Kristin_nord

Du forstår hva jeg mener hvis du virkelig vil. Selv om det ikke vil komme noe ut av det så er det fryktelig slitsomt for alle. Men er det stress stress eller er det hormonene som fører til ekstremt stress? Han stresser jo aldri ellers !

Desverre ikke.

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt..

men det er jo litt sånn at uansett hvor mye turer vi har gått uten at hundene i det hele tatt har hilst på hverandre, vi har bare møttes på veien og gått videre som om at ingenting er unormalt med det. Men han blir helt jojo, spretter rundt som en idiot og klarer faktisk å rive av seg selen og kaster seg over den første og beste hunden og kjører på med full guffe. Dette rekker han før noen av oss rekker å reagere. Heldigvis er han så desperat at han kjører på i feil ende.. Og sånn er han om vi har gått over ei mil, han klarer ikke slappe av. Han ble selvfølgelig ikke bare plassert i line, men det er mange tisper og dem må kunne stå sammen uten at han blir dårlig.. Jeg har full kontroll på hunden min jeg, men når det er tisper i nærheten, da er det kun en ting som gjelder. Og da er han slik i ett par dager etter dem har dratt. Så¨da blir det jo faktisk litt sånn da at han må være igjen hjemme mens jeg er på fjellet. For det går ikke å ha en SÅ stressa hannhund som ikke holder på mat eller noe når dem er sammen... Og det er ikke for at hunden skal til foreldrene mine at jeg har hund da for å si det sånn.. Han må jo kunne fungere i samarbeid med de hundene han er vokst opp med. Og ja, Stine jeg vet det er en hannhund staff jeg har. Men det er ikke sunt å bli så syk av å være sammen med andre hunder, da får man jo ikke sosialisert lenger.. Det blir til slutt sånn at Meeko må sitte igjen inne mens resten av gjengen er ute i full harmoni og han er ikke i form til å være med fordi han ikke har noe anna enn dritsjuken..

Har jammen vært lite på hundesonen, og siden jeg nettopp har rensket pcen er det ikke mye bilder å ta av heller - men han er en gullklump da

Tusen takk for det Meeko er nå 15 mnd ca, så han er ikke valp lenger. Men ting ble mye enklere med han i hus, alt falt litt på plass Tusen takk, hund nr 2 blir en huskey med mindre sykdommen kommer tilbake i store deler av hverdagen - så gleder meg til det men det blir omplassering og ikke valp.

Velger å presantere meg selv på nytt jeg faktisk - siden verden falt litt i grus og mye endret seg etter denne presantasjonen. Rett etter dette innlegget ble jeg syk. Veldig syk. Og valgte til slutt og omplassere Nala da det ble utrolig mye dårlig samvittighet fra min side, fordi hun fortjente MYE mer enn hva jeg kunne gi henne. (Hun bor nå på stor gård i Skien og har det flott, vi har kontakt og jeg skal få hilse på henne neste gang jeg er nedover) Etterhvert fikk jeg Meeko , nøye gjennomtenkt og veldig ærlig ovenfor oppdretter ang min sykdom. Og hvor mye syk jeg var på akkurat daværende tidspunkt. Og oppdretter valgte å se meg som person, hva jeg kunne gi i stedet for å se på meg som syk. Meeko har gitt MASSE glede. Han har gitt så utrolig mange gode stunder uansett hvor dårlig jeg er. Som jeg sier er han oppvokst som magehund, og han vet hva jeg trenger på hvilke dager. Takket være han har jeg vokst mye inni meg. Fikk verdens beste venninne med samme interesser som meg, endelig! Og det betyr at det er masse hund og masse kjør når det passer - og jeg stor trives med det. Det viktigste for meg er at jeg får være meg 110%. Så da er det enklere å omgås. Jeg har overlevd 25 år, så da skal jeg da klare noen år til. 2016 skal bli mitt år, koste hva det koste vil - jeg er lei av å være sjuk. Så dette året skal tilbringes ute mest mulig. (for de som er nysgjerrig på akkurat det kan trykke her :for å sjekke ut min blogg :) Nå skal livet nytes, uansett hvor dårlig jeg har, (begynner heldigvis å få det litt under kontroll da jeg endelig kan slappe av litt og slippe å være redd 24/7. så hund nr 2 vil også komme i hus i løpet av året, forhåpentligvis)

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD) Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk...

Du bør ikke være sikker på at du får dette brevet, og blir anbefalt å søke 2 mnd før du skal begynne på aap. Jeg fikk aldri noe brev, men jeg søkte uten brev og fikk innvilget Og ja, selvfølgelig kan du jobbe dine 50% , dette er jo bare positivt for både deg og nav

Før jeg kom til dette innlegget. så tenkte jeg IBS. Har du fått diagnosen ennå? Jeg har selv IBS, og har hatt det i mange år. Jeg vet hvor hemmende det kan være, jeg er ufør pga angst for manglende do i nærheten. Har slitt med det siden et uhell på ungdomskolen, dvs i snart 25 år. I lange perioder vært så hemmende at jeg ikke har klart å gå ut døra. Da vi kjøpte huset vårt her i Hølen for 4 år siden, og skulle flytte, så var den dagen jeg flyttet den aller første gangen jeg så huset med egne øyne. Rimelig spesielt, vil nok de fleste mene [emoji6] Etter at jeg fikk Ayla, har hverdagen min bedret seg en del, og jeg klarer å komme meg ut av bygda innimellom, til og med over fylkesgrensa nå og da. Ikke verst for en som ikke var ute av kommunen jeg bodde i tidligere på over 8 år. Hvis du, eller noen andre, vil vite mer om min angst, så send meg en PM, så skal du få en link til et blogginnlegg jeg skrev om det. Det tok meg veldig mange år før jeg turte å være åpen om det, så hvis du sliter med lignende følger av IBS, så kanskje det kan hjelpe å lese om noen andre. Det hjalp meg i hvert fall. IBS er jo en veldig individuell sykdom. Knapt to er like, og det gjør det veldig vanskelig å behandle. Det første du bør gjøre er å lage en matdagbok, for å se om du kan kartlegge om det er noen matvarer du reagerer på. En del utløser anfall av sterk mat, melkemat, kaffe, osv. Min bror har den typen IBS, så han kan derfor til en viss grad kontrollere. Jeg har udefinert. Dvs, det er noen ting jeg kan reagere på, men ikke alltid. Jeg har ikke klart å finne noe klart mønster, bortsett fra fiber, som vel er det aller flest med IBS reagerer på. Det finnes mange mulige behandlinger mot IBS, men det som virker som en drøm for en person, trenger ikke å virke i det hele tatt for noen andre. Derfor vil du nok måtte prøve deg frem en stund før du finner noe som hjelper. Jeg har prøvd det meste, men fordi jeg ikke har noen mønster, og ingenting annet har fungert, så har jeg måtte ty til siste utvei, kodein. Langt fra ideelt, men gir meg bedre hverdag og bedre livskvalitet. Bruker også Imodium. Hvis du bruker det, be om å få resept på 100 generiske Loperamide (samme virkestoffet som i Imodium), det koster en brøkdel av prisen, og du slipper å hamstre ekser med 8 tabletter [emoji6] Gir deg en link her, til en side som har hjulpet meg masse. Her finner du historier fra andre som lever med IBS, samt masse mulige behandlinger du kan prøve (sjekk Treatment reviews). Alt her er mer enn noen lege i Norge kan fortelle deg. http://www.ibstales.com/ Hei Beklager sent svar, men ja jeg har fått diagnosen sånn egentlig.. Men etter å ha vært til flere undersøkelser etter nyttår tror jeg at jeg er på vei til å få diagnosen endometriose/tarmendometriose.. Som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen min lettere etterhvert Jeg er nok mye hjemme, og er ikke sammen med så mange.. Men jeg har ei venninne som jeg kan være 110% meg selv foran, så jeg er mest med henne da jeg føler det er trygt 2016 skal bli mitt år, jeg er ferdig med å være syk hjemme.. Så nå er det kjøpt inn utstyr og skal være mesteparten av året ute har jeg tenkt Sent from my iPhone using Tapatalk

Har en del hundeutstyr jeg velger å selge, da min neste hund ikke blir liten hund. Denne selen passer staffevalp fra ca 5 mnd til ett år.. Brystmål 45-60 cm 200 kr Denne selen er ikke brukt, 70 cm er maks rundt, men hals er noe trang.. 100 kr. Halsbånd 50 kr. Brukt en veldig kort periode på rottweiler valp.. Kattesele med leiebånd, ikke brukt da villkattungen fikk panikk.. 100 kr Sporline, ubrukt. 50 kr Rosa leiebånd 50 kr Har også en hundesofa i str l, men den må hentes siden den er stor skal ha 100 kr for den.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Ikke lest resten, men jeg var veldig åpen om sykdom og at sykdommen ikke er noe quick fix og lot det være opp til oppdretter. Men var veldig åpen om hva som feiler meg, hva jeg kunne gi og mine "planer".. Sent from my iPhone using Tapatalk

Og for de som kanskje lurer på det samme som meg så er det ca 11 000 kr, så jeg tjener bedre nå enn i jobb:) Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, men jeg synes du har vært flink med det du har oppnådd da Jeg vet at det ikke behøver å være vanskelig. Men mage er en vanskelig ting å forstå seg på. Så jeg blir overrasket dersom alt går knirkefritt fordi man må til vanlige mennesker sammenligne det med å ha omgangssyke 24/7 og da sier alle "men det går jo ikke ann" Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

All ære til deg! Stor klapp på skulderen. Virkelig. Og håper du får det supert i fremtiden Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Nav roter fælt uansett. Ei venninne av meg fikk ett brev ang dagpenger, sammen med det brevet lå psykisk vurdering av en gutt vi kjenner som mistet storebroren sin i en tragisk ulykke. Ja, menneskelig svikt. Men sånne ting bør liksom ikke havne i ett standard brev. Så nei, jeg har ikke trua på nav Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Heldigvis finnes det mennesker med gode erfaringer derifra. Men når man har vært i systemet før, og det var masse rot så gruer man seg til en ny runde. Særlig når det gjelder sykdom, for hittil har man måttet forsvare sykdommen sin over alt. Ikke bare hos nav, men hos alle. Heldigvis har min første saksbehandler denne gangen forklart grundig hvordan opplegget er og jeg vet med sikkerhet at er jeg syk så er jeg syk. Allikevel henger dårlige erfaringer på den ene skuldra å tynger. Håper jo selvfølgelig å unngå masse tull. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Helt riktig. Nå har jeg fått sykepenger derifra ett år og har hatt 1 problem. Men av erfaring vet jeg at idet jeg leverer aap søknaden så blir det verre. For da mistenkes du for hver minste ting. Og papirer fra både leger og spesialister forsvinner noe man får skylden for å får stopp i pengene. Og slik fortsetter det. Til du enten blir frisk eller dør. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Har gått på fodmap i månedsvis. Det hjelper ikke i det hele tatt Jeg har fortsatt ikke klart å finne mistesats aap på nav.no jeg, annet enn at det kan være 66% av lønn. Men så har det seg sånn at jeg har for lav lønn til at det går på 66% så det er derfor jeg spurte. Hvis du ikke har annet å gjøre enn å komme inn i denne tråden å kverulere og være bedre enn alle andre foreslår jeg at du lager din egen best og heldigst i verden tråd. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Det er dessverre litt for normalt. men samtidig er det ofte like belastende å oppsøke lege, fordi man gjerne skal komme inn med en strategi plan for å løse diagnosen du har gitt deg selv. Så i mine øyne er det belastende uansett hvor man går når ting ikke er tipp topp. Eller en forkjølelse. Mange flotte ansatte som gjør jobben sin. Desverre er jo nav sånn at de som jobber der egentlig ikke har peiling. Som f eks spørsmålet mitt i denne tråden. En ansatt som jobber med sykmeldt og aap bør vite hva minstesatsen er, men det gjør dem ikke. Fordi det er ei papirmølle uten like. Jeg kikket såvidt på aap søknad og egenmelding skjema. Det er hvertfall 7 sider, med nesten like spørsmål overalt bare at dem er omformulert. Skulle nesten tro det skulle stå "haha, kødda. Det var nok å svare på side 1" på siste siden Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Gjett om jeg kjenner meg igjen i det du skriver fra jeg var arbeidsledig! Jeg var langt fra fornøyd med måten man ble behandlet på, selv om jeg var ung. Møteinnkallingene var enda verre "ved endring av møtedato vil dine penger stanset frem til møtet har funnet sted". Så det ville jo si, du måtte droppe alt annet uansett hva det var. Denne gangen fikk jeg verdens hyggeligste saksbehandler. Selv om det pleier på å være omvendt siden vi er like gamle. Men selvfølgelig slutter hun i morgen. Så gudene vet hva som møter meg på neste møte! Men jeg er veldig synlig syk da, heldigvis på en måte. For jeg kommer meg ikke gjennom noe på dagtid uten å måtte løpe på do Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Tusen takk for det Selvfølgelig er jo ikke det store drømmen for noen. Alle har vi håp, planer og drømmer for fremtiden og de får sjeldent ut på å bli ufør. Jeg håper denne høsten gir meg svar på hva som skjer eller hva jeg må endre for å få bedre livskvalitet. Personlig tror jeg aldri at jeg kommer tilbake i noe butikk, desverre. Men jeg vil jo gjerne jobbe dersom ting endrer seg litt Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Og @Eliasabeth00 jeg tror selv jeg har irritabel tarm selv om ingen foreløpig støtter meg i det. Og sånn det er nå klarer jeg ikke fungere i en jobb hvor avhengig av meg. Nå har jeg butikk jobb, men siden vi er en liten butikk er vi kun 2 pers pr vakt. Så hvis jeg blir dårlig forskyver jeg all jobben til neste vakt. Og da bare baller det på seg. Men det verste akkurat nå i tillegg til magen er jo mangelen på energi. Jeg gikk nettopp 6 km med pensjonistdamene i bygda og jeg går jo å nesten svimer av hele tiden Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Det er dette alle friske velger å overse. For om man er uføretrygdet og har fri hver dag er jo ikke det ens betydende med at man tar "hælja" hver dag. For man er jo faktisk syk da og har kanskje ikke så mange friske timer at man kan nyte det. Jeg har jo vært sykmeldt ett år og er mer syk enn jeg er frisk. Og gjør det meste jeg gjorde før jeg ble syk. (Jeg er meget hjemmekjær) men som verdens beste eksempel brukte jeg 1,5 t på å klippe plen før jeg ble syk. Nå bruker jeg 2 dager fordi jeg ikke orker å gå over alt. Jeg har vært "naver" før også, som arbeidsledig. Fikk stadig beskjed om at jeg var lat og burde skamme meg over å snylte på andres skatt. Det alle valgte å overse var jo det faktum at jeg søkte godt over 100 jobber, fikk svar fra 1 hvor jeg fikk avslag. Og satt ufrivillig hjemme. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Alt er firkantet i nav men jeg har nå foreløpig ett håp om at dem klarer å få meg frisk. Jeg har ikke det aller største ønsket om å være 25, ufør og leve resten av livet på do Sent fra min SM-G900F via Tapatalk