Emmy

Ble to turer til veterinæren i dag (jepp, jeg kjørte alene ). Mistenker at Jessie har UVI eller noe sånt, så de skulle hjelpe til med å ta urinprøve. Men frøken vil-ikke trengte ikke å tisse, hun, så etter et par timer ga vi opp. De foreslo at de beholdt henne der, så kunne jeg hente henne når de hadde fått tatt en prøve. Så jeg dro hjem, og etter et par timer ringte de og sa at de hadde gitt opp. Hun var overhodet ikke interessert i å tisse, nei. Så da var det bare å hente henne og prøve selv, jeg fikk med meg et prøvetakingssett og gikk (enda) en tur i området, og fikk ENDELIG tatt en prøve. Noen ganger ser jeg fordelen med hannhund

Bortsett fra det var hun kjempeflink, da, fikk masse skryt! Digger den hunden  Fikk også veid henne for første gang på lenge, bare 16 kg. Syntes det var overraskende lite, men jeg synes ikke hun ser spesielt tynn ut, så regner med at det er greit. (@Perfect Image?)

Jeg har lappen  Kunne hatt den i 10 år allerede om jeg ikke hadde vært så treig, men bedre sent enn aldri  Så får vi se om jeg tør å kjøre alene, da  

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Tenker det blir litt action neste episode, med drager og båter kanskje?

Med Starks og Boltons, tenker jeg  

3 timer siden, Meg skrev:

Lykke til!

3 timer siden, SFX skrev:

Lykke til!

Tusen takk!

Vel, kjøretimen gikk faktisk bra. Kjørelæreren sa at det kommer til å gå fint om jeg kjører sånn i morgen. Så da gjenstår det bare å se hvor mye nervene ødelegger

@enna Foreldrene mine fikk det dekket av forsikringen i en lignende situasjon, bare at det var varmtvannsberederen som lakk og ikke kjøleskapet. Vi oppdaget det ikke før det hadde gått så langt at vi hørte skvulpelyder når vi gikk på gulvet.

Snart siste kjøretime før oppkjøring i morgen  Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kommer til å bestå på første forsøk uansett, siden jeg blir så ekstremt nervøs og bare slutter å fungere i sånne situasjoner. Men det hadde vært så utrolig praktisk om jeg står og kan kjøre selv til agilitykurs i helgen, for ikke å snakke om at jeg allerede har brukt fem år og en liten formue på det her ... Ja ja. Uansett resultat gleder jeg meg til det er over, hater å gå og vente og grue meg!

20 minutter siden, Malinka skrev:

Og så kan du jo vurdere om det er mulig å bare bygge opp under buret slik at det kommer over kanten. Men da stjeler det noen cm i høyden hvis det har noe å si.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har tenkt tanken, men siden bagasjerommet er størst nederst og smalere lenger opp, tenker jeg at det kanskje er best å ha det nede på gulvet for å utnytte plassen best mulig. Pluss at vi ikke akkurat er DIY-folk, så vet ikke helt hvordan vi skulle gjort det 

Ja, har lurt på det, men det er så dyrt  Og så synes jeg terskelen på det buret er litt vel høy, ser ut som at det kan bli litt tungvint å få hunden ut og inn. Terskelen på bilen vår er ikke sååå høy ...

Vi har en liten stasjonsvogn (Skoda Fabia), og pga. lite bagasjerom med lasteterskel (sukk) vurderer jeg å bestille Kela-bur, siden det er vanskelig å finne standardbur som både passer i bilen og er stort nok til hunden. Men hvor stort bør det være? Det er til en collietispe, vet ikke nøyaktig høyde og vekt, men si opptil 20 kg og ca. 55 cm i mankehøyde. Bagasjerommet er bare 82 cm dypt, så det kan jo ikke være lengre enn det, men jeg er så usikker på hvor bredt og høyt det bør være. 55 cm i bredden og 65 cm i høyden, kanskje? Noen som har innspill og kanskje andre tips i forbindelse med bestilling av Kela-bur? Jeg ser man kan velge mellom finerplate og nett i bunnen, er det noen grunn til å velge det ene eller det andre?

Fin rase! Sikkert et godt valg

Da kan dere med fordel vente med å kjøpe tepper til valpen har sluttet å tisse inne  Vi tok med hundesengen inn på soverommet hver kveld når vi la oss. Så hun sov i egen seng ved siden av vår seng frem til hun ble stor nok til at hun klarte å hoppe opp i vår seng, siden da har hun sovet sammen med oss  Det varierer veldig hvor renslige de er (kan være rasebestemt, så hør gjerne med lapphundfolk, hvis det finnes en Facebook-gruppe eller noe). Vår hadde et par uhell i sengen sin, men aldri i sengen vår eller sofaen. Med sofaen har man gjerne bedre kontroll, siden valpen gjerne er for liten til å klare å komme seg opp selv helt i begynnelsen. Ta den ned hvis den begynner å herje, for da kan den plutselig bli akutt tissetrengt  

Spennende med første valp, hvilken rase?

1. Vi har ikke brukt halsbånd i det hele tatt siden vi hentet valpen i fjor sommer, men vi hadde inngjerdet hage og slapp å løpe ut på den måten med sele og kobbel. Sikkert lurt å ha halsbånd på inne når det er sånn som du skisserer, slik at man kommer seg ut så fort som mulig

2. a) Aner ikke, send dem en mail / melding på FB og spør? Du kan også spørre oppdretter om du får med en valpesele som du kan bruke den første tiden, det fikk vi. Uansett bør du kjøpe en som er veldig billig eller kan justeres mye, for de vokser enormt fort den første tiden!

b) Jeg foretrekker 3 meter, så får valpen litt bevegelsesfrihet uten at den må trekke i båndet for å komme hit og dit for å snuse/tisse/utforske osv. Man gir den selvfølgelig ikke hele båndlengden til enhver tid, det spørs hvilket miljø man er i, men man blir fort vant til å regulere båndlengden. Styr unna flexiline, vent eventuelt til hunden er voksen og kan gå pent i bånd og komme på innkalling før du går til anskaffelse av det.

c) Jeg fikk det, men spør oppdretter hva du får med, så slipper du å lure på hva du trenger å kjøpe inn

3. Ledninger kan være fristende å tygge på, ja, så ville ikke latt en liten valp være alene med synlige ledninger fremme. Det med stikkontaktene har jeg aldri tenkt på, faktisk, men tviler på at det er så veldig fristende å slikke på dem med mindre det på et eller annet vis har havnet noe velsmakende der?

4. Jeg begynte treningen med en gang, og har gått med godbiter i lomma konstant det siste året  Fint å kunne belønne alt mulig også utenom selve treningsøktene. Bitte små biter er tingen (jeg bruker saks til å dele opp godbiter, for jeg synes de aller fleste typer er for store), og om valpen er matvrak, kan man også bruke tørrforkuler som godbit, så blir det ikke så mye ekstra hvis man trener/belønner mye.

5. Dere trenger ikke nødvendigvis begrense plassen valpen har tilgang til, med mindre det er noen rom/områder som er vanskeligere å valpesikre (for eksempel rom med gulvtepper, som er veldig fristende å tisse på, og vanskelige å rengjøre). Vi lukket dørene til soverommene og badet og satte opp en barnegrind for å stenge av gangen (sånn at hun ikke har tilgang til skoene våre, for det er noe de aller fleste valper vil tygge på), og så har hun fri tilgang til kjøkken, stue og trapp/gang oppe. Trenger absolutt ikke ha en fast foringsplass. Vår får faktisk aldri tørrfor i skål, hun alltid maten på en aktiviserende måte. Bruker det som godbiter ved trening, eller vi strør det utover i huset/hagen/skogen så hun må lete etter det.

6. Hunder er ikke burdyr, mener jeg  Prøv uten, og så får dere eventuelt skaffe et etter hvert hvis det blir helt nødvendig. Vi har ikke bur og har ikke savnet det. Vi kjøpte først en sånn plastseng og la noen pledd og en pute i, sånn at det ikke gjorde noe om den ble tygget på og tisset i. Vent med å kjøpe dyr seng til hunden har sluttet med sånt.

7. Jeg ville ikke ha latt en liten valp være alene hjemme så tidlig. Anbefaler at dere tar den med på jobb hvis det er mulig, eller får noen til å passe den. Det er ikke sånn at man nødvendigvis skal starte så tidlig som mulig (jeg begynte ikke før min var 7 måneder, ettersom jeg jobber hjemmefra og hadde mulighet til det), men man skal ta treningen svært gradvis. Så da må man jo begynne tidlig hvis man må la valpen være alene etter noen få uker. Samtidig bør man jo helst la valpen finne seg til rette og bli trygg på dere og den nye situasjonen før dere begynner med alenetreningen.

1 time siden, maysofie skrev:

Hva gjør man egentlig når man lider av eksamensnerver og ikke evner å overkomme det?

Stryk på oppkjøringa i dag, ikke mulig å komme seg gjennom noe slikt når hver celle i kropper skriker fordi jeg er nervøs. Når først småfeilene begynte å oppstå så ballet det på seg fordi jeg fokuserte på hva jeg hadde gjort galt, måtte bare avbryte kjøringa. Endelig kommet i gang hos kjøreskolen etter å ha utsatt det i tre år fordi jeg gruet meg til denne dagen, kjøringa der har gått plettfritt. Ååååh, frustrert! Da var den sommeren allerede ille ute...

Lite lyst å sette seg ombord på flyet og møte familien i dag, enda mindre lyst å dra til syden i morgen. Akkurat nå skal jeg ta med meg Keo og Lyn å bore oss ned i senga noen minutter for å skamme seg ferdig, så skal vi pakke.

Så kjipt, men ikke noe å skamme seg over, det er nok veldig vanlig  Bedre lykke neste gang!

Kusina mi strøk to ganger før hun bestod, og jeg ble faktisk lettet da jeg hørte det. Tenkte at da slipper jeg å skamme meg så fælt når det samme skjer med meg  Jeg sliter også med ekstrem nervøsitet i alle sånne situasjoner, så jeg er rett og slett innstilt på at jeg kommer til å stryke første gangen og skal prøve å tenke på det som en slags generalprøve, så får vi se om det hjelper på nervene ... Kan jo håpe  Oppkjøring om to uker

---

Du vet det er varmt når sofahunden legger seg rett på stuegulvet. Det tror jeg aldri hun har gjort før  Det skal visst bli kjøligere i morgen, og det er helt greit, merker jeg

Jeg orker ikke gå tur med labradoren på 30 kg og collien på 17 kg sammen fordi labradoren er så grusomt sterk, og jeg må bruke hele kroppen til å kontrollere henne hvis hun bestemmer seg for å trekke. To av collien hadde derimot gått helt fint, siden hun er lett nok til å kontrollere med én arm. Så jeg anbefaler at hund nummer to er lett nok til at du kan holde den igjen med én arm uten å måtte bruke kroppsvekten din (for min del vil det si at den ikke bør være så veldig mye over 20 kg, maks. 25). Det har litt å gjøre med hvordan jeg bor også, siden vi stadig må passere tett på folk/hunder/barn/syklister/hester/whatever, plutselig dukker det opp en katt, osv. Bor man mer øde til og har mer plass rundt seg når man går tur, blir det mindre problematisk.

Collie er sikkert et godt valg hvis du trives med sheltie  

4 minutter siden, Schæferblanding skrev:

Finnes det noen billigere bred gummiert line enn denne her? Eller i det hele tatt flere typer? Har allerede en fra Biltema som er ok, men den er litt smal om hun plutselig setter avgårde, så jeg kan få brannmerker.
Vurderer også longeringsline...de er rimeligere. Hva bruker dere til langline og hvor kjøper dere?

http://kreativhund.no/products/gummiert-line2

Jeg har kjøpt mine her

http://shop.julius-k9.com/dog-gears-leashes?specs=37

@SFX Så dumt at du må ta sånn en omvei før du kan jobbe med det du kan og vil drive med  Er det ikke mulig å starte et EPF og begynne i det små samtidig som du følger det vanlige NAV-opplegget, for å se om det går, og opparbeide deg erfaring? Eller kan du ta kontakt med et av de Oslo-baserte byråene og se om du kan ha arbeidspraksis der, men for det meste jobbe hjemmefra? Kan jo hende de er villig til å strekke seg for gratis arbeidskraft. Jeg aner ikke hvordan NAV-greiene fungerer, så bare slenger ut noen forslag. Nå hadde jo jeg en fordelaktig bakgrunn da jeg startet for meg selv, men jeg har vært i full jobb siden dag 1 omtrent og hatt svært stabil inntekt de snart tre årene jeg har vært frilanser.

2 minutter siden, *Kat84* skrev:

Den fleksibiliteten høres jo helt perfekt ut!
Hvordan går man frem for å bli det? 

(Beklager om jeg kuppper det!) 

Mange veier til Rom, men første bud er å beherske målspråket (norsk) godt, det vil si at man må være god i rettskrivning og grammatikk og kunne formulere seg godt, og man må forstå kildespråket (engelsk i mitt tilfelle) godt nok til å fange opp nyanser som krever mer enn en grunnleggende forståelse. Jeg har en bachelor i språk og jobbet som fast ansatt oversetter i et oversettingsbyrå et par år før jeg ble frilanser, men det er på ingen måte en fasit  

@SFX Sorry, får ikke bort mention ...

@SFX Har du vurdert å bli frilansoversetter? Hjemmekontor, full fleksibilitet i forhold til hunderi og annet man vil drive med, man slipper å forholde seg til mennesker annet enn via e-post. Den perfekte jobben, med andre ord  

Vi giftet oss på Mauritius. Bare oss to, han som viet oss, to vitner (ansatte på hotellet) og fotografen. Hvilke papirer som trengs, avhenger av om dere skal gifte dere på en ambassade, i sjømannskirken eller for utenlandsk myndighet. Vi gjorde sistnevnte, og da følger man reglene som gjelder i det landet (varierer veldig fra land til land) og sender inn vigselsattesten til folkeregisteret når man kommer hjem, for å få det registrert her. Dere må sjekke først at ekteskap inngått i det landet anerkjennes i Norge. (Det utelukker gjerne muslimske land, der reglene for ekteskap er svært forskjellige fra i Norge.) Vi brukte reisebyrå sånn at vi slapp å finne ut av ting selv  

Bungy/Bungee (som i bungee jumping)

Gleder meg  Den musikken

Blæ. Hater sånt grått og trist vær, blir så trøtt og giddalaus  Skulle liksom ta igjen masse jobb i dag, men det går fryktelig tregt ... Så da skriver jeg her i stedet.

Heldigvis var det fint vær da vi var på kenneltreff i går! Jessie hadde ikke sett en eneste collie siden vi hentet henne 8 uker gammel, så det var stas  

Med kullsøster Rafiki:

Like barn leker best:

Og alltid fint med nye mennesker å tigge fra

40 minutter siden, Pringlen skrev:

Og vi giftet oss på et slott i Skottland for å SLIPPE å ha med familie og styr og mas

Det var derfor vi giftet oss på Mauritius  Pluss at tanken på å skulle uttrykke følelser foran en drøss med venner og familie virket mer som et mareritt enn en drøm

Artig med så mange forskjellige synspunkter på utenlandsbryllup og familieforpliktelser

Må presisere at søsteren til mannen på ingen måte er nær familie for meg, altså. Nær for ham, ikke for meg. Jeg husker for mange, mange år siden da jeg var ung og naiv og håpet at familien hans ville like meg. Det gikk fort over  Jeg har ikke noe imot svigersøster, men vi har absolutt ingenting til felles. Eller, vi er begge hunkjønn og født i 88 - that's it. Vi hadde aldri hatt et nært forhold om vi så var naboer. Svigers er et kapittel for seg selv, jeg kan virkelig ikke fordra dem. (Mannen min er the odd one out i den familien, for å si det sånn, han passer bedre inn i min familie.) Resten av gjestene kjenner jeg ikke.

Så den eneste jeg føler noen familieforpliktelse overfor, er egentlig mannen min. Men det er fullt mulig å dra i bryllup uten partner, og når jeg tenker på hvordan det hadde vært hvis det hadde vært omvendt, hvis det var min søster som skulle gifte seg i utlandet og mannen ikke hadde lyst til å være med, tenker jeg at det hadde vært helt greit. Da kunne jeg kost meg med min familie uten å bekymre meg for at mannen følte seg utenfor.

Og ja, det er klart vi kan gjøre det billigere ved å finne rimeligere overnatting. Men chartertur på et dårlig hotell er i hvert fall kjipt  Og billig blir det neppe midt i høysesongen, spesielt når vi ikke kan være fleksible på tid og sted. Om vi så får prisen ned til 15 000, er det en ganske betydelig sum det og.

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

 

@Emmy tror noen må realitetsorientere den svigerinna di. Ett år på forhånd for å skrangle sammen såpass mye penger til "tull" er ikke langt tid!

Sorry, ser jeg glemte å skrive at de begynte å planlegge dette i fjor, så gjestene har hatt to år på seg til å spare. Men likevel

Siste: "Er det en sånn lundehund?"

4 timer siden, Kokospaniel skrev:

Hvis det var meg, ville jeg blitt kjempeglad hvis noen tok seg råd til å komme, men ville absolutt ikke forventa det. Men hvis en leser Kvinneguiden kan en jo bli litt smågal av hva de kommende brudene forventer og tror. Det opereres med budsjett som en ny bil  

Jeg kjøpte brudekjole for 700 kr jeg, alkoholfritt bryllup hadde vi og. I følge KG er vi da noen onde sjeler, sånt kan man da alldeles ikke gjøre 

Hahaha, husker jeg leste der da jeg skulle gifte meg, makan til bridezilla-holdninger! Og man må selvfølgelig ikke finne på å ha bryllup uten fri bar; har man ikke råd til fri bar til alle inviterte, har man ikke råd til å gifte seg, liksom

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg har alltid ment at det der er en stor uting. Man pålegger andre å betale store summer bare for å feire seg selv - på en måte. Jeg hadde hatt mange andre og bedre alternativer å bruke 20 000 kr på ennå reise utenlands i et bryllup.... men jeg er muligens egoistisk. 

3 timer siden, Pippin&Symra skrev:

Jeg hadde ikke reist, men det er meg. Og da jeg passerte 50 begynte jeg plutselig å bestemme sånt selv, sosialt press preller av, og jeg merker at det blir mer og mer sånn at det har ikke noe å si hva andre mener om mine valg. Virkelig har ikke noe å si.

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Nei, hvis man ikke har noe interesse av å reise til stedet heller så blir det i hvert fall ikke noe gøy! 
Gjør som Pippin&Symra, og bli litt sånn der 50-åring Drit i hva andre måtte mene.

Takk! Det er nettopp i disse baner jeg tenker, har nok alltid hatt en liten 50-åring i meg, og sikkert en liten egoist også  Bryr meg lite om hva andre måtte mene, men så er det dette med rett og galt, da, som jeg er litt mer opptatt av. Men så er det grenser for hvor selvoppofrende jeg gidder å være også, spesielt når jeg mener de har urimelige forventninger  

2 timer siden, Tinkie skrev:

Når det gjelder bryllup i utlandet så er jeg enig i at det er en uting å forvente at folk kommer. Hvis jeg skulle giftet meg i utlandet, hadde det måttet være fordi jeg og min forlovede ønsket å gifte oss akkurat der, og så heller ta det som en bonus om det kom én eneste gjest. Imidlertid er det å informere om at man gifter seg i Hellas 15. juli 2017 og alle som ønsker og kan er hjertelig velkomne, noe litt annet, føler jeg. Så lenge det går tydelig frem at det er ment som informasjon dersom det skulle passe seg slik og ikke en forventning.

Enig der. Her virker det som at de forventer at vi kommer, for de vet at vi har god økonomi og at vi bruker mye penger på reiser til vanlig. Hun ble skuffet da stesøstrene, som begge er i begynnelsen av 20-årene og studenter, sa de ikke hadde råd. De har jo lang tid på seg til å spare opp, liksom, så hun ble litt såret over at de ikke ville prioritere det.

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Jeg hadde ikke brukt 20 000 på å dra et sted som ikke frister, uansett om det er snakk om en ferie i tillegg eller ikke. Det er fortsatt 20 000 på et sted jeg ikke har lyst til å bruke så mye penger på. Men mannen måtte jo uansett dratt, det er jo søsterens bryllup. Han er liksom programforpliktet til å dra. Men så synes jeg egentlig at utenlandsbryllup er litt vel råflott og tullete, jeg da. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne  Og jeg har droppet å dra i bryllupet til et par av samboerns søskenbarn, fordi jeg ikke hadde hatt noen glede av det, mens det er kjempekjekt for samboern som kjenner halve selskapet. Da synes ikke jeg det er verdt flybilletten og hotelloppholdet for min del. 

Takk! Det er nettopp det jeg ser for meg at mannen kan gjøre. Det er klart at han har lyst til og forventes å delta, selv om jeg synes det er litt dårlig gjort overfor nærmeste familie å gjøre det slik at de må bruke masse penger for å delta på noe de ikke "kan" velge bort. Vi giftet oss også i utlandet, for øvrig, men inviterte ingen

2 timer siden, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot prøver å finne en overkommelig løsning, økonomisk, for alle gjestene mine og oss selv, for at alle som ønsker å komme skal ha råd  

Det var det vi også gjorde, og muligens derfor jeg ikke har så veldig stor forståelse for slike opplegg ...

2 timer siden, Raksha skrev:

Nei, syns ikke du er urimelig. Forventer folk at man skal komme i slike bryllup så får man inkludere folk i planlegging så det kan tas hensyn til interesser og lommebok.  

Men then again, jeg har aldri vært i bryllup  Ikke invitert engang  så vet ikke helt om du skal høre på meg.  

I like what you're saying, så velger å høre på deg likevel

2 timer siden, Snoffe skrev:

Jeg mener at gifter man seg i utlandet så får de gjestene som kommer være en bonus. Man kan ikke forvente masse gjester og gaver når man gifter seg langt vekke fra der man bor. 

Det er sånn jeg alltid har tenkt! Om vi hadde invitert noen til vårt utenlandsbryllup, hadde vi vært veldig klare på at vi ikke forventet at noen kom, og vært ydmyke og utrolig takknemlige overfor dem som eventuelt hadde valgt å komme.

2 timer siden, Line skrev:

Hvordan kan en uke charter på Kypros koste 20 000? Men uansett, det er søstra til mannen din. Om han sier han vil dere skal dra, så synes jeg du skal bite det i deg. Det er hans nærmeste familie, som han ser sjelden, og da bør hans ønske telle tyngst. Sende ham avgårde alene? "Hvor er kona di da - nei, hun hadde ikke lyst til å være med..." Så lenge dere er to om det, så må man nesten jenke seg innimellom.

Takk, setter pris på sånne innspill også  Jeg ser poenget ditt, og det er derfor jeg fremdeles er litt i tvil og i det minste kommer til å ha litt dårlig samvittighet om jeg blir hjemme. Men han ser dem ikke så sjelden, altså, bare så det er sagt. Han besøker familien tre ganger i året, det er bare sjelden jeg blir med ham. Og da jeg snudde på det og spurte hva han hadde tenkt hvis det hadde vært noen i min familie som skulle gifte seg, innså han at han nok hadde følt det på samme måte. Det måtte litt overtalelse til for å få ham med på 80-årsdagen til bestefaren min, liksom, og det var 20 minutter unna  (Svarer på det med prisen under neste sitat.)

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Blir vel hele familien, pluss utlegg for mat og opplevelser der nede? Og bryllupsgave?

Jeg synes det er urimelig at man skal jenke seg for så mye penger. Hadde det vært i en annen del av landet så hadde jeg nok tenkt annerledes, men utlandet er faktisk ganske mye lenger...

Vi har ikke barn, så er bare oss to (og det er noe av grunnen til at en uke på familiehotell på Kypros ikke frister)  Men det er et (etter charterstandard) bra og populært hotell, og høysesong. Jeg sjekket prisene for august i år (juli var utsolgt, så fikk ikke sjekket) for å få et inntrykk av prisnivået, og det billigste jeg fant var ca. 18 000 i slutten av august, dvs. etter høysesong. Så må vel regne med at det blir rundt 20 000 for fly + hotell + mat. Og så kommer hundepass, flyplassparkering og sånt i tillegg. Dyr gave kan de bare glemme, det blir i så fall noe billig noe

Da jeg og mannen giftet oss, var det bare oss to på selve vielsen på Mauritius, og så hadde vi en bryllupsfest i Norge for min familie og en i England for hans familie (hadde tre bryllup, med andre ord ). Ville jo ikke utelukke dem som ikke hadde råd/helse/lyst til å reise til et annet land for å feire bryllupet vårt. Mens svigersøster skjønner ikke problemet, for de har jo sagt fra i god tid sånn at folk har tid til å spare, og man får jo en ferie ut av det også