Ingvild

Selvfølgelig finnes det mange måter å feire 17. mai på, og jeg skjønner at ikke alle har behov for å tråkke nede på Karl Johan for å kanskje skimte barnetoget i det fjerne uten å kjenne et eneste barn som går i det toget. Men det finnes nok de som stikker til skogs eller legger seg på sofaen for å spise potetgull, se film og slappe av fordi de har fridag uten å reflektere over eller sette pris på dagen i det hele tatt, og det syns jeg er litt trist. Det er selvfølgelig greit å finne fram skogsbunaden eller velge å være hjemme den 17. mai, men jeg syns det hører med å tenke litt over og verdsette hva den dagen egentlig står for.

Fordi 17. mai er en feiring av vårt eget demokrati, vår frihet, vårt fine, mangfoldige land, en feiring av rettsstaten Norge, en feiring av et land vi alle burde være stolte av å bo i. En skikkelig festdag!

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.11027299 "Forskere frykter at tallet på kjæledyr som mishandles i Norge er høyt. Professor i kriminologi vil nå ha sertifikatordning for kjæledyr og stille krav til familier som vil ha kjæledyr, på samme måte som for adopsjon av barn."

Takk for tilbudet! Men det er den første helga de reiser, så det blir litt for seint dessverre. Vi finner nok en annen løsning på det. Nå er jeg oppe, spiser frokost og skal lufte hund før jeg må regne så mange oppgaver som mulig før klokka blir to. Så er det eksamen, og så må jeg repetere juss. Dette tror jeg blir en kjedelig dag for Geo.

Takk. Nå har jeg gjort som du ba meg om. Det føltes godt! Plutselig husket jeg på de timene jeg har sittet på en benk inne i Ås sentrum og ikke gjort en dritt bare fordi Geo skal lære at det ikke skjer noe, all ventetiden på Oslo S vi har brukt på å trene omtrent oppå mennesker, hvor mye jeg grudde meg til tog- og bussturer for et halvt år siden og hvordan det er en helt dagligdags greie nå, i det hele tatt hvor mye tid jeg har brukt på hverdagsoppdragelse. Det er fort gjort å glemme det, gitt. Jeg gleder meg! Det blir koselig. Nå har hunden tatt kvelden og det skal jeg også gjøre. God natt da dere!

Nå har jeg sett de to siste episodene av HIMYM sesong 8. Og spist smågodt. Så utrolig deilig å la hjernen koble helt av og ikke tenke på noe som helst! Skal straks finne senga da, så kan jeg heller komme meg opp i rett tid i morgen og få gjort litt oppgaver før eksamen. Bare jeg står er jeg fornøyd! Mamma ringte i stad. Hun og pappa skal bort noen dager i juli, og den faste kennelen deres var full da, så de vet ikke helt hva de skal gjøre med Tinka de dagene. Det finnes jo andre kenneler selvfølgelig, eller så kan jo noen passe henne, eller så kanskje hun skal få komme til Ås på sommerferie? Det hadde vært SÅ hyggelig å ha henne her en stund! Spørsmålet er bare hvordan hun skal fraktes ned og opp igjen. Jeg skal jo sikkert ta en Trøndelagstur i løpet av de neste månedene og kunne tatt henne med opp eller ned da, men jeg har jo ikke akkurat planlagt når. Det er ikke noe hastverk, det er fremdeles en måned til hun tidligst kan komme sørover.

Aktivisere hund på morgenen (en lang og deilig skogstur alene i skogen tror jeg blir bra!), deretter spise 17. mai-lunsj med venner, gå i borgertoget og så spise sodd og drikke Dahls med trønderforeninga. Gleder meg til å ha på bunad og kunne feire overstått eksamen!

Hva mener du med at valpen er selskapssyk? I hvilke situasjoner, og hvordan oppfører den seg?

Nå har jeg søkt om lån og stipend for studieåret 2013/14. Kjekt med alt som er gjort. Og ikke minst kjekt med alt man kan gjøre i stedet for å lese til eksamen. Skal gå gjennom to eksamenssett til, så gir jeg meg for i dag og drar hjem. Må komme meg ut og nyte sola litt, også. Dessuten er det ikke eksamen før klokka to i morgen, så da rekker jeg jo å repetere (lol, lære blir riktig verb) litt i morgen formiddag også.

Jeg vurderte lancashire heeler (er fremdeles fryktelig sjarmert av den og vil gjerne ha en en gang!), men "oppgraderte" til kelpie for å få mer arbeidskapasitet og mer kartlagt mentalitet. Da jeg undersøkte rundt fant jeg forholdsvis få MH-er på heeler, og de var ikke nødvendigvis så veldig gode mtp hva jeg ønsker i en brukshund. Med mer arbeidskapasitet har jeg også fått mer energi, mer sosiale drifter, mindre impulskontroll og sånne artige ting jeg må jobbe litt med. Det er jo en vurdering hver enkelt må gjøre for seg selv for å finne ut hva man orker, har lyst på og prioriterer.

Grensen er 15 mnd for unghund, ja. Jeg hadde det samme dilemmaet da jeg meldte på til NKK Drammen nå, da vil Geo nettopp ha fylt 15 måneder og kan stille i både junior og unghund. Han ser i grunnen mest ut som en junior, men jeg endte opp med å melde ham på i unghund bare for å ha muligheten til å få cacib om han skulle klare å plassere seg såpass bra. Han har gjort det brukbart på de utstillingene han har vært på så langt, men det er jo også litt avhengig av hva som dukker opp av konkurrenter.

a: Hastighet i m/s = V Vannføring i kubikk/s = Q Arealet av tverrsnittet av røret i kvadratmeter = A V = Q/A V i pkt 3 = Q/S Hva vannføringen er klarer ikke jeg å pønske ut et uttrykk på sånn i farta. b: Trykket i 1 = 0 meter vannsøyle Trykket i 2 = h1 meter vannsøyle Guri, jeg var ikke spesielt mye til hjelp tror jeg. Har eksamen i vannteknikk (med en del hydraulikkberegninger) i morgen, så jeg bør vel kanskje lese litt mer.

Labradoren min gjorde det da jeg bodde på studenthybel med henne (selv om hun var åtte år), i håp om å finne et eller annet spiselig. Den eneste løsningen med henne var å sette papirkurven inn i skapet eller utenfor hybeldøra da jeg dro fra henne. Er liksom litt vanskelig å få trent på.

Marthe, Siri, Therese, Heidi m.fl.: Jeg leser det dere skriver og tar det til meg, men orker ikke helt å begynne å svare, for da begynner jeg bare å overreagere og grine igjen. Kroppen min er i skikkelig eksamensmodus, dvs sliten og anspent, og det skal veldig mye mindre til enn vanlig for å vippe meg litt av pinnen. Akkurat det hjalp vel heller ikke til mtp hvordan jeg reagerte på ting i går. Har du SÅ mye? Skikkelig pelsfreak, jo. Jeg har én karde, den tror jeg hunden min har sett ca. tre ganger i løpet av det året han har bodd hos meg. Jeg har fått gjort noen eksamensoppgaver i løpet av dagen. Eller gjort, og gjort. Jeg må se på løsningsforslagene, og når jeg leser dem og regner etter dem tenker "jaha, dette er jo lett, dette forstår jeg!". Så kommer neste oppgave og jeg skjønner ikke en dritt igjen. Jeg skulle aldri tatt dette faget! Eller så skulle jeg prøvd å jobbe litt med det underveis, det hadde jo også vært et alternativ.

Takk. Mye fornuftige tanker der. Jeg er kanskje ikke god nok til å innse at jeg er meg og at det ikke nytter å prøve å være noen andre, heller ikke på hundetrening. Også henger jeg meg veldig fort opp i den tankegangen om hvordan det hadde vært dersom noen andre hadde hatt ham. Han er en jækla god hund, helt rå faktisk, og det er ikke gitt at jeg noen gang får en såpass bra hund som han igjen. Derfor er det ekstra frustrerende å vite at med noen andre hadde han sikkert fått utnyttet potensialet sitt enda bedre. I tillegg er jeg veldig flink til å glemme hvordan han var for bare noen få måneder siden. Han blir jo bare greiere og greiere å ha med å gjøre, stort sett. Vi skal legge lydighet på hylla en ukes tid og kjøre avkobling i skogen+disiplin i sivilisasjonen-regime noen dager framover. Kan nok være godt for oss begge, tror jeg. Så strenge dere er. Har sagt fra at jeg ikke kommer på sporkveld, nå skal jeg sette på SelfControl-programmet som stenger av internettsider og begynne med oppgaveløsing.

Jeg har satt meg til rette på skolen, funnet fram alt jeg skal lese på, fylt opp vannflaska også videre, men klarer bare ikke å begynne. Hvordan i alle dager går man fram når man skal lære pensum til ti studiepoeng på én dag? En ting er alt det jeg kan lese på og pugge, men hva med all hydraulikken og matten som jeg overhodet ikke har kontroll på? Skrekk og gru. Foreleseren sa at vi ikke kom til å få noen store overraskelser hvis vi hadde gjort tidligere eksamensoppgaver, så da får jeg vel se på dem kanskje. Og vurdere å si fra om at jeg ikke rekker å trene spor i kveld likevel...

Det er Ås kommune, men ikke Ås-Ås. Altså Ås tettsted. Litt i lengste laget å sykle både fram og tilbake dit hvis jeg i tillegg skal få noe fornuftig ut av hunden min på trening.

Ikke hele tiden i alle fall. Nå i eksamenstida har det stort sett vært tomt når jeg har gått/syklet forbi, og en av banene har uansett vært ledig selv om noen har brukt den andre.

Grusbanen og gressbanen ved GG-hallen (like ved meg) er jo fine å trene på. Du har vært der et par ganger før, tror jeg.

Du er veldig flink til å si akkurat det riktige! Håper jeg klarer å løfte blikket litt og se det sånn om ikke så alt for lenge. Nei, tror ikke det er helt riktig kursmiljø for meg egentlig. Har foreløpig ikke fått så veldig mye ut av det. Men nå har jeg betalt og det er fem kurskvelder igjen (eller fire, det er en hvor jeg er bortreist), så da får jeg pokker meg bare holde ut. Det er bare så skrekkelig kjipt å føle at jeg ikke får til noe som helst (for å overdrive litt, noe får vi jo til, fikk for eksempel beskjed om at vi hadde tenkt riktig med budføringa og at det bare var å fortsette slik som vi gjorde sist) og så føle at det bare bekrefter de fordommene de andre har mot meg. Det er ikke noe kult, altså. Jeg håper det. Jeg savner et myndighetsgen i meg selv. Jeg får ikke til å oppføre meg som alle andre med bruksraser gjør, jeg har det ikke i meg. Det føles i alle fall ikke sånn nå. Og jeg merker at det hadde vært lettere for både Geo og meg om jeg hadde klart det. Være saklig streng, liksom. Ingenting av det som ble sagt til meg i kveld var slemt ment, herlighet. Men det betyr ikke at jeg ikke klarer å ta det fryktelig personlig likevel. Det er jo ikke deres feil. Men når man har å gjøre med en ung jente som eier sin første gjeterhund er det lov å prøve å huske på hvordan det var å være i den situasjonen selv, og kanskje komme med noen gode, konkrete råd i stedet for belærende kommentarer. Nei, nå skal jeg vaske ansikt, pusse tenner og legge meg med den fine lille kelpiegutten min i armkroken. Har alt for mye jeg må lese i morgen. Eksamen i overimorgen, herlighet, det går aldri bra.

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser. Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Ååh, akkurat nå er jeg klar for å gi opp hele hunderiet litt. Evt bare satse på skogsturer hver dag sånn to år fram i tid. Sitter på bussen på vei hjem fra kurs, griner litt, hater hunden min litt og hater meg selv enda mer.

Ja, får vel dra, selv om jeg får litt dårlig samvittighet. Eksamensnerver hadde kanskje vært nyttig å ha i blant, da hadde jeg nok prioritert litt annerledes av og til. Nå ser det ut til å lysne litt også, så da går det vel an å håpe på at det ikke blir høljregn hele kvelden!

Min tok tre! Neida, jeg vet at det ikke er spesielt tidkrevende å lage ordentlige, gode, relativt sunne middager fra bunnen av, for det er jo det jeg gjør stort sett hver dag ellers. Men en gang i blant er det deilig å gå for lettvindt-løsning altså!

Fjordland risengrynsgrøt med morrpølse ved siden av. Det er eksamenstid, jeg er unnskyldt, trenger ikke lage ekstremt inspirerte og tidkrevende middager da.