Kristin_nord

Har aldri hatt noe problem med valper, selvfølgelig er det jo "skummelt", men i mine øyne kanskje mest spennende å komme i ett nytt hjem Mange nye lukter, overflod av leker, nye mennesker og ingen søsken men aldri hatt noe valp som viser at den er redd liksom..

hehe, ja ! driver å tar den da så forhåpentligvis så dukker den opp snart jada, muligheter er det massevis av

tusen takk jeg både gleder og gruer meg litt til det skal skje - men jeg er frk positiv, så det her går nok sååå bra vi har bestilt kløv i dag så da kan han jobbe litt med den når han er på sitt verste

hvis jeg satt med en pitt ville jeg hvertfall ikke skrevet noe om det på sosiale medier, ville ikke fortalt rase til naboen engang. For man vet aldri. (og det går jo bra så lenge naboen ikke kan hund) Men det er barnslig å gå til personangrep på facebook, det finnes andre plasser å klage

jeg har heller ikke lappen eller bil enda hvertfall ! Jobber iherdig med saken etter å ha sitti sykmeldt i over ett år og kjeder gørra ut av meg

da synes jeg du kan komme hit på besøk så jeg kan hilse på du bor jo ikke sååååå langt unna

Ja, eller låne av oppdretter da som gjerne ville låne bort i sommer da hun skulle på ferie passer fint For da blir man jo ikke bikkjesjuk... Men hun var veldig åpen. Derfor jeg spør her inne for hun ga meg motsatt bilde av rasen enn hva google gjorde - google ga meg litt bakoversveis Spennende.. Oppdretteren sa Rottweiler uten rottweiler inni. hehe. Så jeg ser jo egentlig for meg en skikkelig rolig klump ! men jeg tar sikkert litt feil

Med andre ord, så får man det man handler av linjer missforstå meg rett, det hadde vært greit å ha en hund som bjeffa litt grovt når det kom noen hit. Jeg bor alene og har hatt en del ekle opplevelser (jeg er ikke redd da, særlig ikke nå som jeg har fått meg machete til tur ) Men rottweiler er jo bjeffete de også vanskelig å se ann en rase man aldri har sett

hehe, okei. For mange så virker jeg ganske myk, og ingen kan forstå at jeg i det hele tatt kan ha hund. Men jeg hadde jo rottweiler, frem til jeg ble supersyk. Og hadde det ikke vært for det hadde hun jo fortsatt vært her hos meg men ja, man bør jo kunne håndtere. Snakket med en oppdretter som mer enn gjerne lånte bort en grosser for å teste da (: så det var jo pent gjort Dette blir jo langt frem i tid. Men jeg liker å være ekstremt forberedt

så da ville du heller gått for rottweiler f eks ? Eller tenker du at de ligger i samme bane ? (Rottweiler er jo forholdsvis enkelt å oppdra)

hvem får dårlig samvittighet for folk som ikke har noe kontroll over hundene sine da ? Og hvorfor ikke bare selge det som en uheldig mix i stedet for å skryte av både det ene og det andre

De er vel meldt x antall ganger til mattilsynet også

Noen her inne som sitter på masse informasjon om denne rasen ? Mest da med tanke på tispe. (både positive og negative sider) Har jo googla og lest meg opp og ned, men hva som står på nettet er som oftest en litt forvridd sannhet i forhold til virkeligheten

Her kommer det masse hyggelige bilder fremover satser jeg på. Her blir det ikke bare min hund, men hele gjengen som vi koser oss sammen med - og massevis av turbilder forhåpentligvis I første omgang har vi campet litt i hagen da vi begge har abstinenser Men vi koser oss ute uansett, og det er vel sunt ! Legger med noen bilder av hele gjengen

selvfølgelig kan jeg oppdatere Chippen koster 1000 kr her jeg velger å gjøre det og kirurgisk 2800 kr ikke mulighet for noe annet enn chippen da jeg spurte for å være sikker

Det verste og dummeste jeg har opplevd er vel en litt overivrig Meeko. Stod og fylte skåla hans med masse digg, han er opplært til å ikke mase på mat. Men han ble utålmodig. Jeg skulle hente ett egg i kjøleskapet og når jeg tok det ut hoppet Meeko høyt til værs. Og landa med eine bakbeine rundt det ene røret (jeg har gammeldagse rørstoler) på oversiden og resten av kroppen ned på gulvet. Han hylte jo selvfølgelig ikke, men jeg kjefta skikkelig - mest fordi jeg var redd og gikk ut i stua... Da kom hunden hinkende etter på 3 bein og skikkelig lei seg. Da gjorde beinet vondt. Skikkelig vondt. så jeg måtte stenge han i buret (for han mista jo ikke evnen til å gire seg opp) og ringte vakta ei lørdagsnatt.. Det var heldigvis ei skikkelig lårhøne med en liten blødning, men så redd har jeg aldri i hele mitt liv. Da så jeg for meg både det ene og det andre på den evige halvtimesturen over åsen

Kjipt å gå for kirurgisk hvis det gjør vondt verre, med chippen kan man jo vurdere om man liker den nye hunden eller ikke . liker man ikke kan man la effekten gå ut, blir hunden som en drøm så går man for kirurgisk.. men rimelig kjipt å gå for kirurgisk hvis bikkja blir verre av det da for da er det liten vei tilbake

ja, chip er standard

Først og fremst må jeg si at etter ett par dager med litt utpust har jeg fått roet meg. Og ja, i dag ser tråden litt annerledes ut - men jeg som så mange andre blir vel ei piggete hurpe når jeg føler for det Og skal legge til at denne helga, den har vært meget krevende og fikk kanskje litt utløp for det her i stedet for dit det skulle. Men jeg har etter mye tenking. 6 timer biltur faktisk - bestemt meg for å forsøke en chip - fungerer ikke den så fungerer den ikke.. Da har vi bare ekstremt mye å jobbe med videre derifra. Håper for hunden sin del at det hjelper masse og at han klarer å roe ned hvertfall noen hakk. Og nei, egentlig så er jeg ikke iform til noe fjelltur. Men jeg har ei venninne som jeg tør å være syk sammen med, og da blir det ikke så farlig. For blir jeg dårlig så ler hun med meg og ikke av meg. og det er veldig godt å kjenne på, i tillegg til at jeg får oppfylt mine drømmer selv om helsa svikter meg ! Jeg er ganske lei av å føle meg syk syk faktisk (kan leses om på bloggen min faktisk) Og pga dette er jeg EKSTREMT glad for at hunden min blir sååå godt sosialisert som han blir med BEGGE kjønn Og jeg kan ikke fordra hundeklubber, fordi jeg personlig hater følelsen av å stå i en gjeng der alle baksnakker hverandre ut ifra hvem som ikke er på trening i dag.. nei takke meg til

Her er det "heldigvis" ingen tisper i bygda, så vi slipper dette hysteriet på tur.. (Og takk gud for det - men så er det heller ingen andre som går tur med hundene sine heller så det er jo ikke fare for å møte noen) Men venninna mi har da tisper, og han er jo aldri sånn han er da ellers. Så det må jo være hormoner. Hadde det vært aggresjon ville han jo ikke sovet hos veterinær med hannhunder rundt seg, da ville han jo vært i hundre da også. Og det hadde vært veldig hyggelig å hatt samme kontakt med hunden min uansett hvem vi er sammen med av kjønn, fordi han er så utrolig go når han kan kontaktes Så det er litt vondt å se han slik også, da han i mine øyne burde kose seg. Jeg er heller ikke for kastrering sånn til vanlig, fordi mange kastrerer bikkja si for å unngå uønskede kull. For meg hadde ikke det vært grunn god nok - fordi man må bare ha litt kontroll i stedet.. Men nå handler det jo faktisk om livskvaliteten til dotten min

jeg blir desverre litt lei når de som gidder å svare motsier alle fakta som står over alt jeg har lest hittil. Både norske, svenske , danske og engelske sider. Mest fordi jeg vil ikke ta feil avgjørelse, men samtidig føler jeg at de som svarer her enten er i mot eller bare har ei helt ræva erfaring. Hvorfor skal ikke hunden min få lov til å slappe litt av bare fordi han er en hannstaff? Litt feil at det forventes at en hund skal stresse så ekstremt at man bruker flere dager på å roe ned etter ett treff

Bare sånn først og fremst - tusen takk for påminnelsen om hvorfor jeg vanligvis ikke omgås hundemennesker i de fleste miljøer. Også vil jeg si, nei, hunden min skal ikke ligge ute under åpen himmel - jeg vet at jeg har en staff og at han ikke er glad i fryse. Så derfor har han egen sovepose han har trent på å sove i. Inne i teltet mitt, sammen med meg. Ja, han har tom muligheten til å krabbe neddi jervenduken om det er det han ønsker. Jeg går masse turer jeg. Selv om jeg er syk. Men jeg er ikke der det er mye mennesker, fordi det er så kjipt å måtte huke seg ned bak ei buske ved siden av gangstien midt i en eventuell park. Men alene i skogen kan man jo nærmest huke seg ned hvor som helst. Og ja, vi trener hjemme. Dere andre gjør kanskje ikke det? Bare borte i klubben deres? Javel, du din måte og jeg min måte. Jeg har jo en skikkelig lydig hund - NÅR han hører. Noe han ikke gjør ved hver minste annen ting som foregår, for foreløpig går det ikke å få kontakt med han uansett hva som skjer og hva jeg holder i hånda mi. Jeg har ikke bestemt jeg, men jeg velger i hvertfall å overse denne tråden her inne, for det her er min siste tråd her inne. Siden dere velger å gjøre som dere gjør på slutten her bare fordi jeg har vært opptatt siste dagene. Så nå i dette innlegget har jeg rett og slett valgt å være litt spydig. Fordi jeg har en hund, jeg vet jeg har en staff, og jeg vet han er en hannstaff. Jeg vet han ikke liker å fryse, for jeg er jo sammen med han 24 timer i døgnet. Jeg vet også at dem blir hormonelle.. HVEM SKULLE TRODD DET ? og bare sånn for å ha sagt det helt til slutt. Når du skal være borte ei ukes tid så vil du ikke at vekta du bærer er mesteparten hundeutstyr fordi du er desperat hundeeier og glemmer å prioritere deg selv i pakkingen. Hunden din skal i utgangspunktet klare seg uten å fylle sekken... Og om DU velger å pakke sekk til hunden, værsegod ! Jeg går heller for nok mat, telt, sovepose, liggeunderlag, fleeceklær, undertøy, jervenduk, kveldsklær.. Førstehjelpsutstyr.. Men hva vet vel jeg

Takk, du satte ord på ting jeg ikke klarte sette ord på. Forhåpentligvis kan jeg nå inn på den måten jeg gjør når vi er alene og at all treninga vi har brukt tid på faktisk kommer frem for andre også. Og at vi kan fortsette å trene hardere på disse tingene vi må fokusere ekstra på og at han forstår hva jeg mener. Jeg tror vi har ett ganske godt utgangspunkt med at han ikke er særlig redd noe som helst, og her foregår alt i positiv trening med masse ros osv. Så her vifter halen med hodet hevet uansett (: Så jeg håper dette forblir sånn, for hans egen del. Leste at hormonnivået går opp ja, så det er jeg eventuelt forberedt på. Men de første ukene møter vi ikke de tispene, vi bor ett stykke fra hverandre desverre. så da får han komme seg gjennom de ukene hjemme

Det blir vel litt hvordan man velger å tolke innlegget. Det er ikke alltid jeg tar med massevis av smileyer, men jeg er ganske hyggelig , og over normalen positiv. Tusen takk for at du deler din erfaring

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt