Gå til innhold
Hundesonen.no

charlotte

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,586
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Innlegg skrevet av charlotte

  1. Etter 12 år med det beste livet en hund kan ha er Embla død. Hun har vært en trofast følgesvenn, jaktkamerat og valpemor, og hun vil nok bli husket som en av Norges beste jaktretrievere noensinne. Hun var tålmodig med barn, rettferdig med valper og hun levde for å tilfredsstille alle rundt seg. Embla tok også til seg et valpekull som valpemoren ikke ville ha noe med, fikk melk i pattene og oppdro dem etter beste evne, som om de skulle vært hennes egne.

    Embla ble født 1.mars 1994, etter kombinasjonen Birdland Venus "Lisa" og Bjäragårdens Twinkleberry. Hun ble fort en yndling i jaktmiljøet, og hun overrasket mange med utrolige markeringer og raske avleveringer. Under en jakt var Embla så ivrig at når hun avleverte så kastet hun fuglen i armene på fører og oppdretter Erling før hun heiv seg 180 grader rundt for å finne de andre, som hun selvfølgelig hadde memorisert og hadde full oversikt over. Mange vil nok si at Embla var enkel, hun tok alt så lett og det var aldri noe problem med henne. Men jeg vil heller si at den beste hunden får det vanskligste til å se lett ut. Og der har du Embla.

    nm_vinner.JPG

    Norgesmester 1999

    Embla har 16 førstepremier i Eliteklasse, 11 1.vinner, var årets jaktretriever 1996, 1998 og 1999, Retrievermester 1996, Norgesmester 1999, Veteranmester 2002 og hun deltok også på landslaget og dro inn heder og ære. Hun har også vært en suveren hund å ha med på andejakt, pga hennes markeringsevne som er bedre 14 flat'er tilsammen. Hun har kort sagt vært en stjerne, og hun vil nok alltid være det. Ikke bare for rettmessig eier og oppdretter, min samboer og meg - men også for retrievermiljøet generelt.

    nm_vinner2.jpg

    Veteranmester 2002

    Min samboer (sønn av rettmessig eier og oppdretter) og jeg hadde Embla over lenger tid etter at hun ble pensjonert fra hundesporten. Hun hjalp oss med å oppdra en vilter dobermannvalp, og hun lærte meg så og si alt jeg kan som kjennertegner en god jakthund. Den tiden hun bodde hos oss var hun ute i skog og mark hver dag, og jeg tok henne ofte med til badevann for at hun skulle få svømme og lindre muskler og ledd. Vi trente rolig, og hun fikk gjøre ting på hennes premisser. Man kjefter ikke på en gammel hund, man behandler den som gull, og Embla var gull verd.

    I forbindelse med jobbsituasjon overlot vi Embla til min samboers far igjen i høst, siden vi måtte flytte. Jeg var ofte og besøkte henne, og så til at hun var lykkelig. For hver gang jeg kjørte hjem igjen tenkte jeg på om jeg ville rekke å se henne en gang til før hun måtte gå. Sist gang jeg så henne var hun ikke helt bra, hun hadde vondt for å reise seg og hun var sliten. Men hun logret som alltid, som om hun ville si "nå må jeg snart gå, men ikke vær redd for meg". På hjemturen gråt jeg, fordi jeg visste at hun snart måtte få slippe.

    Og i dag sitter jeg her, med tårer og snørr og savner den glade jenta som alltid visste hva vi tenkte. Hun har ikke vondt for å reise seg lenger, hun har fått tilbake matlysten og den evige ungdommen på de evige jaktmarker med duer, ander, bekkasiner og fasaner. En stjerne er død, og det er Embla.

    Embla2.jpg

    andreasogembla.JPG

  2. Labradoren - en jakthund

    Rasenavnet forteller jo en god del om hvilket formål labradoren ble avlet opp til: to retrieve = å apportere. Men vi mennesker forandrer oss og mange ser ikke lenger nytten i å ha en apporterende fuglehund, da man likså godt kan skaffe seg en stående fuglehund og lære den å apportere. Labradoren er populær som familiehund, og det er ikke alle som vet at den er en jakthund.

    Men sannheten er at en jaktretriever er uunnværlig i jakten, med dens gode viltfinnerevne, sterke arbeidsvilje og "will to please". Samtidig er det en hund man kan skru på utendørs, og skru av igjen innendørs og som ikke "går på veggen" om den får noen fridager. Det er en fenomenal allround hund som gjør god nytte på mange områder, blant annet i redningsarbeid og politi/forsvar som bombe- og narkotika-hund. En labrador er ikke en hund som kan brukes til jakt, men en jakthund som kan brukes til alt!

    På folkemunne er rasen delt i to, fordi man har avlet den i to forskjellige retninger: utstilling og jakt. Utstillings-labradoren er en kraftig og kompakt hund, og har naturlig nok det eksteriøret som blir premiert på utstilling. Den er en god brukshund og er et godt emne for lydighet, førerhund og mer. Jakt-labradoren er mindre og lettere og naturligvis raskere. Den har i blant lengre nese, trolig tilpasset for å bære storfugl og annet vilt, og har mentale egenskaper som: større viltfinnerevne, bedre markeringsevne, og er kort summert det lureste valget for en som vil nå eliten i jakt eller bruks hvor fart og effektivitet settes høyt.

  3. For min del snakker jeg om "alt" når jeg prater om NS; lederskap, trening, språk, alt som innebærer å få hunden til å oppføre seg slik jeg vil.

    Og en annen ting jeg blir litt forvirret av når folk snakker om alt dette' date=' er om dette KUN er snakk om TRENINGS metoder, hvordan klikker og NS gjør når dere trener hunden? For det jeg tenker om de forskjellige metodene så tenker jeg på ALT av oppdragelse i hus og omgivelser. Ikke å gå fot eller dekk og sitt, men hele pakka. Vanlig hundeoppdragelse generellt.. Er det bare jeg som misforstår eller? Er det snakk om kun trening nå eller oppdragelse?[/quote']
  4. Selvfølgelig velger du den metoden du synes er morsomst, det håper jeg alle gjør :P Jeg ville bare spørre, for det er like mange misforståelser rundt NS som det er rundt klikker. F.eks at NS innebærer deng og halen mellom beina, og at klikkertrenere bare står og ser på mens Fido spiser av bordet.

    Det er iallefall minst EN her på forumet som har klypt hunden sin- men det holdt jo med en gang så.. Nå var den siste setningen ment ironisk, mulig det var vanskelig å forstå det. Skal legge til en liten blunke smiley, så unngår vi misforståelser..

    Og, bare så det er sagt; JEG mener at hunder kan fungere MINST like godt på begge metodene, og at begge metodene kan vre helt riktig. Det som avgjør hva du skal bruke er hva som funker best på din hund. Hos meg er det klikkertrening. (Pluss at jeg er såppas egoistisk at jeg velger den metoden som jeg synes er morsomst da :P )

  5. Men... Er det så mange nordenstammere som brøler, roper og er klyper? Jeg vet faktisk ikke om noen.

    Orker ikke å ta hele NS/ Klikker diskusjonen IGJEN' date=' (det er nok av dyktige folk her som taler min sak; Ingar, Benedicte, Annette osv) men det jeg igrunn synes er "værst" med det du sier Astrid, det som virkelig bevitner at du KUN "kan" (som du sier) klikkertrening i teorien, er at du tror vi ikke er strenge med hundene våre, at de kan gjøre akkurat det de vil. Vi setter faktisk MINST like mange krav til hundene våre som de som trener NS, og vi er "strenge"! Det høres kanskje bare ikke så godt, fordi vi hverken brøler, roper NEI, klyper hunden i øret eller nakken....[/quote']
  6. Den originale tråden ble låst (hvis jeg forstod det rett) fordi det var et informativt innlegg, akurat som det om klikkertrening. Det var ikke en tråd som man skulle diskutere på. DETTE er tråden man kan diskutere på mht nordenstam og hans treningsfilosofi.

    Jeg forstår ikke helt hvor det kommer fra at å diskutere nordenstam er tabu, for det er jo flertall av klikkere her :P De få NS'ene som våger seg ut i klikkersonen blir jo bombandert med en gang, så skjønner ikke helt at NS er tabu..? Det er jo klikker som er tabu å kritisere? -fordi flertallet her er klikkere.. :P

    Det jeg mener er at man ikke kan "kritisere" Nordenstam, for da blir tråden låst.

    Bare som et eksempel.

    Klikker'ne her må finne seg i en del spydige, "humoristiske" innlegg osv, men ikke søren om det skal kunne kommenteres mot Nordenstam...

    Det er i hvertfall en oppfatning jeg har. Vet ikke om andre oppfatter det slik, men.. :oops:

  7. Hvorfor gidder du å analysere det ut i det ville blå? Dette er bare en beskrivelse av filosofien! Godta at ikke alle sverger til Frolic og klikker, akkurat slik jeg godtar at ikke alle assosierer med mine metoder - det er lov! I hvert eneste innlegg skriver du at du kjenner Nordenstam filosofien bedre enn ham selv og 25 års erfaring og bla bla bla - Javel, det betyr at DU har funnet en metode som DU ønsker å praktisere. At du har fått en åpenbaring innen trening betyr ikke at alle andre må følge deg og Karen Pryor, eller ukritisk begi seg inn i klikkerverden fordi da trener du positivt og er hvertfall ingen mishandler - noe mange bruker som argument. Klikker ER IKKE fasiten på alt, og jeg er mildt sagt drittlei av (billedlig forklart) å få kastet klikkerbokser og læringspsykologi-sitater etter meg. Dette gjelder ikke bare deg ingar, men også mange andre. Jeg har stor respekt for de som trener klikker, og jeg forventer samme respekten igjen. Som sagt - dette gjelder flere enn deg.

    Ok la oss se litt på Nordenstam`s "treningsfilosofi"

    "Foretrukne positive forsterkerer ved Nordenstam Hundeskole er sosialt relatert, gjennom bruk av stemme, kjærtegn, og lek. Hvor eierens føringer stiller ham i sentrum for all aktivitet."

    En primærforsterker er da i positiv læringsøyemed knyttet til et primærbehov. Flokk er for hunden et primærbehov og derfor er lek og kjærtegn en primærforsterker. Problemet er at det ikke er så lett å fange atferd eller bit av en atferd med den type primærforsterker. Det blir veldig upresist og egner seg til å forserke hele øvelser fremfor ørsmå delmomenter. man går også lett glipp av gjentagelseseffekten man har med en liten godbit. Svisj, så er den svelget og hunden er straks klar for en ny. Jeg bruker lek og flokk som primærforsterker men da først og fremst til å opprettholde en kjede med atferder.

    Hunder er verdens største egoister og vil aldri jobbe kun for å tilfredstille sin(e) eier(e). Det er en myte.

    "Hundeeierne lærer hvordan de kommuniserer direkte med hunden ved å bruke seg selv som den primære forsterker."

    Dette blir egentlig ikke så galt i og med at hunder vil kun lære hva som lønner seg for dem og her brukes flokkfunksjon som forsterker og det lønner seg å ha en god flokktilhøringhet. Men igjen er dette en upresis måte å belønne små delatferder. Da er det egentlig bare godbiter som duger.

    "Manglende reaksjon på eiers signal, rettes med en fysisk påvirkning som justering for hunden. Slik at hunden ledes inn i det ønskede mønster, som straks belønnes."

    Vel her sklir det litt ut og dette henger ikke sammen.

    Fysisk påvirkning er det samme som enten positiv straff, eller i sin mildeste form en hjelper som hunden bli avhengig av. Man ender opp med en hjelpeavhengig hund eller den reagerer av frykt for konsekvensene.

    "Dermed oppnår hunden hundeeieren et ekte forhold i samhandling med sin hund. En samhandling som ikke er basert på lokking og bestikkelser."

    Jeg kjenner Nordesnams treningsfilosofi like godt som han selv da jeg har jobbet med filosofien i 25 år. Jeg kjenner enhver liten stein på den stien. det er faktisk en grunn til at jeg har endret filosofi og lokking og bestikkelser? Heldigvis sier jeg at hunder lar seg bestikke. Det er årsaken til at de i det hele tatt lærer.

×
×
  • Opprett ny...