Zappa

Min once-in-a-lifetime-hund, springerjenta Milli, har akkurat fått avlest HD C - uten forkalkninger - på begge hoftene. Er litt over året. Jeg har lest meg opp såpass at jeg vet det ikke er verdens undergang, men jeg blir jo ekstra bekymret for henne mtp fremtid. Soleklart at det er ekstra viktig å holde henne slank og veltrent, og å være obs på eventuelle smerter. Vet jo også at det er lurt å tenke oppvarming og evt dekken etter hard fysisk aktivitet. Vi trener lydighet, jakttrening og går en god del i fjellet, både til fots og på ski - har ingen planer om å slutte med dette. Har aldri hatt planer om å avle på henne, så slik sett går HD-statusen greit. MEN: har dere noen andre tips mtp på hvordan jeg best kan forebygge smerter / ivareta hennes HD på best mulig måte? Gulltips fra erfarne sonere mottas med stor takknemlighet!!!

Fysjda @mokken Vemmelig at du skulle finne ut slikt Jeg forsvarer manglende prisbevissthet med at jeg er følelsesmessig kobla til Stend. Det var der vi avlivet vår fantastiske, men syke 9 mnd dalmatinertispe, og det var de som tok imot flaten som døde av tidenes grandmal epilepsi. Har grått mine tårer der, og går tydeligvis fortsatt på autopilot når det gjelder testing av lille springerprinsessa

Veldig fint hvis du finner ut at Anicura likevel er billigst på HD/AD-røntging, slik at jeg kan slippe følelsen av å være totalt bevisstløs og encella

Stend har blitt kjøpt opp av Anicura og holder nå til på Nordås (Kilden senter på Nordås). Kanskje lettere bussforbindelse dit? Evt Bybanen til Lagunen? Jeg skal røntge Milli der nå på fredag, men må innrømme at jeg ikke har sjekket prisen (har brukt Stend til mine forrige hunder, og har tydeligvis gått etter gammel vane...

En ting jeg alltid tar med er barmarks potesokker. Har erfart at tørr lav, rue steiner og lav lyng fort sliter ned potene. Da er det ekstra sårbart når det er halvannen dagsetappe ned fra fjellet. Terrenget i sommerfjellet byr jo selvfølgelig ikke alltid på et slikt grunnlag, men jeg har alltid mer ro på tur når jeg har med potesokker "i tilfelle rottefelle" Hilsen hun som måtte ofre ungenes ullsokker..

Det gjør vondt i hjerterota at det ble slik det ble. Oversender massevis av varme tanker til dere som kjenner på savnet av en fantastisk hund❤️

For ikke å snakke om hvor krevende det er som hundeeier å holde styr på alle importregler osv..

Åååh! Morgenens fnisetrigger: leste annonse på Finn om valper kalt mini-labradoodle (forøvrig labradoodle parret med en av de mindre pudlene). Moren hadde "...et sterkt importinstinkt" jeg ser det for meg: Jeg MÅ importere - nå!!!!!!! Lurer på hva tispen importerer......klokker? ??

Jeg krøller fortsatt med å legge inn bilder (#kjenner seg som molbohode). Derfor laaaang tid siden sist oppdatering, og derfor dobbelpost. Milli har nå blitt snart 8 måneder og er inni sin første løpetid. Herlighet så forelska jeg er i denne snuppa! Full av sprut, miljøfast, leken, førerorientert, kosete og forstandig. Sommeren har hun vært med på fjellturer og generelt bare vært en glede. Den enkleste valpen jeg noensinne har hatt. Jeg var et øyeblikk noe bekymret over at hun var FOR rolig - men nå har futten meldt seg på, og hun spretter opp i arbeidsglede så det holder. Vi har vært på blodsporkurs (hun skjønte svært lite, bortsett fra at skanken var stilige greier), lek & belønningskurs, samt utstilling. Hun lar seg like lett belønne av ros, mat og lek - og selv med unghundfluehode jobber hun alt hun kan for å utelukke forstyrrelser og fokusere på meg (nedersete bilde skulle si noe om hvordan hun jobber for å opprettholde kontakt Tuppa synes alle hunder er supre, men klarer greit å gå forbi dem (bare litt laaaaaang hals), og vi har såvidt gått videre på dummytrening (dummyer kan raskt og fint tilbakeleveres, med unntak av om de har fasanvinger på seg, for da er de så kule at hun aller helst vil leke med dem på egenhånd). Det eneste vi kan sies å slite med er alenetreningen - så her er det å kule an i bilen mens matmor er på jobb, og så er det fullt party når det er lufting og kanskje noen timer kjedelig kontortjeneste. Men vi holder på. Massevis av kvalmende skryt, jeg vet, men jeg er FORELSKA

Herlig fyr❤️

Mange her å følge for nerding innen hundeverden Jeg heter elin.zappa Hund, privat, turer...tror jeg

Gratulerer så mye med den flotte nykommeren i flokken!!! Navnet var utrolig stilig❤️

Okei! Det skal bli kjekt å treffes, samt treffe lillevalpen din Jeg parkerer ved skolen, så finner vi hverandre nok

Da sier vi i morgen onsdag. Kl 18? Jeg er åpen på steder. Også interessert i evt å få kjenne til ukjente gode steder. Det beste stedet jeg kan tenke meg, er Storetveitmarken. Men som sagt er jeg åpen hvis du vet om et bedre sted

@Snoffe Flott Jeg kan i dag og i morgen ettermiddag / kveld. Noe usikkert ennå mtp hva jeg evt. kan til helgen. I neste uke har jeg anledning tirsdag og onsdag ettermiddag kveld. Jeg har bil og er fleksibel på hvor, så lenge det ikke er timer unna (og så har jeg en valp som har godt av å trene på å kjøre bil uten å protestere

Jeg har en springertispe på snart 15 uker, hva tenker du om det?

Megastort bilde, jeg vet, men jeg har gitt opp photobucket for nå. Tuppelura får hele gjengen til å tilbringe timesvis på gulvet, for hun elsker menneskekontakt❤️

Bare ignorer - jeg blir grå i håret av å prøve å poste bilder via photobucket og ...IPad...

Takk også @ og gjengen ??? Harly er gull for en liten springer som nå ligger i dyyyyp søvn?

Mirai og Fant: https://www.youtube.com/watch?v= Fy fader, hjertet banker for verdens fineste Onkel Fant❤️❤️❤️❤️ Mirai er herlig, men tenk å være sååååå stor og allikevel så mild og forsiktig ?

@Bostie Jeg har stor forståelse for at du blir redd ved den type aggressivitet. På flaten min var jeg aldri redd for å gå inn i konflikter selv om han noen ganger testet ut grenser - men aggresjonen hans etter epilepsianfall satte skikkelig støkk i meg, og jeg var skikkelig redd. Jentene våre - på da 10-12 år, fikk klare retningslinjer for hvordan de skulle forholde seg (holde seg helt unna), men det var hele tiden en vanskelig vurdering opp mot å utsette dem for fare. I ettertid kan jeg ikke annet enn å tenke at vi var heldige som klarte oss uten den store dramatikken mtp aggressiviteten. Etterpåklokskap......

Har hatt en flatcoat som fikk sitt første epilepsianfall i 3-års alderen. Korte anfall, slik du beskriver, gjerne 2-3 etter hverandre. Fråde, urinering, med ustøhet, forvirring og engstelse i etterkant. De kom med ca to måneders mellomrom. Da han var høy på stress, ble vi av vetrinæren anbefalt å kastrere ham, med begrunnelse i at stress kunne være utløsende årsak. Etter kastrering gikk han ned til å ha ca en anfallsperiode (to, tre etter hverandre, korte anfall) i halvåret. I samråd med vetrinæren besluttet vi at han da ikke trengte å medisineres. Vår erfaring var at han hadde behov for at vi tok på ham og snakket rolig til ham under anfallene - da reagerte han uten aggressivitet når krampene ga seg. Hvis han våknet opp uten at vi var rett i nærheten, var han sterkt fryktaggressiv ca en halvtime i etterkant. 7 år gammel fikk han på natten et nytt grand mal anfall som ikke ga seg, til tross for stesolid rektalt. Etter en times anfall døde han. Det er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve å ha en hund med den typen epilepsi. Det var nå ikke så positivt dette her, beklager det - men dette er altså min erfaring med denne sykdommen. Haugevis med varme tanker oversendes deg og hunden din

Jeg takker for alle godord om snuppa Fortsatt er jeg noe ør over hvordan hun tar plass i hjertet ikke bare hos meg, men hos resten av familien. Etter å ha hatt dalmatiner og et spesialtilfelle av flat, er vi veldig spent på hva som bor i henne som springer, og som individ. Foreløpig er hun en overraskende enkel valp, med økende trøyevarmhet ettersom dagene har gått - det gleder vi oss også til Fortsatt er rasen litt ukjent for meg - i den forstand at jeg blir litt satt ut av kontaktsøken og ro i rompa. Men hva med de ørene da! De er jo så lange at de blir konstant våte når det skal snuses i det Bergenske landskapet, og så tråkker hun innimellom på dem I tillegg er jeg utrolig fascinert over at hun (og andre springere) kan se så gammelmodig og trist ut på bildet, mens i virkeligheten er hun verdens skjønneste lille gledespropell. En siste foreløpig observasjon: jeg kan anbefale å ha hundekjære ungdommer i hus ved anskaffelse av valp. Mye fri fra skolen har de også, noe som gjør at tuppelura kan få enda litt mer ro før hun prøver seg på å være med på jobben

Sender PM?