Zappa

Tusen takk! Det var en herlig tur hvor også jeg fikk utfordret meg mentalt på det å sove ute i minusgrader. Neste mål er vintertur med telt Takk skal du ha, Jeg er latterlig forelska i den hunden Tusen takk, jeg er fullstendig enig med deg

Vi har vært på telttur i fantastisk høstvær Milli er yndet foto-objekt:

Er jo avhengig av hvilken rase, da.... Hvis du er ute etter cocker, er min erfaring at det kan være lurt å kontakte enkelte personer i styret til Spanielklubben. Lykke til, uansett hvilken rase du lukter på

Så vondt å høre! Alle varme tanker oversendes

Så vondt! Varme tanker oversendes

For en hund OG fører!!!!! Gratulerer så mye

Vi hadde litt mere tid denne helgen i Gaupne, og når Inger Handegård ( kennel Desperado) trekker frem kameraet, er det bare å fryde seg? Alle bildene her er tatt av Inger Handegård Alltid tid for hopp og sprett også? Milli fant sin likesinnede; en nydelig jevngammel Havanna fra kennel Ingribakken?

Tralala!!!!! Idag har Millipillien fått godkjent Jaktanleggsprøven, samt slått til med godkjent i BK Apport? Stolt av fineste Millien min?❤️

Litt av en historie! Varme gratulasjoner oversendes og lykke til med en "ny tid" Det står så uendelig mye respekt av hva dere som familie har stått i?

Må bare få si at du er KJEMPEDYKTIG til å sy halsbånd! Hilsen innmari fornøyd med de som har landet i postkassa mi?

Her er sommerferien snart over, og selv om vi har regnet bort her på vestlandet, har det også vært noen fine opplevelser med familie og firbent Vi har teltet i Hardangerfjellene og fått vært 3-4 dager med telt på Hardangervidda. Milli har til fulle fått prøvd seg som langturhund - og karakteren er 5+ Hun er utholdende, i god form og bringer mye humor og glede. Stort pluss er at hun fort skjønte viktigheten av å hvile i pausene. Også det at hun holder seg i nærheten (har langline på som vi stort lar slepe etter henne) gjør at det er uproblematisk å ha henne med på tur. Noe hun ikke skårer så mye poeng på er at hun hele tiden vil sjekke at alle sammen (meg, mannen min og 16-åringen vår) er med - det medfører mye kluss med linen Om natten insisterer hun på å sove i innerteltet (med intens piping), og synes aller mest at hun skal dele sovepose med meg Uansett: fullt godkjent som langturhund. Ellers i sommer har vi trent til Jaktanleggsprøven i september, og tro det eller ei: farten i feltsøket har begynt å komme seg.... Blir spennende å se hva vi får til Skue utover Hardangerfjorden: Vakra mi: Slik sitter hun i evigheter nå vi leser - viktig å kreve kos jevnt gjennom hele dagen Man blir sliten på langtur - så sliten at spanielgenene som tilsier FULL neseårvåkenhet, hadde tatt seg en pause. Det tok et helt minutt før hun luktet at det lå en ostebit foran henne... Som sagt: dyktig til å hvile i pausene... Enhver hund med respekt for seg selv må pose med Hårteigen i bakgrunnen.. Milli nyter utsikten fra teltet...

Takk for godord? Travle dager opplever vi jo alle - jeg var mer imponert over at du skulle jogge i øsende regn med overlykkelige trekkhunder?

Fungerer denne linken? Her er isåfall filmen fra da vi gikk igjennom momentene på bronsemerkekurset. Litt kluss innimellom mtp at "dommer" ikke alltid var like sikker på instruksene. men det gir iallefall et inntrykk av hvor vi er i treningen

Tusen takk! Kjekt å få dele begeistringen min med dere

Takk så mye! Utrolig kjekt å kjenne på treningsgleden og gleden det er å ha et slikt vesen

16 måneder og i ferd med å bli voksen - herlighet så fort tiden har gått! Siden sist har vi gjennomført bronsemerkekurs og "bestått" - Bergen hundehall er ingen offisiell hundeklubb, derfor hadde de ikke anledning til å ha en offisiell bronsemerkeprøve. Kurset var supert, vi lærte mye, og jeg opplever å få så mye gratis med tuppelura som synes at det gøyeste i verden er å trene med matmor Så det har blitt nye planer: til høsten skal vi starte i LP1 - noe jeg aldri i verden hadde drømt om. Vi har vært på jaktkurs, og så trener vi for fullt til Jaktanleggsprøven i september. Foreløpig har vi kontroll på vannaport av vilt, og feltapport, mens den store nøtten ligger i å få til feltsøket - Milli synes det er mye kjekkere å følge meg enn å lete etter vilt. Men vi har en plan - og det er utrolig spennende å lære. Så til den største lettelsen av alt: har skrevet tidligere at hun har måttet være med i bilen på dagene, da hun virkelig ikke har vært begeistret for å være hjemme alene (toppen halvannet minutt ). Jeg bestemte meg for å ta en real pause mtp dette, og startet opp igjen fra scratch for en måned siden. Nå slapper hun av i opptil 4 timer (!!!) Jeg har ikke prøvd lengre, for jeg opplever at vi virkelig har kommet over det tøffeste - Jeg er så glad og lettet!!!! Og så har det begynt å komme tanker om at det nok er klokest å skaffe 1 springerjente til..... venter bare på at Millis oppdretter skal avle på en spesiell tispe.......

Er det noe jeg har lært meg gjennom egen oppvekst, erfaring og faget jeg jobber innenfor, er det at "Vi har alle våre familier" - underforstått at det finnes skakkjørthet i så og si alle familier. Men må bare få si til deg HeleneFS at du har en megaressurs (eller innen mitt fagfelt: beskyttelsesfaktor) i det at du evner å se de dysfunksjonelle mønstrene i familierelasjonene dine, og reflektere rundt det. Den evnen er det ikke alle som har, og dermed står de i fare for å gå i de samme sporene. Hvis man evner å se og reflektere - har man også alle forutsetningene for å endre. Min erfaring er at det også resulterer i at man vokser som et menneske og blir ekstra spennende

Jeg er hjertlig enig med deg, og synes du er særdeles observant og klok

Apportering har nå blitt så gøy at selv fasandummies leveres til mor med stor glede Snø elskes heftig og frembringer sel-egenskapene

* POFF* Bildene kom ikke med, kommentarene ble da rare...

Hjertet banker fortsatt hardt og varmt for springerjenta mi Hele 14 måneder har hun rukket å bli, og har akkurat påbegynt sin 2. løpetid. Som utstillingshund kommer hun ikke til å gjøre noe karriere, tror jeg. Hun har litt for krom overlinje til det - ingen skuffelse for min del, siden jeg ikke er interessert i nettopp denne grenen - jeg kjøpte henne jo også vel vitende med et lite underbitt (som nå har ordnet seg) fordi utstilling ikke er viktig for meg. Noe som ikke var/er så kjekt, er at hun har C hofter - her ble bekymringen min vekket til live. Men etter å ha tygget litt på det, innhentet mer informasjon (også med hjelp fra Hundesonen), og tatt med meg at hun har C-hofter uten forkalkninger (0 på albuer) - lever vi greit med det. Milli har flyttet langt inn i sjela mi. Hun er en drøm å trene med, og gir meg en opplevelse av at vi kan få til hva vi prøver på. Hun jobber med fullt fokus og samarbeid med fører både når det gjelder lydighet og jakttrening. I dag starter vi på Bronsemerkekurs, og jeg kjenner på at det skal bli gøy, gøy, gøy! I september blir det Jaktanleggsprøve for spaniels, så her er læringskurven bratt for undertegnede. Milli synes livet er toppen når hun kan være sammen med mennesket sitt og resten av flokken, og i tillegg får hodebry - så halen går konstant. Hundeverdenen for Milli er en rosa boble hvor alle er greie og heeeelt sikkert elsker henne, så hun får store øyne hvis andre hunder morsker seg "Hvis jeg bare får lov til å komme bort og leke med dem, så blir de sikkert kjempeglade!!!" er jeg sikker på at hun tenker. Skal love at den opplevelsen er totalt annerledes for meg som tidligere har hatt en fryktaggressiv flathandhund I Bergen har vi ett uttrykk "brelejente". I familien vår, med to tenåringsdøtre, er det Milli som er den store brelejenta. Sover i sengen til 16-åringen, ligger på fanget og blir kjælt med i evigheter - og så sloss vi i familien om å dra på fjellturer med henne - utenom båndtvang går hun stort sett uten bånd, rett og slett fordi det ikke trenges. Jeg vet; skryt, skryt, skryt Greia er bare at jeg nyter hundelivet så innmari - såpass at tanken om en springer nr to er til modning.......

Tester ut

Hei, jeg heter Elin og er på vei til å vinne Crazy Dog Lady Championatet.... Dette kom snikende. Har hatt to hunder tidligere, og vært sånn passelig opptatt med hund - men det var noe som var i tillegg til barn i småskolealder. Så fikk jeg meg denne springersaken - litt lydighet, fjellturer og spor var hovedplanene. Jeg har blitt helt oppslukt! Jakttrening er superspennende, og det blir jaktanleggsprøve til høsten, bronsemerkekurs nå i vår, introduksjon på fugl med spesialtrener... Hjemme bare ler de av meg; telefonen er fyllt til randen med bilder av vidunderet, silkedekken for å få glatt skinnende pels er innkjøpt, klippemaskin er på vei, fasandummyer og og andre treningsleker dukker opp med posten, treningsvest er også anskaffet og i flittig bruk. På Facebook prøver jeg å begrense bilder av vidunderet for at uforstående jobbkollegaer og andre venner ikke skal blokkere meg (instagrammen har dog fått lov til å motta et hundebilde eller 50 Det er bare så INNMARI gøy å ha en hund der du opplever at mulighetene er uendelige! Og det er så kjekt å kjenne på lidenskapen tilknyttet hunderiet. Sånn: det var godt å stå frem som Crazy Dog Lady

Etter å ha hatt gleden av følge hundeholdet ditt på nett over flere år, ble jeg veldig opptatt av datoen i dag

Takk for tips og beroligende ord for en nå litt mindre betuttet Milli-eier