Avani

16 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Intensiteten er kjempefin, hunden er superfokusert på deg og veldig "på"

Helt enig  Her er det ikke noe å pirke på, keep up the good work ?

Han er så flott ❤️

Min hund gjorde tisset i glede. Det gikk over av seg selv, men jeg syntes det tok tid. Trøsten er at det går over

På 2/29/2020 at 9:14 AM, Rufs skrev:

Jeg kan tenke meg at når/hvis hunden drar i båndet så kan belastningen bli feil. 
Jeg har enda ikke opplevd (heldigvis!) at sele har gnagd, men det er kanskje ikke ett problem?

Jeg har opplevd gnagsår på min hund etter en sele. Det var Non-stop Fremotion sela, hun fikk gnagsår rett foran skuldra. Hun har fuglebryst så jeg tror sela la seg skjevt. Og hun trekker hardt når vi går med sele og strikk.

Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Jeg har vært så oppgitt og fra meg pga denne plutselige bitingen hans som har oppstått (i alle mulige rare situasjoner), og mens hundetrener klarer å ha ham rolig i sofaen, fordi hun gir godbiter og han da er opptatt med det i stedet for tull, så funker ikke dette i lengden. Da går jeg heller for dette som du sier! Men, når han kommer seg opp (det vil jo skje), og jeg kaster godbit på gulvet for å ham ned, forsterker jeg ikke da atferden ved at han får godbit hvis han hopper opp og så ned?

Min første hund, så jeg gjør feil hele tida, og han er en prøvelse, men skal ha nulltoleranse for sofa fremover, for det er ekkelt ikke å kunne stole på valpen sin når han plutselig glefser til.

Du kan legge på en kommando hver gang han hopper ned for å ta godbiten da lærer du han samtidig en kommando for det. Men det aller beste er å hindre den i å hoppe opp. Har den først klart det er det lurt å gjøre som Zappa foreslår.

2 timer siden, Nybegynner2020 skrev:

Valpus fikk frossen kalkunhals mens jeg holdt på her i huset i stad. Holdt øye med ham, selvsagt, og han holdt lenge på med denne. Etterpå ser jeg han gnir seg med potene rundt munnen, og til dels gnir hodet mot gulvet. Ser ikke noe galt i munnen hans, men han er heller ikke særlig villig til å la meg kikke. Noe han aldri er. 

Han har lagt seg til for å sove nå og faller til ro, ser det ut som. Burde jeg være bekymret?

 

skal nevnes at han mister tenner nå for tida (fire mnd). 

Noen hunder er bare slik at de nærmest vasker seg etter ett måltid. Tror ikke du trenger å bekymre deg

54 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Jeg sendte melding, sånn for gøy og sa jeg var interessert i å lære mer om rasen. Men fikk ikke svar, så da regner jeg med det ikke var så mye å lære ??

Nei, det står nok det meste i anonnsen ?

På 2/12/2020 at 11:08 PM, Kristin_nord skrev:

Hva tror dere om dette? 

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=170012533

Lurer på hva de legger i at foreldrene er svært atletiske? ?

25 minutter siden, MissHeike skrev:

Beklager sent svar, har vært på reisefot.

Jeg vil kalle det hysteri når enkelte legger ut tårevåte filmer av seg selv over hvor forferdelig behandlet hundene ble i serien. 

Jeg så hele serien på nytt sammenhengende når siste episode hadde kommet ut og ser at Maren ber de som napper i båndet om å ikke gjøre det helt fra starten av. Ber eier til Iris om å trampe i bakken isteden for eksempel. Selv om hun drar skikkelig i Anton's halsbånd noe jeg ikke helt liker, men skjønner at intensjonen er å bare få han inn i bilen slik at han får se at "oi, her var det jo ikke farlig i det hele tatt". Men det sier vel egentlig seg selv at om 80+ kg stritter i mot så kan man bare glemme det. Hadde jo vært en veldig mye bedre teknikk å bruke på min hund på 17kg, min hund kunne vi jo bare plukket opp å satt inn i bilen også, så vi hadde ikke trengt å røske av han hodet, det var en uheldig teknikk. Syns man ser at Anton beveger seg lettere på slutten av serien enn i begynnelsen og nei, 4kg er ikke så mye, men vi får håpe de fortsatte å få han ned mot normal vekt etter serien også. Vet ikke om de er på instagram eller noen ting jeg, hehe. 

Jeg syns fremdeles ikke at Maren er det kritikken hevder og jeg syns fortsatt at enkelte får det til å høres ut som at hundene, spesielt Iris blir banket opp. Det blir hun jo ikke og ser ikke ut som hun har tatt noe skade av at verken eier eller Maren har trampet og sagt strengt nei. Syns det var fin underholdning, men jeg likte formatet i Superhundene mye bedre. 

Jeg syns at Mali og eier var vinnere her, Mali var bølle og det var kjekt å se at de fikk skikk på hopping og biting med noe så enkelt som sitt - det kan være så lett også + at de jo da fikk kommet seg mere ut så Mali får brukt opp mer energi. Men vi fikk ikke helt vite hvordan det gikk å lære å ligge på plassen sin når lillebroren kom på besøk, eller har jeg oversett det? Skulle ikke forundre meg om jeg mistet det altså, hehe. 

OK, jeg har tydeligvis gått glipp av de tårevåte filmene. Det jeg har sett av kritikk/omtale over serien har ikke lignet hysteri. 
Diskusjoner er ofte noe som bærer med seg noe godt.

16 timer siden, MissHeike skrev:

Syns det var fint å komme med litt kritikk på hysteriet som går over dette jeg.

Hysteri? 

4 minutter siden, Miloficent skrev:

Milo har vært halt/stiv siden sist uke, så jeg booket time til fysio tirsdag som var. Halter etter hvile inne - helt fin ute på tur. Fant litt i bakpart som kan forplante seg fremme (halter på et frembein), så hun knadde og styrte samt brukte laser. Dagen etterpå var han fortsatt like halt, så idag bærer det til veterinær for halthetsutredning. 

Håper det bare er en strekk eller kanskje en liten betennelse?? 

På min hund var det en forværring av HD, hoften som var rtg til C hadde blitt til E og den friske var blitt C, begge med forkalkninger. Hun var da 5 år. 

De fleste uønskede adferder skyldes ofte at hunden er understimulert, vi ser det i TV sereien Fra Bølle til bestevenn. Lek mer, gå lengre turer er det som slår meg. Aner ikke hvilken rase det er snakk om men hunder trenger mer stimuli enn folk tror.

57 minutter siden, Haust skrev:

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. 
Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Du skriver at din hund utviklet allergi 6 år gammel.  Bare det forteller meg at selv om noen har en frisk og fin hund for øyeblikket er det ikke sikkert den er det om 3 år. Da er det fint med kjente linjer bakover, og en hund kan fint vinne alt(da tipper jeg du mener i utstilling) med kløe, så det er ofte samvittigheten til de forskjellige oppdretterne som avgjør om slike går i avl eller ikke. Jeg må med skam å melde medgi at jeg har lite eller ingen tillit til folk som fordi de syntes hunden deres er verdens fineste og avler på den av den årsak.
 

Akkurat nå, Rufs skrev:

Kanskje Iris sin reaksjon ikke bare er frykt, men mer instinkter i kombinasjon med dårlig/farlig uvane?

Instinkter er vanskelig å slå av, det samme med frykt. Men dårlig uvane (på hvordan hun reagerer på ting i bevegelse) kan absolutt brytes! 

Ja, helt klart. Jeg svarte på om man ikke sier nei til barna sine og det gjør man ikke hvis det er frykt. Eller jeg gjør ikke det. Om andre gjør det vet jeg ikke, men jeg håper ikke det

Akkurat nå, Artemis skrev:

https://www.nrk.no/norge/bekymret-for-treningsmetoder-i-_fra-bolle-til-bestevenn_-1.14885068

 

OMG. Lurer på om kritikerne aldri sier nei til egne barn når de skal oppdras...

Ikke hvis det handler om frykt... 

Her skulle det være noe å finne

Akkurat nå, maysofie skrev:

Nå skjønner jeg ikke helt hvordan dette har dratt seg ut til punktet hvor utagering på hund i konkurransesammenheng er det samme som Iris’ utagering i jakt på ‘hjul’, det er da vitterlig helt forskjellige atferder bak.

Igjen, har man ikke hatt hund som tenner så på hjul som gjør, så er det få som forstår hvilke enorme drifter som er involvert og hvor ufattelig vanskelig det er å skulle kontrollere disse. Disse hundene er designet i over hundre år for å miste all forstand og sette seg selv i døden om de trenger for å stoppe bevegelse, de enser at de feks. holder på å dra av seg hodet i samme slengen.

Jeg har hatt utagerende drittbikkje på andre hunder og folk, han var også besatt av hjul, det er fullstendig forskjellig atferder. Løsningen er kanskje mye av det samme, kontakt og være i forkjøpet, men den dagen man ikke er i forkjøpet og hunden rekker sette seg selv i en potensielt dødelig situasjon... Valget mellom samarbeid og belønning, og enorme instinkter med enorm selvbelønningseffekt, vell, da burde de også vite hva som er galt, ikke bare hva som er riktig, samt at man har en nødløsning å komme med om det man tilbyr som riktig ikke er godt nok for dem.

Avstand kan fikse mye, men så høye drifter driter i avstand om de først har bestemt seg. Og igjen, dette har Maren drøftet på sin FB-side at tidligere trenere har forsøk uten hell.

Jeg håper det går fint med Iris, men siste episode var ikke oppløftende.

5 timer siden, roxie88 skrev:

Hvor langt unna må man med en bc for å unngå gjeting? ? Spør for en venn

Kommer an på BC'n, er det frykt kan det hende at avstanden blir anderledes

21 timer siden, Meg skrev:

jo, men GRUNNEN til at de reagerer kan da være ulik, og det vil da påvirke hvordan man jobber med problemet, tenker jeg. Uten å være ekspert innen temaet. 

Jeg er litt der at uansett grunn så er avstand en fin ting.  Om det er gjeting eller frykt så begynner man på en avstand hvor de ikke blir trigget. Og selvfølgelig pøser på med godbiter. Jeg har bare jobbet med mine egne sch og utaggering på andre hunder, men her er avstand essensielt, og mye belønning.

Akkurat nå, Meg skrev:

Men - en border som utagerer på ting i bevegelse, er vel ikke helt det samme som dette? 

Borderen jeg hadde en del med å gjøre for ca 25 år siden utagerte også på biler, sykler og joggere. Ved et tilfelle bet den en jogger i benet. For denne var det gjeterinstinkt og frustrasjon, ikke frykt, som lå bak. På den tiden var det helt innafor å be hunden kutte ut det der, og han sluttet med dette (men det var ikke snakk om å TA fysisk i hunden, eller noe sånt).  For Iris mener de vel utagerer på grunn av annet enn gjeting? 

Hvordan kan man se om det er det ene eller det andre på en BC, de har liksom samme kroppsholdning åkke som de?

Jeg sa høyt" NEI!!!! Anton er ikke sulten!!!!" jeg blir oppgitt av eierne hans

15 timer siden, NaaTo skrev:

Jeg har innsett at jeg har litt å jobbe med her. Har ei tispe på 9 år som jeg dessverre har feilet en del i sosialiseringen med barn, og kanskje til og med lært henne opp til å bli usikker på barn. Frem til hun var 2-3 år var det ikke noe problem å ha henne rundt barn og min eldste nevø og henne var gode venner. Det var aldri noe problem å ha henne sammen med barn og hun var sikker og stø i situasjonen. Så kom det en nevø til, og da han begynte å gå ville hun hoppe og leke da dette for henne var signalene han sendte. Fra familie kom det mye press på at jeg måtte roe ned hunden min osv, noe som resulterte i at det ble mye "nei" hver gang hun var i nærheten av nevøene mine. I ettertid har jeg jo forstått at dette har blitt helt feil og hun er nå mer usikker i situasjoner med barn. Nevøene mine er nå 7 og 11 år, og det er fremdeles et problem. Hun kan "fryse til" om de klapper henne og så komme med et plutselig bjeff mot dem. På avstand har hun ikke noe mot barn og viser ikke aggressiv atferd. Det er når de kommer tett innpå henne at hun blir usikker. Jeg forbedrer sikkert ikke situasjonen ved at jeg selv er usikker og nervøs for at det skal gå galt. Hun har forhåpentligvis 5-6 år igjen så jeg vil jo veldig gjerne at dette skal løse seg.

Ifølge min mor virker det ikke som om hun reagerer like mye på barna når jeg ikke er til stede, og det kan nok stemme. Jeg tror likevel ikke at hun føler seg helt trygg i situasjonen likevel, da min mor ikke er noe god på å lese hundens signaler. De første gangene hun reagerte på barn var ikke jeg nervøs i situasjonen, så jeg tror dette er noe jeg må jobbe med både med min egen håndtering og hennes.

Jeg håper derfor at noen kan komme med noen gode tips til meg her, for dette er en forferdelig situasjon for meg. Hvordan kan man klare å kontrollere sin egen nervøsitet rundt dette? Og hvordan kan jeg jobbe med henne for å få henne tryggere rundt barna? Er det noen som har noen gode erfaringer med hvordan en kan snu dette rundt?

Generelt er hun en hund som liker å ha litt kontroll og kan være litt smånervøs i enkelte situasjoner.

Jeg er ingen ekspert på området, men det jeg umiddelbart tenker er at du roser henne mye og evt drysser godbiter når dere er i nærheten av barn. Hvis hennes reaksjon grunner i at du har korrigert henne mye så er det bare å snu om på din oppførsel til henne når det er barn til stede. Barna trenger heller ikke klappe henne i starten. Men de kan gi henne godbiter uten noe fuzz rundt det. Mest som i forbifarten.

På 12/12/2019 at 5:30 PM, jma skrev:

Jeg hadde ignorert henne 100% helt til hun var rolig. Ville ikke sagt hei, ingenting. Hopper hun opp på deg ville jeg are snudd ryggen til Og når hun er rolig, så kan du ta på båndet og gå ut  Begynner hun igjen, så ignorer igjen. Kan hende at lufteturen øker forventingen/gleden/stresset, og gjør det litt verre. 

Bare husk at det kan bli litt værre før hun skjønner at det å la det være er tingen. Så hold ut om adferden øker den første tiden.

Akkurat nå, simira skrev:

Uh, du leste det med størrelseskravet, ikke sant? Hvis ikke er det jo en god del flere aktuelle raser ja.

Eh nei ?

Jeg tenker at en Nuffe(Newfoundlandshund) eller Landseer kan være midt i blinken, robuste rolige hunder. Kan for det meste gå løse og vil jeg tro.