Enirtak

At hunder er rovdyr er det ingen som bestrider. Ikke rev eller Bjørn heller. Men man kan godt være rovdyr og alteter på samme tid. Vi mennesker er jo glimrende eksempel på det (rovdyr og alteter). Biologforeningen har et glimrende forum som heter "spør en biolog", anbefaler "tvilerne" å spørre der. http://www.biologforeningen.org/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

Å, det minnet meg om at vi har rev på hytta. Noen ganger, for å prøve å få sett den, har vi lagt ut pølser til den. Den ene gangen lå det også en skitten gulpeklut der, fordi den luktet for ille til at vi ville ha den inne. Og hva tok reven? gulpekluten naturligvis. Men det kan jo også si noe om kvaliteten på pølsene

Når det gjelder isbjørn, gror det jo veldig lite rundt Nordpolen, men finner de f.eks avfall etter mennesker, spiser de dette, selv om det er vegetabilsk.

Panda som spiser kjøtt: http://www.theguardian.com/science/video/2011/dec/30/panda-caught-eating-meat-video Reven er omnivor: http://forskning.no/mat-menneskekroppen-dyreverden-evolusjon/2012/04/hvorfor-er-noen-kjottetere-og-noen-planteetere

Scrabble Alias Bet your brain Det siste er veldig gøy, fordi det ikke bare gjelder om å kunne ting. Man skal også gjette om de andre kan det. Dermed kan man vinne uten å kunne så mye. Det gjør at det blir et allright spill, også for de som ikke ville gjort det så godt i trivial pursuit.

At et dyr er rovdyr, og "for det meste spiser kjøtt" betyr ikke dyret ernæringsmessig er carnivor. Både Bjørn og rev er typiske omivorer. Alle oportunister er det. (Og dette husker jeg godt, fordi det ble diskusjon utav det i en forelesning i biologi ved UIB. Foreleseren var klar på at disse dyrene er omivorer. Husker dessverre ikke hva han heter, for det er vel 10 år siden nå...)

Som @madam mim sier, kan stemningen holdes god, selvom du tar saken videre. Er "bare" å være hyggelig, høflig og profesjonell, utenom møtene. (Bruker hermetegn rundt "bare" for slik synes jeg er veldig vanskelig selv. Men mange andre er veldig flinke til det!) Krysser fingrene for deg, og venter spendt på hvordan det går videre.

Jeg synes også pelsdyrnæringen slik den er i dag, er uetisk. For det er klart at dyrene ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov. Men det gjelder alle "produksjonsdyr" i varierende grad. Samtidig er pels en måte vi, teoretisk sett, kan få 100% økologiske, varme klær på. Hadde pelsen kommet fra dyr vi hadde spist,eller pelsdyrnæringen hadde det bedre, og/eller vært 100% økologisk, synes jeg absolutt pels kan forsvares.

Folk som har "skumle" hunder (rotweiler, doberman, schafer m.m): 1) Unge menn med rus/psykiatri-problematikk, som absolutt ikke burde ha dyr i det hele tatt. Plukker ikke opp dritten etter seg. Går de forbi en hage hvor det går en hund i en garde eller innenfor et gjerde, står de utfor og girer den andre hunden opp med vilje. Ser de småhunder skal de gå nærmest mulig, om de så skal gå en omvei, for å prøve å provosere den lille hunden. (Selvopplevd.) 2)unge, pene jenter som har sett for mye på film og som skal ha en hund som passer et image 3) "traktor-lesber"

Jeg sliter også med konseptet. Men har altså ikke sett slike forhold. Men er sikkert masse useriøst der, som i alle næringer. I artikkelen beskrives rever som dreper avkommet hvis de ser folk. Det var faktisk revefarm foreldrene til venninnen min drev. De gikk bevisst etter pelskvalitet OG gemytt når de valgte hvilke som skulle brukes i videre avl. Og valper som skulle brukes videre, ble håndtert jevnlig, nettopp for at de skulle bli "halvtamme", slik at de/avkommet skulle kunne behandles/sjekkes ved behov. Har faktisk kost sølvrevvalper, og de er såååååå skjønne. Men blir pyton kjæledyr (venninnen min prøvde. De er alt for aktive og selvstendige til å ha innomhus.).

Jeg har vært på pelsdyrfarm, og selv om det ikke er hyggelig, var forholdene mye bedre enn jeg noen gang har sett i media. Mulig den farmen ikke var representativ (var foreldrene til ei venninne som drev den), men jeg tror kanskje heller at det er slik at det er de som er ekstreme som er interessante å vise til media. Akkurat som at jeg ikke har vært på en eneste gård hvor kyrne står i sin egen avføring og sulter, slik de viste i avisene for en ukes tid siden...

Ikke lag sur stemning. Du trenger dem som referanser videre. Men gi beskjed om at du leter etter ny jobb, fordi du ønsker/trenger en full stilling (har du flaks så finner de plutselig en full stilling til deg da). Gjør det du skal (men jeg hadde ikke giddet gjøre mere enn det), så de ikke kan si at du sluntrer unna...

Har svart, men synes det nederst kommentarfeltet var for kort, svarer mere utfyllende her hvis det er greit: Et produkt jeg bruker sjelden, f.eks redningsvest, har jeg ingen problemer med at er litt "klønete" å bruke. Men skal produktet brukes daglig, må det væreenkelt i bruk.

Jeg tok opp kreditlån en gang, da jeg var ung og dum, for å dra på en ferie jegegentlig ikke hadde råd til. Det ble en dyr ferie, men i etterpåkokskap, en god lærepenge. Jeg kommer aldri til å ta kredittlån igjen. Nå har jeg etterhvert en grei bufferkonto, men tidligere, hvis f.eks vaskemaskinen har røket og jeg ikke har hatt penger til ny, har jeg kjøpt/fått brukt på finn og Facebook. Komfyren min, som jeg har hatt i 7 år nå, kjøpte jeg på finn for 400kr. Den skulle byttes ut fordi de tidligere eierne skulle pusse opp kjøkkenet og få innebygd komfyr.

Det er problemet med mange slike jobber i nisjebutikker, enten det er dyrebutikker eller platebutikker. Det er mange som vil ha en slik jobb, spesielt når de studerereli.lign, og de organiserer seg ikke. (Selv om det er gratis for studenter,og da får man forsikring på kjøpet.)For det er jo ikke like interessant å engasjere seg i en deltidsjobb man bare skal ha en periode, som i en fast, full jobb. Hvis ikke jeg husker feil, så er handel og kontor, den bransjen som har flest uorganiserte arbeidstakere. Jeg arbeidet i dyrebutikk en periode. Jeg sluttet etter 3-4 måneder,pga useriøse arbeidsforhold. F.eks mangelfull kontrakt i forhold til hva jeg var blitt lovet på intervju (manglet bl.a hvor stor stilling jeg hadde). Det er nok av unge jenter som "er glade i dyr", som er villige til å godta nesten hva som helst for å få en slik jobb,og det går ut over voksne folk som skal leve av jobben. F.eks hadde vi "småjenter" (ungdomsskoleelever) som kom flere ganger i uken og vasket i burene, mot å få kose med dyrene, og få med seg litt hamstergodisel.lign. satser du på karriere i butikk, organiser deg...

Absolutt en mulighet dersom man er ung, singel (eller veldig glade i å ha det tett) og barnløs. Jeg har selv bodd på bare et bittelite rom. Men har man barn, eller venter barn som paret i luksusfellen, kan man ikke akkurat bo i en campingvogn... For å få lån, må man ha relativt ordnet økonomi. F.eks ingen betalingsanmerkninger. Noe mange i luksufellen har. De har rotet det så til, misbrukt velviljen til familie og venner, og blitt "svartelistet" hos bankene. Tror mange av dem ikke har så mange pinner igjen å legge...

Jeg har ikke lest tråden, og har ikke vært med i forumet særlig lenge. Men mitt inntrykk er at alle forum får en indre "kjerne", av aktive medlemmer som er for det meste enige med hverandre. (Evt to grupper som er uenige med hverandre.) Å bli en del av gjengen, kan føles vanskelig, på samme måte som det er vanskelig å bli "en del av gjengen" i en hvilken som helst etablert venne-gruppe Utenfor nettet også. Men jeg opplever ikke sonen som vanskeligere enn andre forum. Jeg får svar når jeg spør, og føler meg ikke ignorert på noen som helst måte.

Min første tanke er også at "nei, det kunne jeg ikke gjort". Selv en stor hund, kan få rimelig mat, så det trenger ikke å være en stor utgiftspost å ha hund. Men det øker livskvaliteten betraktelig. MEN, disse folkene har det ikke bare "litt trangt" en måned eller to. De skal ha det slik i mange år. Hva om hundene blir syke? Hvordan skal de få råd til veterinærutgifter? Jeg hadde også hatt lyst å beholde hunden. Men jeg frykter at da tenker jeg mer på meg selv, enn på hunden...

Det måtte i såfall vært et helt ekstremt tilfelle med mishandling og ekstrem vanskjøtsel. Det er ofte jeg ser hundehold jeg er uenig med,som naboen som har en dvergschnauzer jeg til dags dato aldri har sett henne gå tur med. Til gjengjeld står den store mengder av dagen i hagen og bjeffer. Eller enda verre, foreldrene tiden kompis av guttungen, som gang på gang får "gale" hunder som må avlives eller omplasseres, men som likevel får seg hund om igjen og om igjen. (Og grunnen til at hundene blir gale, etter min mening, er understimulering og dårlig sosialisering. Akkurat nå driver de og ødelegger en liten cockerspanielvalp.) men så lenge forholdene ikke er av en slik art at det er umiddelbar fare for hunden, synes jeg ikke man kan heve seg over loven.

For meg har størrelsen mye å si. Kunne aldri hatt en stor hund. Ikke fordi jeg personlig har noe imot store hunder, men fordi jeg gjerne vil at vi skal ha hunden med flest mulig steder. En liten hund (spesielt om den er veloppdragen, hvilket vi håper Kasper blir med tiden), vil de fleste ikke ha noen store motforestillinger mot å få besøk av. Men kommer man drassende med et "drog" på 45kg, er det mange som helst ikke vil ha den innenfor dørene, samme hvor snill og veloppdragen den er. Og så var det viktig for meg som har barn, og ofte har andres barn på besøk også, at hunden ikke er så stor at den kan skade et barn alvorlig, dersom den en dag skulle "klikke". Men vår hund, med sine 3.5kg, er litt minste laget (ikke minst fordi sikkert 3 av disse kiloene er hår). Men han blir forhåpentligvis noe større...

Selv et menneske uten empati og tanke for andre enn seg selv, ville neppe behandlet dyrene slik. Skal man se 100% kynisk på det: dette er levebrødet hans. Å ikke ta vare på dyrene, er uøkonomisk for en som skal drive "butikk".

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...) Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite! Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

Jeg er født i det herrens år nittenhundredeogsyttifem. Smårips jeg også altså.

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Han må jo ha psykiske problemer...det ville ikke vært den første dyretragedien med syk bonde i så fall. Det er trist at det tilsynelatende ikke er noe måte å fange opp slikt på, uten at noen melder det. Mattilsynet burde hatt jevnlige kontroller med gårdsbruk eller noe.