Zappa

Så kjekt å høre! Og så spennende med valg av oppdretter! Lykke lykke til med jakten på akkurat den rette hunden for deg! Jeg kan ikke annet enn å si at jeg fortsatt er overlykkelig over valg av springeren som rase, for det er så absolutt den rette matchen for meg. PS: Det er en veldig streng, hemmelig lov om at du må oppdatere springernerder som meg når du har landet på oppdretter og venter på valp..?

Takk for det, er helt enig Helt enig i at det er fine bilder - og når du ser et fint bilde kan du være ganske så sikker på at det ikke er jeg som har tatt det Det er min venninne Caroline Havn som bruker et Nikon-kamera

Litt over 1 år siden forrige oppdatering ?. Det skjedde brått litt mye på en gang i livet, med dødsfall i familien, flytting og mye jobbing. Grunnet dette har vi kun konkurrert mars - mai dette året - men hverdagslivet med hund har nå gått sin gang. Så har følger noen bilder fra 2019

Åhh, så kjekk tilbakemelding å få! Kjente brått på ny inspirasjon mtp å oppdatere denne tråden ☺️

3dagers stevnet i Luster første helgen i mai er så og si obligatorisk?

Gratulerer! Inger er en super oppdretter med en kunnskap, filosofi og ærlighet det står respekt av. ?

Å nei, Marie!!! Så vondt! Alle varme, gode tanker oversendes til deg. Tidi har hatt et fantastisk liv med deg og Blondie❤️❤️❤️

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

Åååh, det er så kjipt når man ikke helt kjenner igjen hunden sin og man går med en ekkel følelse. Har vært der selv noen ganger, og selv om vi kanskje har fått bra med poeng, så er følelsen man tar med seg det sterkeste. Jeg har feks gått noen diskeløp jeg fortsatt er sabla fornøyd med. Spennende å se filmene dine, og veldig godt at Blondie var tilbake i god gammel form på søndagen. Jeg synes du har en flott sakte marsj, og at det er en nytelse å se hvor tydelige og korte kommandoer/håndtegn du har. Og så er det bare helt fantastisk å se Blondie som har blitt en "voksen" dame gå der med den attituden

Japp, målet er å kvalifisere oss for NM.... men da bør man jo kanskje ha klart å roe ned overgira hund.... Skal sporenstreks over i tråden din og sjekke ut siste nytt. Og du; lykke til i elite neste år!!!!

Alltid nye rallykonkurranser? Vi var på dobbeltstevne i Åsane for noen uker siden, der Iba tok to rødsløyfer i klasse 2 med henholdsvis 198 og 194 poeng. Her er ett av løpene: Dermed har hun fått mellomtittelen RL2. Nå tar vi en pause fremover og trener på høyreføring og sånn knaskens, samtidig som vi trener lydighet for å få på plass en skikkelig befesting av grunnferdigheter. Milli er høy som et hus for tiden, og begynner å ule og hoppe etter tre skilt pga belønningsforventning. Her leter jeg etter nøkkelen til å finne rett energibalanse. Har du/ andre gode tips, er jeg lutter øre? Sist stevne ble det andrepremiering med snakkende overivrig hund, dag nr 2 gikk vi et fantastisk løp hvor jeg visste at vi ville vinne.. ....helt til jeg oppdaget at jeg helt fra briefingen hadde sett et skilt og trodd det var et annet...så den disken stod jeg helt alene for??? Her er løpet: Hvordan går det med deg @MegaMarie? Får du konkurrert noe, eller blir det mest studier som må prioriteres?

Uhemmet skryeoppdatering etter helgen: Som bekjent debuterte Iba lørdagen i klasse to med 194 poeng. Søndagen fikk hun ny førstepremiering i klasse to med 188 poeng og 3. plass i klassen. Milli var høy som et hus lørdagen og hadde multippel disking i eliteklassen, men på søndagen fant vi rett energinivå og slo til med 194 poeng og vinner av eliteklassen

4 måneder siden sist. Mye hverdagsliv, men fine gullkorn også. Venninne Caroline Havn har tatt disse bildene: Denne helgen har Iba debutert i klasse 2, rally. Vi hadde to uker på å lære inn ståmomentet (sitt-stå). Sannelig klarte hun det og debuterte med 194 poeng og 2. plass i klassen?

Så utrolig dyktige dere er!!!! Gratulerer så mye med flotte resultater! Jeg er dypt imponert

Bare stas med spørsmål! Jaktinstinket kan variere fra individ til individ. Generelt har working-varianten solide doser mer, men en ekte/klassisk springer skal ha jakt i seg. Så klart er det noen linjer som har mer jakt i seg enn andre, men det er ganske greit å finne frem til. Selv har jeg jo to springere fra samme oppdretter: Kennel Zelfa. Den eldste har tatt jaktanleggsprøven, og jeg vil ikke si hun har særlig mye jakt i seg. Til det er hun altfor knyttet til fører og har ikke nok sug i søket. Likevel er hun fin å ha med på rypejakt. Min yngste på halvannet år har betydelig mer jaktinstinkt, og på fjellturer har hun mye å undersøke hvis hun får lov. I hverdagen opplever jeg ikke jaktinstinktet som krevende - og jeg jakter heller ikke. Jeg opplever at springerne er lette å få lydige, og har null problemer med å ha dem løs så vel på fjellet som i byen. De kan ha anlegg for separasjonsangst, i og med at de har så tette førerbånd. Min eldste fikk jeg som 13 uker gammel (allergi hos første kjøper), og hun var/er spesielt knyttet til meg. Her måtte jeg bruke lang tid før hun var komfortabel med å være alene hjemme. Minstemann er mer en avslappet selvstendig type (men fortsatt diltete - for det kan jo hende at vi skal trene eller finne på noe annet gøy), og hun var det null problem for å være alene - enten med den andre tispen min, eller helt alene. Stressnivået opplever jeg som lite. Mange kan oppleve springerne som stresset og viltre det første året, men de fleste lander ganske godt når de bikker året. Alt i alt opplever jeg at springeren er tidenes kompromisshund: passe stor, passe pels, passe jakt, passe treningsvilje, passe aktivitetsbehov osv. Litt som poteten, de kan brukes til alt. Det kan være greit å være klar over at det kan være linjer med usikre hunder, og at det kan være endel hudproblemer/allergi på rasen. Derfor er det viktig å lete etter en oppdretter som er opptatt av å avle på helse, funksjonalitet og mentalitet, såvel som eksteriør. Jeg opplever nå at det er flere springeroppdrettere jeg kunne kjøpt fra - oppdrettere som har integritet og ærlighet tilknyttet eget oppdrett. Som i alle raser kan det også være oppdrettere som kanskje er mer opptatt av eksteriør, mere vinkler og mere pels mtp utstilling. Hvis du tar en titt på min tråd under kategorien Min hund (Milli og Iba), kan du kanskje få et innblikk i hverdagen med springere og allsidigheten deres

Hei! Så kjekt at du vil starte med rally! Hvis jeg ikke tar helt feil, må hunden være 9 mnd før du kan starte. Det viktigste i rallyen er lineføringen, så den lønner det seg å jobbe grundig med. Har du først lineføring/fri ved for inne (og at hunden din følger deg i denne posisjonen i alle miljøer , har du verdens beste utgangspunkt for rallylydighet.

Signerer denne! Har to springere selv, og opplever at de fyller mesteparten av kravene dere har satt. Bare en ting; de er så absolutt førerorienterte. Dette er spesielt kjekt mtp å gå med dem løs, kontakt og samarbeid. Men det fordrer at du også aksepterer at de er diltere, og at hvis du har en springer, så følger den etter deg hvor du går også inne....Det kan trenes bort, men kan være krevende. Jeg for min del lever godt med mine diltere og at de har nesa si oppi nesten alt jeg gjør , men jeg vet om venner av meg som får klaustrofobiske følelser av at de ønsker å være så nær. Bare å spørre om mer/andre ting, hvis du følger for det!

Glemte å si at gruppen er på Facebook?

Takker så mye? Jeg har dessverre ikke film fra det stevnet, for det var ca 30 grader og jeg kjente ingen (holder jo til i Bergensregionen, mens dette var i Sarpsborg. Et tips om du vil se ulike baner etter det nye regelverket og øve på dem, så meld deg inn i gruppen Rally Obedience Courses. Her legger mange av dommerne inn banetegninger etter at stevnet er avholdt. Mye snacksens å trene på. Etter min mening er banene til Roger Fredriksen spesielt utfordrende og morsomme ( dette fordi hans kombinasjoner får frem svakhetene våre?)

Jeg har akkurat hatt en dialog om bite/manglende ro-tematikken med en bekjent som har valp to uker eldre enn din. Det er vanskelig å si om valpen din blir over- eller understimulert. Men det som ble konklusjonen og løsningen for min bekjente, var at de hadde glemt hvor liten valpen egentlig var, og at han fikk for lite søvn. Etter noen dager med tvangsroing avtok bitingen drastisk. Han er fortsatt full av futt og bitetrang, men nå er de mye mer oppmerksom på at han etter ca 40 min våkentid med impulser trenger å få hjelp til å finne roen, sove. Jeg personlig tenker at å tvangsroe med å holde fast, eller binde fast ( med dere i nærheten) er mer skånsomt enn å bruke bur. Og så en annen ting: dette kommer ikke til å vare evig. Et godt mantra å ha i valpetiden er: This too shall pass

Rallyoppdatering: sist helg var vi på stevne arrangert av Sarpsborg hundeklubb. En ny opplevelse å starte på Østlandet for meg som er bosatt på Vestlandet. Første gang med to ringer, noe som fikk stressnivået opp da oppmøte for klasse 1 ogelite var på samme tid. Et koselig, men sabla varmt stevne? Så resultatene da: Iba tok 2 1. premieringer i klasse 1 og har nå fått sin første mellomtittel. Fineste beibien min Milli - dronninga - tok 3. certet i elite og ble med det RALLYCHAMPION???? Jeg er så imponert over henne! Vi debuterte altså i elite i april dette året, og så har hun sannelig knallet til på alle tre stevnene vi har vært på. Superduoen:

For en fabelaktig springerjente Jeg synes Bodil har utrolig flotte hunder, og har inntrykk av at hun er god på å også ivareta bruksegenskapene i rasen! Gratulerer så mye med en aldeles herlig frøken, og så gleder jeg meg til å følge dere videre?

Jeg og begge mine springere (nå med perfekte bitt....) heier på at de tenna plasserer seg der de skal? Og hva er det jeg hører???? Mishandler du lille Sega på det værst tenkelige sett? Får hun altså ikke lov til å være klistret på deg 24/7? ??? Neida, jeg skjønner at du er en erfaren springereier. Min eldste Milli var en slik klistremerkevalp, og jeg kan virkelig skrive under på at det er godt når de blir såpass selvstendige at de kan ligge litt for seg selv?

Hei og gratulerer med ny (nydelig!!!!) springer! På min eldste springer hadde hun et lite underbitt, som rettet seg rundt 6 måneder. Min andre springer hadde en feilstilt hjørnetann i underkjeven som så ut til å vokse opp og støte i gommen. Det var en tid hvor jeg og vetrinær vurderte trekking og kanskje regulering, men brått ordnet det seg selv da hun ble 7 måneder. Det jeg prøver å formidle er at det kan være en god ide å puste med magen. Kjeven vokser ujevnt, og det er ikke lett å si hvordan det blir til slutt. Jeg krysser det jeg har for at du om to, tre måneder sier at det har blitt perfekt? Forøvrig var det et særdeles lite underbitt Utfra hva jeg kan se på bildene, så ting kan fort endre seg?

Tusen takk for gratulasjoner!!! Godt å kunne dele gleden over å få til ting med andre hundefolk (som forstår )