Zappa

Ja, jeg har jo tenkt tanken på at fokuset på leken har fått opp futten på treningen. Men lurer litt på om det kun er det som har ført til endringen over hele linja (også hjemme). For det er ikke bare i lekesituasjoner/trenesituasjoner hun har forandret seg. Mens hun tidligere hjemme nesten var en altfor lydig og skikkelig hund, reagerer hun nå mer eksplosivt - i gledesforstand eksempelvis ved kos. Tidligere tok hun begge labbene på fanget til den som snakket med henne/koste, nå - hvis hun vil kose eller blir snakket til - spretter nærmest hele bikkja opp på fanget i pur glede. All denne herlige futten og bølletheten kun pga økt verdi på lek som belønning på trening????

Spennende! Følger deg mtp utvikling av mot/selvstendighet. Jeg storkoser meg med en nå litt mer uskikkelig hund. Feks kan hun nå, hvis jeg reiser meg fra sofaen og vi skal ut, stemple meg i rompa med labbene av ren iver Det hadde hun aldri funnet på tidligere. Jeg digger rampeversjonen av Milli

Dette er noe jeg funderer på og er fascinert over: Jeg har en springer spaniel tispe på litt over 2 år. Hun har hele tiden villet jobbe med meg, har innimellom vært interessert i leking som belønning, men har ofte avvist lek som belønning og tydelig vist at hun kun ville ha mat. Jeg har vært superfornøyd med henne, men har også gjerne kunnet ønsket meg litt mere "sprut" i henne. Hun har vært verdens enkleste lille sak, men altså med kanskje litt mindre futt og fart enn jeg liker aller best. MEN: i de siste 4 månedene har jeg jobbet aktivt med å øke lekingens verdi som belønning, samt at vi har trent mye lydighet ved siden av fjellturer og annet. I det siste har jeg merket en markant forandring i henne: hun tenner nå i bånnpanna på lek/dralek som belønning, og har virkelig bydd opp med både futt og fart. Min før nesten kjedelig lydige tuppelure, må nå jobbes ned da hun i starten på treningen er for høy. Hun har til og med begynt å pipe av frustrasjon i påvente av belønning. Her må jeg understreke at jeg synes denne forandringen er helt herlig, og at jeg har tatt inn over meg at jeg må legge om treningen med fokus på å få henne ned på rette energinivå. Mitt spørsmål er som følger: er det flere som har erfaringer med at hunder "våkner" energimessig når de har bikket 2 år? Jeg vet jo at jaktlyst gjerne ikke peaker før 3-4 år, men hva er deres erfaringer?

Om ca 4 uker kommer det en tuppelure til her i heimen. Samme oppdretter som sist, og mor til valpen er halvsøster til Milli. Og vet dere; når man har fått førstevalg på tispe i kullet - ja da blir man glaaaaaaad

Ok! Takk for beskjed. Da gjelder det 4 måneders aldersgrense som på utstillinger?

Jeg har et spørsmål som jeg har STOR tiltro til at dere sonenorakler kan besvare: Jeg har meldt meg på et rallylydighetsstevne i mai. På det tidspunktet har jeg forhåpentligvis også en 13 uker gammel valp. Mitt spørsmål er om valpen kan være med på stevneplassen. Jeg vet at 4 mnd er nedre aldersgrense for utstillinger, men når jeg leser i regelverket mtp rallylydighet, finner jeg kun dette: Helsestatus. Hunder må være vaksinert mot valpesyke og attest kunne fremvises.  Hund under ett års alder: Hunden må være minimum 10 uker ved siste vaksinasjon.  Hund over ett års alder: Hunden skal være vaksinert ved minst 10 måneders alder og Norsk Kennel Klubs regler for Rallylydighet 5 deretter skal siste vaksinasjon være utført for maksimum 3 år siden.  Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum 2 uker fra vaksinasjonsdato.  Kontroll på at gjeldene innførsel- og vaksinasjonsbestemmelser er fulgt kan... Så hva er fasiten?

Klok og observant er du Jeg er fullstendig enig med deg?

Takk

Gratulerer med flotte resultater Dere var flotte å se på, og Lykke syntes hinderet var superstas Ikke minst: gratulerer med flott gjennomført arrangement! Som deltakere var vi godt ivaretatte! Flere stevner fra BAK!!!!!!

Vi har debutert i rally!!! Hva skal jeg si? Jeg har verdens beste Milli som synes det er superstas å trene! 195 poeng, og 5. plass.

Gratulerer så mye med flotte resultater! Dere var en fryd å se på?

Alle gode tanker om en komplikasjonsfri rehabilitering sendes dere Du kommer vel antakeligvis til å sove svært lite fremover - masse lykke til!!!!!

Så stas at du har fått den lille perlen hjem Herlige bilder og en superdyktig fotograf

Men du: vi deltakerne er kjempeglad for at du gjør den jobben altså? Hurra for deg???

Min erfaring er at progresjon i alenetreningen er svært individuelt - veldig individuelt! Er nå på min tredje hund. De to første kan jeg ikke huske at var noen spesielle utfordringer med tilknyttet det med å øke gradvis. Etter det første halve året kunne begge være alene en hel arbeidsdag (uten at de var det...hadde skolebarn som gjerne kom hjem i 12-13tiden. Men så fikk jeg altså springeren som fikk hjertebank og startet ulekor når jeg gikk - selv om resten av familien var hjemme sammen med henne. Ikke snakk om at hun i det hele tatt var komfortabel med å være alene (unntatt i bilburet). Jeg kan trygt si at all min skråsikre hundekompetanse på alenetrening virkelig fikk seg et skudd for baugen. Løsningen ble at jeg la all alenetrening til siden (hun var da med på kontoret eller i bilen) helt frem til hun var ett år. Og her må jeg si at jeg takker hundesonen og blant annet Siri som fikk meg til å tenke på om hun var moden nok, istedetfor å tenke seperasjonsangst/ikke seperasjonsangst. Da hun var ett år begynte vi på scratch igjen. Da hun var halvannet år var hun oppi 4 timer hvor hun slappet av og tok det med ro. Da hun var 20 måneder var hun hjemme den første hele arbeidsdagen... Fortsatt kan hun bjeffe enkelte dager, men da dreier det seg mer om at hun kjeder seg. Så summa summarum: er det noe jeg har lært, er det at det ikke finnes en universell mal for hvilken alder hunder er modne for å være hjemme alene.

Om ca en uke får jeg vite om om jeg blir tohundseier i april Sier ikke noe mer foreløpig...er redd for å jinxe slik at det bare fødes hannhunder...

Denne diskusjonen synes jeg er spennende. I mitt arbeid er jeg statens representant for å vurdere potensielle fosterhjems og adopstanters omsorgskompetanse. Riktignok vurdert opp mot Norges og utlandets barnevernsbarns behov - barn som statistisk sett har større omsorgsbehov enn andre barn. Hva alder angår, har ikke staten noen helt klare retningslinjer vedrørende øvre aldersgrense - men er man rundt 45 som førstegangsforeldre, må dette utredes særskilt (mtp på at man er i 60årene i en potensielt krevende ungdomstid, samt at utsatte barn/ungdom generelt vil være mer sårbare mtp frafall av viktige tilknytningspersoner.) Det jeg som utrederer fokuserer mest på mtp foreldrekompteanse er stikkordsmessig: omsorgspersonenes tilknytningsstil, psykisk og fysisk helse, alder, nettverk og mulighet for avlastning, evne til reflekterende omsorg, motivasjon for omsorgsoppgaven, kunnskap og forståelse for barns behov, kunnskap og forståelse for adoptivbarn og fosterbarns behov, pluss bolig, og annet. Oppsummert etter 10 år innen dette feltet, er jeg ydmyk overfor det faktum at hva jeg selv tenker jeg og min familie klarer - så absolutt ikke er noen fasit for hva andre familier klarer. Det finnes så mange ULIKE familier i Norges land, både når det gjelder alder, erfaringer, belastninger m.m. som står i ulike krevende omsorgsoppgaver - og som gjør det på en helt fantastisk måte. Jeg bøyer meg i støvet over familien med 7 barn i alder 4 - 17 som FREMDELES hadde kapasitet til å ta inn to tenåringsbrødre - og virkelig gi dem den tryggheten og tilhørigheten de savnet. Videre foreldreparet som nærmet seg 60-årene, og som tok inn en handikappet gutt (samtidig som de hadde omsorgen for en jevnaldrende 6-åring og en 13-åring). De har jeg fulgt i de siste 10 årene. Det er så mye mer enn alder som avgjør evnen til å være gode foreldre! Når det er sagt - for min egen del - er jeg glad for at jeg fikk mine to jenter da jeg var i 20-årene - for det passa best for meg og min familie

Takk Både Inger og Laila er engasjerte i alt vi (og treningsgjengen vår) foretar oss. Snakk om å spre hundeglede og kompetanse

Frøken strøken og undertegnede har endelig stilt på offisiell bronsemerkeprøve. Hun knallet til med toppkarakterer (10ere på alt, bortsett fra en 9er på stå under mars. Totalt 177 poeng) For en nybegynner innen lydighet og konkurranser innen hund, er hun drømmehunden Samtidig har jeg verdens beste oppdretter (Kennel Zelfa), som er et evig positivt oppkomme av råd og oppbacking. Dessuten byr også hennes gode venninne (Kennel Desperados) på råd, tips og oppbacking. Litt av et team å ha i ryggen Nå blir det fokus på rally og blodspor fremover...og kanskje start i LP1

Høres ut som han har godt av å bli kjent med den grettenheten..

Visste dere at hundesonens @mokken er et oppkomme av positivitet, hjelpsomhet og generell hundegledespreder? Vel, nå er dere iallefall informert

Jammen haaalloooooo, for en søtnos Gratulerer med ny valp! Hilsning på andre hunder tror jeg nok sonen kan hjelpe deg med. Jeg og Milli hadde stilt opp galant om vi bare ikke hadde bodd i Bergen. Hva barn angår, hadde jeg vært litt skeptisk til å la henne hilse på barnehagebarn i flertall; de blir fort overveldende for en litt skeptisk valp. Kanskje sonen også her kan bidra med hundevante barn som kan ta ting i Lottas tempo? Angående frysing: der tror jeg det bare er å fortsette som du har gjort...... Og til sist: det ser ut til at du har fått deg en skikkelig diamant av en hund - Nydelig

Det er så himla inspirerende å følge deg og Lotta

Nå datt endelig polletten ned mtp hvem du er Så gøy med egenproduksjon!!!!! Lykke til?

Takk skal du ha! Slike turer er den største luksusen jeg vet om i livet. Og det å få dele opplevelsen med fineste mannen, og samtidig opppleve hvordan Milli nyter det - ja da føler jeg meg utrolig heldig