Martine
Medlemmer-
Innholdsteller
1,044 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Martine
-
Det er ikke sikkert damene hun vil hilse på syns det er så koselig å få 80 kg bjeffende i ansiktet. Kan hende du har skrevet det tidligere her, men går du på tur med bare henne? Ikke de andre hundene? Valpen bør ikke være i nærheten av henne i situasjoner hvor hun kan "bølle". Labben til en hund på 80kg kan gjøre ekstremt stor skade på en liten valp, uansett om hun bare vil leke. Dvs at dere ikke bør gå tur med de sammen, blant annet. Orker dere det ekstra ansvaret? Hva om valpen plutselig nærmer seg maten hennes (evt om hun finner seg noe spiselig på tur)? I går da jo gikk tur kom plutselig min ene hund gående med et helt brød i munnen. Heldigvis har han ikke ressursforsvar rundt våre hunder, men hadde han hatt det og veid 80kg så hadde det ikke vært noe gøy. Jeg har selv en cocker vi har hatt mye problemer med. Han har hoppet mot mennesker og andre dyr, og det har ikke vært enkelt. Vi har trent ekstremt mye, og det har perioder vært kun et slit å ha hund. Han veier 16 kg, og grunnen til at han fortsatt lever er at han ikke er tyngre. Han blir nå 10 år i april, så vi har jobbet med dette i snart 9 år. Nå ignorerer han for det meste både mennesker og dyr, med mindre de kommer tett innpå han og han ikke kan komme seg unna. Jeg må derfor alltid være i forkant, og det er fortsatt ganske slitsomt selv om det har blitt en "vane". Han har aldri bitt noen eller fått hoppet på noen, men det er fordi han er såpass liten at jeg lett får kontroll på han igjen. En bekjent ble løpt ned av en newfoundlender og brakk begge leggbeina tvers av. Den var bare glad, og ville hilse. For eldre damer er det ikke særlig gunstig med beinbrudd fordi en hund bare ville hilse. Det jeg vil frem til er at det blir MYE ekstra jobb når du må oppdra både en på 80kg, og en valp når de ikke kan være sammen på tur etc. Min problemhund ble bedre etter at vi fikk rottisen, men han veier som sagt bare 16kg. Om jeg ikke har klart å være i forkant, så har jeg bare gått videre og dratt han med meg. Det kan bli vanskelig med en på 80 kg, om du i tillegg har en leken valp ved siden av. Jeg vet også at stressa hunder ofte kan hoppe litt til, eller bli irritert på en lekende/bitende valp som henger i beina.
-
Gratulerer med dagen, @Krilo
-
veldig slitsomt med komplikasjoner, men nå stolte vi helt på både fødselslegen og jordmoren. Det ble jo gjort flere tabber sist, som de har tatt til seg. I tillegg til at jeg jobber med syke nyfødte, så jeg kunne spørre og grave litt ekstra. Jordmoren under fødselen var intensivsykepleier i tillegg (i etterkant fant jeg ut at det var like før jeg havnet på intensiven selv før fødselen), og at hun hadde jobbet på nyfødt intensiv tidligere. Fikk til og med barnepleieren til å løpe og hente aluminiumslue før han ble født, for den holder mye bedre på varmen enn gasbindet/tuben de vanligvis bruker
-
Jeg har diabetes, så da er det 5 ganger større sjanse for misdannelser, eller fosterdød/dødfødsel. I tillegg er det veldig stor sjanse for at babyen blir stor. Så pga det måtte jeg på kontroller annenhver uke gjennom hele svangerskapet begge gangene. Fordi det endte med morkakesvikt med E, så fikk jeg ekstra oppfølging nå. I uke 15 fant de ut at det var økt motstand i blodkarene til livmoren, så det kunne føre til lite barn, svangerskapsforgiftning og prematurt barn. I uke 19 fikk vi høre at de fremover kun ville se hvordan babyen hadde det, og fortløpende vurdere hvor lenge han kunne være der inne. I uke 33-34 begynte buken/kroppen hans å vokse mindre enn hodet, i tillegg til at blodtrykket mitt steg, så da ble jeg fulgt opp ekstra pga det. Ble satt opp liste av legen min, så de skulle ha full kontroll på fødselen, og ekstremt lav terskel for keisersnitt for at han ikke skulle være dårlig han også. Alt gikk heldigvis veldig bra, selv om det omtrent kun var komplikasjoner hele veien
-
Det ble målt ved ultralyd, men jeg var på ultralyd annenhver uke hele svangerskapet nesten, minst en gang i uken den siste tiden, pga alle komplikasjonene. @Cloudberry, her går bursdagssangen sånn: "hurrrrrrrra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere (også alt det andre blablabla) hopp og sprett og SKRING!!!!!!!!!! (Også resten). Pappaen syns det er så gøy at hun synger SKRING at han gjerne får henne til å synge den så ofte han kan
-
Det er jo mulig at L hadde havnet på intensiven dersom jeg ikke hadde hatt den erfaringen jeg hadde. De på avd. vi lå på etter fødsel var veldig overrasket at han klarte seg så fint. Gikk aldri ned 10% i vekt. I uke 35-36 er jo babyene helt ferdige, skal bare legge på seg. Noen kan likevel ha litt problemer med pusten og er litt for slappe til å orke å spise, men ellers går det stort sett helt fint Jeg ble fulgt opp ekstremt nøye hele svangerskapet pga mye komplikasjoner, så vi fikk tidlig beskjed om at han ville bli prematur. I uke 34 begynte blodtrykket og stige, i tillegg til at legen over lengre tid hadde sett at kurven hans varierte veldig. På slutten flatet den ganske mye ut, så da jeg plutselig fikk blodtrykk på 180/105 ble jeg lagt inn og satt i gang grunnet både det og fordi han ikke vokste.
-
L veide 2,2, men han hadde ikke vokst noe særlig på slutten og var veldig liten for alderen. Før uke 37 blir de regnet som premature, og de fleste må vel innom nyfødt intensiv da, men det slapp L. Han pustet helt fint, og siden jeg jobber på nyfødt intensiv selv så har jeg lært noen teknikker for å få i baby mat når de ikke orker å spise selv. Det er ofte spisingen som er problemet så tett oppi termin, men noen kan også ha litt problemer med pusten. Vi har fått ekstra oppfølging med tanke på vekt på helsestasjonen, men ikke noe annet.
-
L ble født i uke 35! Ble riktignok satt igang da. Nå går det mest sannsynlig helt fint om babyen din bestemmer seg for å komme ut
-
Santo og Dennis (til foreldrene mine) slåss også om de møtes, og det er ikke noe gøy altså.. Før kunne de helt fint være løse sammen ute, men nå tør vi ikke det lengre. Bra du unngikk å bli bitt selv, det er jo så vondt!
-
Sånt er ikke noe moro! Håper begge kommer seg fort igjen
-
@Line og @Snoffe, spiser dere tosker?
-
@Christine, første hunden vår (collie hann) var også veldig sånn. Han ble stadig vekk angrepet av fremmede hunder, og en gang hang det fast en amstaff i halsen hans. Heldigvis hadde han mye pels! Han stod stille, snudde hodet sitt en annen vei og så på oss mens han logret forsiktig. Da amstaffen endelig slapp hadde den munnen sin helt full av pels Var ute på tur i stad, og tenkte jeg skulle trene litt med hundene. Stella har veldig mange meninger om hunder vi møter på tyr, uten at hun er slem. Santo er ikke særlig glad i hannhunder. Kom til et sted hvor jeg vet det pleier å være mange hunder, og i dag var det mange løse der. Stod på andre siden av veien (skulle vente på samboeren), og plutselig kom det 3 settere og en vorsteh løpende helt bort til oss. Gikk litt vekk fra barnevognen (Stella passer på babyen), og de løse hundene omringet mine. I hvert fall en av de var en hannhund, og stod oppi ansiktet til Santo og yppa. Santo bare så teit på den, og Stella bjeffet ikke før hundene hadde vært der en god stund, selv om de var i nærheten av babyen "hennes" forrige dagen møtte moren min og Santo en løs cockerhann, som til og med fikk snuse på Santo uten at han gjorde noe. Gamlemann begynner å bli voksen
-
Det er veldig koselig å være hjemme med lillegutt, men han har siden han var et par uker gammel ment at 90% av våkentiden må tilbringes med en pupp i munnen, eller ute på tur. Han sovner ved puppen, men om jeg legger han ned et sted våkner han 8 av 10 ganger, plutselig lys våken. Bølle Blir ikke gjort så mye her hjemme da
-
Vi har ekstremt mye ting, ingen skap (annet enn på kjøkkenet) og i tillegg til at vi pusser opp så er det rot absolutt over alt. Nå er jeg lei, nå skal det ryddes og kastes! Materialene som ligger rundt omkring skal enten brukes eller kastes så fort som mulig. Vannsagen får samboeren ta med til onkelen sin i kveld. Spennende å se hvor lenge jeg er så engasjert i å få det fint her
-
Gratulerer!
-
Selger Gresshoppakløv til stor hund
Martine replied to Benedicte's emne in Kjøp & Salg - Privatpersoner
Høres ut som en god plan! Akita er med samboeren på jobb på dagtid da, men kan jo evt låne den med hjem og heller levere den til deg om den ikke passer hvis turen blir på dagtid -
Selger Gresshoppakløv til stor hund
Martine replied to Benedicte's emne in Kjøp & Salg - Privatpersoner
Hm. Kunne vi ha prøvd den på Akita en dag? Hun er mindre enn 40kg, men skader jo ikke å prøve. -
Gratulerer, @Aya!
-
@Benedicte, krysser fingrene for at dere kommer inn i en god periode igjen snart Jeg bare ELSKER når man blir beskyldt for alt mulig. En smule oppgitt nå
-
Stella har mye meninger, og vil ofte hilse på alle hunder vi møter på tur, men hun vil også passe på babyen "sin". Dvs til tider mye bjeffing. Jeg har stort sett alltid med godbiter på tur så vi får trent på det. Jeg prøver å alltid være i forkant, og da går det stort sett veldig fint. Jeg må til tider dytte godbiter inn i munnen hennes mens jeg snakker til henne, men mesteparten av tiden går det fint å bare gi henne en kommando og vise at jeg har godis. Om vi ikke klarer å være i forkant, så snur vi rett og slett og går motsatt vei. Når hun roer seg så snur vi og går tilbake.
-
Gratulerer med dagen til A! Det er så deilig å våkne med ekstrem melkespreng!
-
Ingen tvil om at barna våre blir passet på av hundene! Hundene derimot, og spesielt Stella er ikke så sikker på at vi passer på L. Hun blir helt fra seg om vi legger han på gulvet og feks legger sammen klær i samme rom. Eller om han ligger i sengen sin (på kvelden) på soverommet mens vi er i stuen. Vi har på babycallen, men likevel ser vi nesten ikke Stella resten av kvelden da. Vi er helt forferdelige foreldre som lar babyen være HELT alene På tur gir hun høylydt beskjed til fremmede hunder om at de kan drite i å så mye som nærme seg babyen hennes. Hun kan fint leke med hunder vi møter på tur, men kommer de for nærme vogna så får hun de raskt vekk derfra igjen
-
L var jo bare 2,2 kg og 46 lang da han ble født, så han har jo hatt litt å ta igjen
-
En i barselgruppa har en ganske mye større baby enn de andre. En av de andre mødrene fortalte at hennes første baby var stor, og at alle bare kommenterte hvor stor han var. Etter en stund begynte hun å svare "litt søt også, eller?!". Må være utrolig slitsomt når folk kun kommenterer det altså. De er jo så søte med de bollekinnene