård

Alltid tid for hopp og sprett også?

Milli fant sin likesinnede; en nydelig jevngammel Havanna fra kennel Ingribakken?

Tralala!!!!! Idag har Millipillien fått godkjent Jaktanleggsprøven, samt slått til med godkjent i BK Apport?

Stolt av fineste Millien min?❤️

1 time siden, enna skrev:

Endelig sofatid. En epoke i livet mitt er over, jeg er både  glad og litt lei meg. Etter nesten 19 år med hardt arbeid, lite søvn og mye uro (masse møter med barnehage og skole, PPT, BUP, Politi, habiliteringstjenesten, helseogvelferd, barneogfamilietjensten osv osv), gutten som i flere år ble erklært farlig av BUP, alle "spesialister" valgte å unngå han, slapp han som en varm potet (ressurssterk mor sjø...det straffer seg...). Jeg sov ikke i en periode på 3 år - livredd for hva som kunne skje med søsken om jeg sovnet.  Etter at jeg nesten mistet livet og ëne broren ble skadet, fikk jeg innvilget "avlastning" i institusjon i 2 mnd, da etter at jeg hadde "truet" med mediaoppslag "gutt tok livet av mor etter at barna-og-familietjenesten unnlot å hjelpe". Det funka dårlig - der var de redd han og han ble holdt innelukket på rommet sitt. Jeg orka ikke se på at han var så ulykkelig, og lovte han da han kom hjem å aldri mer sende han et slikt sted. Og siden BUP gav han opp (stygg historie, jeg vurderer å sende et brev til fylkelegen om det...)  tok jeg saken i egne hender da han var ca 13 - 14 år, tok fra han alle medisiner, slutta å jobbe og var hjemme på fulltid. Elendig økonomi, men gutten roa seg. Og fungerte på sin måte hjemme, men ingen andre steder. De jevnaldrende kompisene fra barneskolen forsvant - forståelig nok og veldig forventet.

Men resten av familien måtte ta hensyn. Ingen felles ferie for foreldre på mange år - jeg var hjemme og tok meg av gutten mens far ferierte med de andre barna. Å dra på tur med alle samlet var ikke mulig uten å kjøre stressnivået i taket, med dertil masse aggrsjon og utagering.
Ingen utenforstående evnet å se hva som var problemet, for som en lukket og dårlig fungerende autist, med reduserte evner på de fleste områder, men som kunne svare på spørsmål i vanlige påtvungne sosiale settinger, regnet omverdnen han som bare litt spesiell og sannsynligvis "Misforstått av familien sin". Skolen gav opp, og gadd ikke jobbe nok med han og gav helt opp å finne løsninger som fungerte. Selv om jeg satt i hundre møter og malte opp for dem HVA som måtte til.(Men hvorfor høre på mor når man er nyutdannet og vet best selv?) Alt var bare svart i mange år. Barne-og-familietjensten kan etter min mening legges ned i denne kommunen - de virker ikke likevel. 
Det snudde da han ble 18 år, kom over i voksentjensten  og han fikk en ny saksbehandler i helse-og-velferds-systemet. En eldre dame med masse erfaring, masse kunnskap og masse empati. Omsider skjedde det ting. Hun lyttet, tok til etterretning hva som kunne fungerte og sammen fikk vi på plass løsninger som så langt har ført gutten noen skritt fremover. Og en fantastisk dame i habiliteringstjenesten, eldre hun også, stor sekk med erfaring og kunnskap og evne til å se HVA som må til. Og for første gang LIKTE han en fremmed. Denen dama smilte han spontant til, snakket med og greidde å kommnisere med, sette ord på hva han mener om ting, hva han ønsker av livet sitt.
For min del har disse årene medført mye stress, ikke bare hjemme, men også i jobbsammenheng fordi jeg flere gg per uke ble oppringt fra skolen når gutten forsvant/stakk av og ingen fant han. Og jeg måtte forlate jobb og ut og lete etter han....(oppi det hele - skolen løy til meg i 2 år - jeg ble fortalt at han hadde personlig assistent og tett oppfølging - som han hadde vedtak på - noe skolen hadde droppa å gi han - midlene ble underslått og brukt på annet - da dette ble oppdaga ble rektor sparka - han hadde rota mye med "midler" viste det seg. Det hjalp ikke gutten min og meg noe særlig - da skoleopplegget med tett personlig oppfølging med spesielle rutiner var ment å skulle stabilisere han - jeg lurte mye på hvorfor han aldri ble roligere, hvorfor han alltid var like stressa og urolig....) 

I dag flytta han hjemmenfra. Inn i egen leilighet innvilget av kommunen. Med base ikke langt unna, der han har kontakperson som kjenner han og som følger han opp videre ift aktivitet og daglige gjøremål. Han skal lære å bo, lære å vaske, lære å huske på egen hånd å spise sunn middag og nok mat. Lære at det ikke er lov å isolere seg i et mørkt rom. Jeg er verge, men har fra i dag av ikke lenger det daglige ansvaret. Storebror har kjørt møblene hans og flyttelasset, og hengt opp persienner, lillesøster har redd seng og rydda for han før vi dro. Jeg har gjort det meste  - En smule bekymret ja - hønemor.

Denne uken har jeg ordna med kontoer, sendt søknader om økonomisk støtte til han (han må ha noe å leve av han også...) møblert, kjøpt inn, fått innstallert hjelpemidler, fyllt opp kjøleskap og kjøkkenskap. Og forlot i kveld leiligheten etter å ha satt inn siste posene med mat med guttens lettere irriterte stemme som sa "jaja, gå nå da!" Han ville spille i fred, og kose seg med sushi og eplejus...og ikke bli forstyrra av teite mamma...som i kveld skal sitte i sofen og prøve å ikke gruble for mye over de 19 årene som har gått...

Litt av en historie! Varme gratulasjoner oversendes og lykke til med en "ny tid" Det står så uendelig mye respekt av hva dere som familie har stått i?

3 timer siden, Sbtlita skrev:

Takker Er søstra mi som syr disse, da hun er myyye flinkere til sånt enn meg
Jeg holder meg til halsbånd og sånt istedet. Du finner oss på face under LykkeLita Design

Må bare få si at du er KJEMPEDYKTIG til å sy halsbånd! Hilsen innmari fornøyd med de som har landet i postkassa mi?

Her er sommerferien snart over, og selv om vi har regnet bort her på vestlandet, har det også vært noen fine opplevelser med familie og firbent

Vi har teltet i Hardangerfjellene og fått vært 3-4 dager med telt på Hardangervidda. Milli har til fulle fått prøvd seg som langturhund - og karakteren er 5+ Hun er utholdende, i god form og bringer mye humor og glede. Stort pluss er at hun fort skjønte viktigheten av å hvile i pausene. Også det at hun holder seg i nærheten (har langline på som vi stort lar slepe etter henne) gjør at det er uproblematisk å ha henne med på tur. Noe hun ikke skårer så mye poeng på er at hun hele tiden vil sjekke at alle sammen (meg, mannen min og 16-åringen vår) er med - det medfører mye kluss med linen Om natten insisterer hun på å sove i innerteltet (med intens piping), og synes aller mest at hun skal dele sovepose med meg 

Uansett: fullt godkjent som langturhund.

Ellers i sommer har vi trent til Jaktanleggsprøven i september, og tro det eller ei: farten i feltsøket har begynt å komme seg.... Blir spennende å se hva vi får til

Skue utover Hardangerfjorden:

Vakra mi:

Slik sitter hun i evigheter nå vi leser - viktig å kreve kos jevnt gjennom hele dagen

Man blir sliten på langtur - så sliten at spanielgenene som tilsier FULL neseårvåkenhet, hadde tatt seg en pause. Det tok et helt minutt før hun luktet at det lå en ostebit foran henne...

Som sagt: dyktig til å hvile i pausene...

Enhver hund med respekt for seg selv må pose med Hårteigen i bakgrunnen..

Milli nyter utsikten fra teltet...

2 timer siden, mokken skrev:

Fine Milli, kjekt å lese  at dere koser dere sånn! 

Beklager at det ble så kort når vi møtes sist, tidspresset hadde slått skikkelig inn 

Takk for godord? Travle dager opplever vi jo alle - jeg var mer imponert over at du skulle jogge i øsende regn med overlykkelige trekkhunder?

Fungerer denne linken? Her er isåfall filmen fra da vi gikk igjennom momentene på bronsemerkekurset. Litt kluss innimellom mtp at "dommer" ikke alltid var like sikker på instruksene. men det gir iallefall et inntrykk av hvor vi er i treningen

7 minutter siden, Monikawt skrev:

Så fin hun er  så bra at ting går framover!  

Tusen takk! Kjekt å få dele begeistringen min med dere

4 minutter siden, Malamuten skrev:

Fine milli  Gøy med fremgang og resultater både hjemme og treningsmessig, bra jobbet!  

Takk så mye! Utrolig kjekt å kjenne på treningsgleden og gleden det er å ha et slikt vesen

16 måneder og i ferd med å bli voksen - herlighet så fort tiden har gått!

Siden sist har vi gjennomført bronsemerkekurs og "bestått" - Bergen hundehall er ingen offisiell hundeklubb, derfor hadde de ikke anledning til å ha en offisiell bronsemerkeprøve. Kurset var supert, vi lærte mye, og jeg opplever å få så mye gratis med tuppelura som synes at det gøyeste i verden er å trene med matmor  Så det har blitt nye planer: til høsten skal vi starte i LP1 - noe jeg aldri i verden hadde drømt om.

Vi har vært på jaktkurs, og så trener vi for fullt til Jaktanleggsprøven i september. Foreløpig har vi kontroll på vannaport av vilt, og feltapport, mens den store nøtten ligger i å få til feltsøket - Milli synes det er mye kjekkere å følge meg enn å lete etter vilt. Men vi har en plan - og det er utrolig spennende å lære.

Så til den største lettelsen av alt: har skrevet tidligere at hun har måttet være med i bilen på dagene, da hun virkelig ikke har vært begeistret for å være hjemme alene (toppen halvannet minutt ). Jeg bestemte meg for å ta en real pause mtp dette, og startet opp igjen fra scratch for en måned siden. Nå slapper hun av i opptil 4 timer (!!!) Jeg har ikke prøvd lengre, for jeg opplever at vi virkelig har kommet over det tøffeste - Jeg er så glad og lettet!!!!

Og så har det begynt å komme tanker om at det nok er klokest å skaffe 1 springerjente til..... venter bare på at Millis oppdretter skal avle på en spesiell tispe.......

1 time siden, HeleneFS skrev:

Feks snakket med broren til min bror sin dame, og spør om han hadde hatt en fin skitur over Island. Så bryter min mor inn fra andre siden av bordet. "Helene liker ikke å gå på ski, ikke sant Helene?" så svarer jeg "Nei, det er ikke sant, du vet ingenting om det, dessuten elsker jeg å gå på ski!!!!" også bare lager hun barnslige etterligningslyder og fortsetter i sin virkelighet. WTF

Er det noe jeg har lært meg gjennom egen oppvekst, erfaring og faget jeg jobber innenfor, er det at "Vi har alle våre familier" - underforstått at det finnes skakkjørthet i så og si alle familier.

Men må bare få si til deg HeleneFS at du har en megaressurs (eller innen mitt fagfelt: beskyttelsesfaktor) i det at du evner å se de dysfunksjonelle mønstrene i familierelasjonene dine, og reflektere rundt det. Den evnen er det ikke alle som har, og dermed står de i fare for å gå i de samme sporene. Hvis man evner å se og reflektere - har man også alle forutsetningene for å endre. Min erfaring er at det også resulterer i at man vokser som et menneske og blir ekstra spennende 

19 timer siden, Malamuten skrev:

Hun både ser og høres helt herlig ut  

Jeg er hjertlig enig med deg, og synes du er særdeles observant og klok

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede

Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

* POFF* Bildene kom ikke med, kommentarene ble da rare...

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi  Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid.

Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg.

Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det.

Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant.

Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund

I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges.

Jeg vet; skryt, skryt, skryt Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

Tester ut

Hei, jeg heter Elin og er på vei til å vinne Crazy Dog Lady Championatet.... Dette kom snikende. Har hatt to hunder tidligere, og vært sånn passelig opptatt med hund - men det var noe som var i tillegg til barn i småskolealder. Så fikk jeg meg denne springersaken - litt lydighet, fjellturer og spor var hovedplanene.

Jeg har blitt helt oppslukt! Jakttrening er superspennende, og det blir jaktanleggsprøve til høsten, bronsemerkekurs nå i vår, introduksjon på fugl med spesialtrener...

Hjemme bare ler de av meg; telefonen er fyllt til randen med bilder av vidunderet, silkedekken for å få glatt skinnende pels er innkjøpt, klippemaskin er på vei, fasandummyer og og andre treningsleker dukker opp med posten, treningsvest er også anskaffet og i flittig bruk.

På Facebook prøver jeg å begrense bilder av vidunderet for at uforstående jobbkollegaer og andre venner ikke skal blokkere meg (instagrammen har dog fått lov til å motta et hundebilde eller 50

Det er bare så INNMARI gøy å ha en hund der du opplever at mulighetene er uendelige! Og det er så kjekt å kjenne på lidenskapen tilknyttet hunderiet.

Sånn: det var godt  å stå frem som Crazy Dog Lady

Etter å ha hatt gleden av følge hundeholdet ditt på nett over flere år, ble jeg veldig opptatt av datoen i dag

Takk for tips og beroligende ord for en nå litt mindre betuttet Milli-eier