SuperDachs

Deica fikk gul begge dager, hun trekker seg fra dommeren, men ellers ikke noe å trekk på eksteriøret. Ble veldig fortvilet i dag da dommeren snakket til meg som om at hun var en aggressiv hund og jeg måtte altså ikke finne på å avle på henne(ikke at jeg har planer om det heller). Dommeren på spessialen likte henne veldig godt, og tok seg god tid med henne. Ser vi må trene en del mer blant ukjente folk

Tusen takk for alle svar <3 Har funnet ut at jeg sikkert kan nøye meg med å ha Deica periodevis og heller gå for egen hund når jeg føler jeg er klar for det Heller mest mot Ås egentlig, kjenner mange som har studert der og vi besøkte universitetet når vi var på klassetur på vg2 Får lese litt mer om de forskjellige universitetene som tilbyr biologi

Jeg er født i Trondheim og har familie og venner der, men det blir for nærme min far, han er veldig grei, men kan bli litt mye, dette er hovedgrunnen til at det ikke er så aktuelt, ellers liker jeg Trondheim veldig godt, mange gode minner fra tidlig barndom. UIB er heller ikke så veldig aktuelt da det er så mye fokus på marinbiologi. Men ja, blir uten hund den første tiden, og om jeg ser at jeg faktisk har tid tar jeg henne med meg

Dette året bruker jeg til å ta noen fag jeg mangler for å kunne studere biologi. Jeg føler månedene raser forbi og tiden for å søke nærmer seg med stormskritt! Greien er at jeg aner ikke hvor jeg vil studere, men jeg ønsker å komme meg litt bort fra Bergen. De tre universitetene jeg vurderer sterkest er Oslo, Agder og Ås. Derfor lurte jeg på om det er noen som har gått på noen av disse universitetene og hva deres erfaringer er? Ås og Oslo er vel de mest aktuelle men det går nesten ikke en dag uten at jeg bekymrer meg for om jeg har gode nok karakterer til å komme inn. også vil jeg jo gjerne ha med hunden, da er vel kanskje Ås det beste alternativet? Så har jeg begynt å tenke litt på egen hund, ettersom Dachsen er hele familien sin, så vet ikke om det blir så populært at jeg tar henne med meg når jeg flytter. Men det blir kanskje dumt med ny hund mens jeg studerer?

Da hadde jeg blitt glad! så lenge jeg bor hos mamma og mormor får ha en finger med i spillet må hunden sove i bur om natten. Buret står heldigvis inne på rommet mitt. Hun våkner stort sett en gang mellom 4 og 6(merkelig nok bare når hun sover inne med meg) og da får hun komme opp i sengen, da sover hun gladelig så lenge jeg sover. uff liker ikke buret, greit i bilen, glad hun ikke står i bur på dagtid

Jeg har trillet gjennom Oslo S med kaniner opp til flere ganger, og sett mange med hund. så det blir nok ikke noe problem

Deica hadde hatt så godt av det! Men vet ikke om jeg rekker det siden jeg er på finse Onsdag til torsdag, usikker på når jeg er tilbake.

Skal med Superdachsen min både på NKK og spesialen. Mormor skal handle henne vertfall en av dagene. Så har mormor med hygentispen sin for sosialisering

En tan ser jeg, tror du bør klage til oppdretter da den har litt lange ben og er feilpelset, og hva i alle dager skjer med den halen da? Nei tror du er blitt lurt, den der blir nok nullet på utstilling har du hørt på den store kaninboka??

Så fort han vokser! Men så søt han er

Jernblå er verdens vakreste farge Mora til min hvit blåøyde dvergvedder er hvit(jern) blåøyd og bærer blå, så har jenten min arvet de "riktige" genene og jeg bruker riktig hannkanin så kan det dukke opp her

Hun bryr seg fint lite om hjorten og hester da Det er bare smådyr hun vil ta Men som sagt, jeg kan leve med det og til nå har hun ikke skadet noen(Akkurat det er det bare reven som gjør, så burene er allerede rovdyrsikret)

Kanskje jeg først skal få bort gaulingen så kan hunden stå i bånd ute. Hun lider jo ikke om hun ikke får springe løs, det bare irriterer naboer. og prøve å ta det gradvis, sånn som det er nå kan hun heller ikke stå i bånd når kaninene er ute eller streder hun kan se inn i burene, for med en gang hun får øye på kaninene gauler hun som bare det. Å stå i bånd bak kaninburene(der hun ikke kan se inn til dem) går helt fint, men da må jeg passe ekstra godt på når vi går forbi

Nei, men nå på sommeren vil jeg jo helst ha kaninene ute hele dagen(Så lenge jeg er hjemme, for dem hopper gjerne over luftegården sin), og med en stefar som ikke tar hensyn og to unger som går ut og inn så blir det vanskelig. Det er selvfølgelig alltid folk ute når hunden er ute så det er ikke tanken at dem skal kunne gå ute alene. Det er bare det at når kaninene er ute så løper hunden rundt burene og gauler, får hun sjansen snapper hun etter dem. Det er ikke et stort problem, men det hadde vært fint å ha hunden ute mens jeg styrer på med kaninene. Går det ikke så går det ikke

Jeg ville ikke satset på det, du kan risikere at kaninen mobber hønene eller omvendt, også spiser dem ikke samme mat. ______________ Mistet godeste godgutten min i sommer, sukk, finner sikkert aldri en så pen kanin igjen! mistet også hermelinen min, men han var smart nok til å parre seg med venninne sin kanin før han ble syk, bare fem uker igjen nå så kommer det to nurk etter han hit. Også skal det flytte en østlending hit i slutten av august om jeg ikke finner frakt før Kan ikke vente med å få startet med hoppingen igjen etter ferien, å miste beste hopperen min var nedsig og jeg bestemte meg nesten for å slutte med hopping. Nå må jeg starte helt fra bunnen av, men satser på at gnisten kommer tilbake når jeg begynner å trene ungene, Dette er fra slekter jeg kjenner godt til og har hatt sansen for veldig lenge

Blir det dumt å belønne med ting hun er like intens på?

Tenkte jeg kanskje skule oppdatere? Deicaen har storkost seg i sommer, hun elsker å bade, så vi har utnyttet varme dager til å bade i elven og vannet. Hun syntest det er kjempe stas att vi kaster pinne til henne og pinnen skal selvfølgelig bæres helt hjem! Her er noen bilder fra slutten av Juni, like etter dette reiste jeg på ferie i en måned så det har ikke blitt så mange bilder etter det. Hun må alltid ha en liten pep talk med seg selv før hun våger seg uti vannet Hun minner meg av og til litt om en oter der hun svømmer Vakre Deicusen min Har du tenkt å kaste den pinnen snart eller? Juhu! På tide å nappe pels? Neeh... la det gro.

For et år siden begynte Deica å løpe etter kaninene, bare for å leke(tror jeg), men det har nå utviklet seg til at hun snapper etter dem og biter dem. Hunden mister helt fokus over alle andre ting enn kaninene. Jeg er redd for at hun kan komme til å skade dem. Jeg tør ikke lenger la kaninene gå i luftegård med mindre jeg sitter der og følger med, eller det er bare jeg som er hjemme og Deica er inne. Plutselig er det en av ungene som er uforsiktig og slipper henne ut. Hun kan heller ikke være løs i hagen for da løper hun rett bort til kaninburene. Det jeg ønsker å trene bort er intensiteten og snappingen etter kaninene. Jeg forstår at hun er en jakthund og at hun har instinkter, men den forrige dachsen jeg hadde trente jeg masse rundt kaninene og det endte opp med at han kunne ligge i hagen helt rolig uten å bry seg mens kaninene hoppet rundt han. Det hadde vært så fint om kaninene kunne stå ute på dagtid uten at jeg måtte sitte der med dem hele tiden. Tips og råd taes imot med stor takk

Ååh så herlige <3

Gratulerer

Ja, det kan dem, visst dem får falsk drektighet

For en søting! Har dere tenkt til å bruke han til noe spesielt?

PROGRESS: The days of standing on & riding orcas for human amusement are OVER: http://peta.vg/1f16 ‪#‎SeaWorld‬ loses its appeal of OSHA citation for Dawn Brancheau's death, meaning trainers must keep out of the water!

- Når favorittkarakterene mine i bøker/filmer/tv serier dør eller for den saks skyld regenererer - Siste episoden/boken/filmen av serier jeg er glad i (Etter å ha sett siste Harry Potter filmen gråt jeg, lenge, helt til jeg sovnet) - Gjensynsglede - Tanken på at hunden en gang skal dø, den er fæl

Deica kom til verden 14. oktober 2012 i Salhus utenfor Bergen. Fra den dagen hun ble født visste vi at hun skulle få komme hjem til oss, hun var eneste valpen i kullet etter som søsteren døde en dag gammel. Tiden før vi endelig kunne dra å hente henne var lang, det føltes som en hel evighet, godt at oppdretter daglig oppdaterte bloggen med bilder av den lille prinsessen. 7. desember 2012 var en stor dag, etter et halvt år uten var det endelig hund i hus igjen. Som valp var hun enkel å ha med å gjøre, hun ble fort stueren, hun var lettlært og ikke minst veldig stille av seg.Jeg hadde henne med meg på skolen hver torsdag fra midten av desember og til slutten av juli, på skolen lærte hun lydighet og da jeg gikk ut av VG2 hadde jeg en liten dachsevalp som kunne nesten alle øvelsene til klasse 1 lydighet. Når hun var litt over et år startet vi sportrening, med litt hjelp av morfar helt i begynnelsen, dette ble fort favorittaktiviteten hennes. Det ble til at vi trente spor minst en gang i uken og gjerne mer. Så den 30.03.14 var vi klar for vår første sporprøve, vi trengte bare en 3. premie og hadde ingen forhåpninger om noe mer da vi startet. Jeg, mamma og mormor sto bare å måpte da dommeren kunne fortelle at hun hadde gått helt perfekt og at hun fikk 1. premie og HP og i dag(08.04.14) klarte hun det jammen igjen, 1. premie og HP med mamma som fører, mamma som aldri har gått spor med Deica før, ikke en gang sett Deica gå spor. Deica er en fantastisk hund og jeg elsker henne mer enn noe annet Dagen vi hentet henne <3 Hun har forandret seg veldig, dette bildet er ca en måned gammelt