Zappa

4 hours ago, Ravensburger said:

Har faktisk begynt å ta kontakt med oppdrettere ? Du og dine hunder er en utrolig god represant for rasen ?

 

Så kjekt å høre! Og så spennende med valg av oppdretter! Lykke lykke til med jakten på akkurat den rette hunden for deg! Jeg kan ikke annet enn å si at jeg fortsatt er overlykkelig over valg av springeren som rase, for det er så absolutt den rette matchen for meg.

PS: Det er en veldig streng, hemmelig lov om at du må oppdatere springernerder som meg når du har landet på oppdretter og venter på valp..?

10 hours ago, Miloficent said:

De er bare så fine altså?

Takk for det, er helt enig

10 hours ago, HeleneFS said:

Vakre hunder! Og så fine bilder du tar, hvilket kamera bruker du på de portrettbildene?

Helt enig i at det er fine bilder - og når du ser et fint bilde kan du være ganske så sikker på at det ikke er jeg som har tatt det Det er min venninne Caroline Havn som bruker et Nikon-kamera

Litt over 1 år siden forrige oppdatering ?. Det skjedde brått litt mye på en gang i livet, med dødsfall i familien, flytting og mye jobbing. Grunnet dette har vi kun konkurrert mars - mai dette året - men hverdagslivet med hund har nå gått sin gang. Så har følger noen bilder fra 2019

On 12/6/2019 at 2:19 AM, Ravensburger said:

Har koset meg med denne tråden, får virkelig sansen for springer nå ?

Åhh, så kjekk tilbakemelding å få! Kjente brått på ny inspirasjon mtp å oppdatere denne tråden ☺️

18 timer siden, Miloficent skrev:

Sitter å ser på terminlisten på NKK for 2020 og har sååå lyst å melde meg og Milo på rallystevne. Vi har kun konkurrert uoffisielt, vi havnet sist - men hadde det kjempegøy! I tillegg trenger vi konkurransetreningen. Vi har banetrening på klubben, men det er jo ikke helt samme setting. Ellers skal jeg melde på Atlas som akkurat har blitt 4 mndr i Februar og er innafor 4-6 mndr valpeshow på utstilling! Har egentlig ikke så mye peiling på utstilling og hvordan det foregår, men siden det er valpeshow har jeg hørt det er mer «low-key»?

3dagers stevnet i Luster første helgen i mai er så og si obligatorisk?

På 30. oktober 2019 at 3:04 PM, Miloficent skrev:

Kennel Desperado Åå, ikke lenge igjen til du henter da, såå heldig! 

Gratulerer! Inger er en super oppdretter med en kunnskap, filosofi og ærlighet det står respekt av. ?

Å nei, Marie!!! Så vondt! Alle varme, gode tanker oversendes til deg. Tidi har hatt et fantastisk liv med deg og Blondie❤️❤️❤️

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

18 timer siden, MegaMarie skrev:

Rally-konkurranse igjen denne helgen! Årets siste. Jeg hadde store håp om at Blondie skulle få de 2 siste første premiene i klasse 3 som hun trengte for ny tittel, men den gang ei.

På lørdag var falt hun plutselig veldig ut og var skikkelig ufokusert. Da var det faktisk ikke gøy å gå med henne. Jeg følte jeg drog henne med meg og at hun ikke likte det vi gjorde i det hele tatt. Det skal jo være gøy for oss begge dette her. På et tidspunkt i banen tenkte jeg "hvor mange skilt er det igjen, kan dette snart være over plis?" og det var fremdeles mange skilt igjen! Kjip følelse. Vi kom oss igjennom med tidenes dårligste poengsum for oss, 147 poeng, og dermed en 0 premie. 

I dag hadde jeg en helt annen hund i banen! Hun var skikkelig gira, hadde det betydelig mye gøyere i dag og det var gøy å jobbe med henne i dag En del tull med sitt, hvor vi fikk en masse dobbeltkommandoer, og i tillegg måtte jeg ta to repetisjoner. Det var kaldt syntes Blondie, så sitt og dekk var litt unødvendig. Men en kjempe fin følelse i banen!

Endte med en 3 premie og 165 poeng.

 

Åååh, det er så kjipt når man ikke helt kjenner igjen hunden sin og man går med en ekkel følelse. Har vært der selv noen ganger, og selv om vi kanskje har fått bra med poeng, så er følelsen man tar med seg det sterkeste. Jeg har feks gått noen diskeløp jeg fortsatt er sabla fornøyd med. 

Spennende å se filmene dine, og veldig godt at Blondie var tilbake i god gammel form på søndagen. Jeg synes du har en flott sakte marsj, og at det er en nytelse å se hvor tydelige og korte kommandoer/håndtegn du har. Og så er det bare helt fantastisk å se Blondie som har blitt en "voksen" dame gå der med den attituden 

3 timer siden, MegaMarie skrev:

Ååå, så kjipt å være så nære et bra resultat! Men litt greit å vite at det var en selv som gjorde det. Da lærer man nok til neste gang ? Tenker du å starte NM neste år? 

 

Tidi tar enda ikke fått prøvd seg i Elite. Planen var denne helgen, men da jeg glemte påmeldingsfristen med 1 dag ble det litt dyrt å melde på begge to. Jeg var litt usikker på om Tidi var klar for start også, så da sparte jeg de pengene. Men til neste år, da skal vi være klar ?

Japp, målet er å kvalifisere oss for NM.... men da bør man jo kanskje ha klart å roe ned overgira hund....

Skal sporenstreks over i tråden din og sjekke ut siste nytt. Og du; lykke til i elite neste år!!!!

4 timer siden, MegaMarie skrev:

Så gøy å høre om hvordan det går med dere på rally konkurranser! Har det vært noen nye konkurranser siden sist?

Alltid nye rallykonkurranser? Vi var på dobbeltstevne i Åsane for noen uker siden, der Iba tok to rødsløyfer i klasse 2 med henholdsvis 198 og 194 poeng. Her er ett av løpene:

Dermed har hun fått mellomtittelen RL2. Nå tar vi en pause fremover og trener på høyreføring og sånn knaskens, samtidig som vi trener lydighet for å få på plass en skikkelig befesting av grunnferdigheter.

Milli er høy som et hus for tiden, og begynner å ule og hoppe etter tre skilt pga belønningsforventning. Her leter jeg etter nøkkelen til å finne rett energibalanse. Har du/ andre gode tips, er jeg lutter øre?

Sist stevne ble det andrepremiering med snakkende overivrig hund, dag nr 2 gikk vi et fantastisk løp hvor jeg visste at vi ville vinne..

....helt til jeg oppdaget at jeg helt fra briefingen hadde sett et skilt og trodd det var et annet...så den disken stod jeg helt alene for???

Her er løpet:

Hvordan går det med deg @MegaMarie? Får du konkurrert noe, eller blir det mest studier som må prioriteres?

Uhemmet skryeoppdatering etter helgen: Som bekjent debuterte Iba lørdagen i klasse to med 194 poeng. Søndagen fikk hun ny førstepremiering i klasse to med 188 poeng og 3. plass i klassen.

Milli var høy som et hus lørdagen og hadde multippel disking i eliteklassen, men på søndagen fant vi rett energinivå og slo til med 194 poeng og vinner av eliteklassen

4 måneder siden sist. Mye hverdagsliv, men fine gullkorn også. Venninne Caroline Havn har tatt disse bildene:

Denne helgen har Iba debutert i klasse 2, rally. Vi hadde to uker på å lære inn ståmomentet (sitt-stå). Sannelig klarte hun det og debuterte med 194 poeng og 2. plass i klassen?

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten  Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. 

Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. 

Poengene ble som følger:

Fellesdekk: 9
Lineføring: 7
Dekk under marsj: 8,5 
Innkalling: 10 
Apportering: 8,5 
Fritt hopp over hinder: 10

Sum lydighet: 228,5

Video av lydigheten.

 Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig  Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint!  Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. 

Det endte med 9,5 på feltsøket!

Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra  Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt  

Dermed ble det 10 på sporet!

Sum på spesialdelen: 386

En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C! 

Så utrolig dyktige dere er!!!! Gratulerer så mye med flotte resultater! Jeg er dypt imponert

Akkurat nå, yoloomg skrev:

Takk for forslag

Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen?
Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn?
Stressnivået?

Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov.

I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen.

De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene.

Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året.

Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt.

Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling.

Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres

Akkurat nå, Maritaas skrev:

Hei dere! Jeg har en Kleiner Munsterlander på ca 4mnd, og jeg har lyst til å prøve meg på noe nytt, nemlig rally lydighet. Men jeg har kun erfaring med jakttrening og reell jakt med hund, samt vanlig hverdagslydighet såklart. Det jeg lurer på er hvor gammel bør hunden være når man starter, og evt hva bør hunden kunne fra før? Jeg har som sagt null erfaring med sporten, så alle tips mottas med takk. Tenker såklart å bli med gruppa i hundeklubben på treninger.

Hei!

Så kjekt at du vil starte med rally! Hvis jeg ikke tar helt feil, må hunden være 9 mnd før du kan starte. Det viktigste i rallyen er lineføringen, så den lønner det seg å jobbe grundig med. Har du først lineføring/fri ved for inne (og at hunden din følger deg i denne posisjonen i alle miljøer , har du verdens beste utgangspunkt for rallylydighet. 

11 timer siden, Shlush skrev:

Signerer ?

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør , men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær.

Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Tusen takk for tips! Det skal jeg sjekke ut! ?

Glemte å si at gruppen er på Facebook?

På 4. august 2018 at 12:22 AM, MegaMarie skrev:

Wow Dere altså, dere er rå! Gratulerer så mye! Har du video fra stevnet? Jeg er fremdeles nysgjerrig på hvordan Elite klassen ser ut nå om dagen med nye regler.

Takker så mye? Jeg har dessverre ikke film fra det stevnet, for det var ca 30 grader og jeg kjente ingen (holder jo til i Bergensregionen, mens dette var i Sarpsborg. Et tips om du vil se ulike baner etter det nye regelverket og øve på dem, så meld deg inn i gruppen Rally Obedience Courses. Her legger mange av dommerne inn banetegninger etter at stevnet er avholdt. Mye snacksens å trene på. Etter min mening er banene til Roger Fredriksen spesielt utfordrende og morsomme ( dette fordi hans kombinasjoner får frem svakhetene våre?)

5 timer siden, Ederi skrev:

Takk for alle svar! Siden dere svarte mye det samme, svarer jeg uten å quote mange lange poster.

Flott å høre at det ting tar tid og at det sannsynligvis blir bedre, @roxie88  Vi har jo lurt på om hun har vært understimulert, og hvis hun kan ha litt mer tur gjør vi gjerne det. 100 % positiv hverdagslydighet er rake motsetningen til Zak George Training Revolution, som mener at «Exercise solves 98% of behavior problems», og hvor den ene sier at ballkasting skaper stress, sier den andre at ballkasting er helt supert for å få ut energi.  

Vi driver å lærer valpen «nei» men det tar lang tid. Hvis hun biter, sier vi «nei», så reiser oss, snur oss og ignorerer henne med ryggen til i 5 sek, hvis hun bare tar mer av, sier vi «nei» og forlater rommet. Hopper hun i sofaen hun ikke får være i, sier vi «nei» og løfter henne av. Jeg har også noen ganger sagt «nei», brukt kontaktlyd og fått henne til å slutte på den måten.

Selv om boka beskriver «nei» som et dårlig ord, fant vi ut at vi ville ha det likevel nettopp fordi familie/venner/fremmede kommer til å si «nei!» av innstinkt hvis hun gjør noe galt eller i værste fall farlig.

Jeg er enig i at det er myyye enklere å lære henne ting vi ønsker hun skal gjøre med en klikker, enn å lære henne hva hun ikke skal gjøre. 

Hvis dere mener at en time-out når hun blir gæren, enten ved at vi holder henne i fanget til hun roer seg, holder henne i bånd eller tar en time-out på soverommet ikke er dyreplageri, så fortsetter vi med det. Vi vil ikke ha en hund som ikke kan slappe av, slik som @RDJ beskriver.

Takk for svar. Hvordan lærer man inn «nei» med gotbiter? 

Har funnet tråder om stress og rotrening, det var slik vi fant «tvangskosing» og det å holde henne i bånd til hun roer seg. Men vi lurer på hvordan hun kan lære seg å slappe av selv, uten at vi skal tvinge henne hver gang. Når vi har kommet så langt at vi må holde henne har det gjerne allerede gått over streken, vi vil gjerne unngå at det skjer.  

Jeg har akkurat hatt en dialog om bite/manglende ro-tematikken med en bekjent som har valp to uker eldre enn din. Det er vanskelig å si om valpen din blir over- eller understimulert. Men det som ble konklusjonen og løsningen for min bekjente, var at de hadde glemt hvor liten valpen egentlig var, og at han fikk for lite søvn. Etter noen dager med tvangsroing avtok bitingen drastisk. Han er fortsatt full av futt og bitetrang, men nå er de mye mer oppmerksom på at han etter ca 40 min våkentid med impulser trenger å få hjelp til å finne roen, sove. Jeg personlig tenker at å tvangsroe med å holde fast, eller binde fast ( med dere i nærheten) er mer skånsomt enn å bruke bur.

Og så en annen ting: dette kommer ikke til å vare evig. Et godt mantra å ha i valpetiden er: This too shall pass

Rallyoppdatering: sist helg var vi på stevne arrangert av Sarpsborg hundeklubb. En ny opplevelse å starte på Østlandet for meg som er bosatt på Vestlandet. Første gang med to ringer, noe som fikk stressnivået opp da oppmøte for klasse 1 ogelite var på samme tid. Et koselig, men sabla varmt stevne?

Så resultatene da: Iba tok 2 1. premieringer i klasse 1 og har nå fått sin første mellomtittel. Fineste beibien min

Milli - dronninga - tok 3. certet i elite og ble med det RALLYCHAMPION???? Jeg er så imponert over henne! Vi debuterte altså i elite i april dette året, og så har hun sannelig knallet til på alle tre stevnene vi har vært på.

Superduoen:

For en fabelaktig springerjente Jeg synes Bodil har utrolig flotte hunder, og har inntrykk av at hun er god på å også ivareta bruksegenskapene i rasen!

Gratulerer så mye med en aldeles herlig frøken, og så gleder jeg meg til å følge dere videre?

Akkurat nå, Irenen skrev:

Mulig de dekker det, men jeg vil gjerne vite om bittet retter seg naturlig eller ikke da dette er en hund som etter planen skal ha kull hvis alt ellers er tipp topp. Retter det seg ikke går naturligvis de planene i vasken uansett hvordan hun ellers måtte utvikle seg. Men for all del, tar heller en hund med et lite underbitt enn mye annet som kan feile denne rasen (som allergi - som er min største frykt)

 

Tusen takk!  Ja, hun er et sjarmtroll! Skikkelig springer, både på godt og vondt. Nå har vi trent mye på at hun ikke trenger å ligge inntil meg eller følge meg inn på hvert eneste rom til en hver tid  Det kan jo bli litt mye av det gode, spesielt når jeg er avhengig av at hun kan ligge littegrann for seg selv de gangene hun må være med på jobb osv.

Ååh, nå ble jeg litt optimistisk allikevel! Overalt hvor jeg leser (spesielt på engelske/amerikanske forum) så står det at underbitt aldri blir bra og det bare er overbitt som retter seg med alderen. Har en annen hund (kooikeren) som hadde skikkelig overbitt som valp (ikke bare litt), men som fikk et helt perfekt saksebitt som voksen. Men det var jo andre veien. Overbitt hadde ikke stresset meg på samme måte.

Typisk at den ene av fire hunder som i utgangspunktet er kjøpt med ambisjoner om utstilling og avl tuller sånn med tenna sine.

Legger ved et bilde fra en annen vinkel. Bilde er tatt for en ukes tid siden. Nå etter at bildene ble tatt har hun jo mistet alle hjørnetenner og de nye har begynt å komme frem så vi får se om det endrer noe. I tillegg har 103 og 203 blitt endel større og de går i hvert fall over tennene nede (men skal vel være ganske ille før de ikke gjør det kanskje).

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal?

Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ???

Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

På 8. juni 2018 at 10:45 PM, Irenen skrev:

Hei dere! 
Leenge siden jeg har vært på sonen og lest eller skrevet noe nå, men nå vil jeg gjerne høre litt erfaringer.

Jeg har en engelsk springer spaniel valp som nå er 4,5 måneder. Hun hadde normalt bitt ved levering og det ligger ikke bittfeil på linjene, men hun har nå utviklet et underbitt/omvendt saksebitt eller hva man skal kalle det. Hun gjenstår å miste tre hjørnetenner og noen få jeksler nede, men ellers er alt snart byttet ut.

Noen som har erfart at bitt av denne typen under tannfelling retter seg og blir bra igjen?

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

1 time siden, Katharina skrev:

Gratulerer. Så nydelige de er 

Tusen takk for gratulasjoner!!! Godt å kunne dele gleden over å få til ting med andre hundefolk (som forstår )