charlotte

Noen ferske bilder av Kelly, 2 år!

Edit; jeg skjønner ikke helt hvor denne fordømmelsen kommer fra. Jeg har selv en hund fra utstillingslinjer som fungerer supert på jakt og som til og med drar inn flytegarn. Han ser ut som en labrador skal se ut (ingen tønneformasjon), men han er da vitterlig ikke helt evneveik heller? Du får det jo til å høres ut som om alt annet enn jaktlabradorer kan gjøre noe som helst? Det du beskrev over er da ganske enkle greier, og hadde disse tønnene brukt tid på jakt og spor mistenker jeg at de hadde klart det meste de også. Like smidig og like kjapt? Neppe, men du må huske på at disse dyrene har samme stamfedre og det er ikke mange år siden man sidestilte dem.

Hvilken fordømmelse? Jeg fordømmer ingen hunder, da hadde det blitt svært vanskelig for meg å holde kurs. Det er ingen som sier at showlabradorer er evneveike eller at jaktavlet labrador er det eneste rette. Utgangspunktet for å åpne tråden var oppdeling av raser, hvor jeg selv synes dette er ok. Det jeg beskrev er ikke enkle greier, mye av det blir kun testet på A-prøver og praktisk jaktprøve hvor hundene blir avprøvd på en reell jaktdag (noe jeg naturlig nok brenner for). Det er egenskaper som ikke kan tillæres men som skal sitte i hunden naturlig. Dette BURDE alle labradorer ha men det er ikke tilfellet.

Med tanke på at det er økende registreringer av labradorer med over 50% FTCH i stamtavlen og flere og flere velger å avprøve sine hunder under reell jakt, flere og flere bruker labradoren og andre retrievere til sitt formål sammen med spaniels eller setter så betyr det at oppdelingen sørger for at disse hundeeierne kan drive med dette.

Men hvorfor ha en labrador, da? Det du beskriver kan jo være en hvilken som helst hund, hvorfor kan ikke dette være mulig med en hund som matcher rasebeskrivelsen sin? Hvorfor må man gå så langt vekk fra rasestandarden til en hunderase for å skape dette?

For hvis det du skriver er sant, og at dette er en hund "jaktlabradoroppdrettere" bruker som mal, så kunne man like gjerne avlet etter en tilfeldig blandingshund for min del.

Nr 1; det kan ikke en hvilken som helst hund (dessverre), som jeg skriver til Bølla over her så er det egenskaper som ikke kan tillæres men som skal sitte i hunden naturlig. Ref: kald i hodet uten å stresse av skudd og andre hunder, oppta vitring selv uten å trenge for mye handling, følge en skadeskutt fugl, tåle at hare skriker etc etc. Så for å kunne sikre seg en best mulig jakthund så velger man jo oppdretter som fokuserer på jaktlige kvaliteter og et eksteriør som tilfaller en arbeidshund.

Nr 2; Bildet du har brukt her er ikke min mal Jeg refererte til en gul hanne, "Banjo". Hunden på bildet er for skranglete i mine øyne, sikkert rask som et lyn men mangler masse, muskler og kjønnspreg. Uten å ville fornærme noen.

Jeg synes brukshunder skal forbli brukshunder. Ønsker man ikke det en bruksrase krever, så får man skaffe seg en annen rase.

Jeg har alltid elsket siberian husky, synes det er en av de vakreste rasene som finnes. Men jeg har ikke en livsstil som passer en husky. Da skaffer jeg meg ikke show-husky, jeg leter heller etter en mer passende rase.

Jeg er enig. Rasen er ikke tjent med at hvemsomhelst skal kunne ha den som en familiehund. Det finnes nok annet å velge i.

Hvis jeg vil parre min hannlabrador (som altså gjør det svært bra i jakt og på andre områder, men er av utstillingslinjer) med en jaktlabradortispe er det faktisk helt umulig å finne en oppdretter som vil gjøre dette, noe jeg virkelig ikke har forståelse for. Mest sannsynlig må jeg skaffe den tispa selv.

Det viktigste for jakthund oppdrettere er å se avlhunden i praktisk jakt, enten ta den med på andejakt eller se den under en A-prøve. Den trenger ikke vinne prøven, det man ser etter er kvaliteter som kan kun ser på jakt. Synes ikke det er så rart

Rent teoretisk sett er det ikke veldig problematisk og få en hund til og både ha et godt eksteriør og ha gode bruksegenskaper, tvert imot egentlig, det er jo egentlig det som er poenget med utstilling (i teorien ihvertfall) og et faktisk godt eksteriør vil jo på ingen måte være en ulempe for hunden enten den skal jakte, løpe eller gjøre andre ting, tvert imot vil det være en fordel.

Små forskjeller vil det alltid være og det er helt naturlig iom at det finnes forskjellige typer sport/konkurranse som kanskje krever litt forskjellig egenskaper,

Det er jo en vanlig oppfatning at jakthund oppdrettere ikke bryr seg om eksteriør, og at hundene er dårlig bygd for jakt pga ikke-rasetypiske trekk. Nå er det jo slik at eksteriøret er helt nødvendig for at en hund skal fungere og ha et langt liv og det legges mye arbeid i å finne avlshunder som er godt bygd. De skal svømme, hoppe, klatre, krype, bryte seg gjennom busker og det krever god beinstamme, pels som lar vannet prelle av, muskler og masse. Så ja eksteriøret er helt avgjørende for jakt og bruks hunder, det er derfor de blir avlet i den retningen de gjør.

Funksjon går ikke tapt ved å avle på utseende i seg selv. Funksjon går tapt ved å ikke avle på funksjon. Og alle disse oppdretterne som ikke bruker hundene sine selv klarer ikke å avle på du de egenskapene som kreves for å få gode brukshunder fordi de hverken forstår hva som kreves eller får testa om hundene har disse egenskapene når de ikke bruker hundene på ett visst nivå.

Word!

Bølla, det er helt riktig - det skal en helt vanlig labrador klare. Men hadde det vært tilfellet så hadde vi ikke hatt en oppdeling av rasen

"Den ekte labradoren" - hehe, det er jo nettopp det som er problemet. Det kommer an på øyet som ser Og det er derfor rasen er oppdelt. En topphund for meg er en som ikke skyr tornekratt og brennesle, iskaldt desember vann, har et kaldt hode som holder gjennom hele dagen uten å brenne opp unødig krutt, har en positiv innstilling til andre hunder og folk, som selv fanger opp vitring av en skutt fugl og følger den uansett om det er en steindød fugl eller en løpende fasantupp, eller en dykkende vingeskutt and. Som holder til siste fugl er hentet hjem, kommer hjem og skrur av alle dagens opplevelser og logrer vennlig mot 3 åringen. For å fungere slik kreves ikke et ekstremt utseende, men et funksjonelt eksteriør - en real sterk hund med bra beinstamme og muskler.

Labradoren har ikke et problem med mangfold og nytt blod, vi velter i linjer og importer (fra ulike land, ulike linjer). Det kommer til mer og mer av det også ettersom interessen blir større og det blir flere og flere som avler "den perfekte labradoren" - i sine øyne selvfølgelig

Banjo på det siste bildet er en flott hund, og en eksteriørmessig målestokk for veldig mange oppdrettere av jaktavlet labrador retriever.

Legger ved et bilde av min yngste tispe, synes ikke hun er mye ekstrem men det er igjen øyet som ser.

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Hvis du var jeger, ville du handlet hund herfra?

"Velkommen til min hjemmeside, vi har et oppdrett av rase xxxx som gjør det helt ok både i showringen og på jaktprøve"

eller

"Velkommen til min hjemmeside, kennel xxx har ført frem 8 jaktchampioner siden 1998 og er oppdretter av Skandinavias mestvinnende jaktretrievere"

Bølla: Ja men hvorfor skal de møtes på midten? Jegeren i eksempelet over trenger en jakthund, ikke en hund som er grei nok. Så hvorfor skal oppdrettere av hver side samarbeide når de mener at det er kun deres variant som er noe å samle på? Genpoolen (kan bare snakke for min rase) er ikke noe issue, vi har mye å velge mellom og veldig høy kvalitet.

Leste den i dansk retrieverklubb sitt blad for en stund siden, det var litt snakkis i labrador verden

Ja det har jo skjedd ganske mye på flere raser, og begge sider av rasevariantene er storfornøyde med sin avl og sin kvalitet. For de rasene som er blitt avlet helt til hver sin kant så er det jo litt sånn at showsiden ikke ønsker å ta inn (eksempelvis) jaktchampioner i sin avl ettersom det går på kompromiss av den kvaliteten de leverer på utstillingsfronten. Og jaktoppdrettere ønsker ikke å ta inn utstillingschampioner i sin avl ettersom denne (som regel) ser helt feil ut i forhold til funksjon og eksteriør, ei heller kan vise til noe spesielt jaktegenskaper via sitt NUCH (på retrieveren er det ingen krav til premiering på retrieverjaktprøve for å bli NUCH). Og de som står midt i mellom får ikke til noen ting, dual purpose = no purpose. Så hvordan skal de to partene bli enig om noe, eller samarbeide om ett 1 felles mål? Og hvorfor skal de det - hvis begge parter har i sine øyne de beste hundene så er det vel bare å akseptere at det er sånn det er og kose seg med sitt?

I håp om å få frem en interessant diskusjon spør jeg: hvorfor er det negativt at enkelte raser er delt opp i avl og linjer? Tenker på bruks/show, f.eks Labrador Retriever og show labrador, jaktcocker og cocker spaniel.

Selv trener jeg kun på matvilt, dvs den type vilt som hundene blir brukt til å jakte på og blir avprøvd på under B og A prøver. Høner er jo ganske nærme fasan som jeg har jaktet en del men de er mindre faste i fisken. Beste fuglen å trene på for grep og opptak synes jeg er stokkand. Vet ikke hvor du bor men på sør-Østlandet er det ikke vanskelig å få tak i

Jeg starter med valpen når vi går fot, blåser pip i fløyta i det den setter seg. Korte treninger 2-3 ganger om dagen med godbit. Når den er litt større, type 5-6-7mnd så gjør vi det samme bare at hunden skal sitte igjen og jeg går bare videre etter stoppsignalet. I dette stadiet snur jeg meg veldig fort og gir godbit. Krever ikke at den blir sittende lenge. Neste steg er samme øvelse, blåser stopp under fot og hunden sitter igjen mens jeg går uten å se på hunden, når jeg har gått litt så kaller jeg inn mens jeg går med ryggen til, hunden kommer ved fot og etter litt blåser jeg stopp og hunden sitter igjen en gang til. Fortsatt bruk av godbit. Neste steg er å stoppe hunden under innkalling, men kun en gang i mellom - vil ikke trene hunden i å stoppe midtveis i en innkalling. Neste steg er å sette hunden i nærsøk på en ball/liten dummy som ikke er lagt ut (hunden skal tro den er der) og mens den søker blåser du stopp. Da står du veldig nærme hunden slik at signalet blir tydelig. Igjen, kun en gang i mellom for at ikke hunden skal begynne å stoppe midt i søket for å sjekke med deg at det er riktig. Så legger jeg på avstand i alle disse øvelsene. Deretter skal du kunne stoppe hunden på vei ut til en apport - her er det enda viktigere å kun stoppe hunden når du faktisk skal hjelpe hunden i riktig område, det finnes ikke noe mer frustrerende enn en hund som har blitt stopp-trent i hjel og ikke kan gå mer enn 50m for så å stoppe og se på deg. De skal balanseres til å gå langt og fort på blinde apporter uten å bli usikker, samtidig snu på 5 øringen og stoppe når du piper i fløyta

Jo jeg er egentlig enig, trenger vi virkelig alle rasene? Se på retrieverrasene: Chesapeake Bay, Curly, Toller, Golden , Labrador og Flat Coat - alle rasene med forskjellig historie til opphav, noen britiske, andre canadiske, noen ført frem av godsjakt og noen av sjøfugljakt men alle tilhører gruppe 8, apportende fuglehunder. Hvis vi skulle fulgt gammel seleksjon så hadde de beste jakthundene blitt bevart mens resten avlet ut. Kanskje vi hadde stått igjen med 2 retrieverraser som fyller alle "krav" som en apportør. De som ikke brukes mer blir jo uansett utvannet til å bli familiehunder og har aldri sett en kanin før, derav ingen funksjonsavl ei heller fyller noe tomrom i raseutvalget.

Å slutte med raseavl er vel den mest useriøse kommentaren til dette.

Raseavl ble gjort for å få frem hunder som kunne jakt, gjete, vokte, svømme ut etter garnet, følge med på skatteoppkreving, osv. Dette har vi per i dag, vi har stående fuglehunder som er fantastiske jaktkamerater på fjellet, gjeterhunder som samler inn buskapen med den største lidenskap, skreddersydde hunder for et langt liv med mening. Og de som ikke brukes til dette har alle muligheter til å konkurrere i en eller annen hundesport eller jobbe som redningshund eller tollhund pga egenskaper som er nedarvet pga raseavl.

Det finnes mange triste skjebner av hunderaser som er avlet i hjel også, som ikke kan bli naturlig parret, som sliter med pusterør og hengende øyelokk og gud vet hva men de tilfellene kan ikke være grunnlaget for at vi må slutte med raseavl. Det som kunne vært effektivt er å få inn friskt blod i raserådene for å balansere de ulike interessene man har som oppdretter, samt fremme hundesporten i klubbene med lavere terskler for å kunne konkurrere på prøver. "Introklasse" før Nybegynnerklasse i forskjellige prøveformer, arrangere flere uoffisielle rekrutteringsprøver for å få med flere, få inn LP1/2/3 som tittel i lydighet, BK1 / AK1 / EK1 i jakt (etc) for at flere skal konkurrere. Når flere blir interessert i dette så blir valpekjøpet mer nøye utvalgt, og flere setter krav til at rasehunder skal kunne fungere og ha en aktiv hverdag.

Nå kommer jeg fra fuglehund miljøet da, men jeg synes mye har endret seg de siste 10-20 årene. Det er flere som er opptatt av å trene med kun positive metoder, de fleste som er opptatt av mosjon hele året og de aller fleste hundene jeg kjenner er også familiehunder som ene dagen leker med barna og neste dag er på jaktprøve.

Ang hund i hundegård så er det et pluss at de får står ute, skulle ønske jeg hadde hundegård selv som var tilknyttet kennelen slik at de kunne gå ut mens jeg er på jobb. Det betyr jo ikke at de ikke får mosjon Nå er det også litt forskjell på å drive stort med jakthund og ha 5-10 hunder og å ha kun 1 hund, det er mye mer renslig for folk og dyr at de bor i kennel/luftegård når det er mange hunder i tillegg til at rutinene for fôring, stell og mosjon ofte er bedre med en slik løsning. Og med mange hunder er det heller ikke uvanlig at om en hund viser seg å ha grad C hd, eller er litt nervesvak, eller ikke fungerer jaktlig innen den har blitt ca 1 år så blir de omplassert. Det er jo aller mest til hundens beste, ser ikke på det som at hunden er et redskap for det.

Legger til at for jaktretrievere så har vi en fordel, vi har simulerte jaktprøver hele sommerhalvåret og praktiske prøver og jakt hele vinterhalvåret. Det gjør at vi har prøver hele året og dermed har de fleste grunn til å trene kontinuerlig og hunden slipper den intense perioden med hard fôring og hard trening på høsten.

Nr 1: Går med 2 hunder og hagle, støkker vilt mens vi går (fra høst/vinter 2013)

Nr 2: Går med 2 hunder og dummylauncher (bruker 22.cal blanke skudd og skyter ut dummy)

Nr 3: Har skutt dummy over på andre siden av elva, den svarte flekken er Mali i nærsøk

Nr 4: Her er Mali på vei inn fra en lang utsending på en apport jeg la ut i starten av treningen og siden brukte som en memory (minnesmarkering) på en rett linje ca 80 meter

Nr 5: To kjekke hunder, Kelly på 2 år (åpen klasse) og Mali på 4 år (elite)

Nr 6: Her er en av hundene på vei tilbake fra elva med en apport. Hun er kald og våt men rister seg ikke før hun har avlevert.

Har ikke så voldsomt spesielle hunder, men disse labradorene er ikke så populære i utstillingsringen pga manglende masse, for smale hoder, lange ben, for tynn hale, for tynn pels og gud vet hva :-)

Labrador Retriever - nye bilder

Den yngste debuterte med 1.premie i begynnerklasse i Aust Agder 20.oktober. Klar for åpen klasse! Meadowlark Barrow, irsk/svensk avlet labrador, 21 mnd

Noen få bilder fra høsten:

Heisann,

Som alternativ til å benytte hundepensjonat søker jeg etter en person som kan stelle og lufte hunder ved behov, en helg i mellom og evt hverdager hvor arbeidsdagen blir litt lang. De bort i kennel innedørs med egen inngang, 3 labrador tisper som vanligvis går sammen (ikke skilt av kennelbokser). Noen ganger gjelder det alle 3 hundene, andre ganger gjelder det 1 eller 2 - avhengig av hvem som er med på jakt.

Arbeidsoppgaver helg:

-Lufte hunder minimum morgen, midt på dagen og på kvelden

-Fôring av hundene morgen og kveld, fylle på vann

-Støvsuge hver dag

-Vaske over gulvet ved behov (fliser)

Arbeidsoppgave hverdag:

-Lufte hunder ca 14-15-16 tida

Det er jakthunder som trenes hardt så det er ikke behov for lange turer.

Om du er interessert kan vi kanskje bli enig om en pris pr gang du steller/lufter hundene i hverdagen og en samlet helgepris når det er snakk om 2-3 dager.

Holder til i Andebu, 2 minutter fra sentrum. Kontakt meg gjerne, charlotte@skoTner.net

www.nordichunter.no er min hjemmeside med bilder og info om hundene.

Hva er deres grunn til å drive med jakt?

Det er en livsstil, det å "høste" av naturen, ta med vilt hjem og lage middag - helt magisk. Naturen og jaktopplevelser med hunden er betalelig. Og så synes jeg jobben jeg gjør som apportør er viktig for at ikke noe vilt skal gå til spille sånn jaktetisk, og for at vi får inn skadeskutte fugler som kun en hund kan få tak i. En vingeskutt fasanhøne er sinnsykt rask og smetter inn overalt, og en streifskutt dykkeand er litt av en utfordring ;-)

Hvorfor valgte dere akkurat den type hund som dere har nå?

For å kunne bruke de som apportører på jakt og fordi retrieverprøver er kjempegøy! (Labrador)

Hva jakter dere på?

Vi jakter and og due i august/september/oktober. Fasaner, ender og noe hare i november/desember/januar i tillegg til A-prøver for retriever.. Utenom jaktsesongen er det kaldt vilts prøver(B-prøver) som gjør at vi kan kondisjonere og motivere til å trene hundene hele året.

Lisa med ei and

Kelly på trening

Lisa og Mali på drivjakt

Her på C-prøve, jeg går som nr 4 fra høyre side

Mali på andejakt

Mali på B-prøve

Lisa på NM 2010

Rase: Labrador Retriever

Navn: Lisa 8 år, Mali 3 år og Kelly 1 år
Oppdrettere: Rhypyker (UK), Moormans og Meadowlark (SE)
Beste resultat: Lisa: 3 x 1BK B-prøve, Mali er i vinnerklasse A-prøver og eliteklasse B-prøver, Kelly: ikke startet enda. B-prøve = kaldt vilt og A-prøve = varmt vilt, dvs en hel jaktdag på and/fasan/hare.

Alle tre, f.v. Kelly, Lisa, Mali

F.v. Kelly, Mali, Lisa

Litt historisk tilbakeblikk for de spesielt interesserte :-) Fant en Crufts katalog fra 1927 med bilde og rasebeskrivelse :

Du verden for en koselig tråd :-) Vi har en 16 mnd gammel jente som akkurat har begynt å løpe og kan si "fy voff", "hadet" og "mamma/pappa"! Hun er enebarn og kommer nok til å forbli det, til tross for at flertallet synes vi er slemme som ikke vil ha fler. Hehe

Jeg arrangerer kurs for retriever, se komplett liste her for 2013: http://www.nordichunter.no/class.php

Kurs BK/nybegynner:
20.-21.april 2013 i Andebu. For deg som skal starte på jaktprøve! Gjennomgang av momenter på B-prøve for retriever med avsluttende kvalifiseringsprøve (koster 50 kr til Retrieverklubben) og introduksjon til vilt. Kr 1000, Påmelding: charlotte@skotner.net

Trenings jaktprøve BK:
Trenger du en oppvarming til prøvestart med hunden din i rolige omgivelser? Vi lager en uoffisiell begynnerklasse prøve onsdag 24.april 2013 kl 17 i Andebu. Kr 300 - Maks 5 deltakere (kvalitet over kvantitet) Påmelding: charlotte@skotner.net

Kvalifiseringsprøve for B-prøve:

Kvalifiseringsprøve for retriever B-prøve er en liten test som består 6 deler: tannsjekk/hilse på dommer, lineføring, fri ved fot, sitt/bli og innkalling fra 50 meter, skudd, apportering av 1 enkelt markering som skal leveres i hånd.. Hensikten med testen er å kvalitetssikre hunder som skal starte i begynnerklasse, man får enten godkjent eller ikke godkjent og hvis godkjent får du med et diplom/bevis slik at du kan melde deg på B-prøve.

Hvordan melder man seg på:

Kvalifiseringsprøver er ikke terminfestet, man bare kontakter en dommer (dvs meg) og setter opp en tid. Dersom man ikke får godkjent er regelen at man kan prøve igjen dagen etter helt til man får det til. Det koster 50 kr per gang og det betales til den lokale Retrieverklubben, dvs Vestfold i mitt tilfelle. Hvis du er interessert - kontakt meg på charlotte@skotner.net

Link til Retrieverklubbens reglement og prøveanvisning:

http://www.retrieverklubb.no/doc//jaktreglementer/Gjennomforing%20av%20kvalifiseringsprove[1].pdf

Privattimer:

Jeg holder også privattimer dersom du ønsker trening uten at det er andre hunder tilstede. Ta kontakt for pris/tidspunkt.

charlotte@skotner.net

Fra kurs for Senja Hundeklubb, Gøril Johansen med sin toller!

Jeg får helt gåsehud av å se dem i sitt rette element, takk for at du deler! Dette er en del av hundesporten jeg overhodet ikke kjenner til, så dette er veldig kult å se.

Og så synes jeg fortsatt at det er veldig morsomt med "kostymene" dere bruker til tider.

Takk for det :-)) Ja det er viktig å kle seg på jakt, det er en del av etikken og sportsmanship'en rundt sporten. Men skjønner godt at det ser litt rart ut at noen dresser seg opp som lord for å samle inn halvskutte fugler!