Zappa

Hei! For 4 år siden tok jeg mot til meg og ble to-hundseier. Da hadde jeg grublet mye frem og tilbake på fordeler og ulemper. Konklusjonen? Eeeelsker det! Eldstemann var 2 år da jeg fikk ny valp. Det som var avgjørende for meg, var at jeg hadde fått inn grunnlydigheten, at hun klarte fint å være alene inne, samt at hun var overraskende voksen i hodet. Jeg var redd for at med så liten aldersforskjell kunne det utvikle seg til stridigheter om rang, men det har gått helt fint. Eldstemann er en svært mild type og har vært tålmodigheten selv med terror-valp, men jeg passet på å gi henne fred, samt støttet (og støtter henne fortsatt) når hun satte grenser. En annen ting man aldri vet, er hvordan kjemien blir mellom 2 hunder. Jeg ser dere er på cocker, og da er sjansene gode for lite samkjønnsaggresjon. Selv har jeg to engelsk springer spaniel på nå 4 og 6 år som elsker hverandre, uten intimgrenser og stooor glede av å ligge oppå hverandre og dele livet sammen. Det er alltid et sjansespill, for hunder er jo også individer. Men jeg tror at sjansene er gode for at det blir bra om man som eier legger til rette for det. Lykke til ?

Velkommen Pil? Kult navn til kul liten springerjente! Og så holder jeg på å dø av bildene...du er jo en ekspert på å fange helt fantastiske uttrykk, og det kombinert med fotoskills til 100...herlig?

Nydelig! Og så flott bygget?

Jeg gleder meg også til springervalp-spam!!!! Jeg har jo både en sort og en brun. Jeg har alltid tenkt at de sorte er spesielt vakre, men da jeg fikk min brune minstejente begynte den evige pendlingen: å, nå synes jeg brune springere er finest, men nei, sorte er nå spesielt vakre, men se på den dype brunfargen da... osv. Jeg har landet på at det er omgivelsene som avgjør. Min sorte Milli (eller Disney-prinsessa som vi kaller henne) skiller seg ut i bymiljø og i treningssammenheng, mens det er ingenting vakrere jeg vet om enn når Iba på høstfjellet løper i søk - da kommer fargene hennes ekstra godt frem og jeg bare nyter... Summa summarum: utseendet er nå en ting, men en god springer (mentalt og energimessig) har ingen farge? Edit: glemte en ting: det jeg synes er størst forskjell på er pelskvaliteten. Milli (sort) har en utrolig blank og lettstelt pels (selv om hun har mye), mens det er mye mere jobb mtp napping på Iba for at hun ikke skal se ut som et matt uvær...

Tusen takk! Ble litt blek da jeg fikk forespørselen, men da venninna mi slo til og sa at hun elsket å redigere video ble det bedre. Og så setter jeg veldig stor pris på at du påpeker at jeg og hundene er flinke sammen. Det er så utrolig gøy å trene med dem og utfordre både meg og dem når de viser med hele seg at de synes dette er superstas!! Tuuuuusen takk! Virrete er jeg nå noe usikker på at Atlasen din egentlig er. Jeg så nemlig en utrolig fin apport på instastories i dag med et nyyyyyydellig opptak. ?

5 måneder siden sist oppdatering. Jaja...Men her kommer en liten oppsummering: I løpet av høsten 2020 debuterte Iba i elite og hanket inn to cert. Vi fikk ånden over oss i lydighet, og begge to fikk ny mellomtittel (LPI). Det er takknemlig å starte spaniel i lydighet, for det er ikke så mange andre spaniels?. Dette har medført at Iba på listen over årets lydighetsspaniel 2020 ble nr 2, og Milli ble nr 3. Iba ble også med dette vestlandets mestvinnende spaniel i lydighet og rallylydighet. Norsk Spaniel Klub kom med følgende utfordring til de på topp 3 i hver gren: "Lag en presentasjonsvideo som også skal inspirere klubbens medlemmer til å begynne med lydighet" Med goooood hjelp fra en engel av venninne som jeg heretter kun kaller The Great Director, ble dette resultatet: https://www.youtube.com/watch?v=jhyVJGRNAwI&t=4s

Mine umiddelbare tanker er at valper er forskjellige, og har ulike behov for nærhet. Den lille saken din er kun 9 uker, og viser tydelig at den (akkurat nå for tiden) har behov for nærhet for å kunne sove/slappe av. Jeg ville gitt den ALT av nærhet den kan få! Vel å merke nå i denne perioden - jeg tenker ikke at dette skal du måtte fortsette med hele hundens liv. Nå er tiden for å trygge valpen, og når valpen etterhvert kjenner seg tryggere, da kan du/dere øve på litt mer selvstendighet. Det høres kanskje motstridende ut, og du får kanskje noen tanker om at du vil tillære den altfor stor avhengighet av deg. Men jeg sier: pust med magen! Dette er som med små barn: om de får all den nærheten og tryggheten de trenger, vil de etterhvert søke ut og være trygge lengre borte fra foreldrene (for hunden: flokken). Gi det en 3-4 uker, så skal du se at du har en valp som har fått fylt opp må-sove-i-fanget-kvota si, og som er trygg på at det går helt fint å sove også på avstand. Lykke til!!!

Dette er jo bare topp! Du er superdyktig med hundene dine, og det var stas å treffe på deg i Bergen! Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre i hundelivet? Bare en ting: på bildet av Ipsi og Atlas..synes dere ikke var skikkelig nøye med vinkler og det å plassere dem på centimeteren ved siden av hverandre...???

Ikke bare er det vanlig å gruglede seg, det er også særdeles sunt! Det viser jo bare at du kjenner på at det er et stort ansvar som du tar på alvor. Det høres ut som dere er godt forberedt og klare for å gi valpen et supert liv! Dette kommer til å gå bra ?

Ja, det er det jeg mener. Helt konkret manifisterer denne tryggheten seg vet at du lærer hunden å komme helt inn til deg når du kaller inn (og motsatt: at den ikke lærer at ved å komme inn forsvinner alt det gøye - må være i bånd, får kjeft, eller at menneskene kaster seg over for å fange den). Det innebærer også at det er trygt å komme til deg med noe den har i munnen, og at du ikke tar det fra hunden (men at den lærer seg at ved å gi fra seg det den har i munnen, får den en belønning).

Det jeg er mest opptatt av når jeg får valp, er å jobbe med at relasjonen skal være trygg, morsom og spennende. At valpen helt fra begynnelsen skal erfare at i nærheten av meg/i mine armer/på mitt fang, er det trygt. Jeg har mest fokus på kontakt og lek med meg i ulike omgivelser. Slik sett legger jeg grunnen for at alt det der tekniske kan innlæres - selv om det kanskje tar 8 mnd før den kan sitt på kommando. Opplever at jeg har alt igjen for å ha hunder som velger å leke/jobbe med meg i alle slags miljø. Og den derre bitingen, tissingen og raptusene....det bare er som det er, og kommer til å gå over av seg selv - ingen vits å stresse?

Det blir sikkert topp?.

Tusen takk for gratulasjoner! Veldig stas? Takker for godord! Og Atlas ser nå ut til å være på god vei ?

Hmmm...siste oppdatering var mars -20. Så hva har skjedd siden sist på hundefronten? Så absolutt korona...hjemmekontor, avlysning av konkurranser og i det hele en ny hverdag. Men til tross for korona har det vært fine hundeopplevelser, både på fjellet og konkurransebanen. Luster i mai ble utsatt, så den tar vi igjen andre helgen i september. I mangel av rallykonkurranser på vårparten, debuterte Iba i lydighet juni og gikk til en fin 1. premiering. Av en eller annen grunn har jeg hatt litt sperrer på lydighetskonkurranser....det kan kanskje ha noe med at den første gangen Milli startet, så sang hun seg gjennom fellesdekken - hun syntes nemlig jeg var for langt borte fra henne.... Men denne helgen kan jeg med glede si at vi har brutt den barrieren; startet både Iba om Milli i klasse 1 lydighet denne helgen, og de endte opp som nr 1 og 2, med hhv 186,5 og 189 poeng ? Og forrige helg - 1 år og 3 mnd siden sist rallykonkurranse - slo Iba til og hentet 2 førstepremier i klasse 3, og har da fått ny mellomtittel og starter heretter i eliteklassen. Imponert over tuppelura mi! Stolt Iba klar for eliteklassen Ellers har sommeren vært som vanlig: hytteliv og fjellturer med telt - og lykkelige 2- og 4-beinte? Det er viktig å passe på i tilfelle det blir noe mat til overs for en utsultet liten springerjente.... Er man dronninga, så er man dronninga...

Null problem at hjemme alene-treningen er til ulike tidspunkt. Faktisk en fordel at valpen venner seg til at man kan være alene på ulike tidspunkt i løpet av døgnet.