JulieJ

Vi har to hunder (terv og golden), en gutt på 11 år og en baby- og en av de største barnevognene (stokke trailz). Vi endte opp med å kjøpe en caddy maxi 5-seter. Da har vi både familiebil og varebil- bagasjerom. Det fungerer helt supert for oss. Jeg syns ikke den føles stor ut når jeg kjører, og vi får lett plass til hele flokken, vogna og bagasje når vi er på reise

Hei Vi hat en tispe på 5 år og en hannhund på 2 år. Jeg syns den aller største fordelen med å ha to hunder er iallefall at våre to har enormt stor glede av hverandre. Det overgår ulempene for vår del. Og, hvis jeg har det veldig travelt noen dager og turene blir kortere enn de burde, så er det godt at hundene sliter ut hverandre litt med lek og morro på tur. De største ulempene jeg har merket meg har vært at jeg syns det er vanskelig å få trent (lydighet, spor etc)med begge så mye som jeg gjorde når jeg bare hadde én hund- det tar jo dobbelt så lang tid i tillegg er det mye vanskeligere å få pass. Som nevnt over så smitter de fort hverandre når det dukker opp uvaner. Våre er snare på å sette igang hverandre med bjeffing når det banker på o.l. Ps: vi kan jo takke oss selv som valgte en av hvert kjønn; løpetiden er ganske masete med to i hus

jeg innbiller meg også at det hadde positiv effekt på vår hund når hun skulle lære å være alene hjemme. Vanskelig å si om det hadde gått seg til uansett, men jeg syns vi fikk en merkbar fremgang etter vi begynte å bruke diffuser

Hei. Er det noen som har to hunder og baby som kan fortelle hvordan dere løser det mht bagasjeplass? Vi har en 10åring og baby på vei og lurer på hvordan vi skal få med flokken og barnevognen på tur . I dag har vi en Peugeot Partner, men nå må vi ha flere seter i bilen. (Vi vurderer mazda 5. Noen som har erfaringer med denne?)

Hvis noen sender meg innlogging på pm så kan vi ta snappen i morgen

Jeg kan ha den på lørdag hvis ingen andre skal ha den? Vi skal ikke noe spennende den dagen da ..

Jeg har en jaktgolden hann, og mitt inntrykk av både min egen og de fleste jeg jeg møter er at de er utrolig trivelige, arbeidssomme, fantastiske hunder med mye motor. Nå er min riktignok bare ungdom enda (1 år og 4mnd), men han har mer motor og krever mer aktivisering enn både min forrige Border Collie og vår belgiske fårehund gjorde når de var rundt samme alder. For oss det er midt i blinken, men skjønner at noen syns det er i overkant mye hund.

Hei. Vi har to hunder, en 4 år gammel tervtispe og en 1årig jaktgoldenhann. Tispen har alltid varslet en del når folk ringer på o.l. men i det siste har hun blitt helt ekstrem på bjeffing inne. Det skyldes vanligvis en eller annen lyd ute, feks at naboen smeller i en dør, eller at noen snakker ute. Dette har eskalert voldsomt den siste tiden, og hun setter i gang valpen, som har begynt å vise liknende tendenser. Jeg har prøvd ulike strategier for å få slutt på denne adferden, jeg har ignorert det, og belønnet når hun har blitt stille, prøvd å få oppmerksomheten over på noe annet (både før og etter hun setter i gang) og vært streng . Hun er en ganske engstelig type, så "streng" responderer hun svært dårlig på, selv om det med henne kun innebærer å være litt bestemt i stemmen. Samboeren min og jeg har hundene sammen, men det er jeg som har hovedansvaret for dem, og det er jeg som trener dem. Han har påpekt at hun er mye mer oppmerksom og "oppfarende" på lyder utenfra når jeg er hjemme. Har dere noen tanker om hva med meg som kan trigge denne adferden?

Hei. Er det noen som har noe erfaring med MCD, og behandling av dette? Jeg har en 10 mnd ung jaktgolden som har utviklet slitasje på venstre albue. Dette skyldes ujevn vekst av ulna og radius, og at ulna dermed er for kort. Vi oppdaget dette da "håndleddet" på venstre fremben var noe rotert mot venstre og at han en gang i blant var halt eller gikk ureint. Vi tok røntgen, og deretter en artoskopi som bekreftet mistanken. Behandlingen vi har blitt anbefalt er å kappe ulna for å legge rette for at benet vokser seg til riktig lengde og korrigere leddets posisjon. Samtidig kan de ikke garantere utfallet av en slik operasjon. Det er jo ganske invasivt, med relativt lang rehabiliteringstid og sjansen for at vi må ta begge bena etter tur er ganske stor, da den høyre albuen viser liknende tendenser. Per i dag er han sypmtomfri nesten 100% av tiden og viser svært lite tegn til å være påvirket av situasjonen. Vi vet likevel hvis dette går ubehandlet så vil han sannsynligvis bli gradvis dårligere. Har noen av dere erfaring med liknende operasjoner?

Hvordan er hun om natten? Sover hun sammen med deg? Vi slet med alene- hjemmetreningen med tispa vår en stund og jobbet som nevnt ovenfor med å øke tiden gradvis. I tillegg er rutinene like om natten som når hundene skal være alene. Vi bærer hundesengene ned i gangen, slår av lyset og går å legger oss/ forlater boligen. Det virker i den forbindelse som at begge våre hunder forbinder denne rutinen med ro og søvn og kjenner rutinen svært godt.

Vi har trent inn mye gøy med target. Lukke skuffer og skap, trykke på knapp i lyskryss, "pote-på-fot", løpe rundt meg, løpe rundt gjenstand

Fin vintertur med mine fine <3 Foto: Andreas Lium

Det stemmer Da skal vi på samme kurs Gleder meg!

Hei. Jeg skal gå klikkertrenerkurs hos Canis, og trenger bøkene "Klikkertrening for din hund" og "Lydighetstrening i teori og praksis". Er det noen av dere som selger disse?

Prøv å teste flere belønniner for å se hva som kan motivere henne. Er det noe godbiter hun liker ekstra godt? (Leverpostei, kjøttboller, pølser?)og prøv å finne ut hva slags lek som fungerer best for henne (ball, drakamp, jakt?).Min eldste hund ville hverken ha godbiter eller leke med meg i starten, så vi brukte ganske mye tid på å utvikle gode belønninger for henne, nå logrer hun igjennom alle treningsøkter har du kjent henne lenge? hvis hun er litt usikker så kan du kanskje prøve leker med lang snor e.l. som gir henne litt avstand i lek Edit: boken "fra valp til stjerne" har en ganske god gjennomgang av belønningsutvikling

Minstemann er ikke så liten lenger

Her er min lille Prins <3 Navn: Flickering Flames First Crush (Midas) Kjønn: Hann Født: 07.05.16 Farge: gylden/rød. Vi håper på å få han godkjent i NRH på sikt

Jeg tenker at her må du være i forkant istedenfor i etterkant. Altså jobb med å lære han ro, tren på at han ikke skal ta ting fra bordet, og jobb med å få en god slipp- og bytte- dynamikk. Jeg mener det er bedre enn å vente til hunden gjør feil, og straffe for det. Videre kan det være dumt å ta mat fra hunden, siden det er en god måte å utvikle ressursforsvar (noe som kanskje har skjedd her?). Da er det nok bedre slik som nevnt ovenfor å bytte det han har stjålet med noe annet, -hvis ikke risikerer du å få en hund som knurrer hver gang man nærmer seg den når den har fått noe å spise, siden han forventer at noen skal ta det fra han.

Tervueren tispe : Shamsi = min sol på arabisk. Hun heter "kissed by the sun" på papiret Golden retriever hann: Midas, fordi han er en golden, og kong Midas gjorde alt han tok på til gull

Kan ikke valpen og kattene være i gangen, alle dører være lukket/låst bortsett fra den med snor til badet og kjøkkenet som ikke har dør? Så kan mat til kattene også stå på badet også kan kattene gå inn dit hvis valpen blir voldsom. Kniver etc er vel ikke noe problem hvis det ligger gjemt i skuffen. Trenger de da å ha tilgang til stuen? Hvis det er en standard-katteluke så kan du kanskje låse den? Får valpen en skikkelig tur og mat i forkant av at den er alene hjemme? -Og har den tilgang på tygg og leker som kan avlede den fra ugang? Enig med de ovenfor. Bur er siste alternativ

Morsom tråd ja morro å tenke igjennom vokabularet og hvor utrolig mye de gaktisk plukker opp. I dagligtalen har jeg inntrykk av at eldstefrøken skjønner: Mat Tur Vent Ballen hen? Leken hen? Midas hen? (Valpen vår) Klem (gi klem) "Hvem er det som kommer?" ( scanner området etter noen hun kjenner) Passe seg ( hun står jo alltid i veien ) Gå å se Spis opp Natte Her Tøyse ( når vi jazzer opp til lek) Namme Takk ( få den) Slipp Gå å legg deg Men du.. ( når hun pønsker på noe ulovelig :p) Nei Gå rundt Trykk på knappen (lyskryss-knapp) Lukk skuffen I tillegg kommer kommandoer som sitt, ligg, fot, søk, touch, på plass, stå, dekk etc.

Vi har hatt en superfin dag i skogen. Gikk noen spor, gjort noen feltsøk og valpegull har øvd på target og "gå rundt". Nydelig dag med flinke hunder i Nittedal (Foto: Anna Dahl Oscar-Andersen)

Jeg er enig i at man i blandt må irettesette (finne frem strengestemmen) hos både hunder og barn, men det har i begge tilfeller en veldig viktig forutsetning i min verden- og det er at noen har vært medvident ulydig (altså at vi har brukt tid på å lære de riktig atferd, og at de kan det godt) Jeg anser ikke det å være urolig, stresset , hormonelt forstyrret eller redd for å være ulydighet. Du formulerer at du har noen prinsipper mht hundehold og "rang", men hovedmålet er jo å gjøre hunden trygg i hjemmealenesituasjonen, og ta tenker jeg som flere andre at å være streng kan være å jobbe mot deg selv i dette tilfellet. Målet er vel ikke kun at hun skal ligge og være stille- men at hun skal kjenne seg trygg. -Da kommer roen som en konsekvens av det. Eksempelvis så har vi en hund som blir svært oppspilt og bjeffer når det kommer folk. Vi ble enig om å være konsekvent strenge når dette oppstod- men oppdaget svært kjapt at det forsterket problemet, da hun i bunn og grunn ble usikker når vi fikk besøk. Da endret vi metode, jobbet med å uafarliggjøre og belønne, og vi fikk umiddelbard raske resultater. Du nevner at du er redd for at hunden skal sette på kokeplaten- hva med å skru av sikringen på kjøkkenet når du forlater huset? (Evt da ha kjøleskap/fryser koblet til en annen kurs med skjøteledning i en periode?) Vi har om dagen to hunder, detiblandt en fem mnd valp, og vi har ikke brukt bur på noen av dem. Den eldste kom fra en oppdretter som brukte bur om natten og når de var alene hjemme, men vi opplevde dette som stressende for hunden når hun kom til oss (hun var da snart to år og hadde hatt denne vanen hele livet). Vi gikk derfor inn i en tilvenningsfase der vi istedet måtte både sove noen netter på stuen og jobbe med alene-hjemmetrening fra start. Du sier i startinnlegget at hunden er trygg og trives i buret, men samtidig at hun pistrer, skraper og graver. Da kan det å jobbe med å være alene uten bur en løsning jeg absolutt ikke ville ignorert/ sett på som uaktuell -Og slenger meg på at det ikke er et burdyr. Jeg ville tatt noen steg tilbake i alenetreningen og revurdert metoden. Med valpen vi har nå så går vi lang tur før han skal være alene, og fjerner så langt vi kan det som kan være skadelig for hund eller hus, og har mange alternative aktiviteter liggende fremme. Kong med frossen vom, baller med godis i og tyggeleker holder han som oftest unna annen ugang. Joda, det har hendt at han både tygde på bordben og tisset inne- men sånn er vel valpelivet? Hvis hunden ikke kan sove på soverommet, så kan du kanskje kjøre en tilvenningsfase slik at hun kan sove løs utenfor soverommet om natten? Hva med å sette opp en barriære foran døren slik at hun kan se deg men ikke komme inn? Jeg testet dette med begge våre hunder. Satte opp hundeburet/ en grind foran døren og la meg på madrass rett innenfor. Dermed er jeg nær, men vi er likevel på hvert vårt rom. Etterhvert flyttet jeg opp i sengen og lukket gradvis døren. Du sier også at du ikke har plass til binge, men hva med å kjøpe enkeltstående grinder (eg. Kompostgrinder) og stripse foran møblement/ elektronikk som hunden ikke kan røre? Vi stripset b.l.a en kompostrind foran ledningene til TV/ stereo. Det tar liten plass og gjør at jeg senker skuldrene litt Videre har jeg overaskende god erfaring med adaptil. Jeg trodde lenge dette bare var tull, men har ved to tilfeller brukt det ved hjemme-alene-trening og følte at det hadde effekt. Første runde tenkte jeg placebo, men andre runde ble jeg faktisk ganske overbevist. Vi brukte den som står i stikkontakter.

Minsten vokser kjempefort og har blitt hele 4 måneder. Samtidig føles det som han alltid har bodd hos oss, det må da ha vært fryktelig stille uten? Vi er i gang med "Fra valp til stjerne"-kurs hos CATCH, et kjempebra kurs. Midas lærer fort, er lett å motivere og viser mange gode kvaliteter. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen

Gratulerer med valp Det er mange tråder om dette på sonen, og fellesnevneren for de fleste er vel at man må ta det svært trinnvis og ikke gå for fort frem. Begynn med å venne hunden til at du er på et annet rom og lukker døren bak deg, vent bittelitt og kom inn igjen. Gå ut utgangsdøren, vent bittelitt og kom inn igjen. Nøkkelen er å komme inn igjen før valpen begynner å stresse, også trinnviss strekke ut tiden. Ikke lag noen gjensynsglede-scener, det skaper fort mye forventning når du er borte, slik at valpen blir stående å mase ved døren. Tankegangen vi har hatt med våre hunder er at det er ikke noe big deal om vi forsvinner igjennom en dør, vi kommer alltid tilbake og det har de blitt vant til. Vi har ikke brukt bur med noen av dem. Jeg gikk feks for å hente avisen, og etterhvert satt jeg utenfor i 10 min og leste litt i den før jeg gikk inn, for å utvide tiden litt og litt. Når jeg kom inn igjen fortsetter jeg der jeg slapp inne, uten å lage noe fest ved døren. Når det gikk fint i ~ 1t begynte jeg så smått å dra fra dem. Da satte jeg opp en pc med kamera, slik at jeg kunne kikke innom på tlf. Jeg brukte appen "athome", funket veldig fint. Jeg setter også på radio, og opplever at det er beroligende. Passer også på å gi dem en skikkelig tur før de skal være alene hjemme slik at de er trøtte når vi drar, og legger frem litt leker, kong med leverpostei o.l. slik at de har aktiviteter hvis de blir rastløse nå går begge hundene (inkl valpen) og legger seg i sengen sin nå de ser at vi skal reise fra dem, fordi de forbinder denne tiden med å slappe av i sengen