Helianthus

Greia er kanskje heller at mange forstår ansvaret det innebærer og foretrekker noe annet. Jaktlyst er topp for de som skal jakte, men jeg foretrekker gjeterhunder. Dette kan vel ikke kalles overtro... Nå er det også milevid forskjell på jakthunder, men har man den typen du beskriver i tråden her så påvirker det jo i stor grad hvor mye man kan ha hunden løs både i by og mark.

Klarer du å la være å sjekke den siste? Jeg fikk også spirer i tomater. I sommer, riktignok. Lot de først ligge i tomatene, men da de begynte å mugne pirket jeg de forsiktig løs og plantet i jord inne. Det er veldig merkelig at det er så mange sånne tomater for tiden Mine var nok plommetomater eller noe annet litt stort, for de rakk aldri å bli røde. Bare store, avlange og grønne tomater.

Jeg trodde vi snakket om hva hundene faktisk er blitt brukt til i denne saken. Det er fullt mulig at det er jeg som er treg

Svar til Pringlen: Jeg klarer ikke å finne noe om dette i tråden her, så spør like godt hvordan du vet hvilke hunder som er brukt til hva, og hvordan du vet at det er snakk om hijakt og ikke hetsjakt? Ut fra den lille informasjonen som finnes tilgjengelig (VG) så står det ganske klart at det er snakk om hetsjakt, som altså er ulovlig i Norge. Tar VG feil og vet du noe vi andre ikke vet? ************** Svar generelt: Det er også litt rart at eieren/eierne har gått med på å avlive terrierne dersom de kun er brukt til lovlig hijakt og sånn sett burde være mulig å omplassere? Og faktisk så er det litt merkelig at eieren har samtykket i avlivning av terrierne, men ikke bulldoggene. Er det kanskje snakk om forskjellige eiere? Jeg forstår fortsatt ikke hvordan så mange klarer å uttale seg så skråsikkert om denne saken når så lite informasjon er tilgjengelig, men nå gjentar jeg meg selv ...

En konsultasjon høres veldig fornuftig ut Og så må du jo vurdere hvor viktig det er for dere, hunden og katten å finne ut av dette i forhold til kostnader. Det høres jo ut som dere har det ganske slitsomt nå. Hund i fokus/Nina Haaland er i ganske riktig område for deg. Hun er flink og du trenger ikke å være redd for å få feil type råd. https://www.facebook.com/hundifokus/?fref=ts

Vet vi det? Eller er det bare artikkelen som er vinklet annerledes. Han ble nå ihvertfall fradømt retten til å jakte med hund, og vi vet ikke hva som skjedde med hunden (iallfall ikke jeg). Forøvrig finnes det noen virkelig fæle mennesker i verden Det viser også saken du har lenket til.

Sannsynligvis så er hundene bevismateriale i en pågående sak, og fortsatt eiendom til de siktede. Nå vet jeg ikke hva de siktede ønsker, men om de samtykker til omplassering så skal det vel helst være 100% sikkert at hundene ikke ender opp hos andre som kommer til å bruke hundene til det samme eller levere tilbake hundene til eierne. Miljøet er vel ikke større enn at eierne lett finner igjen hundene sine ...

https://www.facebook.com/Reddenhund/photos/a.1623855391211845.1073741828.1620271681570216/1628683510729033/?type=3&theater Det ser ut til at eier har samtykket til avlivning av flere av hundene allerede 23. desember. Er det noen som vet hvorfor?Såvidt jeg forstår er det terrierne som er avlivet. Hvilke uttalelser har politiet kommet med? Det er mye hearsay og sterke ord her i tråden, men lite kildehenvisninger og navn på "sakkyndige" som uttaler seg. Dette, sammen med at saken straks ble gjort til en rasekampsak gjør meg skeptisk, kjenner jeg.

Nå finnes det allerede en diskusjon om denne saken, men for å svare på det du skriver så er vel greia i første omgang at hundene er "konfiskert" og satt på kennel, og at en eventuell avlivning skjer dersom eierne ikke betaler for kenneloppholdet. Det er jo selvsagt synd for hundene om det skulle ende med dette, men dette burde eierne ha tenkt på FØR de utsatte hundene for ulovlig trening og hetsjakt. Så kanskje eierne får selge unna gård og grunn før de begynner å skylde på politiet for å gjøre jobben sin.

Men tror du det spiller noen rolle for hunden om den blir avlivet eller får leve - så lenge den ikke lider?

Jeg må bare presisere at jeg snakker liv og ikke velferd. Jeg er selvsagt enig med deg i at det er viktig å engasjere seg for dyrevelferd, og å reagere dersom man ser at noen lider (mennesker og andre dyr). Men det jeg spør om er hvorfor hundeliv er så mye verdt. Er det for eierens skyld eller for hundens egen skyld det er viktig å holde liv i bulldoggene i den begredelige saken som er aktuell nå? Eller Fido. Hvis eierne uansett ikke får ha disse hundene, spiller det egentlig noen rolle om Fido og bulldoggene får leve? (Jeg setter det på spissen med vilje, nå, bare så det er sagt)

Jeg synes det er interessant å se hvordan mange engasjerer seg for å redde hunder som Fido, bulldoggene som er konfiskert i denne saken http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/ , gatehunder i andre verdens land, osv. For diskusjonens skyld burde jeg kanskje sette et hundeliv opp mot et annet liv, og det er nok av eksempler på dyr som dør for vår skyld, men jeg er egentlig mest interessert i hvorfor det spiller noen stor rolle om hund må dø eller får leve. For eieren er saken selvsagt klar, men hvorfor engasjerer folk som ikke kjenner verken hund eller eier seg i saken?

Stakkars hund, det høres ikke ut som han har det bra i det hele tatt. Har dere vurdert å låne han bort/omplassere han til noen hundekyndige (uten katt) under full ærlighet. Noen som skjønner at slik oppførsel som du beskriver kommer av uttrygghet, og at det siste hunder trenger er "korrigeringer" og kjeft. Hvis dette ikke er aktuelt så ville jeg kontaktet en kyndig atferdsterapeut, dvs en som evner å sette seg inn i hva som skjer, som ikke bruker straff og som du velger ut nøye. Tilfeldige råd på en nettforum er ikke veien å gå. Jeg har opplevd noe lignende selv, en hund som har oppført seg som du beskriver, dog i mindre målestokk, og der skyldtes atferden helt åpenbart at et travelt hus med barn som var barn og besøk av barns venner osv. ble for mye. Han ble omplassert til et nøye utplukket hjem og han ble som en ny hund. De har ikke sett noe av den atferden vi så og han virker som en rolig og avbalansert hund, så det er mulig. Håper dere finner ut av dette, for slike hundehold er ikke noe bra for noen parter

Godt å høre! Håper han holder seg frisk og rask lenge ennå Det hørtes ut på veterinæren som at forkalkninger er et dårlig tegn da hun viste meg at det "allerede hadde begynt å bli forkalkninger". Er det noen som kan si noe om det?

Takk! Det var veldig oppløftende å lese Hvor gammel er han? Har han forkalkninger? (Eller hadde han det da han ble røntget?) Jeg er helt enig med deg i at det er viktigere med et bra liv som heller får bli litt kortere, og det var det første jeg tenkte på da jeg fikk beskjeden. Jeg ser heller ikke for meg kunstige hofter og gullimplantater og sånn, uten at jeg vet nok om mulige behandlinger til å si noe sikkert om hvor grensen går. Tiden vil vise.

Takk Det er en kelpie på 1,5 år, så hun er jo relativt liten og lett. Jeg tenker jo allerede på de tingene, dvs balansetrening og ulendt terreng for å bygge muskulatur,og nå ser jeg at jeg skal bli flinkere til å prioritere det også. Trekk og agility har jeg uansett ikke planer om, men vi leker mye som belønning, og det kommer jeg ikke til å slutte med selv om det kanskje tar på å ha drakamp og løpe etter ballen. Jeg får lese meg opp litt og gjøre det beste ut av det, men jeg må innrømme at hundeholdet plutselig tok en helt annen vending her ... Takk igjen! :)

Uff Jeg ser jo at de ikke er A eller B, og veterinæren var ikke så positiv, så jeg skjønte jo det ikke var bra. Håper det ikke er fullt så ille som dere tror, da Hvor dumt var det å røntge helt på slutten av verste innbilte svangerskapet? Jeg tenkte på det før jeg dro til veterinæren, men iflg NKK skal det ikke ha noe å si og bildene viser forkalkninger allerede.

Har noen lyst til å tippe?

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++ som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer. Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben. Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået? Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra

Finnes det ingen oppdrettere som er opptatt av praktiske cockere (dvs med lite pels)? En venninne hadde cocker, en skikkelig morsom raring med utrolig mye pels, og alle verdens helseproblemer, forøvrig Etter å ha sett hvordan han hadde det på vinteren, og hvor mye jobb det var med pelsen hans så skjønner jeg godt at du ønsker mindre pels. Skjønner godt skepsisen til schnauzere, men som sagt har jeg sett noen utrolig kule også .. men så var det pelsstellet igjen. Forskjellen på working kelpie og australsk kelpie er litt vanskelig siden jeg ikke har erfaring med ak. Wk har jeg derimot en del erfaring med. Jeg fikk min første i 1990 Jeg ville ikke anbefale at man anskaffer seg en bare for å stå ute i bånd, men aktivitetsbehovet er ofte sterkt overdrevet. De som er gjeterhunder skal takle både perioder med mye arbeid og lite arbeid, så det er viktig å kunne slappe av når det ikke skjer noe og gi jernet når det kreves. Siden wk har vært og er en liten rase hvor det inntil nylig var vanskelig å få solgt alle valpene i kullene, finnes det mange kelpier der ute som er rene familiehunder som fungerer bra. Men det optimale er selvsagt at de får bra med både turer og hjernetrim. Fysisk er de mye som ak .. ikke fullt så små, og mer langbeinte. Kort pels, ståører, klarer seg fint både sommer og vinter, spretne, umulige å slite ut, passer til alle aktiviteter. De er generelt veldig glade i folk, men mer "seriøse" enn ak, tror jeg. Lettlærte, arbeidsvillige, fungerer best med positive metoder. Tidligere var de kjent for å være "strie" og terrieraktige treningsmessig, dvs ikke myke som border collie, men nå som de fleste trener mer eller mindre positivt så hører man lite om det. Det var nok ikke helt rett å sammenligne de med terriere uansett - de virker kanskje tøffere enn bc, som egentlig er den rasen de er nærmest, men er veldig vàre på det som foregår rundt seg, førervare og som regel førermyke, og raske i reaksjonen. Sånn sett ligner de kanskje ikke på cocker Jeg antar at wk ikke er så aktuelt for deg, men skrev nå litt allikevel

Jeg klarer ikke helt å se hvordan du kan trives med en annen rase når det er en cocker du ønsker deg - det er poenget mitt. Jeg kjøper den med at jaktcocker krever mer aktivitet, men slang det ut siden det er en cocker med mindre pels Da jeg skulle ha en litt mindre krevende hund pga små unger osv gikk jeg over fra working kelpie til korth. collie. Planen var at hunden skulle være en tur-, familie- og treningskompis, noe han også ble. Men jeg angret som en hund på at jeg ikke holdt meg til den rasen jeg egentlig ønsket meg. Det ble bare ikke det samme. Jeg liker mange andre raser, men det er bare en som er RASEN for meg. Working kelpie har forresten alle egenskapene du er ute etter, unntatt gjeting. Jeg merker dog ingenting til gjetingen i hverdagen. Egentlig høres det ut som du fint kunne hatt en labrador, men da blir det feil størrelse igjen. Hva med mellomschnauzer? Eller til og med dvergschnauzer? Jeg har sett opptil flere utrolig morsomme av dem (og noen ikke fullt så morsomme, men der tror jeg oppdragelsen har hatt mye å si). Dansk-svensk gårdshund, buhund, islandshund, lapphund, er raser som kan brukes uten at de krever veldig mye. Samtlige bjeffer sannsynligvis en del, selv om jeg ser for meg at lapphund og dsg ikke er av de mest bråkete.

Du har hatt vanlig cocker, ja? Hva med jakt-cocker? Mindre pels, men med cocker-egenskaper Jeg tror ikke det er mulig å finne noe annet som er som en spaniel uten å være en spaniel. Finner du en sånn så ER det en spaniel, liksom

Så bra at du selv synes dette høres ut som mye tid i buret! Vanligvis sover valper om natten, spesielt dersom de får sove nær noen, så buret burde ikke være nødvendig om natten. Jeg forstår ikke helt argumentet med å ha han i bur om natten så han lærer å ikke gjøre fra seg. Jeg vil tro at han har minimalt med blærekontroll i denne alderen, så om han må på do så bør han heller få komme ut - uavhengig av tid på døgnet. Mao bør du sove med et halvt øye åpent den første tiden, og sprette opp når han våkner :) Ang bur når han er alene, så synes jeg et ryddet rom eller evt en sånn peisgrind/lekegrind som brukes til barn er bedre løsninger enn bur. For at det skal gå bra å la han være alene etter jul, vil jeg anbefale at dere allerede nå øver litt på å være alene i veldig korte perioder. Gi han gjerne en kong eller godbitball fylt med noe som krever litt innsats, eller et tyggebein, så han har noe å gjøre. Senere når du øker alenetiden (gradvis) er det en stor fordel om han er godt luftet (og litt sliten) så det er på tide med en dupp når du går fra. Da er det ikke sikkert han kommer til å bry seg om at du går, men bare korte perioder helt til du er sikker på at du kan øke alene tiden gradvis. Lykke til med valpen og alenetreningen :)

Starmark sine virker veldig fine, men av tilfeldige årsaker har jeg kjøpt flere av Jollypets monster balls og de har vart i 1,5 år uten at de virker slitt i det hele tatt til tross for daglig bruk: De finnes i flere utgaver og størrelser. Hunden vil nå KUN ha maten levert i en sånn Til daglig fyller jeg tørrforkulene inni, evt med et par frolic eller restekjøtt i åpningen for å gjøre det ekstra vanskelig. Innimellom fyller jeg med en stor bit med kjøtt eller pølse, eller bruker leverpostei eller peanøttsmør for å få den til å holde lenge. Jeg ser for meg at en monstermunn frosset med våtfor eller v&h ol. er et fint tidsfordriv. Kjøpes både i norske butikker, men også rimelig på Ebay.

Det tror jeg ikke stemmer helt. Det er en grunn til at slaktere ikke selger innvoller av de samme dyrene som de selger kjøttet fra, og det har å gjøre med helserisiko. Jeg har spurt flere slaktere, og også vår lokale kjøttleverandør (bonden), om å få med indre organer og annet avskjær når vi kjøper kjøtt, og svaret er alltid at reglene er strenge og at de ikke kan gjøre det. Dette er sikkert en kombinasjon av at de får for lite igjen for avskjæret i forhold til prisen, slik at det ikke er verdt for dem å behandle kjøttavskjæret like nøye som kjøttet, i tillegg til at det er større risiko for sykdommer/parasitter i innvoller/indre organer/avskjær. For noen år siden ble det stopp av salg av lever pga smittefare, og da var det umulig å oppdrive okselever i butikkene i lange tider. Kjøttet fra de samme dyrene ble solgt i butikken. Poenget mitt er at en rå biff eller kotelett absolutt ikke er det samme som rått avskjær som inneholder alt det vi ikke spiser på dyret, og det er faktisk avskjæret og innvollene hundemat som V&H inneholder. Når det er sagt så vil jeg tro at norskprodusert rå hundemat er underlagt de samme strenge krav som menneskemat, og sånn sett så *bør* hundemat som er produsert etter reglene være like trygg å håndtere som kjøtt til mennesker. Jeg ville ikke følt meg like trygg på hundemat som jeg ikke visste var produsert i henhold til regler som gjelder i Norge.