Čeahppi

Det er på grunn av passeringssituasjoner jeg anbefaler å trene valp på dette alene. Det er vanskelig nok med én hund som står på ledningen til høreapparatet sitt.

Jeg tabbet meg ut med å lufte med dem sammen fra første stund da jeg fikk valp sammen med den "endelig" veloppdragne voksne. Ble mye styr og vanskeligheter etterhvert, og masse nye og til da ukjente adferdsproblemer oppstod hos begge. Konklusjonen min er at neste valp skal være ferdig båndtrent på egenhånd før jeg våger å begynne å trene på (en øde parkeringsplass, på) å gå med de to hundene på tur samtidig.

Ikke bruk penger på membran-dress. Hunder svetter ikke gjennom huden, så de trenger ikke regndress som puster. De billigste variantene uten stramming fungerer fint på en valp i vekst, om du har en god sele rundt. Går også an å klippe til regndekken i valpestørrelse av bunnen på en plastpose. Klippe av det ene hjørnet som hodeåpning. Holde på plass med sele. Hjemmestrikket genser under regndress er mye billigere enn bobledresser, så lenge valpen er i vekst. Gode potesko til vinteren. Jeg er mest fornøyd med MuttLukks (tror jeg de heter). Synes også Paws gummisokker er fine mot møkkete poter, om du finner en størrelse som passer, men de egner seg faktisk ikke i regnvær, da det blir mye vann inni.

Jeg er også rottefan, men gav opp rottehold etter at min siste vidunderlig gode.hannrotte døde prematurt, trolig indirekte av depresjon, i 2008. Hadde da dårlig samvittighet i et års tid først, fordi jeg slet med å kombinere det å være 100% alenemor med spedbarn, med et godt rottehold. Å bygge et nesten 1,5 kubikkmeter stort bur med mange etasjer, fullt av naturmaterialer, trapper, stiger, huler, tuneller, og godbiter hjalp ikke. Rotta ble rett og slett klinisk deprimert av for lite kontakt etter at menneskebarnet kom til verden. Utrolig sosiale og intelligente dyr. Har dessverre ikke overskudd til å holde rotte® igjen I overskuelig framtid, men gleder meg stort til å følge sånne tråder som denne

Hvordan ser bekymringalisten din ut foran det punktet da? Er som regel mye en har glemt å tenke på, så det er kjekt å få høre andres bekymringer i forkant av valpehenting. Jeg har, etter barnefødsel og en hund som hatet menn, blitt en sånn som bekymrer meg for det aller meste. Kan starte med bilturen hjem: skal jeg ta med cavalieren, eller holder det å ta med en venninne. Skal valpen sitte i fanget hennes, eller i bur; helt alene, eller i bur ved siden av cavalieren. Dette er altså før vi har kommet hjem den første dagen.

Forslag til bøker: 100% positiv hverdagslydighet Klikkertrening for din hund På talefot med hunden Om du mener alvor med lydighetstrening, og kanskje skal ha flere hunder i løpet av livet: Lydighetstrening i teori og praksis Jeg tør ikke uttale meg så mye om sosialisering, for jeg (og omgivelsene) feilet grovt med en "vanskelig" blanding jeg hadde, og jeg fikk det meste gratis med genetikken i golden og cavalier, men de første ukene er ihvertfall veldig viktige. Sørg for at valpen får så mange gode opplevelser som det er råd å gi den uten å overstimulere, og venn den også til at den ikke skal hilse på alt og alle. Kjøp en bok om valpens mentale utvikling.

OT, men jeg måtte bare. Fant en Whippet lydighetsvideo fra Crufts '99: https://m.youtube.com/watch?v=qD9TQTF1jYQ Whippetene er så søte og snille at en kanskje ikke har det helt store behovet for å ha dem under stålkontroll heller, men det er ihvertfall mulig med litt innsats.

Enig. Det kommer veldig an på hunden. En som i utgangspunktet er reservert kan bli utrygg av å vite at alle fremmede plutselig kan "overfalle" med klapp på hodet og knoting borti ørene. Ser for meg hvordan jeg selv hadde reagert om fremmede skulle gjort sånn på meg.

Ja, det var den holdningen jeg hadde med de to forrige valpene. Cavalieren er fortsatt opportunist - "Har det hendt én gang, så kan det vel skje igjen," derfor er det viktig å alltid være forberedt på en skikkelig gatekos når en ser folk. By seg godt frem, liksom. Kommer det noen som ser ut som gatekosere, så er ikke matmor så interessant lenger, for kosen og godbitene fra henne hagler jo uansett. Det er ulempen med en veldig sosial rase, og det aner meg at den finske lapphunden ikke viker for cavalieren der. Letteste er å aldri hilse på gaten i utgangspunktet. Kun hilse på familie og venner, på sidelinjen på trening og når vi møter folk som gir noen tydelige ques før hils. Joda, jeg kan sikkert "ta det på lydigheten" senere, om vi gatehilser de første par mnd, men det var det der med "Lydighet i teori - og i praksis". Jeg ser for meg mer arbeid med å trene det vekk, enn å ikke etablere det.

@ Så gøy! Whippet er vel en bankers førstegangshund etter hva jeg har lært. Utrolig søte også. Og om du er glad i å strikke, så får du jo den flotte modellen til å vise fram strikketøyet på

Jo, jo Et par ganske ekstreme eksempler på hvorfor det kan være viktig å få plukket vekk biting i båndet. Faren for at valpen blir påkjørt dersom båndet ryker av tyggingen er nok mer overhengende.

Så kommer en annen problemstilling: løshunder i parken. Hvordan reagere for å både unngå å skremme valpen, og samtidig unngå at den utsettes for aggressiv utagering fra større hunder. Jeg har ikke noe behov for at territoriale dustehunder skal få "sette valpen på plass", slik mange hevder er en viktig del av en normal sosialiseringsprosess, men jeg vil heller ikke gjøre valpen redd for større hunder ved å løfte den opp eller jage løshunden vekk. Må jeg velge mellom pest eller kolera i slike tilfeller?

Da blir det bæring til parken så lenge vi trenger det. Der får vi trent med forstyrrelsene på fortauet, uten å få dem helt innpå oss.

@Malamuten og @Melgu, gode forslag, men det krever en god del båndtrening og noe lydighet før vi får til å gjøre dette smidig. I hvor mange uker er det ok å bære valpen bortover fortauene og ut i parken mens vi trener kontakt, gå pent i båndet, og "skifte side"? Edit: @Eloise: Joda, jeg vil bare unngå at valpen forventer at det plutselig kan bli hilsing når det kommer noen. Det er gøy å hilse helt til valpen blir større, og folk mister interessen. Da er det ikke like gøy å ha en hilseglad hund lenger. @: Joda, men vi kommer rett ut på fortauet her vi bor. Skal vi hjem og trene, så må vi inn igjen. Vi har en gressflekk i bakgården hvor vi i teorien kunne trent med forstyrrelser, men der er det fri flyt av hundeglade naboer, og jeg vil ikke ødelegge naboskapet med å nekte hilsing på en nusselig liten valp.

Til første tre svar: (Det kom et par til mens jeg skrev, ser jeg) Det fungerer på folk som gir forvarsler, men ikke på overfallshilsere. Om valpen tar kontakt, så overfallshilser de selv om jeg ser en annen vei. Søte valper betraktes av mange som allemannseie, så klarsignal fra eier er liksom ikke så viktig. Jeg er altfor spak til å klare å si fra når overfallshilsing først er i gang. Jeg er da ikke sur heller, liksom ..og så er jeg skeptisk til å avbryte situasjonen om den har oppstått. Vil ikke gi valpen grunn til å bli mistenksom ved å dra den vekk. Ei heller belønne den for å ha hilst gjennom å lokke den vekk med leke eller godbit. Skilt fungerer sikkert, men det hadde vært kjekt å slippe å gå med en stor "jeg er en kjip dust"-plakat. Gul sløyfe hadde vært lettest, om alle visste hva det betød. Jeg vil at alle skal ignorere valpen når vi passerer på gata. *Utopia*

Åpen tråd om sosialisering og grunntrening av valp. Starter selv med det som bekymrer meg mest, og håper det strømmer på med ulike problemstillinger og forslag til løsninger etterhvert. Mine tidligere valper har blitt "overfallshilset på" av mange fremmede mennesker, som ikke har vist tegn til å ville delta i valpeoppdragelsen før akkurat i det man tror de skal passere. Da bøyer de seg plutselig ned og belønner valpen for å stramme båndet og hoppe på dem, før man rekker å si noe. Denne gangen _skal_ dette unngås, da jeg ikke vil ha en "hilser", men hvordan gjør man dette uten å dra det for langt i motsatt retning? Vil ikke det å trekke valpen unna og holde den fast ved fortauskanten når det kommer fremmede gjøre den veldig skeptisk? Hvordan hindrer man overfallshilsing i praksis, når fortauene er så smale at det er umulig å passere på mer enn en armlengdes avstand? Vi kan ikke på noen måte unngå å måtte gå et lite stykke på fortau på tisseturene heller. Finnes det gode alternativer til en sandwichplakat med teksten "Valp under opplæring, ingen hilsing!"

Utartet fra en uttalelse om at det er kjekt å ha et bånd som holder om hunden rykker til, fordi det ikke er halvveis tygget over. Se forrige side i diskusjonen.

Da den var ute på tunet _uten meg_, stod det. OT: Den ble forøvrig avlivet, bl.a.fordi androgene signalmolekyler i nevroreseptorene hans trigget voldsom aggresjon i ham. Han skilte ikke på menneskemenn og hannhunder der. @Tuvane, det var en nyhetssak om en gjeng halvgamle tervueren-valper som kom seg ut av luftegård og angrep to skolebarn for noen år tilbake. Barna ble bitt til blods, og klærne revet til filler. Skal se om jeg finner igjen saken.

Jeg og det, men det er ikke alle raser som kan trenes til å holde seg under førerens kommando, fikk jeg krass beskjed om i en annen tråd.

Min forrige satte lett tennene i leggene på polakkene på kjærestens gård om han var ute på tunet uten meg. Han var riktignok voksen, og kom umiddelbart på min innkalling, så det var vel mer interessant å være i trygghet bak meg enn å måtte hanskes med noe så livsfarlig som fremmede menn i arbeidstøy på egenhånd. Men med denne erfaringen så kan jeg lett se for meg at enkelte pubertale og territoriale blandinger (ikke alle rasers egenskaper som passer like godt sammen) kan komme til å vise seg som i overkant ivrige voktere ja, i et ubevoktet øyeblikk. Spesielt i byen _kan_ dette være problematisk med enkelte typer hunder, da "deres" territorium støtt og stadig invaderes av en hel masse andre mennesker og hunder, som på toppen av det hele er frekke nok til å gå rett imot for å passere på 30 cm avstand. En lenke som holder, fordi den ikke er gnagd halvveis av, er kjekt å ha.

Jeg skulle også til å foreslå rottweiler, av samme grunn. Schäfer også, skal man dømme fra hva FOD pleier å ha til omplassering. Generelt synes jeg alle store raser med et visst skadepotensial bør være for spesielt interesserte.

Jeg synes det lukter annerledes av lappen. Den lukter ikke hund, liksom. Den lukter lapp.

Om valpen ikke går fvf og har en sikker innkalling? Du bor langt unna andre mennesker, hunder og trafikk, skjønner jeg. Hva gjør du når det kommer noen og den nesten ferdig utvokste valpen stormer avgårde for å sette tennene i leggene på dem?

Med erfaring fra andres hundehold, bakgrunnskunnskap om rasen, et godt treningsmiljø, og motivasjon(!) så kan vel de fleste raser passe som førstegangshund? Sånn i teorien ihvertfall. Samtidig er det sånn at de mest erfarne hundefolka jeg kjenner til har i stor grad valgt veldig lettrente og omgjengelige retriever- og gjeterraser. _De fleste_ jeg kjenner (hvorav ingen på sonen, så vidt jeg vet) som har terriere, selskapshunder, huskyer, molossere og mynder er generelt lite interesserte i hund, og bruker dem ikke til annet enn sofakos og turkamerat.

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret. Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.