flyingunicorn

Og tusen takk:)

Ja dere har nok rett! Er rart hvor mye man savner de dyra

Hei alle sammen. I morgen reiser jeg og kjæresten en tur til Danmark med et vennepar. Det blir nok så trangt hvis valpen våres skal bli med, derfor har vi bestemt at han skal være oss pappa. Han har vært hos pappa før og han går fint overens med hunden de har. Pappa og de bor veldig langt ute på landet så jeg tror mutte vil få det fint. Men jeg gruer meg noe forferdelig til å levere han, selv om jeg vet at han vil ha det mye bedre der enn å sitte flere timer i bil og båt. Dette blir den første natten hannes alene, er det noe spesielt jeg burde tenke på? Har pakket mat, mat og vann skål, leker, godis, teppe, halsbånd, lenke og løpeline. Valpen våres er 7 måneder og vi skal være i danmark til fredag.

Som jeg har fått med meg så dekker ingen hunde forsikring for skade på andre dyr. Men tror innbo eller lignende forsikring dekker skader på andres barn (påført av din hund ).Husker ikke helt hvordan det var, , men tror jeg leste noe slikt når jeg sjekket om våres forsikringer dekket skade på andres dyr, ting osv.

Takk Men jeg synes det er litt rart at han hovner opp av alle bittene, selv når vi har fått hele flotten bort.

Mitt siste kjøp var en lekegris som gryntet, STORE hundeskåler og en ny sele til Mutte. lekegrisen er mutte fornøyd med, litt redd i begynnelsen, men nå er den morsom Skålene og selen har vi enda ikke prøvd!

apropos flottbitt. På våres Mutte så blir hele området der flotten har vært hårløst og det hovner , er dette normalt? Har ikke hatt så mange "lang hårete" hunder, så kanskje jeg bare ikke har tenkt over det før?

Sånne ting blir fort vanskelig! Men personlig synes jeg at det å ikke forsikre hunden sin er veldig uansvarlig, det skulle vært pålagt å forsikre hunden sin! Selv hadde jeg en saluki tispe som bet en terrier (Yorkshire? , ihvertfall en av de mindre rasene). vi leide hos eieren av denne terrieren så det ente med at vi måtte flytte. Det som skjedde var at vi kom hjem og knipset selen av tispa våres(vi hadde en mindre bil så hun måtte ha sele istedenfor bur). Denne terrieren kom alltid løpende mot bilen samtidig som den bjeffet og denne dagen var ikke et unntak. Vi var alltid nøye med å holde tispa våres i bånd, hjemme og på tur, men denne dagen smatt hun ut før vi rakk å åpne døra omtrent. Tispa våres løp mot terrieren og terrieren løp mot trappa, men plutselig snudde terrieren seg og bjeffet og knurret mer. Meg og kjæresten løp etter tispa våres, men dessverre klarte hun å få bitt den andre hunden før vi rakk fram. Eieren til denne terrieren satt i sin berømte "sol-stue" der hun ikke hadde oversikt over hunden sin eller hva som skjedde, hun kalte han heller ikke inn. Så det som skjedde var at terrieren rømte og alle var ute å lette, jeg og kjæresten var ute rundt 1 på natten for å finne han, men heldigvis kom han tuslende tilbake på morgenen. Det som var ganske dumt var at da hadde han allerede fått betennelse i såret sitt. Vi følte selvfølgelig stor skyld i hva som skjedde og vi var mer enn villig til å betale egenandelen for en forsikring, noe hun ikke hadde. Da ble plutselig summen veldig mye å betale og vi tilbydde oss å betale halve i og med at hun ikke var til stede og passet på hunden sin + så hadde hennes hun klart å ødelegge stingene sine og måtte gå til dyrelegen en gang til. Tror faktisk hun var til dyrelegen med hunden sin 6-7 ganger i løpet av den tiden. Det gikk hun ikke med på og hun anmeldte meg, i tillegg sa hun også at hennes dyrelege(som verken har møtt meg eller min hund) sa at min hun skulle vært avlivet! Det endte med at saken ble henlagt fordi det var jo ord mot ord. Men jeg spurte meg selv "hvordan kan man skrive en 3 siders anmeldelse om en hendelse du ikke har vært vitne til?" Beklager uttrykket men hun var en skikkelig kjerring på toppen av det hele, i løpet av det halve året vi hadde bodd der hadde hun brukt våres strøm. Men jo, jeg synes at i dette tilfelle skal det deles 50/50 altså, de slapp hundene sine løs sammen og den ene ble bitt, slikt skjer og alle vet risikoen, hund er hund Vil også legge til at den saluki tispa jeg da hadde aldri hadde vært aggressiv før, så man skal aldri stole fult og helt på hunden sin.

Tusen takk for velkomsten:D Utrolig hyggelig! Regner med det blir flere bilder av mutte rundt omkring her:)

Ja han er en herlig gutt Men må innrømme det at jeg savner den lille valpekroppen han vokser jo så fort!!

Tusen takk for flotte tips dere Skal ta han med til pappa på søndag så han kan være litt med dem sin hannhund . De kjenner hverandre og går greit sammen, så da håper jeg det fortsetter Og sommeren er fæl synes mutte, men han har blitt bedre vant til vann nå, så kanskje han blir glad i å bade

Hei! Jeg er ei jente på 20 år som alltid har hatt en stor interesse for hund. Siden jeg var liten har jeg vært "omringet" av dyr, alt fra hest til ilder. Vi har også alltid hatt hund og har også vært oppvokst med en del hunderaser, blant annet saluki, dalmatiner, irsk ulvehund, italiensk mynde og whippet. Jeg er bosatt i Arendal med min kjære og i februar som var bestemte vi oss for å skaffe oss et nytt familiemedlem. Vi surfet internettet rundt for å finne informasjon om de forskjellige rasene og valget havnet på en Alaskan malamute. Vår AM heter Mutte(veldig oppfinnsomt), og han er 7 måneder. Mutte er en glad og morsom valp, som er utrolig glad i kos og oppmerksomhet. Jeg ville bare få sagt hei til alle sammen og jeg gleder meg til å lese rundt på forumet her Slenger inn en liten skryte vegg med bilder av Mutte!

For et utrolig koselig påfunn! Dette er jo virkelig noe som kan lyse opp noens hverdag

Tusen takk for svar, er bare så redd for at vår kjære muttmutt skal forandre seg veldig. Ser det liksom ikke helt for meg når han er snill med store og små. Men spiller ikke sosialiseringen noe inn på dette?

Ja, selv har jeg bare hatt tisper før så er vel derfor jeg ikke har tenkt særlig over det.

Hei! Vi har en Alaskan Malamute på 7 måneder, han er snill som dagen er lang! Han er underdanig når han møter andre hunder og nysgjerrig på katter. Han er jo enda valpete av seg så han virker jo kanskje litt for ivrig i blant, men det er aldri noe aggressivitet inni bildet. Før vi kjøpte AM'en våres så leste vi mye om rasen, blant annet at hannhundene kan være aggressiv mot andre hannhunder. Vi har ikke opplevd dette. Men jeg leste for noen dager siden at noen kan bli mer aggressive og dominant når de er fylt 2 år, noe jeg syntes hørtes litt merkelig ut. Er det andre som har erfaringer angående dette og sin malamute? Dette ble et litt rotete innlegg, men jeg vil gjerne vite om noen har merket drastiske endringer i gemytt når AM'en dems har vokst seg til. La også med et bilde av gullgutten våres!