Lene_S

Og hvor mange ganger har det faktisk skjedd? Og hvor ofte? Og frem for alt: I hvor mange av disse tilfellene har det faktisk vært folk ute? Men for all del, hva vet alle ekspertene som hevder at ulver er sky dyr? De er ikke tamme bare fordi de kommer innpå husvegger. Hus er ikke folk, ikke gårdsplasser heller, så at de befinner seg der er ikke noe argument for at de ikke er sky. Hadde de fortsatt å spise dersom noen gikk og og nærmet seg, ja, da kan man si noe annet. Men ulver er sky er opplest og vedtatt faktum. Vil du ha sitater fra folk som kan ulver bedre enn alle oss her til sammen? Minner meg på en norsk naturfotograf (husker ikke hvem) som fortalte at han hadde brukt flere uker på å i det hele tatt få øye på en ulv da han skulle filme en av de norske flokkene.

Men det var jo ingenting som engang med god fantasi kunne minne om personangrep der engang? Selv ikke på Cæsar Milan, som var den som ble diskutert. At folk oppfatter ting som ikke er personangrep som nedsettende, trakasserende osv., har alltid vært og kommer alltid til å være en del av nettbruken. Det er ikke dermed sagt man skal føye seg for de som tar alt personlig og tolker ting i verste mening. Hva har folk faktisk rapportert? @Raksha har jo skrevet her at hun rapporterte, men da kun overskriften, som hun mente var villedende, om jeg har forstått henne rett her. Nei, jeg ønsker at det skal være forståelse for at et diskusjonsforum er dynamisk, og det må det få lov til å være. Og jeg ønsker at de av oss som heller vil konfrontere den vi har et problem med der og da. I de aller fleste tilfeller så dreier det seg nemlig om akkurat der og da. Se på oss nå. Vivere og jeg var veldig uenige i tråden dette handler om, men nå er vi enige, og ingen bærer nag. Samme med vivere og Kanger. Vi må få lov til å være uenige, og påpeke hvorfor, hvis ikke blir dette ikke lenger en plass man kan diskutere noen ting. Mulig jeg oppfattet feil, men jeg fikk mest inntrykk av at det ikke nødvendigvis var strengere moderering, men jevnere, og mer rettferdig og forutsigbar moderering som ble etterlyst. Uansett viser resultatet av aktuelle tråden at mod-teamet har feilet stygt når det kommer til rettferdighet og forutsigbarhet. Er det virkelig bare jeg som lærte hjemme at det er mest realt og fair å ta et problem direkte med den det gjelder? Selvfølgelig, har man prøvd et par ganger uten hell, så tar man det jo videre, men man starter ikke på toppen. For å ta et godt eksempel. En i min familie studerte for et par år siden, og reagerte på at en annen hadde babyen sin med på forelesning, fordi den bråkte. Helt fair å reagerer på, men det mitt familiemedlem gjorde var å gå rett til lederen av den avdelinga (husker ikke hva en sånn person heter på norsk, kalle dean på engelsk) fremfor å ta opp problemet på en skikkelig måte med babyens mor. Resultatet var at ingen ville samarbeide med eller forholde seg til mitt familiemedlem lenger fordi de ikke ville risikere å bli "sladret" på. Forståelig nok, de fleste av oss foretrekker vel å få en sjanse til å rette på ting før det ledelsen blir innblandet. Hva foretrekker du selv? Av du blir informert av sjefen av en kollega ikke liker noe du gjør, eller at vedkommende tar det opp med deg selv og gir deg sjansen til å endre det som trengs? Vil tro de fleste foretrekker at slikt ordnes opp mellom de de gjelder, uten at andre trenger å blandes inn Altså, jeg forstår at direkte konfrontasjon kan være vanskelig for en del, selv på nettet, hvor folk generelt har færre hemninger enn irl. Selv om jeg personlig ville følt meg feig om jeg valgte den veien i de fleste tilfeller, så anerkjenner jeg at det er noe mange sliter med, og godtar derfor helt uten problemer at noen velger å rapportere fremfor å konfrontere. Også selv om jeg personlig foretrekker og setter pris på at de tar et problem direkte med meg. Det er ikke min jobb å endre andre, eller presse min måte på dem. Det eneste jeg i grunn ønsker og synes jeg burde kunne forvente er det samme tilbake. Det blir litt merkelig, rett og slett, at den måten som i resten av samfunnet generelt blir ansett som den mest hensiktsmessige måten å håndtere en personkonflikt på, altså man starter med den den gjelder og tar det derfra, her er i mot reglene.

Når det oppfordres til å rapportere, altså "sladre til sjefen", så synes jeg det er ganske unødvendig. At folk gjør det, er helt greit, ingen sure minner fra meg for det. Folk er forskjellige, og ikke alle er glade i konfrontasjoner, noe som er helt innafor. Så vidt jeg har oppfattet, så er ingen andre sure for at noe ble rapportert heller, det er hovedsaklig konsekvensene av rapporteringen her folk er uenige i. Det er det at reglene er satt opp slik at det er eneste akseptable løsning jeg reagerer på. Noen av oss foretrekker å konfrontere direkte, og det er ikke noe mer rett eller feil enn å unngå konfrontasjon. Det er to ulike måter å håndtere situasjoner på, og begge burde være like akseptable. Selvfølgelig, som jeg nevnte i forrige innlegg, det bør ikke utarte seg til en diskusjon, og det er det greit å si fra om fra mod-sida, men hvis ikke voksne mennesker skal få lov til å si fra om noen ting til hverandre, så blir det veldig kneblende, og ødeleggende for en diskusjon, når en person får skrive usaklige ting, eller bruker dårlige teknikker, uimotsagt. For den som diskuterer i mot synes, som f.eks. @QUEST at rapportering ikke er veien å gå, men samtidig får man ikke lov til å påpeke hva som er galt. Da vil alltid de mest tykkhuda tape, og bli sittende igjen med svarteper. Altså, hvis man av prinsipp ikke vil rapportere, fordi man ikke synes det egentlig er noe å rapportere om, men ikke får lov til å si fra selv, heller, da blir det skjevfordeling av makt. Det er ikke rettferdig at man må velge mellom å "sladre" på noe man egentlig ikke føler er noe å sladre om, og å la usaklige ting stå uimotsagt. Med det samme jeg er igang: Jeg skjønner ikke den regelen om å ikke dra inn noen mening de ikke har uttrykt i den spesifikke tråden. Hvorfor ikke det? Det kan da veldig relevant hva folk har gitt uttrykk for i andre temaer. Jeg støtte på dette dilemmaet i går i tråden om hjortejakt, da det ble snakk om villsvin. I stedet måtte jeg "skjule" hva jeg egentlig kommenterte, og heller hadde foretrukket å spørre direkte om. Igjen så knebler det mer enn det hjelper.

Jeg formidler fra Kanger: Hun beklager at hun i sjokket leste 2 mnd. Fra meg selv: Etter å ha sett skjermbildet, som her er vedlagt med Kangers tillatelse, så må jeg si jeg er rimelig satt ut. Den eneste personen som ble diskutert i tråden var Cæsar Milan, dvs metodenes hans, for å være veldig nøyaktig. @vivere var den som var mest uenig med Kanger i denne tråden, men h*n ser ikke ut til å ha oppfattet noen brukerdebatt? Rett meg gjerne, vivere. Forøvrig må jeg si at selv om brukerdebatt over flere innlegg blir slitsomt, så får det være måte på hvor streng man skal være. Det må være lov å si fra når man føler seg tråkka på eller urettferdig snakket til, fremfor å fly til "mamma" og sladre. Synes det er litt spesielt at forumet oppfordring til sladring fremfor at man skal få reagerer og ta opp ting som voksne mennesker, altså med den det gjelder. Da faller det jo naturlig at man tar opp en ting som er skrevet i full offentlighet, i full offentlighet. At man ikke skal få påpeke andres mangler på debattskikk der det faktisk gjelder, blir barnslig. Det gjelder selvfølgelig begge veier, og det håper jeg Kanger også er enig i, så lenge det gjøres saklig. At hun har tråkket over streken i kampens hete i ny og ne, er vel ingen hemmelighet, det har jeg også påpekt offentlig, uten at det har fått konsekvenser for meg, pussig nok. Det holder selvfølgelig med å si fra en gang, og det behøver ikke bli noen diskusjon om det, men jeg lærte av mamma'n min at det mest redelige var å konfrontere direkte. Det har jeg tenkt til å følge helt til jeg uunngåelig etter dagens standard blir kastet ut av Sonen for godt.

Jupp @RAH Dette er vel ikke sånn du vil at forumet ditt skal drives? Moderering bør være rettferdig og forståelig, ikke impulsiv og personlig, som dette føles som for flere.

Jeg har akkurat fått vite at Kanger har blitt utestengt pga den tråden også, med begrunnelse "brøt forumets regelverk". Jeg har ikke vokst opp i et pent, møblert hjem, så jeg har ingen problemer med å si at dette suger balle. Verken Kanger, Vivere eller julnil fortjente noe som lignet på straff for dette. Greit med strengere moderering, men det må være både logisk og rettferdig. Å utestenge noen for bruke feil tittel er direkte høl i huet. Andre brudd på reglene var det faktisk ikke i den tråden. Jeg er veldig allergisk mot manglende debatteknikk, og har flere ganger påpekt sånt hos folk jeg diskuterer på lag med også, men i denne tråden holdt alle seg på matta i mine øyne. En av de reneste diskusjonene som har vært her, vil jeg si. Så blir noen utestengt? Moderatorer, dette er lavmål! EDIT: Kanger er utestengt i 2 måneder

Kanskje fordi villsvin er langt farligere for mennesker enn f.eks. ulv, som jo oppfattes som så livsfarlig at folk nesten stryker med bare fordi man vet at den eksisterer der ute et sted, men som faktisk er langt mer sky og langt mindre farlig enn villsvin er... PS: Har ingenting i mot villsvin, jeg, bare påpeker litt dobbeltmoral når det kommer til farlig-argumentet

Ja, som jeg sa, det gikk jo riktig så fredelig og saklig for seg, og jeg følte ikke at noen gikk over noen strek, selv om vi var uenige.

Confused! Hva er det som skjer her, egentlig? En tråd, som har vært noe av det fredeligste på lenge av debatter, blir "ryddet" og advarsler delt ut? Gikk jeg glipp av mange forferdelig stygge innlegg som ikke sto i stil til resten av tråden i går kveld? Og seriøst, det får være måte på flisespikking, synes jeg, når det kommer til å holde seg til temaet. Utgangspunktet for tråden var jo Kanger som trakk paralleller til CMs metoder, og stilte spørsmål ved det, selv om tittelen var noget bombastisk. Men diskusjonen har holdt seg til temaet, som var, slik jeg forsto det, nettopp konsekvenser av metodene CM forfekter, copyright på det eller ei, en problemstilling her illustrert ved et hundedrap som kan eller ikke kan knyttes til said metode. Det var det jeg, og alle andre, diskuterte fra innlegg #1, og hvordan kan moderatorene da bare bestemme at det ikke var det temaet Kanger initierte? I denne saken kunne dette enkelt vært løst ved å endre tittelen til f.eks. "Hvor ansvarlig er CM for konsekvensene av sine metoder?" eller lignende, og flyttet til Debattkjelleren. Greit nok at man skal prøve å holde seg til temaet i en tråd, men for firkanta justis omkring dette vil ødelegge mang en god diskusjon. Ofte utvikler tråder seg dynamisk, for temaer er sjelden fullstendig svart-hvite eller komplett avgrenset fra lignende temaer. For snevert tema vil ofte gjøre en diskusjon helt uinteressant for det fleste, og den vil dø ut. Det må være rom for å trekke inn relevante temaer som direkte berører det man allerede diskuterer. Om denne trådens tema: Spiller ingen rolle fra eller til for min del. Har rapportert to innlegg, mener jeg å huske, og sto godt og støtt inne for dem begge.

Jeg oppfattet det som at hvorvidt dette kunne relateres til CM eller ikke faktisk VAR temaet for tråden. Det er jo det absolutt hele diskusjonen har handlet om, helt fra start, så jeg kan umulig ha vært den eneste som oppfattet den slik.

Men treneren var fortsatt i sin fulle rett til å si nei takk, dette er ikke en hund jeg kan redde. Og nei, det var ikke tilfeldig at hunden ble kvalt, for som jeg har gjentatt flere ganger nå, så satt garotten rundt hundens hals allerede før den utagerte, og da er det ikke tilfeldig at resultatet ble kvelning. Det blir jo som å si at det var tilfeldig at du ble påkjørt av en bil hvis du sto midt i veien. Det burde ikke sjokkere noen at det kunne bli resultatet, men det hadde garantert ikke skjedd om du sto hjemme på verandaen. Akkurat som at en hund garantert ikke blir kvalt om man ikke legger en garotte, eller to, rundt halsen dens. Så fort man gjør det, så burde det heller ikke sjokkere noen at hunden kan bli kvalt.

Enkelt, som i den forstand at det ikke krevde spesielt mye verken tankevirksomhet, forarbeid eller innsats for å få det til, skjønner du vel? Jeg ser for meg et meget effektiv utstyr som kunne forhindret hele situasjonen: En sprøyte med overdose anestesi. Når det kommer til det siste spørsmålet, så hadde jo det vært rimelig begrenset av hva man hadde for hånden når situasjonen allerede hadde oppstått. Hadde ikke hunden allerede hatt på seg dette dobbeltkveleopplegget, så hadde treneren pent måtte finne seg i å løse situasjonen på en annen måte enn å kvele hunden. Jeg sier ikke at det nødvendigvis hadde blitt noe penere, det vet ingen, men bikkja hadde i hvert fall ikke blitt kvalt. Verktøy for å ta en hunds liv burde ikke sitte klart på bikkja til fri utnyttelse. En hundetrener som må ty til torturredskaper for å få skikk på en hund, bør etter min mening si at denne hunden vil jeg ikke ta i, og den bør sendes til evige jaktmarker. I denne situasjonen vil jeg si treneren tok seg vann over hodet, forutsatt at han visste hundens historie, og burde ha takket nei til oppdraget. Situasjonen burde aldri ha oppstått, både fordi bikkja burde vært avlivet, og fordi muligheten til å kvele hunden aldri burde vært til stede. Hvor langt mener du man skal gå for å redde så aggressive hunder? Mener du det er greit å ty til å begrense lufttilførsel? Strøm? Pigghalsbånd?

Jeg så faktisk to chihuahuaer midt på 80-tallet en gang. En dame, som for meg den gangen selvfølgelig virket eldgammel, hadde to stykker. De bodde ikke så langt unna meg, og jeg var dønn fascinerte: At det gikk at å få sååå små hunder, liksom De færreste velger seg vel en rase de kun har lest om i en eller annen obskur hundebok? Å velge rase etter erfaring må jo være greit, eller? Det lønner seg jo, i hvert fall for de fleste, å i hvert fall møte, for ikke å si bli kjent med, individer av den rasen man vil ha, fremfor å basere seg kun på beskrivelser på nettet og i bøker. Mulig jeg tenker sånn fordi det jo var akkurat sånn jeg endte med chihuahua. Hadde aldri vurdert dem engang før naboen fikk sin, og jeg fikk rettet opp en del fordommer mot rasen. Synes ikke det var den verste måten å velge rase på...

Det skjedde sikker også, for alt jeg vet. Men det forsvarer jo ikke at CM fortsetter å promotere en metode som burde ha avgått ved døden for lengt, og dermed opprettholder en viss menge tullinger som bedriver den. Uten CM og alt fokuset han har fått, så kan det jo være at metoden hadde vært langt mindre utbredt i dag enn for 20 år siden. Om denne hendelsen hadde blitt forhindret, vet kun treneren selv, kanskje, kanskje ikke. Men risikoen for at sånt hadde skjedd tror jeg hadde vært lavere uten en CM til å godnakke underkastelsestullball over hele verden. Hunden burde selvsagt vært avlivet før denne treneren i det hele tatt møtte hunden. Min bastante mening er at om aggressjon ikke kan borttenes uten å bruke tortur av ymse slag, som kvelning, strøm og pigg, så bør hunden avlives. Ferdig snakka.

Hva ellers skal man knytte det opp mot? Hadde man benyttet moderne treningsmetoder med positiv belønning / negativ straff, så hadde ikke denne hunden blitt kvelt. Det kan vi vel si ganske så sikkert. At hunden burde vært avlivet lenge før dette, er en annen sak, men at treningsmetode, med tilknyttet utstyr, er direkte årsak til kvelningen er det ingen som helst tvil om. Hvem som "eier" metoden, vel, er litt enig med Kanger. For selv om samme metode har eksistert siden tidenes morgen og litt til, så er CM sterkt medvirkende til at det fortsatt finnes nek som bruker den, til tross for at absolutt all forskning med noe som helst tyngde sier at dominans og underkastelse ikke er relevant for forholdet menneske - hund. I tillegg, spør hvem som helst i den vestlige verden om underkastelsestrening av hund, og 999 av 1000 vil svare Cæsar Milan. Så selv om han ikke direkte kan lastes for denne hendelsen, så har i i hvert fall vært med på å påvirke trenere av den typen som her drepte hunden til å gjøre slik de gjør, og gir dem et alibi for å fortsette på sin utdaterte vei fremfor å lære metoder basert på velferd. Selvfølgelig kommer det an på situasjonen. Og situasjonen her var altså av sånn art at treneren enkelt kunne drepe hunden fordi våpenet allerede satt klart. En anen trener med en mer vettug metode, og dermed mer vettugt utstyr, hadde ikke kvelt hunden enkelt og greit fordi h*n ikke hadde hatt noe lett tilgjengelig å kvele med.

Orijen inneholder rådyr, i hvert fall, det er vel ikke så vanlig å oppdrette. Og så står det Wild boar, som jo er villsvin, men det blir vel kanskje oppdrettet. Leste wild, og tenkte vilt Samme gjelder Plains bison, mulig det bare er jeg som tolker det som vilt...

Ellers så har vi jo den nye generasjonen tørrfôr, som Orijen, Acana, TotW osv, som har mer kjøtt, men som bruker mye vilt, både kjøtt og fisk. Jeg vet er ikke er lov å blande tråder, men det slår meg at alle disse hjortene som er til overs burde jo kunne fôre norske hunder og katter

Joda, genetikk har nok sikkert sitt å si også, men det tror jeg vises tydeligst når kattunger blir eldre, nærmer seg voksne. Jeg tror mors holdning er det aller viktigste de første månedene. Mange forvilla mødre har jo lite kontakt med mennesker, og dermed byr det seg få anledninger til å vise ungene at hun mener at mennesker er farlige. Ungene til disse får dermed ikke inn den ekstra skepsisen mot folk som de som har mer kontakt med mennesker, og dermed får jevnlig leksjon om hvor skumle tobeinte er. Jeg tror generelt slike unger kan blir tryggere på mennesker enn de som har fått se mors reaksjoner mot folk. Og mors reaksjon tror jeg har med vane å gjøre. Hvorfor jeg tenker sånn vil jeg demonstrere med to ganske sammenlignbare kull vi har hatt her. Jeg er klar over at bare to ikke utgjør noen reell studie, men jeg synes likevel det er verdt å nevne. For snart 2 år siden fikk vi inn en mor, Onyx, med tre barn. Disse var funnet i en garasje, og ungene var ca 5 uker gamle. Mor var forholdsvis tillitsfull med folk, hadde hatt et hjem frem til hun fødte ungene, men da hun var i garasjen, så var hun ekstremt på vakt. Hun var ikke vant til en situasjoner der mennesker kunne være en trussel, og reagerte deretter når folk kom for å fange dem inn. Antakelig hadde hun også reagert med samme store og merkbare frykt hver gang folk hadde kommet inn i garasjen. Resultatet var at ungene var livredde, freste og spytta. Så, nå sist høst, fikk jeg inn tre unger som var funnet i et skjul, også ca 5 uker gamle. Moren var hjemløs. Hun hadde fått mat på stedet hun holdt til, men var veldig sky. Hun ble drept i trafikken to dager før ungene ble funnet. Ungene var veldig tamme fra første øyeblikk. Jeg tenker at fordi hun var mer vant til å passe seg selv, så overreagerte ikke hun når folk kom i nærheten av gjemmestedet hennes,, hun bare holdt seg i ro. Logikk sier jo at disse situasjonene skulle gitt motsatt resultatet, at de med tillitsfull mor skulle vært tamme, og de med en hjemløs og sky mor skulle vært redde. Men slik ble det ikke, og det er spennende å teorisere om hvorfor det ble som det ble. Etter hvert som ungene ble eldre, så gjør de jo sine egne erfaringer, og de er jo også veldig viktige. Hvordan de til slutt blir, er nok et komplisert regnestykke av gener, mors innflytelse og egne erfaringer, men jeg tror det er umulig å noen gang komme frem til en konkret formel, for spesielt erfaringer vektes jo veldig ulikt, både generelt og individuelt, og hvor mye en enkelt erfaring påvirker, og i hvilken retningen, styres jo igjen av gener og enda tidligere erfaringer. Generelt kan man jo si at erfaringer gjort tidlig i livet, som de første 3-4 mnd hos både hund og katt, er veldig viktige, men at gener er med å styre hvor mye spesielt negative erfaringer påvirker. Eller noe sånt Ellers så minnet @QUEST meg på noe dumt jeg hørte her i vinter. Dette med å være reservert mot fremmede, som jo faktisk ikke er så dumt, og som mange katter faktisk er. Men jeg hørte altså dette fra en frivillig i en stor og velkjent foreningen: Hun hadde stoppet på en bensinstasjon i Vestby, og sett to katter. De var ville ikke hilse på henne, og dermed mente hun at de måtte være hjemløse. Altså, måtte det fanges inn Nå viste det seg at de faktisk var hjemløse, men jeg ble helt satt ut av argumentet der, og hadde veldig lyst til å spørre om da noen gang faktisk hadde møtt katter før. De fleste av mine er skeptiske til fremmede, men de har jo likevel et godt hjem og trenger ikke hjelp.

Vel, greia er den at voffa også vasker på helt nylagt sengetøy. Vi har også bytta pute, men jeg husker ikke om voffa vaska den kvelden, for det er en stund siden. Men det skal jeg prøve på igjen, og se hva som skjer. For hvis hun vasker puta på fruens plass da, så er det jo ikke lukta, men plasseringa som er viktig.

Joda, det hender jo at de med villskap i seg kan bli både tamme og kosete, men oftest blir de jo ikke det når de ikke har hatt menneskekontakt som unger. Og Frost er 2 år, så jeg har ikke de store forhåpningene, men jeg blir gjerne positivt overrasket, for å si det sånn Hun har jo en liten fordel, og det er at hun tross alt forstår at jeg ikke vil henne noe vondt. Da jeg hentet ut Blue i stad for å veie han, så lå han under henne. Når jeg tok borti han, så løftet hun bare på beinet så jeg fikk tak på han. Så hun starter jo ikke helt på scratch, det er tydelig, da ville hun jo aldri latt meg røre ungen. Altså, litt håp er det jo, og vi skal jo prøve så godt vi kan (dvs, ikke gjøre så mye, tålmodighet er jo veien å gå), vi har jo tre måneder på oss. Blir spennende å se hvor langt vi kommer.

Ayla har vært sjekka for luftrørskollaps fordi hun får hosteperioder med (u)jevne mellomrom. Første gang var for et års tid siden. Siden har hun hatt to til. Hun ble skopet helt ned til bronkiene. Det ble påvist en bitteliten svakhet i luftrøret helt der nede, men den innsnevringen skal, i følge to dyrleger og en ekspert bildene ble sendt til, ikke være årsaken til hosten, ei heller by på problemer i hverdagen. Hun har altså ikke kollaps, og er erklært fri. Symptomene som kommer stemmer ikke helt med luftrørskollaps, da de altså kommer i perioder, og da hver dag, flere ganger om dagen, dog mest ute i hagen om morran når hun skal på do. Temperatur har ingenting å si, da periodene har kommet sommer, høst og vinter. Løping, lek og annen anstrengelse har aldri fremprovosert hosten. Hun har en enorm løpskapasitet, både i spurt og i utholdenhet. Hun har aldri noen sinne sovet på ryggen, og foretrekker å sove flatest mulig. Hun sluker alltid maten, og det gir ingen problemer. Vi vet fortsatt ikke hvorfor hun får disse periodene, men de har hittil blitt stoppet av Onsior, som er betennelsesdempende og smertestillende. Det hun dog fikk påvist under samme undersøkelse var for lang og bløt gane. Dette er direkte knyttet til hodefasong, den såkalte eplefasongen chi'ene skal ha. Ayla har ikke perfekt eplefasong, men nok til at det kan gi henne litt utfordringer, dog har vi ikke merket noe foreløpig. Tror vi. I følge dyrlegen kan denne ganen "svikte" og legge seg som et lokk over luftrøret. Hun har dog ikke så mye for lang at den vil stenge hele, og dersom det skulle skje, så vil hun "bare" harke den på plass igjen. Det hender jo at hun harker, men vi har hver gang hittil funnet en direkte årsak i noe kattepels eller annen lo hun har tverra på. Helt sikre kan vi jo ikke være, men vi tror det er det som er årsaken de gangen sånt skjer. Selv om Ayla ikke viser symptomer på den lange ganen, så er det jo overhodet ikke greit at hun eller andre kan få problemer pga hodefasongen. Og selv om hun er blant de heldige som ikke har luftrørskollaps, så er det langt unna noe som skal bagatelliseres. Hun skulle jo ikke har vært i et mindretall, men havnet under hovedregelen. Og det er en av flere grunner til at jeg nok ikke kommer til å kjøpe chihuahua igjen, i hvert fall ikke før avlen endres drastisk til det bedre.

Ah, så det er et utbredt fenomen Men altså, da lurer jeg på, unner hun ikke meg ren hodepute? *furter*

Tusen takk! Strengen ramlet av i natt. Øynene er ikke helt ferdig åpnet, det mangler litt i kantene, og det ene øyet henger seg opp litt, altså klistrer seg litt igjen en lite stund, så jeg vil tro de begynte å åpne seg i går morres eller kvelden før. Jeg husker, dvs vi har bildedokumentasjon på, at sist jeg var borti nyfødte, som var uhellskullet vi fikk da vi flytta sammen for 20 år siden, da p-piller fortsatt var normen, så åpna begynte øya å åpne seg etter nøyaktig en uke. Dvs de ble født natt til 10. mai, og alle fem hadde minimum gløtt på øya på 17. mai. Mor, som nå er døpt Frost, og er bitteliten, kun 2,5 kg uten å være mager, gikk altså i fella i går kveld. Så jeg var og hentet henne og hennes sønn, Blue. Hun viste ingen interesse for ungen i gå kveld, så vi måtte mate han litt og vaske han i stumpen, men fikk lagt han inntil henne i natt. Vi var oppe flere ganger i natt for å sjekke ståa. Dette er et veldig vanskelig tilfelle, som normalt hadde endt med avliving. Frost har aldri blitt rørt av mennesker, og heller aldri vært innendørs. Hun fikk derfor panikk da hun kom ut av buret i går, men roet seg heldigvis ned. Da hun og ungen skulle til klinikken i dag, fikk hun igjen panikk da jeg skulle få henne inn i et bur, og hun endte opp med å rift på øret. Panikken ble total på klinikken, der hun klatret opp etter veggene, tissa på seg og ble helt utkjørt. Hun fødte en død unge i går morges, og den har tydeligvis ligget en stund, for hun har godt med infeksjon i kroppen og en del utflod bak. Øremidd, selvfølgelig, og feber, men eller ikke noe galt å finne fysisk. Normalt ville vi avlivet en så vill katt som dette, men hun har en plass å komme tilbake til etter ungen er avvent og hun er kastrert. I tillegg har hun jo ungen, og skulle mor avlives, så hadde jo ungen måtte bøte med livet også, og den sitter langt inne, å avlive en frisk unge. Nå blir det jo ekstra jobb på oss med å sosialisere lille Blue, for å motvirke Frost sin skyhet. Heldigvis virker det som at hun vet at mennesker ikke er farlige, så hun lar oss håndtere Blue, og vi kan også sitte i nærheten uten at hun blir helt tullete. Det er fysisk kontakt og vegger som er skummelt, det som hun aldri har opplevd før. Heldigvis har vi også en ung frøken på 9 mnd her, fortsatt leken og den mest multisosiale katten jeg har vært borti, så hun skal etter hvert få fungere som storesøster og mentor for Blue, siden han ikke har egne søsken. Og så håper vi jo at Frost etter tre måneder her vil tolerere menneskekontakt litt bedre, selv om hun nok aldri vil bli en kosekatt.

Joda, masse tvil. For ikke å snakke om fakta. Ulv er fredet i Norge. I tillegg bryter den norske stat sin ratisfisering av Bernkonvensjonen, som sier at Norge er forpliktet til å hindre drap av ulv. Unntak kan gjøre dersom det er av allmenn interesse, for allmenn sikkerhet, eller for å forhindre alvorlig skade på husdyrbestand. Det den norske stat gir en god dag i er at to andre betingelser også må være på plass, nemlig 1) det finnes ingen annen tilfredsstillende løsning, OG 2) at det ikke er skadelig for bestanden*. Vi begge vet at i hvert fall nr 2 ikke var oppfylt da staten bestemte uttak av 75% av bestanden. Når det gjelder tilfredsstillende løsning, så er det jo ganske vanskelig å finne noe som er godt nok når det eneste en del klarer å godta er en utdødd art. Men det spiller ingen rolle, for punkt 2 er ikke oppfylt, og dermed er hele dritten ulovlig. Så jo, det er ikke bare tvil, men rimelig godt bevist alle andre steder enn i en norsk, og dermed overhodet ikke objektiv, rettssal, at Norge har gjort noe ulovlig. Det er liksom ikke noe å diskutere engang, føler jeg, for selv ikke de mest ihuga ulvemotstanderne protester på at dagens bestand ikke er levedyktig. *kilde: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13880292.2017.1346357 Forøvrig så er ygletid egentlig fredet tid, men likevel jaktes det i jervhi. Det er ikke lov til å bruke motoriserte kjøretøyer i jakt, men det gjør SNO. Osv osv. Det er mange ting som egentlig ikke er lov, men som blir gjort på oppfordring fra staten mot rovdyr. Og egentlig burde dette være noe som plaget også motstanderne av rovdyr, for staten skal ikke få lov til å gå mot egne lover og avtaler etter eget forgodtbefinnende. Fra NJFFs siste landsmøte: "Ulven er også en faktor som påvirker utviklingen av elgbestanden i deler av områdene, noe som medfører mindre vilt å høste og færre muligheter for jakt." Jegerne mener visst at ulven tar aaaalt for mye vilt, så mye at det ikke blir nok igjen til dem. Du ser ironien her nå, i forhold til startlinken her, sant? Grunnleggende uenig. Jakt som forvaltning skal kun brukes som backup når naturen selv ikke klarer å holde styr fordi vi har tulla det til. Historien har vist at menneskers måte å forvalte naturen på ikke funker. Det er bare å ta en titt på all verdens rødlister. Andre land har kanskje andre motivasjoner for alt det gale de driver med, men vi er ikke det spor bedre. En del andre land kan i hvert fall skylde på mange på kunnskap og fattigdom, det kan ikke vi. Likevel er vi dummere enn de aller fleste på dette punktet. Det er direkte pinlig at vi gir sånn f**n i naturen her i landet. Man skal selvfølgelig ikke importere en hel haug med rovdyr og slippe dem løs, det blir like galt, og ingen vil klare å tilpasse seg slik sjokkbehandling. Men at vi og våre dyr har førsteretten på naturen, foran ville dyr, er en forkastelig tanke. Naturen er så veldig mye mer enn ulv, elg og jerv. Det er planter, det er smådyr, det er insekter og krypdyr. Alle sammen avhengige av at de høyere opp på næringskjeden gjør jobben sin. Men når de ikke får gjort den jobben, så trues de lenger ned på kjeden også. Hva skal små åtseletere leve av uten at større rovdyr legger igjen mat? Hva med plantene som drar næring av rovdyravfall? Og hundre tusen andre spørsmål jeg kunne ha stilt? Det er på tide å trekke vekk skylappene, og se forbi rovdyr og storvilt, og ta en titt på hele bildet.

Jaha, da var sesongen i gang Jeg sitter og venter på årets første selv. En hjemløs kattemor som forhåpentlig går i fella snart, og kattungen hennes. Hun hadde født flere under noens veranda, men resten har blitt drept av ukastrerte hannkatter fra nabogården. Til slutt måtte fellevakta vår ta ungen med seg, fordi mot prøvde å flytte den, og den hadde ikke fått mat hele dagen, så den måtte sikres og mates. Nå håper vi bare mor går i fella så fort som mulig. @Wilhelmina Som tidligere oppdretter kan du kanskje hjelpe meg med noe. Det er litt uenighet om alder på denne ungen, to dyrleger hadde visst hatt en god diskusjon. Den har åpnet øynene, noe som kan ikke nødvendigvis sier så mye, men navlestrengen sitter fortsatt inntørket fast. Ingen av oss husker når den ramler av, vet du?