puddellover

Hva med en papillon/phalene?

Hvis det ikke går, så lurer jeg faktisk på om jeg hadde bedt naboen på en pen måte om å kjøpe ny fryser når du ettertrykkelig har sagt at ledningen ikke kan dras ut. Dessuten synes jeg det er merkelig å dra ut ledningen på en fryser som er i bruk, du kunne jo hatt matvarer for tusenvis av kroner oppi der...

Skjønne jentene dine!

Så stooor Nuka har blitt, og for en forandring av farge!

Altså... Bare nevner det. Løpetid!

Går alt etter planen snakker vi valp rundt 20. november. Iiiik! Kanskje det skal gå min vei denne gangen Jeg vil jo være en del av valpegjengen 2013 jo!

Paring om en 12 dagers tid. Krysser fingrene for at det går som det skal og at det blir født en liten superstjernetispe til meg.

ElZorro: GUSTAVIANSK BLÅ! Pippin&Symra malte gangen sin i den fargen om jeg ikke husker feil, og det ble rålekkert

Jeg elsker å se bilder av marsgrisene og kaninene Du planlegger ikke skikkelig marsvinflokk også da?

Jeg synes begge er gode, men til myk pels ser det sånn halvskabbete ut uansett hvilken maskin man kjøper hvis man bruker 4 eller 5er skjæret. Til puddel derimot synes jeg de to skjærene er supre på kroppen. Ville kjøpt et skjær som setter igjen pittelitt mindre pels enn 4er skjæret til en bichon havanaise.

For finest resultat så tror jeg at jeg ville klippet kroppen, men jeg forstår jo at det er ønskelig med en kort pels som er lett å holde nå som det er sommer og søle

Hellige banan! At hun ikke slår sprekker!

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn

Ikke sant, sånt er fint å høre

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Nei, der sier du noe! Jeg er nødt til å gjøre noen grundigere undersøkelser av gemytt og mentaliteten på de linjene etterhvert, dersom jeg faktisk velger å gå for en valp derfra. Jeg har vært så i tvil om hva jeg skulle gjøre at jeg ikke har kommet lengre enn å vurdere kullet

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har.

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Når jeg titter på hunder som kan bli min neste valps foreldre/besteforeldre, så merker jeg at valget snevres veldig inn av at jeg velger bort oppdrettere som ikke sosialiserer valpene sine like godt som jeg skulle ønske de gjorde (bor grisgrendt, merkelige regler for besøk osv).

Skal man tørre å kjøpe en valp etter en tispe som har et nydelig gemytt (+ god helse og godt eksteriør) og satse på at man kan gjøre den sosialiseringsjobben oppdretter ikke har fått gjort, fordi arv har så mye å si at valpen vil bli fin uansett hvor den blir født? Hannhunden er noe mer reservert, men ikke redd.

Grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer en sånn kombinasjon er fordi denne valpen får en farge og helt nytt blod som jeg trenger for å kunne avle på den etter planen (hvis alt hadde gått som det skal).

Eller burde man legge bort alle tanker om den kombinasjonen fordi det finnes kull der det er garantert at man vil få en happy-go-lucky hund, men ikke få brukt den sånn som jeg ønsker fordi den har feil farge?

Jeg vet at det har blitt diskutert før (om gemytt er mest arv eller miljø), men jeg føler at det jeg lurer på kvalifiserer til en ny tråd

Da vi kjøpte Zelda ble det lagt ut bilder ca. hver 2. uke, og hun bodde på den andre siden av landet så vi fikk ikke besøkt henne, og det var litt lite oppdateringer synes jeg når vi ventet så fælt

Ut i fra egen erfaring visste jeg jo at det aldri kan bli nok bilder når man venter på valpen sin, så da Zelda fikk et kull i fjor sommer opprettet jeg en blogg som valpekjøperne kunne følge med på, og der prøvde jeg å oppdatere hver kveld, men det skled ut til å bli hver 2-3. kveld etterhvert som valpene ble større.

Skjønner godt at du venter fælt, virker som at jo flere kull og hunder de har/har hatt, jo færre oppdateringer

Her er kjøkkenet mitt før oppussing:

*klipp*

WOW! Bare.. WOW!

Jeg har ikke forslag til farger, men tenkte å anbefale deg å investere i noen kule knotter - det er flust av dem til en billig penge på eBay, og det kan gjøre veldig mye for både ditt humør og kommodens look om du har noe litt annerledes. Da bryter du lett opp fargen du maler i også.

For øvrig har jeg malt hunderom og kontor i en farge som kanskje kan kalles mintgrønn, og på kontoret har jeg mørkebrunt interiør (pult, hyller, magnettavle, etc), og jeg synes i hvert fall det er fint sammen. Hvite lister og gardiner, dog. Jeg har også litt sinklignende i interiøret.

Det har jeg faktisk gjort, sommerfugl i metall.

Jeg er litt redd for at jeg skal bli lei fargen, men det er jo en farge som er stilig og i verste fall kan man bare male over, ikke sant?

Elendige bilder, I know - men det er i hvertfall noen da.

Hadde egentlig tenkt til å sette i gang i dag, men jeg sov litt lenger enn planlagt og jeg får besøk i kveld, så da får jeg starte i morgen!

Jeg har en rase som er en mester til å manipulere ("det er så synd på meeeeg ") og derfor har jeg gjort det samme som Siri og Shlush. Pudler lar seg heller ikke bestikke, så hva skal man gjøre? Fisling funker ikke. Det har resultert i at noen av valpekjøperne våre ikke klarer å barbere ytterst på snuten til sin valp fordi den fant ut at motstand funker.

Våre pudler synes ikke det er gøy å dusje, men halen er ikke like trist som øynene for å si det sånn.

Det er jo ikke snakk om å være voldelig mot hunden, men derimot å bestemt vise at det ikke er vits å lure seg unna.

Jeg er lettere overrasket over meg selv og at jeg tydeligvis har interesse for hvordan det ser ut rundt meg.

I forbindelse med at jeg skal flytte på hybel har jeg tatt helt av (har jo bodd på hybel tidligere, så det må være noe som kommer med alderen). For litt siden fikk jeg tak i en kjempefin (gratis) kommode, som jeg har planer om å male i mintgrønn da det er mintgrønn og jordfarger jeg har lyst til å la gå igjen (av farger) i hybelen.

Det blir litt kjedelig å male kommoden i en enkelt farge, så jeg skulle så gjerne hatt noen innspill til hva som passer til mintgrønn og jordfarger, så hvis noen føler kallet for å komme med noen tips...

Til nå har jeg pusset kommoden med sandpapir, og venter vel egentlig bare på å finne ut hvilken farge jeg faktisk vil male kommoden i før jeg vasker med salmiakk og grunner den.

Jeg som hater å male, gleder meg helt vilt til å få satt i gang på ordentlig

Det hadde i så fall vært 28. Men ser dårlig ut dessverre. Kan sjekke det ut nærmere For jeg er helt enig - det hadde vært kjempekoselig!

Blir det utstilling? Ser papillon skal delta 28 juli

Jeg har tittet på bildene og bare åhhhhhwwet meg gjennom alle sidene. Skjønner godt at ventetiden føles lang!

Ene rotta jeg hadde elska pandalakris, hihi Hun ble helt gal da hun hørte at jeg tok i boksen Jeg hadde forøvrig ikke for vane å fôre rotta mi med sånt, men han jeg fikk henne av hadde gitt henne det innimellom

Haha, så kult! Det smaker jo godt, så det er ikke så rart

Rotter har ganske sterke mager (eh, kropper eller noe) for de spiser jo alt de kommer over i naturen, så jeg har ikke hatt kvaler med å gi rotta snop innimellom

Stemmer. Men det er en 5-6 år siden nå. Tiden flyr :-O!

Ja, det husker jeg! Herregud, ja plutselig er man voksne!

Jeg har skikkelig lyst på... Spesielt etter å ha lest beskrivelsen av whippetgutten som leter etter et nytt hjem (han høres jo helt perfekt ut). Ja, dette må bare bli bra!

Skriver under på whippet En super rase (nesten like bra som puddel ) som er glad i fart ute, og elsker å ligge under dyna/på sofan inne.

Å så søt! Savner den tide jeg hadde rotter og pusla med oppdrett. Synd en sånn dum filleting som tid og allergi skal tulle det til. Jeg hadde også en sosialt tilbakestående rotte en gang, det fantes bare to ting i verden som var bra, ostepopp og meg

Ja, det var du som drev oppdrett under "Alvrina", var det ikke? Ostepop ja, det kan være en hit når jeg tenker meg om. Jeg prøver å skrive opp en (lang) liste med forsterkere til klikkertreningen. For før vi kan starte, så må jeg kartlegge hva han foretrekker.

Noe annet enn rottene jeg hadde, hadde schnauzer samtidig - og ene rotta mi ble dritlei av den bikkja som satt og siklet og stirra inn i buret mens de sov. Så han vraltet bort i halvsøvne og tygde til henne i snuta.

Haha, rotta tok ansvar! Det er jo faktisk det jeg er vant til - at rottene ikke finner seg i alt - men han her er ganske tålmodig må jeg si. Men Kaos får ikke lov til å henge over han hele tiden som han faktisk vil da, Pac-Man har nok ikke evig-lang lunte

Nå har Pac-Man vært her i noen dager, og vi har blitt bedre kjent. Det som har overrasket meg er at han ikke er så opptatt av meg, men synes likevel jeg er veldig ålreit. Jeg tror at han er litt "kort" og derfor trives veldig godt i sitt eget selskap. Han henger ikke i buret når jeg kommer bort, men lager koselyder når jeg er i nærheten eller holder på i buret. Han liker seg faktisk like godt i buret som han liker seg utenfor det (et sikkert tegn på at han trives er at han ikke barberer seg for pels).

Ellers viser han ikke lenger noen tegn til å være redd og usikker, heller tvert i mot, nå er verden (les: rommet mitt) hans.

Kaos er veldig opptatt av han, og det gjør ikke Pac-Man noe, han vasker seg mens Kaos stikker snuten borti og biter ikke Kaos når han står klin inntil buret.

Som SandyEyeCandy skriver så er det en meget risikabel operasjon og man må ikke glemme tiden etter operasjonen. Noen hunder takler dårlig tiden etter operasjonen fordi de ikke skjønner hvorfor de har vondt.

Storpuddelen vår fikk fjernet rubbet i forbindelse med livmorbetennelse, og det blir hennes siste operasjon (operert en gang før fordi hun slukte trespyd) fordi tiden etterpå (etter begge operasjonene for den saks skyld) var ****** for hennes del og vår del. Det var selvfølgelig verdt det å redde livet hennes, men jeg mener nå at en unødvendig operasjon er en påkjenning og bare det.

Tanken er jo god, man kan jo unngå blant annet jurkreft og livmorbetennelse, men det er en dyr og unødvendig operasjon. Det er bedre å operere den dagen man faktisk MÅ operere dersom den dagen noen gang kommer.