puddellover

Fått syyykt dilla på å strikke, veldig deilig å ha noe å gjøre som ikke krever fokus, annet enn telling. Det er bare småhåpløst at alle ønsker seg noe av meg når de ser meg strikke.

Ull med et vindtett dekken og potesokker. Potesokker utgjør i hvertfall stor forskjell særlig når det er frost, da det rett og slett isolerer. Det er litt verre når det er sørpete, da dropper jeg det (men da er det i hvertfall ikke så kaldt at bikkja tripper på tre bein). Ull tar jeg på når jeg må bruke lue, vanter eller skjerf, og dekken pleier jeg stort sett å bruke uansett på høst, vår og vinter med mindre jeg kan ha åpen jakke.

36 minutter siden, Mud skrev:

Ser på villmarksbarna.  Nå vil A lage rypesnare.  Jeg synes ikke det virker humant og er skeptisk  

 

Edit: før noen reagerer,  jeg ( og han) vet han må ha jegerprøve etc  Det er tanken på snarer jeg ikke er like begeistret for som han. 

Han er en skogens sønn! Du kan jo fortelle han at han må utsette det et par år fordi rypene er så få for tiden at de må spares til han blir voksen

27 minutter siden, Raksha skrev:

 Brødre! 

 

Jo mer jeg leser til eksamen, jo mindre forberedt føler jeg meg... Lenge siden jeg hadde eksamen sist, er det normalt? *bite negler* 

Det er helt normalt, og litt sunt vil jeg påstå! Det er da man forstår hvor mye man egentlig burde kunne, og samtidig får en god foreståelse av det man skal kunne til eksamen!

2 minutter siden, Raksha skrev:

Ååh nå ble jeg brått ekstra glad i min kjære, for han kremter eller hoster eller bråker bevisst når han kommer inn i rom.  Han vet hvor ekkelt jeg syns det er. 

Etter å hatt besøk av broren min i helga, så kjenner jeg at det er noe som er blitt en "greie" for meg også! Broren min kommer inn i rommet og "introduserer" seg selv med eksplosjonsrap (med andre ord svært høyt og ikke minst ekkelt) og jeg skvetter like fælt hver gang

1 time siden, HeleneFS skrev:

Filosofering på morgenkvisten

  Vis skjult innhold

Jeg tror jeg er litt påvirket av hundeavl.

Det sies at det er de i samfunnet med lavest utdanning som får flest barn. Jeg mener ikke at lav utdanning er synonymt med lav iq, men noen av tilfellene skyldes jo det og la oss gå ut ifra de tilfellene. Vi produserer altså mest nye barn med anlegg for lav intelligens, vil ikke det egentlig sende menneskers utvikling i feil retning? Eller har vi alle blitt så smarte nå generelt at det ikke har noe å si?

En annen ting, hvorfor ser ikke vi på arvelige sykdommer hos mennesker når vi bestemmer oss for å lage genkopier (barn)? Se feks på min samboer og slekten hans som har allergier gjennom generasjoner, ville det ikke vært best å stoppet den utviklingen med feks å sette avlsforbud? Haha! Min mor har videreført noe arvelig til meg som påvirker min hverdag og selvfølelse mye, var ikke det litt unødvendig egentlig? Jeg kjenner også et gift par som har en skjelden genmodifikasjon (maks uflaks at begge hadde det) som gjør at når de får barn så blir barnet avhengig av medisin flere ganger daglig og lever ikke lengre enn til det blir 30, men allikevel har de produsert 2 stk til tross for at de visste dette. Fordi det var 50% sjangs for at barnet fikk sykdommen, så de håpte kanskje at nr 2 skulle slippe, men det gjorde h*n ikke. Men var dette egentlig korrekt avgjørelse? Man setter ikke sammen to hunder som er bærere av samme sykdom....

Dette er ting som er usympatiske og merkelige å skrive, men jeg klarer ikke la vær å tenke på hvordan mennesket hadde utviklet seg dersom man hadde satt de samme restriksjonene man har for hundeavl. (Helsekrav, mentalhelsekrav, utseendekrav m.m.)

 

Tenkt mye på om jeg egentlig kan akseptere at mine (i teorien) barn også skal få et arvelig hørselstap og kom selv fram til at jeg ikke ville ønsket at mamma aborterte meg på grunn av det. Der stoppet mine refleksjoner rundt det.

Par som har kjente, alvorlige genfeil som krasjer skal vel i grunn få tilbud om prøverør der det plukkes ut en riktig kombinasjon før de setter inn befruktet egg?

Uansett tenker jeg etter å ha kommet til siste året på vernepleie og jobbet en del med mennesker med utviklingshemming at det er så utrolig mye som kan skje etter unnfangelse og fødsel at man aldri kan være trygg for noe. Mennesker og dyr er bygd opp av så mange forskjellige byggeklosser at det er sjeldent skjer at man ikke får et eller annet som regnes som en lyte. Enten det er biologisk og/eller senere miljøpåvirket. 

Ellers vil jeg også si at jeg synes det mangfoldet blant annet utviklingshemmede bidrar til, er av betydning selv om det virker som om staten til tider har glemt de. Det er en gruppe mennesker som med riktig oppfølging lever gode liv. De jeg jobber med har mang en gang vist meg hvor mye godt og herlig som bor i mennesker, de er seg selv uten hemninger! 

Helt sinnsykt hva som pågår i Paris, akkurat nå! Jeg tror det blir veldig ubehagelig å lese avisene i morgen, nesten sånn at det ikke frister å sove før de skriver at det er over. 

9 timer siden, Martine skrev:

@Frida og fuglehundene, det minnet meg på da jeg var i praksis (eller, på jobb der jeg var i praksis. Vi spiste, og hun ene demente damen blir ekstremt fort sint. Hun hadde også en tendens til å gjøre masse rare greier, så de andre ble irriterte. Denne gangen sang hun, dunket fingrene i bordet og rapa. På den andre siden av bordet satt en dame som var relativt klar og "ordentlig". Da hun andre rapa utbrøt hun som var "klar" at "sånt gjør man virkelig ikke ved bordet!", noe som resulterte i at hun demente ble sur, ropte og bråka fælt. Skulle visst hente pistolen sin (som hun ikke hadde) etc. Så rapa hun igjen. Hun "klare" ble enda surere, og de begynte å rope til hverandre. Plutselig gadd ikke hun "klare" å sitte der mer, så hun reiste seg opp for å gå. Idet hun reiste seg opp slapp hun en skikkelig promp, og fikk kjeft av hun demente. "Må man så må man, ikke bli så sur" sa hun tilbake.  

Som igjen minner meg på da jeg var i praksis på en avdeling for demente. Vi spiste også, da han ene fiser en skikkelig høy en. De andre rundt bordene blir irriterte, og en dame utbryter fra andre siden av rommet "var det DU som feis?" og syndebukken svarer "ne´ei" i skikkelig barnehagestil, dette utvikler seg litt for raskt til å bli en sånn "ne´ei, det var IKKE meg!" "Jo, det var det! Jeg hørte det jo!" "nei" "jo" "nei! "jo!" til vi skjønte at vi måtte avlede dem, så dette ikke skulle utvikle seg. Det var da jeg forsto at et sykehjem til tider er barnehage for eldre

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Du må skrive i annonsen at du ikke tar i mot bud, for folk er helt duste.

Jeg tror nesten jeg må gjøre det, synes det er så unødvendig

9 minutter siden, Line skrev:

Markedsprisen er det den blir solgt for, om det nå er 300, 600 eller 1500  

Jeg mener heller hva jeg forventer at jeg kan få med tanke på hva andre legger ut sofaene for og hvor populære de er :P

Nå er jeg lettere irritert. Har lagt ut møbler på finn fordi jeg er nødt til å flytte, og to stykker har de siste to dagene lagt inn skambud på henholdsvis 300 og 600 for en sofa som er i god stand og har en markedspris på 1500 når den er brukt, folk tror åpenbart at det er om å gjøre å bli kvitt møblene, men jeg har goood tid.

Våre står fint når de blir klipt og hopper opp på klippebordet. De synes selvfølgelig ikke at det er superfestlig, men det er åpenbart at det er mest behagelig å være velstelt (i lengden). Linda blir småfebrilsk og fæl til å slikke seg rundt munnen når snutepelsen blir for lang og Zelda virker å sette pris på en klipp. Har drevet en del tvangsholding tidligere, men nå er det heldigvis ikke nødvendig med noe annet enn en finger som dytter snuten litt opp eller vipper snuten i den vinkelen som er nødvendig for klippingen. Dessuten synes begge det er deilig å bli gredd igjennom! Utstillingsklippede hunder blir det eieren gjør det til selv, noen er dessverre etter min erfaring for nøye på at nakkepelsen ikke skal slites ut eller at hunden ikke skal gjøre noe som gjør pelsen slitt eller at man må vaske en ekstra gang, men det er jo en hund og den skal jo få frese fra seg i skogen. Slitt blir den, og det bør egentlig dommere og eier regne med   Lykkelige hunder er de fineste hundene!

Jeg liker å stelle hundene, men det har blitt mange rare klipper opp igjennom årene.

Funker fremdeles ikke for @Maria

@Maria får ikke skrevet, hun får faktisk ikke opp svarboksen i det hele tatt!

Dette blir den store bakedagen! Leser mens deigen hever. Dobbel bolledeig og dobbel pizza(snurre)deig.

Bikkja slapper skikkelig av på sofaen og det blir en lengre tur når Zelda kommer hjem. Da jeg kom hjem i går fant jeg ikke Zelda noe sted og måtte ringe mamma for å høre hvor hun har gjort av Zelda. Det viser seg at ei ung jente (familievenn), som har det litt vanskelig for tiden har fått låne Zelda etter behov, som terapi - og kosehund. Fine, heldige hunden!❤️

Jeg har forhørt meg med diverse oppdrettere, og kommet i kontakt med folk som har gode hunder de skal ha valper på. Satser på å holde kontakten og hilse på hundene med jevne mellomrom for å vise interesse og for å bli en "attraktiv" valpekjøper  Blir valp på meg i 2017 eller 2018 hvis alt faller på plass

Den røyter ikke, (de individene jeg har møtt) er svært intelligent(e), de er herlige, sosiale, lettlærte og underholdende. Fine å se på og gode å kose med. Helsen er jevnt over ganske god og det er ikke vanskelig å få tak i gode individer. De tåler korte lufteturer over en periode uten å gå meg på nervene og er samtidig perfekte å ha med på lange turer. Umulig å trekke frem alt! For meg er det hele pakka, hjerterasen min!

Jeg holder på å bearbeide kjæresten (selv om vi ennå ikke bor sammen). Han synes egentlig ikke noe særlig om puddel, og kunne helst tenkt seg en border collie. Jeg skal ikke ha en hund som røyter og i hvertfall ikke en BC som krever langt mer enn noen av oss kan gi nå og i fremtiden. Han er glad i hunder og har sagt nei til rotter, så jeg regner med at det blir puddel når det blir aktuelt. Etter en helg hjemme sier han på vei hjem fra en tur "...hvis jeg skulle hatt puddel, så ville jeg kanskje hatt en som er litt større enn Zelda" (det betyr at det er håp). Jeg tror ikke jeg har lyst på hund hvis jeg ikke får puddel

Ja, men så møter vi stort sett bare barn i nabolaget som man vet hvem er. Hittil har barna bare vært søte og greie med hundene og hundene synes det er stas å få utdelt godis av fremmede barn (og barna digger å få hundene til å trikse litt)  Vi bor i et veldig populært område med unge folk og barn, så det blir vanskelig å unngå. Dermed er man nødt til å gjøre det hyggelig for alle parter

Apropos sånn rotte/mus-greier som har bosatt seg i hus. Jeg har aldri egentlig lurt på hvor vondt det lukter når man ikke har skiftet på rotteburet på noen år, men jeg tror jeg begynner å ane hvor ****** det kan lukte. Musefeller er i hvertfall noen hakk lurere enn rottegift. Da dør de jo bare der de holder til liksom uten sjans til å plukke dem opp.

Akkurat når har jeg begynt å pakke ned og bort saker, flytting om en måned og jeg begynner å glede meg. Det er virkelig ikke fett å være klar over at du i grunn deler hjem med et uant antall rotter.

Selv om det er trist lesning og forferdelig trist for deg, så er det lett å lese mellom linjene: du har hatt en høyt elsket hund som hadde et god liv med deg.

Pleier man å måtte hjelpe til? Da jeg passet venninna mi sitt marsvin som ventet små (hun hadde hatt et relativt stor uhell og hadde ikke kapasitet til å følge opp alle kullene som kom) så sto jeg opp som om hver morgen var julaften. Og endelig, en morgen hadde mamma-marsvin fått to sååå søte marsvinkloner. Synes det er pittelitt kjedelig at de er ferdig pelset da

Jeg fant rottebæsj og oppspist søplepose under skapet i vasken i går. Nå er det såvidt jeg tør å tisse på do! Det står i kontrakten min at jeg får lov til å ha rotter, men jeg ville ikke ha den som ikke er domestisert! Ugh!!!

Har nettopp vært innom praksisplassen jeg skal være på etter jul. Det blir nok hardt, men så lærerikt! Nå tar jeg igjen forelesningen jeg ikke fikk vært på, mens jeg venter på at @Maria skal bli ferdig på jobb og møte meg for en kopp kaffe og skravling

Da går jeg mot strømmen! Jeg tror jeg hadde ventet til Chessea har gått bort. Både fordi det (kanskje) blir lettere å få pass til valpen hos moren din og for at du skal føle at tiden strekker til!

I dag får kjæresten møte hundene for første gang, det betyr full vask og stell av to stykker som akkurat nå er over middels oppgitt. One down, one to go!