paxpog

Enig i dette slik du formulerer det. Vi skal ikke overprøve veterinærene, samtidig praktiserer de forskjellig og har forskjellig oppfatning av bruk av antibiotika. Derav tanken om at det er det på sin plass å stille spørsmålet til veterinæren om det faktisk er helt nødvendig å bruke antibiotika. Leger skriver fortsatt ut antibiotika til unger som er forkjølet. Veterinærer skriver ut antibiotika også når det hverken er påkrevd eller sannsynlig at det har særlig effekt (ifølge min hunde-vet som er av det jordnære slaget.) Smådyrpraksis er et stort marked med konkurranse om kundene, og det er klart at opplevelsen av service (og ikke minst empati) er en viktig faktor for å trekke eller holde på kunder. Noen ganger er det likevel nødvendig med antibiotika!

Jeg spør jo fordi min erfaring (som er begrenset til eget hunde- og hestehold og dermed basert på veldig lite empirisk materiale) indikerer at veterinærer - som leger - er mer opptatt av å gi det som kunden i øyeblikket oppfatter som god service. Altså at en indikasjon på bakterieinfeksjon nesten automatisk gir en resept på antibiotika. Uten de forbehold dette burde utløse. Man trenger ikke lese seg mye opp på temaet for å få med seg at (unødvendig) bruk av antiobiotika er risikofylt både for individet og populasjoner (hund, mennesker hester mm.). Om veterinærene er mer opptatt av service enn å forebygge resistens bør vi som dyreholdere ta ansvar og takke nei til antibiotika,.

Ante meg. Takk for svaret.

Når folk er skråsikre, mangler de kunnskap. Enten de er veterinærer eller noe annet.Sa skråsikre meg

Når veterinæren foreslår å gi hunden antibiotika, hva gjør dere? Sier dere takk og ja, eller avslår dere på grunn av risikoen for multiresistente bakterier?

Har også lurt på hvordan mattilsynet skal skille mellom gatehunder og import av hunder fra (seriøse) oppdrettere, noen som vet? Støtter ellers naturligvis begrensinger av import på hunder som kan bringe smittsomme sykdommer til Norge.

Etter hvilken lovparagraf kan man kreve en hund avlivet etter angrep på egen hund?

Beklager, Raksha, dette var muligens en teknisk glipp. Bladde et stykke tilbake for å finne hele ditt innlegg, men gadd ikke bla hele veien. Samtidig må jeg nok si at jeg ønsker at terskelen for å melde fra til mattilsynet er så lav som mulig. Etter lovverket har alle plikt til å melde fra om de er bekymret for dyrs velferd. Ubehagelig eller ei. Etisk sett mener jeg dessuten at vi har et klart ansvar for å melde fra om vi er bekymret for at dyr ikke har et liv hvor deres naturlige behov er tilfredsstilt etter loven. Heller en gang for mye, enn en gang for lite. Som nevnt over, kan vi i dyrevernsnemnda også gi relevante råd til dyreholdere som ikke er helt oppdatert. I vår nemnd ser vi dette som en viktig oppgave som vi utfører etter beste evne, det vil si uten å komme i konflikt med dyreholderne. Målet er alltid og hele tiden å bidra til at dyrene har et godt liv.

Flott at mange er engasjert i temaet som handler om å melde fra. I dyrevernsnemnda (underordnet mattilsynet) er vi vant til at det kommer meldinger hvor det er grunn til bekymring, og også meldinger hvor det ikke egentlig er grunn til bekymring etter regelverket. Noen ganger er det sure naboer som melder. Vi vil heller ha for mange meldinger enn for få. En del av vår oppgave er å veilede dyreholderne. Vi legger også vekt på å berolige dyreholderen når det er på sin plass. Vi drar ut for å sjekke og veilede, ikke primært for å "ta" noen. Dyrenes velferd er vårt fokus. Veldig ofte er det på sin plass å veilede dyreholder om hvilke krav som gjelder. Vi legger vekt på å gjøre dette tydelig for dyreholderne, og kommer oftest ut av tilsynet uten at dyreholder er irritert, men har større forståelse for dyreholdet. Som representanter for staten ser vi vennlig veiledning som et mål i seg selv. Vi har opplevd at dyreholder har takket oss for hjelpen når dyreholdet er avviklet. Benytter muligheten til å påpeke at om man ønsker å endre regelverket, er det et politisk spørsmål. Mattilsynet og dyrevernsnemndene følger det politisk bestemte regelverket. Bare meld fra folkens, anonymt eller ei. Er det svært alvorlige avvik, vil vi gjerne vite hvem som melder med tanke på eventuell rettssak. Men anonym melding er bedre enn at dyrene fortsatt lider.

Kikket på bildet, så fin WSS-hunden ser ut! Ligner på min jaktcocker Antar WSS er mindre aktivitetskrevende enn jaktcockeren? Vil du fortelle litt om din hund - hvilke aktiviteter du driver med? Og er den født i Norge? Eller bør man til Sverige for å finne oppdrettere?

Tusen takk, så generøst! Tror ikke hundekjøp er nært forestående, men uansett vill det vært fint med veiledning om rasen, seriøse oppdrettere, hva man bør være oppmerksom på når det gjelder arvelige sykdommer, rasetypiske trekk og så videre. Jeg tar kontakt her om bror vil hilse på .

Tusen, tusen takk for informasjon! Opplysende å vite at de ikke har vært delt i jakt/showhund. avles de fortsatt som jakt/brukshunder? Eller er de mer avlet som såkalte familiehunder? Marie, jeg ser du bor på Røa, min bror bor litt lenger ned i gata, på Ullern. Kanskje jeg kunne koble dere (dette vet ikke min bror om, han er litt sjenert av seg ? Kanskje dere kunne ta en prat om hund? Kanskje er det din hund som har sjarmert ham, for alt jeg vet Hadde vært veldig fint om han fikk noen kontakter med hundekompetanse/welshkompetanse i nærheten!

Hei, Som tittelen sier, ønsker min bror seg en walisisk springer spaniel. er det en hund som passer for han? Han har falt for utseendet, vi har vokst opp med ES, men han ser at jakthund blir for krevende. Heldigvis. Er WSS fortsatt en jakthund? Eller er den passe degenerert? Jeg finner lite om rasen på nett. Min bror opplyser at dette skal være " en middels krevende rase". Jeg spør fordi jeg er usikker på om dette er en egnet rase for folk som ikke har hatt hund før. Bror ønsker seg en hund som er førerorientert. Han har familie, en datter på 12 som er flink til å lese hund, en datter på 10 som ikke forstår hund,men er veldig interessert, og en samboer som har et distansert forhold til hunder. Broren min er fysisk aktiv, løper og trener i skogen, og vil ha glede av en hund som kan henge med i skogen og fjellet året rundt, uten å søke for stort, og som holder god kontakt med eier. Passer det med en WSS? Når det gjelder mental trening og forståelse for hvordan man motiverer en hund har han nok en del å lære. Samtidig tror jeg han er åpen for ny kunnskap. Noen som har erfaringer med rasen?

Kan hende dette bare er litt slitasje fordi hunden får press på albuen når den ligger. Hunder med mindre pels/eller som legger seg på hardt underlag får ofte hårløse træler på albuen. Men dette er ren spekulasjon, om enn basert på noe erfaring.

Min vet har faktisk anbefalt meg å kjøpe glukosamin til mennesker i stedet for å handle på dyreklinikken, rett og slett fordi det skal være billigere. Muligens en annen konsentrasjon av aktive stoffer, så doseringen kanskje må justeres. Verdt å sjekke ut. Ellers går min gamle nå på Previcox, mens han gikk på Rimadyl tidligere. Det kan være forskjellig hvordan hundene responderer på de forskjellige medikamentene .Det er så mange faktorer som spiller inn på dagsformen at jeg ikke kan si om jeg synes den ene er bedre enn den andre, men jeg er fornøyd med formen hans for tiden. Han er sterkere i år enn i fjor på samme tid, hvor han ikke var medisinert. Vi begrenser aktivitetsnivået noe, det vil si han får ikke løpe mer enn to timer løs annen hver dag, (dette er en fuglehund...) men da er det også full pinne hele tiden. De andre dagene løper han en time eller mindre. Redigert: Et viktig mål med smertestillende er at hunden skal bevege seg så normalt som mulig og dermed unngå tilleggsproblemer.

Ville i alle fall unngått jakthundraser som jo er avlet med sterke instinkter, enten det er fuglehunder eller hunder som er avlet for å jakte hårvilt. Nevner det fordi disse jo er flotte turkamerater når man er glad i friluftsliv. En glede dersom man vil jakte, men de tar seg ofte noen glad-runder i terrenget.

Er også på hund nummer fire som jeg har overtatt i voksen alder. I mitt tilfelle har jeg enten kjent både hundene og tidligere eier fra før, eller i alle fall eieren. Så jeg har visst litt om hva som har kommet i hus. Jeg ville uansett ikke nøle med å overta en voksen hund så lenge den er relativt avbalansert mentalt og fysisk frisk. Er og har vært kjempefornøyd med mine, men regn med at det kan ta noen uker før de slår seg til ro i nytt og ukjent hjem. Når de slår seg til ro, oppfører de seg som om de aldri har hatt et annet hjem. Blir nok en voksen hund neste gang også!

Trivelig med to hunder. I mitt tilfelle tror jeg nok ikke de har så mye glede av hverandre, tror de først og fremst aksepterer hverandre. De leker ikke sammen, og de har forskjellige daglige behov. Den eldste er en SV og er lykkelig og tilfreds med livet om han får løpe et par timer i skogen. Han trenger bare mat og hvile i tillegg. Den yngste er en jaktcocker som også trives med skogsturer, men som vil ha arbeid for hodet i tillegg. Det at de har forskjellige behov, betyr at det går en del mer tid når behovene skal dekkes. Har man tid og glede av det, er det jo fint og hyggelig med to, samtidig kan det være en tidsbesparende å ha to med noenlunde like behov. På den andre siden, får jo hundeeieren dekket forskjellige egne behov med å ha variasjon i hundetypene

Enig med Simira. Nå kommer det ikke fram hvor lenge dere har hatt hunden, men det kan ta tid før den slår seg til ro og kjenner seg trygg i nytt hjem. Muligens lenger med en "eldre" hund enn en valp? Min siste, trygge, veltrente, sosialiserte og voksne hund brukte to-tre uker på å slå seg til noenlunde til ro og kjenne seg relativt trygg og ustresset i nytt og ukjent hjem. Noen bruker mye lenger tid. Ha is i magen. Lykke til!

Om det er cocker i henne, kan det å legge seg på ryggen være rasetypisk (har jeg fått vite) - min legger seg på ryggen rett som det er når det er noe han vil (eller ikke vil, ettersom man ser det) og logrer samtidig ivrig. Kan ikke komme med gode tips fordi jeg har for lite erfaring til det, men må si at jeg synes det høres ut som du tenker riktig med å la henne hvile seg i buret om hun roer seg der. Sikker på at du vil få kompetente tips og spørsmål. Lykke til!

Hvis man har mistanke om at hunder - eller andre dyr - ikke blir ivaretatt, håper jeg at man sender en bekymringsmelding til Mattilsynet. Det kan gjøres anonymt. Mattilsynet er forpliktet til å følge opp bekymringsmeldinger. Heller en gang for mye enn for lite. Man kan gjerne diskutere Mattilsynets mandat og kapasitet, men det er uansett rett instans. Dessverre er det slik at det er en del dyreholdere som har personlige problemer ikke greier å ta vare på dyra sine. Noen av dem er glade for å få bistand og veiledning. Hilsen medlem i den lokale dyrevernsnemnda -som er ute på tilsyn og møter noen av disse dyreholderne.

Så hyggelig at du kjenner Pax! Ja, fineste gamle Paxen bor hos meg. Han er fortsatt en glad og ivrig jeger. Og alltid en gentleman. Siden jeg bosatte meg med skogsfuglterreng rett utenfor døra, havnet han her, egentlig for å være med på jakt høsten 2010. Siden har han blitt her for det meste, men han jakter med Thomas også. Han er 11 år nå og litt støl, men vi krysser fingrene for en jaktsesong til. Har du også stående fuglehund? Nå har jeg en stående og en for støkkjakt, gleder meg til sesongen! OT: Hvordan får jeg til å sitere andres innlegg?

Smiler, nei jeg er ikke Thomas Stokke! Skjønner at dere lurer med de hundenavnene, Pax og Pogue bor hos meg. Det er en liten hundeverden gitt. Med de to Thomas-trente hundene i hus (hatt Pax i fem år snart), kan jeg trygt anbefale Thomas som hundetrener. Herlige, gladtrente og motiverte hunder! red: Fant visst ikke ut av sitatfunksjonen.

Kurs med Thomas Stokke på Drammen hundesenter (google) i pinsehelgen. Han kan garantert vise deg veien videre.

Så heldig han er som har deg! Sannsynligvis betyr du veldig mye for han i hverdagen, selv om han ikke sier det til deg. Du kommer til å være glad for at du har stilt opp - men jeg er helt enig i kommentarene over. Du må også ta vare på deg selv! Har han ikke hjemmesykepleie, så må han få det. Har han det, så bør han kanskje få mer? Sykehjemsplass kan være vanskelig å få (mye billigere at folk bor hjemme, enn at de bor på sykehjem), men prøv i alle fall. Følg han gjerne til fastlegen, så kan dere sammen forklare situasjonen. Siden han er mentalt oppegående, kan du sikkert få han med på at han trenger mer medisinsk hjelp? Hjemmehjelp (vaskehjelp) er også lurt ofte, da betaler man etter inntekt, så privat innleie kan vøre billigere, men mer usikkert. Og man må søke kommunens helseavdeling om å få hjemmehjelp.. Er det noen andre i familien som bor i nærheten, som du kan snakke med og be om avlastning? Naboer som kjenner han godt? Sjekk også den lokale frivillighetssentralen og eventuelt Røde Kors som jeg tror kan ha besøksordninger eller bidra med aktiviteter - gå tur eller lignende om han er i form til det. Jeg beundrer deg for at du stiller opp, flott gjort! Lykke til, håper dette løser seg for dere begge.