Enirtak

Har ikke lest hele tråden, men det som lager kaos hos meg, er slike knøttsmå småting, som limtuber, batterier, strikker osv, som ikke er så lett å plassere. Før ble de liggende i en kurv i gangen, eller i en roteskuff. Men nå har jeg kjøpt meg noen sortimentskap", slike småhyller med mange gjennomsiktige skuffer i, som man egentlig skal ha skruer i. De er perfelte til slikt. Har en på kjøkkenbenken (ikke så pent, men penere enn rot) og en på skrivebordet. http://www.clasohlson.com/no/Sortimentskap/40-6980

Har ikke satt meg inni hva standarden er, men det høres veldig riktig ut. Kaspers feil er nemlig at halen er for lang, og at den køller seg. En kort, rett hale, er antakeligvis bedre egnet til å holde oppe en diger dusk, enn en lang krøllehale.

Å kjøpe dem, er ganske raskt. Er bare å kjøpe en gigantisk pose med godbiter, og gi en hver dag. Utfordringen, slik jeg ser det, blir å pakke dem inn, individuelt...

Min erfaring er også at uregistrerte og registrerte har minimal prisforskjell. Min opplevelse var at det var mye useriøst blandt de uregistrerte. Jeg valgte derfor å kjøpe registrert valp. Det er en viss trygghet i det å vite at foreldrene var friske, selv om det naturligvis aldri garanterer en frisk hund.At en hund har utstillingsfeil, er ingen grunn til å ike registrere. Min Kasper har feil på halen, og vil gjøre det dårlig på utstillinger. Men han kan likevel brukes til f.eks agility hvis jeg ønsker det. Feilen er bare kosmetisk, og har ingen betydning for helsa. Dvs at hvis jeg (mot formodning) skulle ønske å bruke ham i avl senere, så kan jeg faktisk det. OG få registrert avkommet.

Det står i punkt 6 i lenken "6. Ingen kan fotografere eller filme en katt og en hund, og deretter publisere dette på sosiale medier i jakt på likes og delinger, uten dyrets klare samtykke. Brudd på dette straffes ved at et kamerateam fra Mattilsynet vil følge husdyreeieren i hverdagen, og jevnlig legge ut bilder og filmsnutter av at eieren snubler, bader, blir skremt eller høres ut som om eieren bjeffer eller mjauer"

Så nydelige bilder

Brukte muligheten for å laste bildene opp på forumet. Men nå brukte jeg den forenklete opplastingsmuligheten. Kanskje det funket? Nå ser hvertfall jeg dem...

Så rart. Brukte forumets mulighet til å legge ved filer. Og når jeg trykker "rediger" er de der, men i innlegget ser ikke jeg dem heller

Litt sen presentasjon, men nå kommer den. Jeg er fersk førstegangs hundeeier. Har hatt dvergpuddelen "Kasper" i en måned nå. Han er 4mnd, og liker baller, dorullkjerner, og å bli klødd litt hardt på ryggen.Han kan ikke få nok oppmerksomhet, og blir svært kreativ hvis den ikke kommer når han vil. Jeg er gift, mor til en gutt på 6, og jobber deltid (=mye fritid).Vi hadde tenkt lenge på å få hund, men nå hoppet vi i det. Her er kasper. Han har ikke fått klipp på en måned nå, så han er litt "overgrodd". Men alt kler den smukke Ingen ball er for stor!

Jeg tror at dyr har mer komplisert følelsesliv enn "opplest og vedtatt". Det er bare vanskelig å bevise det, fordi de ikke kan snakke. Når hundens hjerne scannes, og det lyser opp i samme del av hjernen når hunden lukter eieren, som det gjør for oss når vi ser bilde av en vi er forelsket i, tenker jeg at hunden oppriktig er glad i eieren sin. Og hvorfor skulle de ikke være det? De er flokkdyr, og flokkens eksistens er avhengig av at dyrene føler seg knyttet til hverandre. Ellers ville individene begynt å vandre i hver sin retning. Dessuten er de avlet frem gjennom tusener av år, for å være knyttet til mennesker. Men jeg er åpen for at følelsene, pga anderledes hjerne og ulike kognitive evner, ikke er like dype som hos mennesker. Det er ikke så mange år siden at det ble hevdet at dyr ikke hadde personlighet. På tross av at enhver som har hatt kjæledyr, om så bare hamstere, kunne sverge på det motsatte. Nå er forskerne enige med kjæledyreierne. Enda finner man folk som påstår at fisk ikke føler smerte. Forskere har endelig påvist at de gjør det, og det oppfordres til mest mulig human avliving av fisk. Jeg tror det kommer til å bli gjort veldig mange slike "oppdagelser" fremover.

Selv gleder jeg meg til å ha et kameracrew fra Mattilsynet i hælene, som skal filme at jeg bader

http://heltnormalt.no/nasjonensoye/2014/11/25/203000 ?

Jeg vil kjempegjerrne bli med. Skal bestille boken asap.

Det med bur var noe diffust da... Det er ikke lov å bruke som primæroppholdssted står det. dermed er det muligens fortsatt lov, dersom det er stort nok, å bruke det om natta eller når man er på jobb, for de som gjør det... Så lenge det ikke er der hunden oppholder seg størstedelen av tiden...

Vi har også hatt katten blod i urinen. Og da var det så lett som at katten var feit. Katter får lett problemer med nyrene ved overvekt, sa dyrlegen den gangen. Katten gikk over på lett-for, mista bilringene, og fikk aldri problemet igjen. Han ble 17 år.

Nå er jo min valp eldre enn 9uker, men vi har en fast plass i et hjørne av hagen, som er "tissehjørne". Der står vi til han har tisset, samme hvor kaldt, surt og kjedelig det er. Det går fortere og fortere. I begynnelsen hendte det at jeg tok med termokopp med kaffe... Nå tar det sjelden et minutt en gang, før han gjør hva han skal. Etterpå får han gå litt fritt heller, hvis han vil og det passer seg sånn.

Er det jeg tenker også... I dag er jeg og han alene hjemme, han er stuptrøtt, været er kjipt, og han har tydelig ikke villet gå noe lengre tur, eller trene. Så det har bare blitt små tisseturer. Utenom disse har han sovet på tærne mine, fanget mitt, eller som nå: i sofaen ved siden av meg, slik at han kjenner at jeg er der. Reiser jeg meg opp, kommer han etter. Legger seg på tærne mine, hvis jeg prøver å gjøre noe. Når jeg er på do, sitter han utfor døra og venter på meg. Hadde jo vært kjekkere for han å sove skikkelig... Er forøvrig slik du beskrev, jeg kommer til å gå frem, dersom jeg går for bur-løsning i en periode. (Vil jo tro at når han lærer å sove uten kroppskontakt, så vil han etterhvert kunne ha åpent bur, eller hundeseng.)

Med grind, da øver man på bruken, som ved bur? Har forresten prøvd å ha kompostbinge, for å skille av mellom rom, men han klarte å komme over. Jeg vet ikke hvordan...

Hadde absolutt ikke vært fremmed for tanken dersom den OGSÅ kunne sove alene. Men det kan den tilsynelatende ikke... Er den alene hjemme, sitter han ved ytterdøra og venter på at vi skal komme hjem. Og er stuptrøtt og sovner på fanget/tærne til en av oss etterpå. Er ikke ofte han har trengt å være alene altså. Ikke bare jobber jeg deltid, men siste måneden har jeg vært sykemeldt også. Men en gang i blandt dukker det jo opp situasjoner hvor man ikke kan ha med en hund.... Er vanligvis ikke snakk om mere enn 2-3timer 1-2 ganger i uka, men likevel...

Jeg vurderer også om vi burde skaffe bur. Vi fikk valpen for tre uker siden, men han er 18 uker. Nå skal han liksom sove i en hundeseng ved siden av vår seng. Planen var at den gradvis skulle flyttes lenger og lenger fra vår til han kan sove i stua alene. Men han ender opp med å hoppe opp i senga vår når vi har sovnet. Det hadde forssåvidt ikke vært et problem, hvis det ikke var for at det virker som om han har store problemer med å finne roen alene. Han ligger nesten aldri i hundesengen, men vil ligge slik at han har fysisk kontakt med en av oss. Fortrinnsvis meg. I natt har han (og jeg) sovet dårlig fordi jeg sendte ham ned i hundesengen igjen hver gang jeg merket at han hoppet opp. Prøvde å sove med en hånd ned til ham, men det tok han som oppfordring til lek, og begynte å gnage på fingrene mine. Nå tar han igjen den tapte søvnen, ved å ligge oppå tærne mine. Hvis jeg reiser meg, kommer han til å våkne, og dilte etter meg, for så å legge seg på tærne mine igjen, der jeg stanser. F.eks foran kaffetrakteren... Og når jeg flytter meg igjen, dilter han etter, igjen... Og slik går dagene...jeg føler at han får veldig dårlig kvalitet på søvnen. Det hadde vært bedre for ham, om han klarte å ligge alene og sove. Da kunne han sovet skikkelig ut. Han sov i bur hos oppdretter, men ikke alene. Men likevel, kanskje han hadde funnet roen bedre i et bur?

Her opplevde jeg at pakkekalender ikke ble satt pris på. Det var mye "den bilen var ikke kul, jeg ville heller har en annen" og slikt. For ikke å snakke om oppstusset dersom det dukket opp et par sokker i kalenderen. Derfor sluttet jeg med det, og gikk over til aktivitetskalender. Det har vært en stor suksess her. Og i år er andre året vi skal ha det Hele adventstiden og guttungen gleder seg. Jeg bruker mye aktiviteter som uansett er naturlige å gjøre når man har barn. Og jeg bestemmer aktiviteten dagen før, eller om morgenen før jeg vekker gutten. Dermed kan jeg tilpasse aktiviteten etter dagsformen og etter hvor travel dagen er. Aktiviteter er f.eks Henge opp julelys ute Sette opp fuglenek Male på julekuler med gullmaling/glitterlim Lage papirlenke Klippe ut snøstjerner i papir Skrive julekort Dra på posten og sende julekort Lage pepperkakedeig Lage pepperkaker (inkl deler til pepperkakehus) Pynte pepperkaker med melisglasur Pynte pepperkakehus Lage hvite kakemenn Male på hvite kakemenn med konditorfarge Sette nelikkspiker i klementiner Ta frem julepynt Pynte juletre Dra til byen og se på julegatene om kvelden Gå på kino og se en julefilm Gå i skogen og plukke kogler Male konglene med gullmaling og feste bånd i dem så de kan brukes til julepynt. Osv Det er bare noen av de vi har brukt. Har ikke hatt problemer med å få til 24 aktiviteter. Og flere av tingene, som å lage julestjerner eller sette i nelikkspiker, tar bare minutter. I tillegg deler jeg ofte opp aktiviteter, f.eks blir pepperkaker totalt 4 aktiviteter. Dette er både fordi pepperkakedeig skal være kald når den kjevles ut, og kakene må være kalde før de dekoreres. Men også fordi jeg merker at da blir aktivitetene passe lange. De blir ikke stress, og han mister ikke konsentrasjonen. I tillegg får han NRKs kalender, Donald-kalender (fordi vi kjøper bladet hver uke), og en sjokoladekalender til 10kr...så jeg synes absolutt ikke synd på ham for at han ikke får 24 smågaver.

Vi har jo bare vært hundeeiere i tre uker. Men siden vår hund er liten og svart, og jeg føler den er veldig "usynlig", går det mest i signalgult, samt litt knallrødt og knalloransje... Så er den litt lettere å oppdage...

Nå har vi vært hundeeiere i tre uker. Det har vært tre travle uker, så jeg har ikke oppdatert før nå, men valget ble...... *trommesolo* DVERGPUDDEL! Valgte å stole på puddel, siden så mange nevnte det. Men var veldig i tvil om jeg skulle gå for dverg eller mellom. Da det dukket opp en svart dvergpuddel hann på 15 uker jeg følte jeg kunne satse på, samtidig som jeg ble sykemeldt, satset jeg på det. Tror kanskje jeg heller burde valgt mellom, for han er litt liten nå, men han blir jo noe større. Er glad han var såpass "gammel" før vi fikk ham, for han var nesten stueren, og nå går det dager mellom hvert uhell. Han lyder navnet Kasper, liker dorullkjerner, akvariefisker og baller, og er særdeles kreativ når han kjeder seg.

Kunne dette ha skjedd dersom hunden var chippet?

Jeg ville normalt ikke hatt problemer med å reise fra en katt, med tilsyn, en helg eller uke. Katter er sosiale, men ikke på samme måte som hunder. Og de er teriotiale, så å bytte plass kan være vel så traumatisk som å være alene en stund. Det er ikke uten grunn at man hører om katter som stikker av, og drar LANGT, for å komme tilbake til sitt gamle hjem, når eierne flytter (og katten er med på flyttelasset). Men dette er en relativt ung kattunge, som dere nokså nylig har fått... Hvis det er umulig å ha den med, ville jeg nok prøvd å finne noen som kunne ha den hjemme hos seg...