Tuvane

http://trinesmatblogg.no/2009/01/22/oreokake/ Jeg brukte denne oppskriften i gode, gamle dager, og den har alltid gjort stor suksess!

Spørsmålet er vel hva den gærne dama har gjort med bikkjene... med forsikringssvindel med bil, så senker man jo gjerne bilen i en innsjø eller noe sånt. Er de avlivet hos veterinær, så ville vel kanskje veterinæren ha stått fram og sagt at de faktisk er avlivet...

Nei, det vet jeg ikke. Det var mer en betraktning om at de minst intelligente folka jeg vet om er de som har fått flest barn. Hvor smarte barna er skal jeg ikke uttale meg om. Det kan vel dog fort bli en vondt sirkel - mindre ressurssterke foreldre har ofte dårligere kapasitet til å hjelpe til med skolearbeid osv ved behov, og når de da har flere barn enn snittet, så blir det kanskje enda vanskeligere å følge opp, spesielt dersom ungene i utgangspunktet har behov for hjelp. Disse folka har selv kanskje droppet ut fra skolen - ungene deres ender opp med å gjøre det samme, osv osv. Det er vel gjerne slik at slike "problemer" går i arv, selv om det ikke er direkte arvelig.

Erfaringsmessig fra egen omgangskrets, så kan jeg vel bekrefte at de intellektuelle får barn senere (og færre barn), mens de litt enklere sjelene har fått barn veldig tidlig og gjerne veldig mange, gjerne med flere forskjellige foreldre. Hvis intelligens er direkte nedarvbart, vil det jo da bli født flere mindre intelligente personer enn det vil bli født intelligente personer, og snittintelligensen går ned.

Spørsmålet er vel litt hvordan du målte? Min erfaring er i alle fall at de fleste som måler hundene sine selv, har rimelig stor feilmargin. XD Jeg skulle forøvrig ønske at allrounddommere var flinkere til å måle min rase, da vi har problemer med størrelse, og jeg har av en dommer fått beskjed om at "min hund var for liten"... Det var jo ikke så rart, de andre hundene i ringen var jo ifølge standard store eller for store, og hadde hun faktisk målt og sjekket rasestandard, så hadde hun sett at min hund var absolutt middels stor og overhodet ikke liten.

Tusen takk! Han er en kjekkas, også i nedrøyta tilstand. Men ingen NKK-hund, dessverre, vi gjør det best på spesialutstillinger, der hans middels størrelse blir satt litt mer pris på enn av hos allrounddommere.

Måtte finne fram kritikken igjen, og ser at den ikke er SÅ dårlig som jeg husket, men det er den dårligste kritikken bikkja har fått, og den eneste gangen han har fått VG. Mistenker vel at det var fordi han hadde sluppet all ulla i løpet av sommeren. Har oversatt til norsk fra svorsk: Kraftig, maskulint hode. Noe dype lepper. Neseryggen kan være rettere. Velformede mørke øyne. Velbygde, noe store ører. Utmerket hals og manke. Bra rygg, kort kryss. Noe flate sider på brystkassen. Utmerket beinstamme. Gode mellomhender. Føtter ok. Tilstrekkelig vinklet. Steget kan være litt mer effektivt og stabilt sett foran og bak. Utmerkede dekkhår (?), men kraftig avrøytet, nesten helt uten ull, derfor vanskelig å bedømme pelskvaliteten. Bra farge og pigment. V1 Det jeg stusser litt på er a) ørene (som er korrekte), b) mellomhendene (de er jo ikke helt korrekte), c) vinklene (han er meget godt vinklet, skulle han hatt mer vinkler hadde han vært overvinklet) og d) stegene (ja, han var litt løs, men han travet med så gode bevegelser som det var mulig i den lille NKK-ringen). Konklusjonen er vel at det er ingen vits å stille for henne med nedrøytet hund... XD Det rare var dog at en hund som knapt så langhåret ut (den var mye, mye, mye mer nedrøyta enn det Jaro var), fikk full pakke... så om det var pelskvaliteten det sto på, så var det litt spesiell bedømming. Bilde fra dagen:

Det kan jo godt hende hun liker din hund da, men hun likte åpenbart ikke min spesielt godt. XD

Evt at en hingst stikker og skal bedekke ei hoppe med rytter. Det har jeg selv opplevd (heldigvis ikke jeg som satt på hoppa), men hadde ikke rytter kommet seg av hoppa i tide kunne det gått rimelig dårlig.

Jeg har aldri fått så fæl kritikk som da jeg stilte for henne. Hørtes knapt ut som bikkja mi var av samme rase som han var påmeldt i. XD

Ideelt sett hadde jeg planlagt å ha mann og barn før jeg ble 30 år, men siden jeg ble syk i en alder av 23 år, og har vært syk siden, så må jeg medgi at det ikke er noe jeg har tenkt noe videre på. Før jeg evt blir frisk, så er nok ikke barn noe jeg kommer til å tenke på, og siden det sannsynligvis vil ta flere år før en evt medisin kommer på markedet, så går det nok noen år til før jeg i det hele tatt kan tenke på å få noe barn. Så kommer jo spørsmålet om jeg som sjukling er "bra nok" avlsmateriale til å få barn. For min del går nok grensa rundt 40, men det finnes jo heldigvis andre muligheter enn å få barn selv, dersom jeg skulle bli over 40 og fremdeles er barnløs.

Veldig kjent følelse her også (sannsynligvis kun her i denne tråden at dette er "kjent"). Alle framskritt er bra framskritt!

Nei, det skal jo litt til mtp hvor korte bein de har. Bevegelsesmønsteret hos en schäfer i stram utstillingsline og en schäfer som traver fritt, ser dog litt forskjellig ut. Det er selvfølgelig ekstremvariantene som presenteres... "og alle er enige om at schäferen er ødelagt" etc. De færreste utstillingsschäfere har et veldig ekstremt trav, men siden ekstremt trav er flashy, så premieres det ofte av endel dommere, selv om det ikke nødvendigvis er det ønskelige. Og da er det de man får se bilde av, ikke nr 3, 4 og 5, som er relativt moderate. Luntetrav tar seg ikke ut på bilder, må vite.

Sånn ut i fra historien så høres det ut som det var omtrent rett tidspunkt å inseminere (intrauterint) på, så dersom alt går som det skal (det gjør det jo ikke alltid), så bør det være gode muligheter for at det blir valper. Sædcellene lever jo i flere dager, så så lenge eggcellene ikke har modnet så kan det fint bli et bra kull ut av dette.

Tenker du på en vanlig norsk schäfer, eller amerikanske linjer? HD er primært genetisk (men med en miljømessig komponent, dersom hunden er genetisk disponert), og har veldig lite med hvordan hunden ser ut å gjøre. Man kan ha firkanta hunder med ødelagte hofter, og ekstremt vinklede hunder som er så løse som fy, som knapt klarer å gå, som har perfekte hofter (og vice versa). Er det noe man ikke kan, så er det å "se" om en hund har HD ut i fra en standbilde. Er hunden fri, så har jeg aldri hørt om at det har blitt problemer med HD senere (unntatt skade ol), men blir hunden røntget med HD med forkalkninger i ung alder, så tenderer det bare til å bli verre, ofte i løpet av kort tid, både med tanke på graden og graden av forkalkninger. En liten digresjon, men det var en som var 100% sikker at en valp hadde HD. Den gikk "sånn og sånn" og "de hoftene var nok ødelagte" osv, fordi hunden hadde et noe uheldig eksteriør. Kullsøsknene, som var mye bedre bygget og som beveget seg helt etter standard, ble røntget med HD, "raringen" ble frirøntget. Så man på utseendet, så skulle man jo tro at det var stikk motsatt. Ryggproblemer er det noe av, men mye virker belastningsrelatert/skaderelatert, og det virker primært som det oppstår hos de hundene som brukes hardt. Jeg har røntget ryggen på min, og den er helt fin, og kommer til å gjøre det samme dersom han skal dopes ned i fremtiden. Det er noe spondylose, og noen med ekstra ryggvirvler, men det er sjelden jeg hører om det sammenlignet med andre ting.

Tja, det er vel endel andre raser som har tilsvarende vinkler, uten at det blir hausset opp noe særlig. Og så er det jo noen raser som ikke har vinkler overhodet, noe som heller ikke er ideelt. Schäferen har i utgangspunktet veldig lite problemer med skader osv i bakbeina, så det kan åpenbart ikke være noe stort funksjonelt problem. Med mindre hunden er veldig løs, men det er jo problematisk i seg selv. For min del er det et større problem hos rasen med fastheten i bakbeina, enn det er med overvinkling. Hva man foretrekker av vinkler er jo en smakssak, men overvinkling blir hardt slått ned på på utstilling, så det er ikke sånn at det lønner seg å komme med en overvinklet banan og tro at man skal ta hjem seieren. Forøvrig står jeg på mitt, det er ikke bakbeinsvinklene som er schäferens største problem, det er mye som kommer lengre opp på lista for min del.

Det jeg liker veldig godt er at når slike ting blir tatt opp i rasemiljøet, så poster de gjerne bilder av staffene sine med unger/babyer, og sier at de er kjempesnille... At en hund er grei med unger, betyr jo ikke at den er grei med andre hunder. At hunden er grei med husets hunder, betyr heller ikke at den er grei med andre hunder. Ei heller kan du si at den er grei med andre hunder før den er over to år... "min 6 mnd gamle staff er kjempesnill med andre hunder", osv, osv.

Men statistikken viser at det tross alt ikke er så veldig mange schäfere som er overvinklet bak: http://storage.hundpoolen.com/files/256da00d-ac48-4a7d-9439-ac2069419c82/6e967c3a-827d-414c-9e56-7450b821c321.pdf http://storage.hundpoolen.com/files/256da00d-ac48-4a7d-9439-ac2069419c82/658b55ec-0b87-4084-850e-1e06cc7bd0ca.pdf (kilde: svensk schäferhundklubb, som er flinke til å føre statistikk) Meg bekjent er det ingen som ønsker overvinklede hunder, og det er ikke akkurat noe som traktes etter avlsmessig.

Men nå skyldes ikke schäferens hovedproblemer kroppsbygningen... det var det som var poenget. Man kan avle dem så firkanta man bare vil, men du vil fremdeles finne hudproblemer, allergi, autoimmune sykdommer, HD/AD osv, osv, med mindre man faktisk avler seg vekk fra det.

Nå finner man vel akkurat de samme sykdommene hos brukslinjene... de fleste sykdommene schäferen sliter med er genetiske lidelser. Allergi og hudproblemer har lite med hundens rygg og bakpart å gjøre.

Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å se hvem som vant en duell i et realityshow noensinne. XD Heia Petter!

I teorien veldig enkelt, men i praksis veldig vanskelig - å gjøre ikke noe eller å gjøre veldig lite. Dagene før og etter jeg skal noe må jeg hvile, dvs gjøre enda mindre enn jeg klarer på en vanlig dag (som i utgangspunktet ikke er så mye). Ellers planlegger jeg alt jeg må gjøre, og fordeler evt gjøremål utover i uka, sånn at det ikke hoper seg opp. I tillegg er det viktig å få nok søvn, samt få i meg det jeg trenger av næring.

Regner med at oppdretter blir informert, er vel ikke helt uvanlig på rasen?

Det viktigste for min del er hundens LIVSKVALITET. Å gå ørten timer tur gir ikke nødvendigvis hunden god livskvalitet, og hva som er ideelt varierer fra hund til hund (både innen og mellom raser). Hunder har ulike behov og ulike fysiske forutsetninger (akkurat som eierne). Pga egen helse så går vi ikke lange turer i km, men vi er mye ute, og bikkja får gå løs så mye som mulig. Vi trener litt triks, balansetrening, søk, kaster ball osv, noe som bikkja synes er mye mer givende enn bare å GÅ. I tillegg har han selskap av meg hele dagen og hele natta, og han får mye oppmerksomhet, kos og "kjærlighet". Selv om jeg ideelt sett gjerne skulle ha gått lengre turer, så er ikke det mulig pga helsa, og så lenge jeg kan gi en hund det den har behov for, så er det å ha hund verdt så mye for min del at jeg ikke verken orker eller gidder å tenke på at jeg skulle/burde ha gått tre mil om dagen. I helgene (og på ettermiddagen i det litt lysere halvåret) går min far lange turer med ham (både i tid og km), og det virker ikke som om det er noen dealbreaker for bikkja om han ikke skulle få disse turene.