Čeahppi

Nå har jeg ikke ridd så mange steder i ulike miljøer, men jeg red på bakken tre-fire dager i uka, hoppet en dag, og red lange turer resten. Trente mest på å bøye rundt volter, trave og galloppere over bommer, galloppskifter og sjenkelvikninger (jeg prøvde ihvertfall), men det var sjelden instruktører på stallen. Sprangtrener kom to dager i uka; en time sprang, og en time bakkearbeid. De fleste små staller eller klubber har vel noe sånt som et minimum? Skjønt det finnes sikkert staller med ridebane hvor de ikke har tilgang på godkjente instruktører også. Jeg pleide forøvrig å la gallopphesten få løpe fra seg på en egnet grusbane. Han elsket det. Det var en helt utrolig fart på ham. Må bare oppleves! Han klarte helt fint å skille på vanlig, rolig turstigallopp (kan ikke kalle det samlet gallopp) og løpsgallopp, men om han først fikk beskjed om å sette avgårde, da ville han ikke stanse i utide. Om han først fikk lange ut, så måtte han bare få løpe et stykke også. I den farten ville han nemlig ikke stanse på mitt tegn, men var heldigvis godt nok skrudd sammen at han selv så hvor det var fornuftig å slakke av.. Satte meg aldri i farlige situasjoner, i motsetning til ponnien jeg hadde før ham, som flere ganger holdt på å ta livet av meg. Gallopphesten kunne fint ris på tur alene. Han stolte på meg som satt på. Naive kosebamsen EDIT: var også hestepasser til tidligere kretsmester i MB dressur i et års tid, og red henne på tur fire dager i uka. Hun var _nesten_ som en maskin. Gjorde alt hun fikk beskjed om, og veldig lite annet. Utrolig krevende å både sitte på og lettri i trav, pga det flotte steget. Gyngehest i gallopp. Kunne vært verdens mest behagelige turhest om det ikke var for at hun var livredd enkelte ting hun ikke hadde blitt miljøtrent på.

Jeg synes de er vanskelig å sitte på, for de er så brede. Synes det er lettere å bruke sjenkel på mye smalere hester. Men fjordinger er fine til voltige, kosekjøring, og rolig turridning.

Jeg hadde en ex gallopphest fra østlandet som var livredd for å gå nedoverbakker i starten. Jeg var IKKE en kunnskapsrik rytter, og slet med å få ham innpå hinderet. Han hoppet 40-60 som det var hekkeløp: laaange byks. Treneren ville ikke sette opp før jeg hadde klart å få ham innpå 40 cm. Meteren hoppet han på mer normalt vis, men det fikk vi ikke trene på. Fullblodsester hadde rykte på seg for å være veldig nervøse og altfor heite der jeg red. Dette stemte overhodet ikke for min. Han var rolig, trafikksikker, og jevnt over snill som et lam. ...men dårlig innfridd, og med en relativt kunnskapsløs fjortis på ryggen. Gik bra på pur flaks.

Nja.. Mer som sprangridningens pubertale maller?

Med litt erfaring og hodet kaldt kan man få en veldig god hobby spranghest av en eks varmblodstraver, fordi de (vanligvis) er så veltrente og fyrige. ..men da kan en ikke være spesielt engstelig av seg. Hu hei, som det går! Om jeg skulle overtatt en traver så måtte jeg trent monté med den et par ganger i uka for å i det hele tatt tørre å ri den de resterende dagene.

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset. Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund. Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Ei jeg kjenner som har B-godkjent NRH-hund og opprykk til LP elite var nær ved å gi opp hele hunden (flat) da han var i puberteten. Han var så og si uimottakelig for ny læring fra starten av pubertet 2 og til han var bikket 2,5, nesten 3 år gammel. Etter det ble han fin igjen. De har nok A-godkjenning og LPCH om ikke lenge. ..så det er håp

Meneh.. Kaukasisk Ovtcharka. Jeg trekker tilbake utsagnet mitt om at en førstegangseier under visse forutsetninger kan ha en hvilken som helst rase.

Er dette bra, dårlig eller ok for hunder? Cavalieren elsker yoghurt og kefir, og jeg lurer på hvor mye hun har godt av.

Hvorfor foretrekker folk jenter? De to beste rottene mine var gutter. Den ene hurotta jeg hadde var en demon. Er min erfaring uvanlig? Ble forøvrig litt rottesyk av å se de bildene der. Må klype meg selv i armen og minne meg om at jeg ikke har kapasitet til å gi et par rotter hva de trenger akkurat nå.

En slipper forhåpentligvis å gå med dem hver for seg til evig tid, om en setter båndtreningen som førsteprioritet på valpen, og har kontroll på den andre fra før. Jeg hadde etter lang tids trening endelig fått kontroll på den første noen mnd før jeg fikk valpen. Tabben var å utsette førstemann for den tålmodighetsprøven det var å båndtrene valpen. Førstemann var ikke interessert i å stoppe for hver halvmeter og vente pent på at valpen skulle slakke båndet, ta kontakt og komme inn, så han flippet fullstendig ut etter bare et par lufteturer, og jeg måtte båndtrene ham på nytt, mens valpen da måtte få vimse og lage sine egne uvaner fordi alt fokus var på den største hunden. Så stod jeg der da, med to hunder som ikke kunne gå pent i bånd. Rett innlæring er mye lettere enn å rette opp feil innlæring.

Sikkert bare jeg som er sær og ønsker å begrense unødig ressursforbruk. Jeg dømmer andre litt ut fra de standardene jeg dømmer meg selv etter, og da skjønner jeg ikke hva folk skal med digre voktere som selskapshunder. Securitas kan passe på huset de også, uten 45 kg kjøtt hver mnd. De passer også på når man er bortreist med hunden. Synes forøvrig ikke det er noe tap om vi mister enkelte hunderaser. Ingen nevnt, ingen dødens fornærmet og fly forbannet. Nå er jo det å ha en hund mindre ressurskrevende enn å ha et vest-europeisk barn, men jeg liker å tenke at jeg sløser mindre med afrikansk matjord om jeg unngår de aller største hundene, så lenge jeg ikke trenger en spesiell rases egenskaper. De fleste store brukshundene er i kraft av bl.a. sin størrelse bedre egnet som lavine- og ettersøkshunder en cavalier og papillon. ..men jeg ser ikke poenget med at leieboeren min skal ha en GD som selskapshund på hybelen når hun kan velge en mindre hund med samme gemytt.

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?! @Belgerdama også. Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

Jo, ekstremavl er et kjempeproblem, men panikkangst og fryktaggresjon kan lett oppstå i en i utgangspunktet stødig papillon som har blitt angrepet som om den var et byttedyr, av flere store hunder i valpetiden.

Jeg liker mange typer store hunder jeg. Av utseende kunne jeg gjerne valgt en kaukasisk ovtcharka. De er helt nydelige! Tibetanske mastiffer er også fine. Nuffen ser mest teit ut. Men ingen av disse er vel selskapshunder? Med unntak av GD og leo har alle de store rasene jeg vet om sine klart definerte bruksområder. Det er bare det at folk ikke bruker dem lenger, og da eksteriøravles de ned til selskapshunder. Unødvendig store selskapshunder. (EDIT: med "plagsomme" bruksegenskaper som skaper problemer når de holdes som selskapshunder. EDIT 2: dette gjelder forøvrig små hunder også, som JRT og dachs, og cavalier, som i stor grad ble avlet på varsling tidligere. En habil vakthund, faktisk!) Ellers er det vel golden (en mellomting mellom utstillings- og jaktvarianten) rasen som ligger mitt hjerte nærmest, men den ble valgt bort i forrige runde, pga et lite barn, liten leilighet, og liten elbil. Selv om vi har større plass og større barn nå, velger jeg bort golden pga et barns allergi, og den nydelige kaukasiske ovtcharkaen pga passeringsissues og forutgifter. Og min erfaring er at veldig mange småhunder er hysterisk livredde store hunder, ja. Vi får ikke de samme reaksjonene fra de små når vi kommer med den (til rasen å være) bittelille cavalieren.

Jeg hadde verdens landbruksressurser i bakhodet da jeg skrev at folk ikke trenger en 20+ kg selskapshund som skal spise kjøtt. Jeg valgte min egen selskapshundrase ene og alene fordi de har gjennomgående godt gemytt, og er av veldig praktisk størrelse. Grunnen til at mange småhunder er så utrivelige tror jeg er at de er livredde for alle de større hundene de møter. Går du deg på en chi eller en dvergpinscher med en hund på tilsvarende str, så hilser de gjerne pent, men kommer du med en større hund så snapper de totalt, vrenger leppene og kjefter det de er gode for. Det er ihvertfall min erfaring. Jeg er helt enig i at eksteriøravlen på småhunder har gått over alle støvleskaft. Det er så ille at hundene ikke engang er fine lenger. De ser bare ødelagte ut. ...i likhet med mange av de store.

Essential foret fra Petgarden.no ser interessant ut!

V&H og Orijen. Beste tørrforet. Mener å huske at Handlers hadde noe økologisk for med høy kjøttprosent også. Oliver's? Edit: Belcando het foret. Jeg, eller rettere sagt hunden, var ikke helt fornøyd med det.

@ hvordan får du til tre flexiliner? Det er imponerende!

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde. At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det? Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

De blir vel late fordi utstillingaoppdretterne (mange er rene valpefabrikker i mine øyne) har så mange hunder for å få butikken til å gå rundt at de ikke takler å aktivisere dem. Det er neppe på ønske fra valpekjøpere at hundene blir mer og mer sedate. Ta f.eks. golden retriever som per i dag beskrives som rolige og kjedelige hunder. De var _ikke_ det før.

Mine har aldri hatt kondens inni regndressene, selv etter timer i dem. Vil påstå de har vært ganske aktive og altså. Men jeg har ikke brukt ren regndress i lave temperaturer. Da går det i foret dress eller bobledekken.

Rottene lukter godt når en er glad i dem, mener jeg, som også liker lukten fra hundeørevoks og potesvette

Tøys, tror jeg. Dette var sikkert vanlig før klikkertreningens inntog, men jeg kan ikke forestille meg at noen gjør sånn i dag? De jeg vet om som har LP champions har et svært forbilledlig hundehold. Exit: LITT sulting må nok til, men da snakker vi vel om dagens måltid, og jeg vil ikke karakterisere det som dyremishandling.

Jeg har _aldri_ opplevd kondens inni dressen til hunden. Ingen fordampning fra huden = ingen kondens, samme hvor varmt det blir. Om det er så varmt i været at hunden peser pga dressen, så trenger man den vel ikke i utgangspunktet. Våre regnjakker blir våte inni fordi vi har fordampning gjennom huden, selv når vi ikke kjenner at vi svetter. Hundene kan bli våte inni gummipotesokker på samme måte som oss inni gummijakker, fordi de svetter fra potene.